Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  76 15929
Hei, jeg har nå røyket nesten hver dag siden høsten, jeg røyket et par ganger for første gang for 1 år siden, men det var i høst det ble daglig. Jeg bor oss min far og fyller 18 nå i august. Jeg har røyket helt uten problemer siden høsten av, med en kompis som jeg har røyket med hele tiden, han bodde så og si her og vi røyka et par gram i uka, men i februar ble vi selvfølgelig busta og kompisen min har ikke fått lov å være her siden, jeg fortsatte å røyke etter det,daglig, fordi vis ikke ble dagene og skoledagene alt for tunge, så trodde dette hjalp, så dum som jeg var.

Jeg har tatt mdma et par ganger, sist februar. Og lsd en gang i høst som jeg badtrippa helt sykt på, men har helt fint etter alle disse turene. Jeg har lagt mdma og lsd på hylla og har ikke tenk til å ta det mer siden jeg har sykt noia for å ta det av en grunn, og skjønte at jeg ikke holde på sånn lenger, så fortsatte kun med hasj.

Men det var etter kompisen slutta å være her har jeg hatt det tøft. Har nesten bare sittet for meg selv og sliter med det sosiale, så jeg har vært 95% alene siden februar. Men kun 3 uker etter kompisen min ble sparka ut av huset hadde jeg et lite anfall med risting og noia i 2 timer i strekk, det var helt jævlig og første anfallet jeg har hatt noen sinne. Jeg fikk noia etter det for å få et nytt, jeg fortsatte og røyke å det gikk helt fint.

Men har alltid smånoia for et nytt siden det når jeg røyker, anfallet kom brått og uventet etter noen trekk av bong, jeg var også alene da jeg hadde dette anfallet. Jeg har røyket farlig siden det til nå, men for 3-4 uker siden kom det et nytt anfall. Mye mye verre, jeg tok et trekk av bongen og ble plutselig smalt det i hodet og jeg hadde de jævligste 2-3 timene noensinne, ekstrem høy puls(unormalt høyt en jeg har før) jeg rista og klarte ikke stoppe, Jeg ringte mamma og sa jeg hadde anfall (ikke av hasj) jeg trodde jeg hadde blitt gal og skulle dø, det gjorde vondt i hele kroppen, muskler og nakken var nesten helt stiv. Den dagen snudde alt seg på livet, jeg har en følelse av angst konstant og jeg klarer ikke og beskrive det anfallet, for det var så jævlig faktisk. Etter det har jeg også hatt en uvirkeligfølelse eller noe lignende, verden er bare rar, jeg føler at jeg har mista meg selv, alt er liksom rart og jeg tenker på så mye rart som livet og alt rundt det at jeg blir gal!

Er vanskelig og forklare, men er utrolig slitsomt og blir sliten av det. Ingen forstår åssen det føles. Etter anfallet forsvarte jeg og røyke, vet det er helt dustete og jævlig dumt, men gjorde dette for jeg klarer ikke å se hvor meg åssen det blir uten hasj, så jeg har røkt fra anfallet til nå. Men jeg skjønner nå at jeg ikke kan fortsette, jeg kan ikke risikere noe mer nå.

Igår forstod jeg at jeg må ta en pause, og se åssen jeg blir, fordi nå er nok. Har forsatt denne uvirkeligfølelse, som jeg har siden siste anfallet. Igår skjønte jeg plutselig at nå må jeg stoppe. Så nå tar jeg en pause.

Men jeg sliter forsatt med en type angst og den uvirkelighetsfølelsen og bare lurer på hvorfor og hvor lenge dette kan vare, og om noen andre har hatt det sånn?

Har nå gått en dag uten og kjenner ikke mye forskjell. Hva burde jeg gjøre? Jeg har fått stor respekt for cannabis etter dette, men har lyst til og ta en Joint i ny og ned, men kan aldri gå tilbake til hver dag igjen, fordi det fucker for mye hjernen føler jeg! Men tar en pause nå, blir helt jævlig netter med mye svetting og uro nå. Har røyket Joint hele tiden, i januar bytta jeg til flaskebonge og har nesten bare røyka fra den, håper jeg får noe hjelp vis ikke vet jeg ikke jeg gjør eller eventuelt hvor lenge jeg må gå med denne uvirkeligfølelsen.

Jeg har ikke noen angst før, men vet at noen i familien min har slitt med angst og hatt anfall. Takk for hjelp ) håper noen har noen bra råd, problemet er at jeg sliter sosialt også og da får jeg ikke gjort så mye annet en og bare sitte hjemme i stua alene og gruble hver dag, som jeg vet gjør det mye verre!
Sist endret av nso; 15. juni 2016 kl. 01:35.
Vil anbefale deg å bruke avsnitt. Jeg har lang erfaring med hva du beskriver, og ja - hasj kan utløse både panikkanfall og uvirkelighetsfølelse. Det er sistnevnte jeg tror du fikk etter panikkanfallet ditt, det har jeg fått dersom det har vært en bad en. Det vil gå over, slapp av. Jeg vet nøyaktig hva du snakker om, og det er bare å slenge på en PM. Jeg anbefaler deg å dra til legen, forklar situasjonen. Han vil hjelpe deg igang med psykologer og andre hjelpetjenester som kan veldig mye om disse problemene. En Joint i ny og ned kan gjøre hele recoveryprosessen mye lengre etter min erfaring. Så har det jo også en tendens til å bli hyppigere igjen dersom det går veldig bra når du begynner igjen.

Det kjipe med weed er at det drar deg ned, men du er for fjern til å se det. Gjorde feilen ved å fortsette å røyke en gang, endte i panikkangst 24/7 derealisering 24/7, ingen søvn, ingen mat, hallusinasjoner og vrangforestillninger.

Lykke til, ønsker deg alt vel.

