Først vil jeg bare si at jeg har bodd i Norge så og si hele livet mitt. Jeg er er ikke født her og ikke statsborger, og identifiserer meg ikke som norsk. Har i den seneste tiden irritert meg over samfunnet generelt, folka og det forvrengte verdenssynet deres hvor Norge står i sentrum. Jeg er klar over at mange av argumentene er generaliseringer, men det er snakk om hyppige tendenser og mine observasjoner etter å ha bodd i Oslo hele livet. Jeg er selvfølgelig interessert i å høre hva dere freaks sier om de meningene jeg har.

For det første, nordmenn er ekstremt trangsynte når det kommer til internasjonale "rangeringer av land", og da Norge er på topp på de fleste slike lister, og når man konfronterer dere med problemer eller mangler Norge har, henviser dere alltid til en statistisk liste basert på HDI/BNP, eller en artikkel av noen som aldri faktisk har opplevd hvordan det er å bo i landet. Jeg er klar over at Norge ikke er Sudan, men jeg vil påstå at til og med Sudan har et mer spennende musikk og kulturliv en det man ser i Norge for tiden. Det er så å si umulig å leve av musikk her, blant annet fordi "Ola Nordmann" er mer interessert i skiskyting og fotball. Norsk kultureksporten er 1/10 av den svenske/danske. Maten her er jo også latterlig, man har knapt annen hurtigmat enn kebab, peppes/dolly og såkalte hamburgere laget av "processed meat" for mangel av et bedre ord. Så og si ALL mat er dyr og dårlig. Norsk tradisjonell matkultur er jo også latterlig, og består kort og greit av fett kjøtt og poteter, og selvfølgelig fuckings frossenpizza.

Men nok om mat, "vi trenger jo ikke mer fast-food, det er så usunt!(if i only had a nickel for everyti...." Nordmenn er kanskje det mest sosialt tilbakestående folkeslaget i verden. T-baneturen om morningen er en kollektiv stillestund, og hvis man smiler til noen blir man sett på som gal, hva faen er egentlig greia? Man møter gamle klassekamerater som ikke hilser (uten å ha hatt noen form for "falling-out" med dem!) Ja, det er bedre på sommeren og når alkohol er involvert, men fra Oktober til April virker det som alle nordmenn har blitt forvandlet til kalde fugleskremsler, eller kanskje staten burde dele ut gratis D-vitamin mot vinterdepresjon?

Tar neste fly til Sudan!

Beklager for all den engelske slængen, men med et så ordfattig språk er vanskelig å formulere seg (eller kanskje jeg bare suger)

Du mener norge er rævva på paramterne du vektlegger, men du viser kun til rangering som taler ditt eget standpunkt imot.

Hvilket land mener du vi bør ta etter i kollektivkultur? Japan, der jenter antastes over en lav sko? India, der jenter voldtas? Arabiske land der etnisitet og kjønn avgjør sitteplassen?

Å leve av musikk i Norge er nok noe av det enkleste i verden, vet du om mange land som gir mer subsidier til bittesmå ubetydelige band som aldri ville overlevd av egeninntekt enn oss? Tror du det lokale bygderælet får 100.000 av kommunen i tilskudd i Sudan?

Og setter Norge seg selv i sentrum som verdens navle? Har du noensinne snakket med en amerikaner eller en brite om internasjonal politikk?

Dette er bare whining og argumentene dine er syltynne.

Først må man begynne med å definere hva man legger i at et sted er det beste landet å bo i. I norge har man veldig få beskymringer, siden ting som skole og sykehus er gratis. I tillegg får man støtte om man har økonomiske problemer - samt muligheten til å få hjelp med å komme tilbake i arbeidslivet. Systemet funker ikke perfekt, men betydelig bedre enn mange andre plasser. Og har du en normal arbeidsplass har du en ganske romslig økonomi grunnet det høye lønnsnivået her. Og selv en familie med barn og middels inntekt har gjerne muligheten til å ta sen en sommerferie og oppleve andre kulturer om det er ønskelig.

Om man skal se ta Maslows behovspyramide som er grunnprinsipp så kommer fysiske behov og sikkerhet før sosiale behov. Dette går da på at man har en trygghet rundt at man har mulighet til å skaffe mat og drikke her dag, og sikkerhet går på ting som sikker arbeidsplass og ikke trenger å være redd for å bli syk. Og disse behovene blir tatt hånd om veldig bra i Norge. Sosiale behov vil i følge Maslows ikke være veldig relevante før man har slike ting i orden ordentlig.

