Først vil jeg bare si at jeg har bodd i Norge så og si hele livet mitt. Jeg er er ikke født her og ikke statsborger, og identifiserer meg ikke som norsk. Har i den seneste tiden irritert meg over samfunnet generelt, folka og det forvrengte verdenssynet deres hvor Norge står i sentrum. Jeg er klar over at mange av argumentene er generaliseringer, men det er snakk om hyppige tendenser og mine observasjoner etter å ha bodd i Oslo hele livet. Jeg er selvfølgelig interessert i å høre hva dere freaks sier om de meningene jeg har.
For det første, nordmenn er ekstremt trangsynte når det kommer til internasjonale "rangeringer av land", og da Norge er på topp på de fleste slike lister, og når man konfronterer dere med problemer eller mangler Norge har, henviser dere alltid til en statistisk liste basert på HDI/BNP, eller en artikkel av noen som aldri faktisk har opplevd hvordan det er å bo i landet. Jeg er klar over at Norge ikke er Sudan, men jeg vil påstå at til og med Sudan har et mer spennende musikk og kulturliv en det man ser i Norge for tiden. Det er så å si umulig å leve av musikk her, blant annet fordi "Ola Nordmann" er mer interessert i skiskyting og fotball. Norsk kultureksporten er 1/10 av den svenske/danske. Maten her er jo også latterlig, man har knapt annen hurtigmat enn kebab, peppes/dolly og såkalte hamburgere laget av "processed meat" for mangel av et bedre ord. Så og si ALL mat er dyr og dårlig. Norsk tradisjonell matkultur er jo også latterlig, og består kort og greit av fett kjøtt og poteter, og selvfølgelig fuckings frossenpizza.
Men nok om mat, "vi trenger jo ikke mer fast-food, det er så usunt!(if i only had a nickel for everyti...." Nordmenn er kanskje det mest sosialt tilbakestående folkeslaget i verden. T-baneturen om morningen er en kollektiv stillestund, og hvis man smiler til noen blir man sett på som gal, hva faen er egentlig greia? Man møter gamle klassekamerater som ikke hilser (uten å ha hatt noen form for "falling-out" med dem!) Ja, det er bedre på sommeren og når alkohol er involvert, men fra Oktober til April virker det som alle nordmenn har blitt forvandlet til kalde fugleskremsler, eller kanskje staten burde dele ut gratis D-vitamin mot vinterdepresjon?
Tar neste fly til Sudan!
Beklager for all den engelske slængen, men med et så ordfattig språk er vanskelig å formulere seg (eller kanskje jeg bare suger)
For det første, nordmenn er ekstremt trangsynte når det kommer til internasjonale "rangeringer av land", og da Norge er på topp på de fleste slike lister, og når man konfronterer dere med problemer eller mangler Norge har, henviser dere alltid til en statistisk liste basert på HDI/BNP, eller en artikkel av noen som aldri faktisk har opplevd hvordan det er å bo i landet. Jeg er klar over at Norge ikke er Sudan, men jeg vil påstå at til og med Sudan har et mer spennende musikk og kulturliv en det man ser i Norge for tiden. Det er så å si umulig å leve av musikk her, blant annet fordi "Ola Nordmann" er mer interessert i skiskyting og fotball. Norsk kultureksporten er 1/10 av den svenske/danske. Maten her er jo også latterlig, man har knapt annen hurtigmat enn kebab, peppes/dolly og såkalte hamburgere laget av "processed meat" for mangel av et bedre ord. Så og si ALL mat er dyr og dårlig. Norsk tradisjonell matkultur er jo også latterlig, og består kort og greit av fett kjøtt og poteter, og selvfølgelig fuckings frossenpizza.
Men nok om mat, "vi trenger jo ikke mer fast-food, det er så usunt!(if i only had a nickel for everyti...." Nordmenn er kanskje det mest sosialt tilbakestående folkeslaget i verden. T-baneturen om morningen er en kollektiv stillestund, og hvis man smiler til noen blir man sett på som gal, hva faen er egentlig greia? Man møter gamle klassekamerater som ikke hilser (uten å ha hatt noen form for "falling-out" med dem!) Ja, det er bedre på sommeren og når alkohol er involvert, men fra Oktober til April virker det som alle nordmenn har blitt forvandlet til kalde fugleskremsler, eller kanskje staten burde dele ut gratis D-vitamin mot vinterdepresjon?
Tar neste fly til Sudan!
Beklager for all den engelske slængen, men med et så ordfattig språk er vanskelig å formulere seg (eller kanskje jeg bare suger)