Ikke røyk mer er mitt råd.
Kjenner meg mye igjen i det du skriver, bare at hos meg ble det utløst av knips (ecstacy). I et par måneder hadde jeg nesten konstant angst og uvirkelighetsfølelse, mens etter dette kom det kun periodevis hvis noe trigget deg. Kunne være normale ting som å ta bussen, heis, noen nevnte ordet knips eller lignende. Etter ca. 1 år var det lang tid mellom hver gang noe trigget disse følelsene.

Det kommer til å gå bra med deg, hold ut! BLir det for ille så prat med legen din, som kan henvende degtil psykolog. Det hjalp for meg under denne perioden. I tillegg....SLUTT Å RØYK! Det gjør det bare verre. Du må finne deg selv igjen nå, ikke fortsette å rømme inn i rusen!
Jeg tror noe har gått i stykker, jeg klarer ihvertfall ikke lese hva du skriver. Føles som om øynene mine synker i kvikksand.
WOT; TLDR; tipper det var mange som tenkte akkurat dette da de så post 1.

Ts avsnitt er veldig greit for å gjøre tekst mer lesbart. Kanskje også korte ned setningene?

Hei, jeg har nå røyket nesten hver dag siden høsten, jeg røyket et par ganger for første gang for 1 år siden, men det var i høst det ble daglig. Jeg bor oss min far og fyller 18 nå i august. Jeg har røyket helt uten problemer siden høsten av, med en kompis som jeg har røyket med hele tiden, han bodde så og si her og vi røyka et par gram i uka, men i februar ble vi selvfølgelig busta og kompisen min har ikke fått lov å være her siden, jeg fortsatte å røyke etter det,daglig, fordi vis ikke ble dagene og skoledagene alt for tunge, så trodde dette hjalp, så dum som jeg var.

Jeg har tatt mdma et par ganger, sist februar. Og lsd en gang i høst som jeg badtrippa helt sykt på, men har helt fint etter alle disse turene. Jeg har lagt mdma og lsd på hylla og har ikke tenk til å ta det mer siden jeg har sykt noia for å ta det av en grunn, og skjønte at jeg ikke holde på sånn lenger, så fortsatte kun med hasj.

Men det var etter kompisen slutta å være her har jeg hatt det tøft. Har nesten bare sittet for meg selv og sliter med det sosiale, så jeg har vært 95% alene siden februar. Men kun 3 uker etter kompisen min ble sparka ut av huset hadde jeg et lite anfall med risting og noia i 2 timer i strekk, det var helt jævlig og første anfallet jeg har hatt noen sinne. Jeg fikk noia etter det for å få et nytt, jeg fortsatte og røyke å det gikk helt fint.

Men har alltid smånoia for et nytt siden det når jeg røyker, anfallet kom brått og uventet etter noen trekk av bong, jeg var også alene da jeg hadde dette anfallet. Jeg har røyket farlig siden det til nå, men for 3-4 uker siden kom det et nytt anfall. Mye mye verre, jeg tok et trekk av bongen og ble plutselig smalt det i hodet og jeg hadde de jævligste 2-3 timene noensinne, ekstrem høy puls(unormalt høyt en jeg har før) jeg rista og klarte ikke stoppe, Jeg ringte mamma og sa jeg hadde anfall (ikke av hasj) jeg trodde jeg hadde blitt gal og skulle dø, det gjorde vondt i hele kroppen, muskler og nakken var nesten helt stiv. Den dagen snudde alt seg på livet, jeg har en følelse av angst konstant og jeg klarer ikke og beskrive det anfallet, for det var så jævlig faktisk. Etter det har jeg også hatt en uvirkeligfølelse eller noe lignende, verden er bare rar, jeg føler at jeg har mista meg selv, alt er liksom rart og jeg tenker på så mye rart som livet og alt rundt det at jeg blir gal!

Er vanskelig og forklare, men er utrolig slitsomt og blir sliten av det. Ingen forstår åssen det føles. Etter anfallet forsvarte jeg og røyke, vet det er helt dustete og jævlig dumt, men gjorde dette for jeg klarer ikke å se hvor meg åssen det blir uten hasj, så jeg har røkt fra anfallet til nå. Men jeg skjønner nå at jeg ikke kan fortsette, jeg kan ikke risikere noe mer nå.

Igår forstod jeg at jeg må ta en pause, og se åssen jeg blir, fordi nå er nok. Har forsatt denne uvirkeligfølelse, som jeg har siden siste anfallet. Igår skjønte jeg plutselig at nå må jeg stoppe. Så nå tar jeg en pause.

Men jeg sliter forsatt med en type angst og den uvirkelighetsfølelsen og bare lurer på hvorfor og hvor lenge dette kan vare, og om noen andre har hatt det sånn?

Har nå gått en dag uten og kjenner ikke mye forskjell. Hva burde jeg gjøre? Jeg har fått stor respekt for cannabis etter dette, men har lyst til og ta en Joint i ny og ned, men kan aldri gå tilbake til hver dag igjen, fordi det fucker for mye hjernen føler jeg! Men tar en pause nå, blir helt jævlig netter med mye svetting og uro nå. Har røyket Joint hele tiden, i januar bytta jeg til flaskebonge og har nesten bare røyka fra den, håper jeg får noe hjelp vis ikke vet jeg ikke jeg gjør eller eventuelt hvor lenge jeg må gå med denne uvirkeligfølelsen.

Jeg har ikke noen angst før, men vet at noen i familien min har slitt med angst og hatt anfall. Takk for hjelp ) håper noen har noen bra råd, problemet er at jeg sliter sosialt også og da får jeg ikke gjort så mye annet en og bare sitte hjemme i stua alene og gruble hver dag, som jeg vet gjør det mye verre!
Vis hele sitatet...

TS forsøkte å gjøre teksten mer lettlest. Når du fikk ditt første angstanfall så ble opplevelsen veldig voldsom. Det er normalt. De fleste som har erfart angst, lammende angst vil kjenne seg igjen i det du beskriver. Inkludert dødsangst, redselen for å bli gal, og all grublingen i tiden etter.

På meg så virker det som du nå har fått angst for angsten. Altså at du er så redd for nye anfall og grubler så mye på akkurat det at det i seg selv utløser angstreaksjoner. Helt normalt det også.