Dette innlegget kunne du vell holdt deg foruten.

"Tar neste fly til Sudan!". Ja, det syntes jeg du burde gjøre

Det er bare å dra til Sudan hvis det er det du vil.

Du skriver at Norge ikke er et paradis. Men hvilket land er et paradis som har absolutt ALT man trenger og vil ha etter sine egne behov? Nei, Norge er ikke et paradis og ja, Norge har penger som kan brukes mer fornuftig, men hvilke land har ikke det? (Bortsett fra fattige land som ikke har noe å bruke noen plass)

Du nevner at man ikke kan leve på musikk her i Norge. Jeg kjenner mange som har fått støtte fra kommunene sine for å drive på med musikk, reiser rundt i kommunen / fylket der de har spillejobber.


Ang. mat. Hvis du mener maten i Norge er så dårlig, så er det ditt synspunkt. Det er din smak som er borti maten. Jeg liker maten her i Norge og jeg syns absolutt ikke at den er dyr i forhold til vår økonomi.
Selv bruker jeg og samboeren ikke mer enn 3000 kr i mnd på mat. Da har vi biff og annen kosemat i helgene med alkoholholdig drikke om vi ønsker det. Hvis det er dyrt å betale 3000 kr for mat i mnd for 2 personer så lurer jeg virkelig på hva du ser på som billig.
På restaurant syns jeg heller ikke maten er dyr. Man betaler selvsagt for mate, de som lager den og de som serverer maten. Da blir jo selvfølgelig prisen dyrere enn hvis du skal lage den selv. Og du kan IKKE sammenligne det med andre land der økonomien er verre og folk ikke tjener like godt. Jeg betaler 240 kr for en god biff middag på en restaurant og det syns jeg faktisk er ganske rimelig.


Du nevner også kollektivtransport.
Enkelte plasser kunne kanskje denne vært bedre, men det er mange byer her i Norge som har veldig gode kollektivtilbud.

At du opplever at folk er sur / gretten eller ser rart på deg på t-banen er jo sånn du opplever det.
Kanskje de ikke merker at du smiler til de? Kanskje du har hatt uflaks og møtt på feil person.

Selv opplever jeg folk som veldig sosial de få gangene jeg tar kollektiv transport. Veldig enkelt å komme i samtale med en helt tilfeldig person på bussen.


Men hvis du har så store problemer med Norge og du vil reise bort med første fly som du sier, så syns jeg at det ikke er noe å vente på.
Går sikkert et fly i helga eller neste uke. (Du sa første fly bort, så da regner jeg med at du står for den)

Flytter faktisk til Island i sommer. Men takk for bra respons!

Hvis du ikke liker at folk holder kjeft på trikken, så er det greit, du liker ikke det. Men vi gjør det fordi vi liker det. Hvis du kaller det "sosialt tilbakestående", så er det kanskje du som ikke er så godt på den norske kulturen.

For øvrig synes jeg dette ofte overdrives enormt. At man ikke kan smile til folk, hva slags trikk tar du? På 18- og 19-trikken er det i alle fall helt vanlig å si "Unnskyld, er det ledig her?", "Jada, bare sett deg ned", eller "Takk skal du ha" når noen reiser seg, flytter sekken eller stiger unna så du kommer av. Smil og øyekontakt. Altså helt normal høflighet, og hvis du ikke inkluderes i dette er det kanskje noe med oppførselen din?

Men jo da, setter du i gang å fortelle om hva du skal ha til middag, da blir du sett på som rar. I Norge er ikke kollektivtransport en sosial arena. Slik er det bare, og det synes jeg er helt ok.

Alt det andre du klager på, orker jeg ikke kommentere.

Norge er fint å bo i når det kommer til goder som gratis sykehus, utdanning osv. Lav arbeidsledighet er det. Blir du syk så betaler staten deg til du blir frisk igjen.

Men uansett så vil jeg si Norge generelt er et kjedelig land å bo i, hvor alle følger flokken. Ja, vi har høye lønninger, men igjen så er prisene tilsvarende lønna så det gjevner seg jo ut uansett..