Kan anbefale og lese litt om angst, lån feks bøker om mestringsstrategier i forbindelse med angst. Om ikke ditt lokale bibliotek har noe om temaet så be om fjernlån.

Det virker som du selv har sett at stoner tilværelsen kan gi utfordringer på sikt, og det er en bra ting. Du har følt på kropp og sinn hva forhøyet THC nivå over tid kan føre til.

Skal ikke moralisere over bruken, du har tatt et valg og det er bra. Om du fokuserer på å finne måter å redusere angsten på og gjerne i kombinasjon med sosial trening der du forsøker å eksponere deg i sosiale situasjoner så vil du gradvis føle mestring, og du vil bli tryggere på deg selv. Du kan starte helt enkelt med små ting. Gå på kafè feks. Eller på treningssenter. Eller på et senter eller andre situasjoner der du må være rundt andre mennesker.

Isolasjon resulterer ofte i økt angst og bidrar til å bygge opp rundt sosial angst. Forsøk å gradvis komme deg ut. Selv om ikke kompisen din er velkommen hjemme hos deg lenger så kan dere kanskje treffes i byen eller gå på kino - finne på ting som ikke er rusrelatert?

Eller du kan forsøke å finne en hobby og dermed bli kjent med nye mennesker. Er ofte lettere å bli kjent med nye mennesker om en har en felles plattform. Kan være alt fra ballspill, gaming, mekking til sjekking.

Tror dette kommer til å gå helt bra for deg ts. Men du må være klar over at å komme over det stadiet du er på nå krever innsats og vilje til å skape et bedre liv for deg selv - det fortjener du.

Lykke til
jeg røyka hver dag i over 10 år før jeg skjønte det var veldig dårlig for meg. med angst, søvnproblemer, depresjon, og masse kroppslige ubehageligheter. cannabis er ikke for alle dessverre. velkommen til klubben. ikke røyk noe og gi det tid, så går det nok bedre og bedre av seg selv
Trådstarter
74 1
Takk, godt å høre! Men jeg klarer å komme meg på skolen og syntes heler ikke det er noe problem å være med mange folk, er bare den uvirkeligfølelsen som irriterer meg mest! Har ikke veldig angst for nytt nå, men føles liksom som den uvirkelighetsfølelsen henger igjen etter det panikkanfallet?
elevatormusician
sorrY's Avatar
Sitat av magnuze Vis innlegg
Takk, godt å høre! Men jeg klarer å komme meg på skolen og syntes heler ikke det er noe problem å være med mange folk, er bare den uvirkeligfølelsen som irriterer meg mest! Har ikke veldig angst for nytt nå, men føles liksom som den uvirkelighetsfølelsen henger igjen etter det panikkanfallet?
Vis hele sitatet...
Det du kjenner på er ikke uvanlig. Det kommer av at du har røyka. Det kommer til å forsvinne om du holder deg borte fra hasjen.

Det er virkelig ikke verre enn det. Lykke til, og ha en fin dag
Trådstarter
74 1
Dere som har denne uvirkelighetsfølelsen, hvor lang tid tok det før det gikk over?
For meg tok det 1år ca. den første gangen jeg opplevde det. Nå har det gått 1 1/2 år siden jeg sist fikk det og balanserer mellom om jeg har blitt kvitt det aller værste, eller om jeg har vendt meg på det. Så lenge det ikke plager en så er det ikke noe å tenke på er iallefall noe de som opplever dette bør tenke over. Det er ikke farlig
Angsten er en ting, uvirkelighetsfølelsen er en annen ting. Uvirkelighetsfølelsen går over, men angsten må du nok leve en stund med.

Begynte å få panikkanfall selv, etter for lang tid nærmest alene med hasj. Hadde en ganske lang periode med pepper, også skulle jeg ta meg en nattings en dag, også ble jeg nummen i kroppen, klarte ikke å prate, fikk hjertebank, ble dritredd absolutt alt, og trodde jeg kom til å dø. Min panikkangst kan nå komme av diverse triggere, som jeg heldigvis har jobba lenge med, og kjenner igjen.

Det som hjelper er gruppeterapi, og eksponeringsterapi. Særlig for sånne som oss som isolerer oss, eller har levd isolert mer enn andre.
prater bare piss
HelloInsomnia's Avatar
Med uvirkelighetsfølelsen så gikk de værste symptomene over etter 3 måneder. Nå har det snart gått et halvt år, og jeg glemmer at jeg har den uvirkelighetsfølelsen i typ 7 timer. Finn deg en hobby, dette går ikke over nattaen. Det beste du kan gjøre er å ikke tenke på det. Snakk ut om alle følelsene dine til noen, om det er en mor eller venn - også prøv å rett og slett glem det. Er dårlige tankemønstre du har, ingenting har forandret seg og du vil få en åpenbaring snart.

Jeg har også hørt om folk som har hatt det her i typ 5 dager, 2 uker, 1 måned osv. Hold deg edru, virkelig edru så kan det være at du er en av de mer heldige som er ferdig etter noen uker - og ikke har det som meg og soppvandrer. Du mater uvirkelighetsfølelsen med angsten. Kontroll angsten og det vil gå over! Skriver fra min iPhone BTW, lykke til.
Trådstarter
74 1
Tusen takk for alle svar! Kjenner litt mer klarhet i hodet 2 dager uten faktisk, litt hvertfall tror jeg. Men har drukket alkohol et par ganger de siste ukene og da glemmer jeg angsten og føler meg mye bedre, aner ikke hvorfor, men har jo heller ikke noia får å drikke heller.. Men mange som
Skriver om denne uvirkeligfølelsen her, kjenner mange som røyker og har gjort daglig i år nå og aldri hørt om fra noen andre. Jeg er lærling til august og da har jeg hvertfall noe å gjøre. Har også hatt en bra oppvokst og alltid hatt masse venner og får 1 år siden var jeg en av de meste sosiale. Men jeg liker ikke å være alene nå, føler deg liksom forverrer alt.
Sitat av magnuze Vis innlegg
Men har drukket alkohol et par ganger de siste ukene og da glemmer jeg angsten og føler meg mye bedre, aner ikke hvorfor, men har jo heller ikke noia får å drikke heller..
Vis hele sitatet...
Grunnen til at du glemmer angsten og føler deg bedre er fordi alkohol påvirker gaba-systemet i hjernen din hvilket er ansvarlig for følelser som frykt.