Islending, ja. Det er da vel så mye hamborgari og kók der oppe som her. Kom ikke og si at nasjonalretten er hákarl, det er pylsu með öllu på lørdagskvelden. Men sosiale er dere, det skal dere ha. Nesten vanskelig å sitte i fred på bussen der oppe.

Kjøpekraft er et ord du kan lære deg. Så, vi har høye lønninger og vi kan kjøpe mer shit for pengene enn 97% av andre land i verden(vi er vel på en 5plass i kjøpekraft, det ligger vel på sånn 97% uten at jeg gidder å regne på det. ). Faktisk både pose og sekk her.
Chill

Og hvorvidt Norge er kjedelig. Vel... det kommer an på øyet som ser. Det er mindre bomber og granater her, helt sant. Allikevel vil jeg nevne at det du oppfatter som "saueflokk" skjer i så himla mange andre land jeg har besøkt. Den bittelille øya i stillehavet der folk ikke har råd til sko? -Alle følger strømmen. Den pulserende verdensmetropolen? -Alle følger strømmen.
Om du finner et sted i verden der alle vifter freakflagget og stormer gatene hver eneste dag i kamp mot hverandre så kan du gjerne oppdatere meg, men mennesker er flokkdyr og vil i alle tilfeller jeg har opplevd faktisk følge flokken.

Om du ikke klarer å finne noe annet enn dårlig burger og kebab så får du skylde på din egen fuckings uvitenhet ass.
Oslo er en svært levende matby og kan levere deg store deler av verden på noen minutters varsel. Det ligger kanskje ikke en afrikansk take-away på hvert hjørne, men vis meg i hvilken by det gjør det da...
Om du faktisk gidder å ha øynene oppe og se deg litt rundt skal jeg love deg at du klarer å finne jævlig mye digg hurtigmat i denne byen. Bare ta turen til mathallen kompis, en 10-15 salgsteder som kan gi deg bokstavlig talt en verden av matopplevelser servert på noen minutter.
Mat er også jævlig billig i Norge. Se kjøpekraft over, dette punktet gjelder spesielt mtp mat. Ikke noe å klage over.

Vil også nevne at restaurant-norge er ufattelig bra. Det finnes så himla mange gode kokker og kjøkken i dette landet, for ikke å snakke om at dette er en trend som bare blir sterkere og sterkere og sprer seg til de mindre byene i landet relativt raskt. Ta en titt på OL i kokkekunst, Bocuse d'or, Linie Award og whatever andre konkuranser vi sender deltagere til.

Ikke skyld din egen uvitenhet på at ingenting skjer. Alle byer jeg har besøkt i landet har et helt forsvarlig kulturliv. Det finnes der, _du_ må bare gidde å oppsøke det.
Jævla island liksom. Drittlille øya der med 4utesteder verdt å besøke. Har du undersøkt hva som finnes av kultur og musikk i din umiddelbare omkrets?
Eksporten fra norge er kanskje liten, men ingen kan komme å si at du har et dødt kulturliv. Sleng inn et søk på http://www.osloby.no/ på "hva-skjer"-delen markert i rosa: du finner noe hver eneste dag. Hver eneste dag mister.
Du trenger bare lette på rompa...

Hvorvidt vi er kjipe folk.. Vel, kanskje vi er det. Too bad for you liksom. Det er faktisk ikke vårt problem, vi liker det sånn. Om du er så jævlig hypp på å smile til folk på trikken så gjør for all del det, det er ingen som kommer til å være slem mot deg fordi du smiler.
Igjen så inviterer jeg deg til å ta kollektiv transport i et par andre land, kan ikke si at jeg har blitt overveldet av varme og kjærlighet på tbanen i noen andre storbyer jeg har besøkt heller. Men det er kanskje det at jeg er en forferdelig kjip nordmann som er grunnen.

Nordmenn er verdens mest lykkelige folk, det sier vell alt..

Med bare 303.715 mennesker på antidepressiva i 2011 av 4 952 000 totalt.

Det er mer fint enn dumt med Norge, synes nå jeg. Vi har mulighet til å havne til å havne i eksistensialistiske kriser om selvrealisering siden vi ikke alle kan bli art-directorer eller leve av å ta bilder. Vi har mulighet til å klage over hvor jævlig vi synes regjeringen er, siden vi må betale noen kroner mer for siggen og bensinen. Vi har muligheten til å klage over lange helsekøer, mens mange land i verden ikke tar seg råd til å vaksinere mot meslinger, og de fleste ikke har råd til å gå på sykehus.