Sitat av magnuze Vis innlegg
Men mange som
Skriver om denne uvirkeligfølelsen her, kjenner mange som røyker og har gjort daglig i år nå og aldri hørt om fra noen andre.
Vis hele sitatet...
Vel, det skjer ikke med alle. Er det så relevant egentlig? Dine anekdoter er jo heller ikke nødvendigvis malen for utviklingsmangfoldet.

Sitat av magnuze Vis innlegg
Har også hatt en bra oppvokst og alltid hatt masse venner og får 1 år siden var jeg en av de meste sosiale. Men jeg liker ikke å være alene nå, føler deg liksom forverrer alt.
Vis hele sitatet...
Dette kan du fikse ser du. Du har pådratt deg en angstlidelse, da kan dette forekomme. En psykolog vil kunne hjelpe deg med lidelsene dine, ta kontakt.
Trådstarter
74 1
Har lest mye om schizofreni og håper ikke det kan være det jeg har fått? Ble utrolig redd når leste om det og har kjemp noia får å ha det. Prøver og tenke positivt, funker et par ganger i noen sekunder så tener jeg på noe negativt så blir det like ille igjen. Jeg kommer hvertfall til å kontakte psykolog nå og krysser fingrene for det.
He he, det hadde nok enten du eller folk rundt deg merka rimelig fort. Slapp nå av du bare.

Du blir ikke ødelagt av panikk angst.

Mener ikke å le asså, det er nok ikke moro for deg. Og jeg vet godt hvordan det føles.

Jeg mener du kan slappe av. Men ikke trigge den følelsen ytterligere.

Ta en pause så ordner det seg, det kan ta 2 uker eller 2 år.

Du lærer uansett å leve med det, kan søke hjelp, eller vokser det av deg etterhvert som du forstår og får mer innsikt.

Så lenge du leiter på nett, etter mulige årsaker, symptomer, likheter og tegn på ting så vil du også finne det, den som leter finner vet du.
Sist endret av BrewGrow; 15. juni 2016 kl. 21:32. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Trådstarter
74 1
Er en person som tenker veldig mye, alltid gjort det. Eneste som er bra med dette er vell st jeg har skjønt at jeg ikke kunne forsette med det hadjbruket for alltid, tenker det hadde vært mye værre hvis dette hadde skjedde om noen år, da hadde sikkert være mye verre. Har kun gjort dette daglig maks et halv år, litt mindre.
Sitat av magnuze Vis innlegg
Er en person som tenker veldig mye, alltid gjort det. Eneste som er bra med dette er vell st jeg har skjønt at jeg ikke kunne forsette med det hadjbruket for alltid, tenker det hadde vært mye værre hvis dette hadde skjedde om noen år, da hadde sikkert være mye verre. Har kun gjort dette daglig maks et halv år, litt mindre.
Vis hele sitatet...
Vi er mange som over analysere og tenker gjennom ting litt for nøye.
Det kan være negativt eller positivt avhengig av situasjonen.

Rett svar fra meg vil jo være at, ja. Det er bra det skjedde nå og at du innser det.

Det kunne likevel vert bedre om det skjedde senere og du var bedre rustet til å stå imot eller takle det. Visere, sterkere psykisk.

Det skjer veldig mange i begynnelsen og jeg vil kalle det normalt blant hasjrøykere.

Det har skjedd meg, jeg hadde det sånn i begynnelsen til jeg lærte å takle det, lærte meg selv å kjenne skjønte at man måtte trene opp selvtilliten samtidig, for det var den som ble brutt ned først, og da går det bare nedover.

Begynn å tren, lev sunt, vent noen år. Prøv igjen, eller bare legg det på hylla og innse at ikke er for deg, din psyke og personlighet.

Jeg har bare røyka i 17 år da, ikke sikkert jeg vet noe heller...
Sist endret av BrewGrow; 15. juni 2016 kl. 22:04.
Trådstarter
74 1
Jeg vet st jeg kommer til å prøve hasj flere ganger, fordi jeg liker jo det på en måte, hvertfall med venner sånn sosialt eller fyre opp på en fest i ny og ned, når jeg drikker får man jo bare mer lyst på det hehe. Men det er daglig bruket jeg vet jeg ikke han lenger. Jeg vet jo vis det hadde skjedd senere så hadde jeg jo taklet det bedre med en litt mer voksen hjerne til å takle det. Men også føler jeg det er positivt tidelig sånn at dere er mye lettere å legge hasjen på hylla. Ja har merket at selvtilliten har gått i dass når jeg ikke røyker på noen timer. Ser også på det som positivt, vis jeg ikke hadde fått disse anfallene/angsten hadde jeg forsatt å
Leve dårlig, har også gått ned 15 kilo siden jeg startet. Veier nå 52 og er 180 høy.
Dette er jo faktisk som å lese om meg for nesten et år siden, etter brukernavnet ditt og dømme har vi til og med samme navn

Kjære deg, ta det helt med ro - Dette kommer til å løse seg, jeg husker jeg var som deg i begynnelsen; Frustrert, Redd, Lei meg, følelsen at alt hadde snudd seg på hodet - Dette er ting som tar tid, fordi du har blitt utsatt for noe så utrolig skremmende som et angst-anfall - Det er skummelt, men absolutt ikke farlig!

Hvis du holder deg tro mot deg selv, og ikke røyker på en god stund, kanskje begynner å trene (det hjalp meg veldig), legg om kostholdet ditt..prøv å tenk at kroppen din skal vare en stund og at du ikke vil putte i den dritt som ødelegger den (Slik tankegang funket for meg) - Og hvis du føler at du isolerer deg mye og er redd for å gå ut eventuelt (jeg var dette i 4-5 mnd.) så vil jeg anbefale å bare trosse angsten og gjør de tingene du ABSOLUTT ikke vil - For da lærer du etterhvert at ingenting er forandret, det er bare hvordan du reflekterer hva du føler på innsiden som har fått seg en liten støkk!