Vi er selvgode, vi elsker å høre skryt om oss selv, og vi er kanskje ikke så utadvente som andre kulturer. Ovenfor turister lar vi ikke en anledning til å klage på prisnivået her gå forbi oss, ei heller en anledning til å skryte av naturen. Noen vil se på oss som naive, andre vil se på oss som varme.

Vi eksporterer ikke like mye musikk som Sverige, men så igjen er Sverige verdens tredje største musikkeksportør, bare bak USA og UK. Det er derimot lett å leve av kultur her, det kastes nesten stipend etter folk.

Jeg legger merke til at du drar hele Norge (ca. 5 millioner mennesker) over én kam ved å si "dere gjør ditt" og "dere gjør ikke datt". Jeg snakker for meg selv, og det tror jeg de fleste andre gjør også.

Det er veldig mange negative ting med Norge. Jeg kan blant annet nevne ting som kritikkverdige forhold rundt varetektsfengsling, tvang i psykiatrien, tvilsomme barnevernsinstitusjoner, korrupsjon i det offentlig og mye mer.

Men dersom du ønsker å måle et land etter hvor lett det er å bli profesjonell musiker eller hvilken type fast food du kan få tak i, så tror jeg du får det vanskelig med å finne ditt "paradis" i noe annet land også.

Kan du fortelle oss hva som gjør Island til et bedre land å leve i enn Norge?

Er det musikk fra Björk og Sigur Ros?
Er det det at islendingene levde over evne og at økonomien falt i grus?
Er det det at antall islendinger i Norge økte med 60% fra 2009 til 2011?

Og til slutt; det norske språk er ikke så fattig at du må bruke engelske ord for å gjøre deg forstått. Er du såpass flink at du også forstår litt dansk og svensk, vil du kunne kommunisere med ca 20 millioner mennesker med kun norsk. Det samme kan vel ikke sies om islandsk som språk.

Tja, syria og irak popper opp ved første tanke..

Uansett, hva gjør Norge til et "ikke-kjedelig" land i dine øyne da? At du kan kjøpe deg en ny pc? At du kan bade i havet 2 mnd i året? At du ikke kan ta deg en pils i parken uten å få rulleblad?

Sier ikke at jeg ikke liker Norge, så ingen som trenger å ta det her personlig (noe som det virker som 90% i denne tråden faktisk gjorde når TS starta den)

Jeg tror faktisk ikke at folk tar det personlig. Det er utgangspunktet for diskusjonen, og måten dette utgangspunktet blir presentert, som er problemet.

Subjektive ting som badetemperaturer og tilgang på fastfood er ikke hva som i statistisk øyemed kvalifiserer et land til å være "bra å leve i".

Det er ting som lav arbeidsledighet, gode velferdsordninger, BNP, helsevesen, demokratiske prosesser, kjøpekraft osv. som avgjør om et land er bra å bo i.

Jo jeg vet at Norge har lav arbeidsledighet, gode velferdsordninger, BNP, helsevesen, demokratiske prosesser, kjøpekraft osv, noe som gjør det til verdens beste land å bo i, men tenkte mer på lykke osv i mitt første innlegg. Kanskje litt knotete, men ville fram til at jeg føler folk er mye mer lykkelig i andre land (nei tenker ikke på afrika og nord korea, så ikke dra opp de landene nå). De virker ikke like robotaktige som nordmenn. Tenker da på sør europa, mellom amerika ++

Det at norge er "verdens lykkeligste land" kan jeg ikke tenkte meg at all. Hvem har tatt den målinga?

Kan ikke fatte hvorfor en som bor her av egen, fri vilje kan rakke ned på landet vårt.

Er til en viss grad enig endel av det du sier,Norge er langt ifra noe mat paradis og vi kan være ganske asosiale uten alkohol innabords..Men Island?Kan ikke skjønne hva du mener er så mye bedre der.

Siden det meste er kommentert grundig og jeg stort sett er enig ønsker jeg bare legge igjen en kommentar angående hurtigmat. Jeg har ikke vært i en eneste by med god hurtigmat, fordi det er nettopp hurtigmat. Var to måneder i Hellas, og spiser jeg en eneste jævla gyros til så spyr jeg, og det skal liksom være noe de er gode på. Maten generelt på restaurantene var rævva. Ikke det at gresk mat må være dårlig, men nesten alle restaurantene hadde den jævla souvlakien.

Var så to måneder i Roma. Samme leksa. Bare at her var det selvsagt pizza på hvert gatehjørne. Pizzaen var generelt sett god på alle spisesteder. Men som hurtigmat var det som regel godt under standard.

USA er jo et stort land som nærmest lever på kjip hurtigmat. Englands matkultur er heller ikke noe særlig å skryte av. Det kan bli nok fish and chips.

Og ja selvsagt er det alternativer til det jeg sier nå, men det er ca. like mye generalisert som det du nevner. At vi er blant de beste landene å bo i er jo relativt målt. Det er ikke slik at land nr. 1 er perfekt på alle områder, og så er nr. 2 litt dårligere.

Tja, lykke er vell det mest subjektive en kan komme over og det er så utrolig forskjellig hva folk opplever som lykke.

Om du opplever lykke som fest i gatene og mulighet til å ta en øl på en offentlig plass er nok ikke Norge noe for deg. Men for personer som ikke har behov for å drikke alkoholholdige drikker på en varm sommerdag, men kan holde seg til brus, vann eller alkoholfri øl (som smaker ganske likt), kan de godt være lykkelige.

Kanskje er en del av lykken å vite at om man blir syk trenger man ikke sette seg i gjeld for å bli behandlet. Kanskje er det å kunne gå på ski i påskeferien?

En kompis av meg i USA (ansatt i staten), har 3 ferieuker pr år, i mine jobber har jeg hatt 5. I tillegg til betalt fri på helligdager og i romjulen. Kanskje er det noe som får folk til å tenke at Norge er et godt land?

Om du foretrekker et mer sosialt folkeslag som smiler, hopper og danser gatelangs og tørr prate med andre mennesker på bussen må du enten flytte, eller finne et annet sted i Norge enn du er nå. For tro meg, det finns samfunn i Norge som minner mer om samfunn i Sør-Europa.

Virker ikke like robotaktige? Du er helt på viddene.

Norge er befolket av de rikeste, frieste, høyest utdannede og mest likestilte borgerne i verden.

Kan du nevne et land der den generelle befolkning har pengene og friheten til å gjøre hva de vil og utdannelsen til å vurdere disse alternativene bedre enn i Norge?

Tror du en kvinne i Sudan kan være lesbisk lærer med lønn som en mann? Tror du et samfunn der ikke engang grunnskolen er selvsagt gir rom for avvikende adferd og mange valgmuligheter?

De lykkeligste - det er vi ikke. Men det har ingenting med noe av dine poenger å gjøre, det er kun en passende tilfeldighet. Argumentasjonen din vitner om at du hverken har forståelse eller kunnskaper til å engang synse om temaet.

Har allerede flytta til utlandet. Bor i sør europa atm. Her jeg bor betaler jeg 15 % skatt ekstra å får livsforsikring, betaler nada for sykehus å 5 euro (40 kr) for en legetime. Jeg har 4 uker fri i året + at jeg får betalt + fri alle norske helligdager. Ski kan vi også gå på, vis man drar litt lenger nord i oppi fjellet.

Men ja, JEG føler at folk virker mer lykkelig å glad i dette landet. Kanskje det bare er meg? Men er uansett sånn jeg føler det

Enig med TS. Norge / nordmenn suger pung på mange områder, alt de har og lener seg på er det materielle. et land uten sjel, med mennesker som er blendet av sin egen rikdom, og har mistet sine verdier / kultur.

du mangler perspektiv

Hvilket land som er best å bo i for en er vel ganske subjektivt?

Selv hadde jeg et ganske likt syn på Norge som TS, og på en måte kan jeg heller ikke fordra de norske normene, kulturen og folkene. Derimot - jeg er veldig glad for alt vi har, og alle mulighetene man får som norsk statsborger sammenlignet med andre i verden.

Kulturelle verdier og normer synes jeg er helt på hodet i Norge. Jeg sikter bl.a til det med at man blir sett på som en galing av å smile til noen, eller at ting har utviklet seg til at det er unormalt å si hei til gamle klassekamerater når man ser dem. Enkelte personer klarer seg og liker seg i en slik kultur, mens andre (som meg, og TS) kan sikkert ikke fordra det. Jeg vet ikke om det bare er sånn i enkelte storbyer (bodde i Oslo), eller om det er slik over hele landet.