Den 6. august 2015 skjedde dette med meg, og perioden etter og helt frem til Mars i år har vært det jævligste jeg har kjent på noensinne - Jeg kjente ikke meg selv igjen, og følte at jeg levde som en skygge av mitt tidligere jeg - men jeg tror at man MÅ ned i de dypeste dalene i helvete for å kunne reise seg igjen, jeg føler hvertfall at jeg kjenner meg selv bedre enn noen gang, jeg har lært at jeg kan ikke gjøre ting uten konsekvenser og kjenner nå mine begrensninger Jeg lover deg, du kommer til å få så mye selvinnsikt og lære så mye nytt om deg selv fremover, så hvis du klarer å snu attituden din til at du VET dette ikke er farlig og at du tar alt som kommer som en utfordring - Så er jeg sikker på at du vil komme veldig fint ut av dette her! <3

Jeg har troa på deg, kjære navnebror - Rise again!
Trådstarter
74 1
Hehe da har vi hatt der helt likt tror jeg. Går litt bedre nå faktisk. Har du røyket igjen og har det gått fint? Kjære navnebror tusen takk. Gikk du til psykolog eller noe? <33
Jeg har gått til psykolog, ja - Det har hjulpet meg veldig, egentlig har han bare svart på spørsmålene jeg hadde rundt dette (som var mange) og på en måte normalisert det og støttet meg..selve tenkingen og arbeidet med egen psyke har kommet fra meg selv, men det hjelper utrolig godt å ha noen i ryggen

Jeg har røyket ved flere anledninger siden den gang, det blir nok aldri det samme igjen på grunn av at jeg enda sterkt assosierer det med den hendelsen, og det er lettest med litt alkohol i blodet - men jeg har røyket flere ganger edru, og i begynnelsen var det litt panikk og angst rundt det hele..så jeg ville anbefalt å vente veldig lenge helt til du føler at du er klar for det igjen isåfall. Det beste er nok å kutte det ut - men vi vet alle hvor vanskelig det er når du har blitt så glad i cannabis og all kulturen rundt.

Nå kan jeg ta meg en røyk av og til, og har på en måte satt meg som et mål at hvis det kommer noe negativt ut av det så har jeg som regel alltid mer kontroll over det psykiske enn det har over meg - men dette er veldig individuelt, så jeg vil ikke oppfordre eller fraråde deg å røyke - men vent en stund til du har lært deg litt triks


Både håper og vet at ting kommer til å løse seg, bare ta det steg for steg <3
Du kan gå inn i deg selv, gå til lege og psykolog, og klage på rusmiddler, og hvis det hjelper så gjør det. Men kan det være at du bare savner kompisen din? Skikkelige gode venner vokser ikke på trær så det å miste en kan være en sorg.
Trådstarter
74 1
Man får ikke ikke uvirkeligfølelsen og angst av å miste kompisen, men det hjelper utrolig å ha en kompis som er er selvfølgelig
Uvirkelighetensfølelsen er psykologisk, den er noe du selv må finne ut av. Den forsvinner ikke uansett hvor "clean" du er.
Det er nok en følelse de fleste som har tatt psykedelia opplever til en viss grad. Også viktig å nevne her er det faktum at mange som vanligvis bruker hasj opplever at hasj gir en helt annen rus etter bruk av annen psykedelia som LSD (for noen en positiv forandring, for andre ikke fullt så positiv).

Man trenger ikke gå rundt å gruble på alt på egen hånd, det hjelper veldig å snakke med noen du stoler på (familiemedlemmer, venner osv), eller å oppsøke hjelp fra psykisk helsepersonell.
Dette kan anses for å være et drastisk tiltak for enkelte, men om du går uten hjelp over lengre tid kan tilstanden din forverre seg. Jo tidligere man setter igang behandlingen, jo bedre.

Mange som bruker hasj i slutten tenårene og tidlig tyveårene rapporterer ubehagelige opplevelser fylt med angsttanker o.l. Dette er sannsynligvis fordi folk i denne alderen er i en fase i livet hvor mye er i forandring, usikkerhet rundt framtiden og usikkerhet rundt hvordan man skal forholde seg til verden rundt seg og realiseringen om at man snart må være istand til å ta vare på seg selv (verden blir snudd på hodet).

Du gjør rett i å ikke fortsette å røyke. Men ta det helt med ro, kanskje en dag når du føler deg tryggere på deg selv og verden rundt deg kan du nyte å ta en blås uten å ha angst for det ene og det andre. Masse lykke til videre!

- skrukkis
Trådstarter
74 1
Får håpe det blir bedre, men har bare en følelse at jeg aldri blir meg selv igjen:/ men er det noen som om vekttap? Jeg spiser masse nå men går ikke opp i det hele tatt, jeg er altfor tynn og jeg synes jeg må gjøre noe med det, jeg veier 52 og er 1.80 høy. Jeg vurderer og dra til legen og sjekke om alt er Bra med meg. Men lurte på hvor lenge weekend ligger i blodet. Føler hvis jeg sjekker meg for alt og vet at det er ikke noe galt med meg, så kommer det til å hjelpe veldig siden jeg tenker hele tiden på at jeg har en eller annen sykdom ellerno, så vil få det sjekket. Er opptatt av det med vekta siden jeg hører det så mye nå har jeg har blitt altfor tynn. noe som kan tenke seg hva det er?
Sitat av magnuze Vis innlegg
Får håpe det blir bedre, men har bare en følelse at jeg aldri blir meg selv igjen:/ men er det noen som om vekttap? Jeg spiser masse nå men går ikke opp i det hele tatt, jeg er altfor tynn og jeg synes jeg må gjøre noe med det, jeg veier 52 og er 1.80 høy. Jeg vurderer og dra til legen og sjekke om alt er Bra med meg. Men lurte på hvor lenge weekend ligger i blodet. Føler hvis jeg sjekker meg for alt og vet at det er ikke noe galt med meg, så kommer det til å hjelpe veldig siden jeg tenker hele tiden på at jeg har en eller annen sykdom ellerno, så vil få det sjekket. Er opptatt av det med vekta siden jeg hører det så mye nå har jeg har blitt altfor tynn. noe som kan tenke seg hva det er?
Vis hele sitatet...
Nesten garantert får du ikke i deg så mye næring/kalorier som du tror du gjør. Begynn å les næringsinnholdet på matvarene du spiser. Går du fremdeles ikke opp i vekt er det noe feil. Få i deg minimum 2.000 kalorier om dagen. Du kan sikkert med trygghet bevege deg opp i 2500. Lykke til.
Sist endret av Relevant; 20. juni 2016 kl. 15:02.
Det trenger slett ikke være noe feil. Noen har for mange kilo og klarer ikke gå ned i vekt. Og noen sliter med å gå opp i vekt. Vekt alene trenger ikke bety at det er noe feil.