For 6 måneder siden dro jeg på utveksling til USA og jeg elsker det kulturelt sett. Folkene, normene, "attituden", og alt er nesten helt motsatt av i Norge. Når man er ute, enten man går på gaten eller er i butikken, blir man ofte møtt med hyggelige smil og en følelse av at man er velkommen..

Jeg elsker kulturen, og jeg vurderer å bli her et år til (selv om det koster dritmye) for å fullføre en IB-diploma istedenfor å ta norsk videregående.

Norge er bra, men om man passer inn i det norske samfunn med tanke på kultur og normer er noe helt annet - for min del håper jeg dette bare er noe med alderen (som ungdom) og at jeg kan komme tilbake for å studere i Norge (gratis, jeg er verdsetter muligheten) uten å måtte få en lik opplevelse av landet.

Hovedforskjellen på det du kaller høflighet i Norge og USA, er at i USA så er "How are you?"-greia meget overfladisk. Hvis noen i Norge spør deg om hvordan du har det, så er det stort sett fordi de er interessert i å vite det, og ikke bare for at det er en obligatorisk greie.

har da følelsen av at "hvordan går det?" og "hvordan har du det?" også er ganske overfladiske i Norge - og svares alltid med "Det går helt greit" eller lignende, selv om folk egentlig har det litt kjipt. Føler ikke vi er noe spesielt flinkere på det punktet, det er egentlig bare normal small-talk.

Jeg Mener Norge er, som mange andre land, hva du gjør det til selv. Og det er mye som er bra med Norge, men også mye som kunne vært bedre. Når det kommer til å hilse på gamle klassekamerater, er mine erfaringer veldig annerledes enn TS sine, sist gang jeg møtte en jeg har gått i klasse med på barneskolen, ble vi stående å prate i tyve minutter-halvtime.
Så jeg mener som sagt at det er mye som kommer an på en selv.
Når det gjelder å snakke med fremmede på buss eller annen kollektivtrafikk, setter jeg pris på å få lov å være i fred, jeg tar ikke bussen for å prate med fremmede folk, men hvis noen snakker til meg, er jeg naturligvis høflig og svarer tilbake på en hyggelig måte.

Så i stedet for å klage på alle andre, gå litt inn i deg selv og tenk på hvordan du kan påvirke mennesker rundt deg på en positiv måte. Om ikke alle du smiler til smiler til smiler tilbake, hva så? Vær mot andre slik du ønsker at andre skal være mot deg, du kommer langt med det, vi mennesker er på generell basis veldig flinke til å " speile" andres oppførsel.

Som flere andre påpeker - det er på mange måter et subjektivt spørsmål
hva som gjør Norge bra eller dårlig.

"Verdens beste land å bo i" er en floskel som gjentas vel mye i (norsk)
media. Faktum er at Norge er et lite land med god plass - og god råd.

For min egen del er Norge et land jeg trives å bo i - men jeg er avhengig
av muligheten til å komme meg ut av landet med jevne mellomrom. Det
er altså et såkalt luksusproblem - jeg trenger "nye impulser". Hvorfor?

Jeg har tid til overs til å kjede meg.

En digresjon:

Dette har selvsagt også en skyggeside - etterkrigstiden har gjort Norge
til et nær sagt protektorat for NATO/USA - landet har vært høyt skattet
som strategisk areal i forhold til en eventuell konflikt med Sovjet.

Mye av den norske infrastrukturen hadde visstnok ikke blitt utbygget
uten dette forholdet.

Rett og slett flaut å lese noen av de selvhaterske navlebeskuende innleggene i denne tråden.

Dra til hvilken som helst land og bo der i et halvår, skal garantere deg at du vil savne Norge og hvor godt du har det. Det er ikke uten grunn at nesten alle utlendinger en treffer blir misunnelig når en forteller hvilket land man kommer fra

Nå ble du jo litt navlebeskuende selv med den siste setningen.

Forøvrig kjenner jeg mange norske som trives bedre i andre land - rett
og slett fordi det de driver med ikke gir dem eksistensgrunnlag hjemme.
Dette gjelder både forskere, musikere og edb-spesialister.