Har du gått ned mye i vekt over en kort tidsperiode? Eller har vekta vært stabil over lengre tid?

Husk at å gå rundt full av angst setter kropp og sinn i alarmberedskap. Det alene kan gjøre at kroppen svir av mye energi.
Trådstarter
74 1
Jeg har alltid vært tynn, og det er greit. Men nå er jeg bare altfor tynn, jeg har nesten ikke fett på kroppen virker det som, jeg veide 65 i november, og nå veier jeg 52. grunnen til jeg vil sjekke er fordi jeg hele tiden jeg tenker på det, og vil bare bli sikker på at det ikke er noe galt med meg. Jeg hører at jeg er alt for tynn nå for ofte, og det begynner å bli ille vis jeg går under 50.

Jeg synes hvertfall det er altfor tynt til å være 1.80 høy, Irriterer meg når jeg spiser så mye. går jeg ned 5 kilo til blir vell lagt inn føler jeg

Jeg sliter sikkelig om dagen, de 2 dagene her har vell helt for jævlige. Jeg klarer ikke å sove nå og våkner flere ganger om natten, jeg føler meg så dårlig. Føles ut som hodet mitt skal eksplodere snart, jeg er så sliten.

I natt hadde jeg skremmende oppplevelse, jeg drømte om at jeg ikke fikk puste, det føltes også så ekte. Jeg var livredd når jeg våknet og tørte nesten ikke å sove igjen. Sliter også ekstremt med mønnterhet nå også. Kjenner jeg begynner og bli utrolig sliten nå, aldri følt meg så dårlig som jeg er nå.
Sist endret av magnuze; 21. juni 2016 kl. 10:56. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Høres ut som panikk angst. Du tror du dør,får ikke puste, hjertet banker. Klassisk angst anfall. Ta en prat med legen din.

Du får noen piller som demper symptomene. Sobril eller vival/stesolid/valium. Det hjelper ikke i det lange løp, men funker der og da.
Sist endret av A-tillah; 21. juni 2016 kl. 12:26. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Trådstarter
74 1
Jeg skal ikke begynne på piller, jeg har ikke veldig lyst til det. Jeg har ikke ofte anfall, men sliter forsatt med angst. Har også hatt at hasj blir helt annerledes etter lsd, men nå jeg mener jeg også når jeg ikke røyker. Jeg røyket bort problebeme mine og nå kommer de, men nå har hasj gått fra å være min beste venn til og bli min værste fiende. Trodde aldri jeg skulle si det.
Røyka selv fra jeg var 16-23. 19-22 kunne jeg ta alt av dop uten angst. En dag smallt det. Panikanfall/psykose. Trodde aldri det skulle skje meg.
Hadde det ikke vært for angsten hadde det ikke vært så lett for meg å slutte som det har vært. Tok litt tid og innse at jeg måtte slutte med den store kjærligheten min , cannabis.

Husker tiden etterpå var helt forjævlig i sosiale settinger. Fortsatt ikke helt komfortabel i alle areaner av livet, men det har komt seg noe jævlig!