Jeg er fristet til å spørre hvorfor man skal måtte sammenligne Norge
med andre land. Jeg har bodd flere steder i Norge. Disse stedene er, etter
norsk målestokk, ganske forskjellige. Etter internasjonal målestokk, er de
nokså lik. Likevel er jeg bestemt på at det stedet jeg nå bor, langt overgår
de foregående. Dette er selvsagt min egen dom - og smak - som avgjør.

På den annen side har jeg aldri bodd i utlandet - altså residert. Jeg har
besøkt mange steder - og finner (som turist eller yrkesreisende) mye
positivt. Ting jeg tenker at vi i Norge ikke har, og kanskje skulle ønske
vi hadde mer av. Stort sett kulturelle aspekter - som f.eks. mat og musikk.

Slik blir det paradoksalt nok at det jeg liker med Norge, gjerne er det
som indirekte gjør at jeg misliker Norge. Jeg elsker fjord, fjell, Grieg, og
alle disse nasjonalromantiske aspektene - samtidig som jeg forakter det
ofte snevre og innadvendte norske sinnelag.

Forøvrig skal visstnok selveste hardingfela være et importprodukt med
opphav i grenselandet mellom Afghanistan og Iran.

Jorda er rund (sannhet og floskel). God aften.

Mengele: Har du hørt om Auroracoin? Siden du har islandsk statsborgerskap, kan du fra 25.mars hente 31.8 Auroracoins. Verdien i dag er 28$ per mynt. Det tilsvarer ca 5100 NOK. Verdien vil nok falle fra 25.mars, men er du lur lagrer du myntene dine på en usb og "glemmer" den for et par år og ser hva verdien vil være.

Vær så god.

Vet ikke helt hva du mener med "svartmetall", men Sverige har Opeth.

Ok, sikkert mange som har sagt dette før, men du syntes Norge er dårlig fordi vi er mer interessert i sport som vi faktisk er god i og at vi har lite fastfood? I tillegg så må jeg legge til at tradisjonsmat er sånn fordi at i Norge trengte du poteter og fett for å overleve, iallefall på 1800-tallet.

Dette her er jo iallefall en helt tullete måte å rangere land på, hva med antall innbyggere med hus? Eller inntekt? Eller velferd generelt? Hva med utdanningsnivå? Dette er ting som faktisk har noe å bety når det kommer til hvor bra et land er å bo i, ikke det at du syntes vi har for lite utvalg i fastfood...

Opeth er jo mer death metal, og Sverige er jo forsåvidt veldig kjent for å produsere den beste death metalen i verden.

veldig off-topic nå. Men opeth er et band det er vanskelig å si hva de er. De er ikke en spesiell type musikk da de spiller veldig mye forskjellig. De startet som et death metal band men han over tid vært innom veldig mange ulike sjangre. Veldig mye de har laget er ganske progressiv og/eller melodiøs metall.

Var ikke før jeg flyttet til UK at jeg forstod hvor godt vi har det i Norge. Bor i London, og det er ingen tvil om at den gjennomsnittlige London-beboer er i en betydelig dårligere situasjon enn den gjennomsnittlige nordmann.
Det er selvfølgelig smak og behag som mange påpeker, og kan selv ikke fordra beinkald norsk vinter f.eks., og London er en fantastisk by på sin side.
Derimot har vi en del privilegier i Norge som vi fort tar for gitt. Da jeg fortalte noen kompiser at jeg har fått en sommerjobb hvor jeg jobber 8 t pr dag og tjener 40 000 kr i måneden, var de helt himmelfalne. Er jo helt vannvidd for dem. (Min italienske venn har allerede begynt å lære seg norsk).
Vi nordmenn har masse fritid og har stor materiell velstand. Men vi har også ting man gjerne ikke setter fullt ut pris på, som fantastisk drikkevann, frisk, god luft og ikke minst flust med grøntområder.

Selvom Oslo kanskje ikke er verdens kuleste by, er det i mine øyne verdens beste by, og er ingen tvil om at det er her jeg skal bo når jeg blir gammel

Hva slags jobb var det?

Regner med du har eller er i ferd med å ta høyere utdannelse da, og at du fikk sommerjobb innen fagområdet ditt?

Er vel de færreste som får så bra lønn i en sommerjobb