Stå på. Trim og kosthold hjelper veldig mye!
Trådstarter
74 1
Jeg føler meg liksom normal, men denne uvirklighetsfølelsen sliter meg ut. Er trist når jeg ser andre og at de er liksome normale og jeg føler meg helt annerledes. Det er største problemet er denne følelsen,og at jeg har mistet meg selv. Hvis jeg må slutte med alt med rus ink alkohol så gjør jeg det. Har lest at man mister denne etter man slutter med hasj som regel, noen som har vært i denne situajson som har funnet seg selv igjen? syndes det sykt trist at jeg ikke kan dra ut med vennene mine og drikke noen pils uten å tenke på å tilbakefall og føle meg normal. Vil bare bli kvitt den følelsen så fort som mulig. Blir spennede å se ossen det går med meg rusfri, siden kroppen min har fått thc flere ganger om dagen i halvt år i strek. Denne følelsen drar med ned, fordi jeg er normal på alle andre måter som før. nå virker det helt uvirkelig at dette skal gå bort, fordi det sitter så dypt inni meg.
Sist endret av magnuze; 22. juni 2016 kl. 20:17.
Skjedde AKKURAT det samme med meg for 3 år siden. Hadde ikke opplevd en panikkanfall i hele mitt liv og plutselig sa det pang når jeg var høy og livet mitt skulle bli for alltid endret etter dette. Er fortsatt angst "skadet" etter hendelsen, men det verste gikk over etter 1 år.
Sitat av magnuze Vis innlegg
Dere som har denne uvirkelighetsfølelsen, hvor lang tid tok det før det gikk over?
Vis hele sitatet...
Har slitt med dette i fler år, men har blitt vant til det, så plager meg ikke lenger.
Trådstarter
74 1
Har dere forsatte å røyke da? går veldig veldig sakte men kjenner det blir litt bedre uten hasj. jeg har snakket med psykolog og hvis ikke det blir bedre så kommer jeg til å gå til behandling hvertfall. Kjenner angsten er mye bedre når jeg ikke har røyket. Men uvirklighetfølesen er der forsatt,men tenker litt mindre på det, og det varier veldig når den er værst og så ille. kjenner den begynner å irritere meg den følelsen. noen som vet hva det kommer av enkelig, hva er grunnen eneklig?
Sist endret av magnuze; 26. juni 2016 kl. 23:00.
Er i samme båt som deg man, du er ikke alene.
Trådstarter
74 1
Hohey! Kan du beskrive litt ossen du har det og ossen du fikk det, og hvor lenge du har hatt det? syntes hverfall synd på personer som opplever dette det, fordi det sliter ut meg en del,
Er i samme båt som deg man, du er ikke alene. Ble for sein på endringa.
Mareritt som føles ekte
Sliter på Sosiale sammenhenger uten rus.
Frykt og finner ikke meg selv.
Ingen glede eller følelser.
Opplever også mye rykninger i kroppen risting på hodet, smelling i hjernen.
Jeg Prøvde 3 gram med cannabis for litt siden,men det hjelper bare der og da, og etterhvert som trippen går ut kommer et helvete uten like. Når trippen er i ferd med å gå ut begynner jeg å tenke på alt det negative og at jeg aldri blir meg selv igjenn, og alle gode følelser forsvinner og jeg blir helt tom igjenn. Hatt det slik siden april. Men må vurdere å kutte ut alt. Prøvde helt edruhelg nå i helgen, virker opplagt og kanskje ikke så stressa, men har bare vært hjemme foran ps4 og tvn da ^^, Sett dokumentarer om alt og ingenting, prøver å fokuse å følge med, får litt innsikt over ting som er viktig og som man kanskje ikke har tenkt så mye over før, nye tankegang, prøv uten alkohol, dop og medikamenter i et par uker, kanskje det hjelper. Se på gamle bilder på tlf. Spis junk og bare kos deg. Få høre fra deg ��
Sist endret av Hohey!; 26. juni 2016 kl. 23:46.
Trådstarter
74 1
Oja, jeg har ikke opplevd rykninger i kroppen eller smelling i hjernen. Som sagt har jeg sluttet med alt untatt alkohol i ny og ned. Fordi det er uaktuelt og ikke dra ut med venner og ta seg en fest, og det går fint med alkohol. Men weed kommer jeg ikke til å røre mer, kanskje om noen år. Weeden gjør alt verre, hvertfall angsten. Alkohol gjør at jeg glemmer alt og kan være meg selv igjen, tenker hele tiden når jeg er drunk om hvorfor må gå over fordi da føler jeg meg bra igjen jeg ser faktisk på gamle bilder av meg selv og føler ikke at jeg kjenner meg helt igjen når jeg gjør det av en grunn. Har værtfall en følelse når dette går over så kommer jeg til å bli en veldig lykkelig fyr som jeg aldri har vært før, fordi denne perioden er så ille. Har du røyket siden april?

Jeg syntes det er rart jeg ikke har fått mer abstinser av slutting av weeden, jeg svetter ikke om natten av en grunn, men drømmeaktivketen min er helt syk. ikke har jeg sug etter weed heller, men føler jo selvsagt at noe mangler. lurer på om jeg har dratt på meg dp/dr og angst.

er også utrolig trøtt og sliten, kan sove hele tiden uansett hvor lenge jeg sover. Men jeg våkner 3-4 om natten som er utrolig slitsomt fordi jeg drømmer så mye.
Sist endret av magnuze; 27. juni 2016 kl. 00:14. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
har det igrunn akkurat det samme, og det suger balle. Faen �� Men jeg lurer på om det er frykten for å bli tatt/bli avhengig jeg sliter med, enn å kose meg 100% med jointen, har alltid en tanke når jeg røyker at det ikke er bra om du skjønner. Også har jeg prøvd å ta indica type weed som jeg trodde skulle funke til å bli meg selv igjenn, men da må du bare være masse med venner tror jeg, finn deg noe du blir glad i, tyggis snus etc, jeg har røyket siden julen i fjor, men fikk panikk i april, men jeg har slitt i 2 år med økonomi og vært en del
Borte fra jobben siden nyttår, det går innpå en om man røyker, ihvertfall på meg, samvittigheten spiller inn. Men om
Du har bestemt det for å slutte helt med weed nå har du kommet
Lengre enn meg
Trådstarter
74 1
Ja, den siste perioden jeg røykte tenkte jeg hele tiden på at jeg bare ventet på å bli tatt, fordi det skjer mest sansynlig en dag når man røyka vær dag og bor oss faren sin. Og på sluten ble jeg liksom ikke på samme måte stein som før, det ble mer trip og litt dårlig følelse. Syntes det er helt jævlig at jeg ikke kan nyte en joint i ny og ned nå, men føler det er verdt det, siden jeg vill komme meg ut av dette. syntes også det er tungt siden så og si alle vennene mine gjør det, så må jeg kutte en del personer, siden de bare røyker. Jeg tenke også vil jeg skal forsette nå, ossen i all verden hadde jeg vært om 2-3 år da, da måtte jeg hatt sykt med angst og tom for hjerneceller,fordi jeg mista hukkomelsen helt, vet det er normalt å få dårligere, men jeg glemte ting som jeg irriterte meg sykt over og tenkte hvordan er mulig å bli så dum, hehe. Men som sagt weed er ikke for alle vet jeg nå.. hvertfall ikke når man er så ung. Jeg syntes det var ganske lett å slutte siden jeg fikk angst i mens jeg røyket. ;D
Sist endret av magnuze; 27. juni 2016 kl. 00:35.
Problemet vårt har vell vært at vi har røykt myye over en periode så stopp en stund så litt start igjen og da kommer tenkingen i bildet. , hjalp litt på meg å lese din historie ialf. Håper det blir bedre etterhvert. Lykke til, send meg en pm om hvordan det går! :-)
Anbefaler dere å ikke fortsette å røyke. Det kan forverre tilstanden veldig. Det fikk jeg selv erfare. Det beste er bare å godta at man er en person som ikke tåler det, og som tiden går så vil du være en helt ny, fersk og forbedret person. Når man har røyket i en god stund og først får oppleve å leve uten å røyke ett år eller to, er da man forstår hvor mye bedre man har det uten.
Trådstarter
74 1
Jeg kjenner allerede meg mye bedre, weed trekker selvtilliten og får masse angst, tror at en dag oss de fleste hvis man røyker daglig at det smeller en dag, psykologen fortalte om så mange som forsetter og da blir de aldri seg selv igjen hvis man holder på i mange år, og han har jobbet så mye med dette, han sa det ikke kommer til å gå bra med kompisene mine om noen år og regnet med og se den om noen helt ødelagt hvis man holdt på daglig. Halfagram hva skjedde med deg og hvorfor måtte du slutte? Har forsatt en uvirkelighetsfølelsen men alt annet funker som bare det med meg ellers! Har en del hodepine, men det er vell vanlig en stund når man slutter håper jeg, jeg spiser mye mye mer og drikker mer.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Trådstarter
74 1
Har hatt det litt tøft de 2-3 siste dagene, angst kommer litt kraftig. Hadde et lite anfall for 2 dager siden, men var ikke så sterkt. Føler meg dårlig, hodepine,dårlig mage og kvalme. Føler meg rett og slett dårlig. Litt over 2 uker siden jeg røyket, har lest at det 2-3 uka etter man har røyket er tøff, vet ikke om det er fakta. Uvirkeligfølelsem er det fortsatt, føler jeg klarer å kontrollere angsten litt mer. Sliter også med å holde konstraskjon og slitter litt å føre en samtale. Noen som vet hva dette kan komme av, abstinser ellernoe? Fikk også et kraftig stikk i hjerte eller rundt der i sta ,men varte bare noen sekunder, men var ganske vondt.
Du kan forsøke å bruke angstlindrende urter som kamille, pasjonsblomst, lavendel, legevendel eller lignende. Det finnes massevis av urter man kan drikke som te eller ta som tinktur som er angstlindrende. Ligg unna vanlig svart-te og kaffe, siden koffein forsterker angst, hjertebank og generelt stress/nerver.
Tinktur er sprit-uttrekk av urter, og de fleste urter kan skaffes som tinktur på ebay og lignende. Selv anbefaler jeg www.indigo-herbs.co.uk hvis du skal ha tak i urtete eller tintkurer til en god pris.

Kanskje det høres ut som et teit forslag, men jeg mener det er verdt et forsøk!
Man kan for øvrig lese seg opp på urtene her http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter.htm
Trådstarter
74 1
Drikker ikke kaffe, takk for forslaget ) men kunne ønske svar på det siste jeg spørre om ?

Føles ut som hodet mitt skal sprenge nå
Sist endret av magnuze; 6. juli 2016 kl. 00:47. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av magnuze Vis innlegg
Drikker ikke kaffe, takk for forslaget ) men kunne ønske svar på det siste jeg spørre om ?

Føles ut som hodet mitt skal sprenge nå
Vis hele sitatet...

Jeg tror nok mest sannsynlig utifra det du beskriver at det er angst-symptomer. På meg kom det gradvis flere og flere symptomer, helt til det plutselig ikke skjedde noe mer "nytt" og jeg ble vant til det

Jeg lover deg, dette er skummelt og jævlig nå i begynnelsen fordi det er nytt..du har ikke opplevd dette før, derfor tar det nok en god stund før kroppen og ikke minst psyken din tilpasser seg dette.

Jeg husker at folk fortalte meg at "man kan ikke bli kvitt angst, man kan bare leve med den" og når folk sa det så ble jeg usikker på om jeg i det hele tatt orket å leve slik jeg hadde det da - MEN, det er bare helt til du på en måte forstår hva som menes med dette, jeg har det bra de fleste dagene nå - det eneste er at jeg har en del depressive symptomer i tillegg knyttet til spørsmål som "Hvorfor hendte dette meg?" , "Har jeg fucket det opp for meg selv?" osv. men livet går videre likevel, og jeg har funnet ut at noen spørsmål vil man aldri få svar på.

Vi mennesker er sånn at vi liker å teste grensene litt, dessverre så er noen slik (jeg inkludert) at vi liker å teste de helt til det går galt, for så å angre på konsekvensene i ettertid - noe som faktisk er helt nytteløst Situasjonen for deg akkurat nå suger, for jeg vet hvordan du har det hvis man ser bort ifra individuelle forskjeller. Tingen er bare at du må akseptere at det på en måte er greit at ting suger litt av og til, prøv å fiks deg selv en attitude mot angsten, sett opp ditt eget mentale forsvar om du vil.

Når jeg får angst-symptomer i disse dager så blir de møtt meg irritasjon i stedet for frykt - Nesten litt sånn "Åh, faen nå har jeg angst igjen.." og for min del merker jeg at hvis jeg spøker litt om det og på en måte ikke lar det ta over meg, men at jeg hele tiden presiserer ovenfor meg selv at dette ikke er sånn jeg er, men det er en sykdom som jeg skal knuse og kjempe imot på alle mulige måter helt til den ikke er en betydelig plage lenger.

Jeg er sikker på at du vil komme deg veldig fint ut av det her, gjør litt research på angst. De fleste har en slags angst for selve angsten, og det er det jeg enda sliter med..jeg anbefaler veldig sterkt en bok som heter "Overcoming the fear of fear" som handler om noe som heter anxiety-sensitivity - veldig spennende tema, og et utrolig nyttig verktøy hvis du har angst for angsten slik som meg og mange andre har


Det løser seg kompis, hang in there!
Trådstarter
74 1
Tusen takk, ja får håpe det får seg til! Men de symptomene som uvirkeligføelelse og at du mista deg selv og at det føltes ut som verden hadde snud seg på hodet, gikk det over og du merker ikke til det lenger? ��