Nææ, det er mye mulig at det er nok slik du er til vanlig, rastløs, sløv og uoppmerksom, det er adhd i et nøtteskall.

Før jeg begynte med medisin så gikk jeg på jobb kl 0700 og ferdig på jobb 15.00, kl 15.15 kom jeg hjem og da var det rett i seng for å sove to til tre timer for å så stå opp å lage middag og se litt TV frem til klokken 22.00 og i seng kl 22.30.
Jeg var en slave til min egen dølle rutine, jeg klarte ikke noe annet fordi jeg var så trøtt å sliten hele tiden, og før noen kommenterer at da må det være noe annet, fastlegen min sjekket meg for alt mulig, det var bare slik jeg var uten medisin.

Dette er noe jeg har diskutert med min behandler og vi har kommet til en enighet basert på min egen erfaring og hans profesjonelle kunnskap om tema, det du kan gjøre på fridager er å ta mindre doser enn det du vanligvis gjør, eller om du fungerer uten så kan man droppe medisinen helt på dager man ikke skal gjør noe annet enn å sitte i sofaen å glo TV.
På fridager, spesielt om jeg er med dama og ikke skal gjøre noe spesielt så er det ofte at jeg ikke tar medisin, jeg blir rastløs, litt latere enn vanlig, men fungerer helt greit.
Jeg vet ikke om du har førerkort, men det stilles krav til å være påvirket om du skal kjøre bil, jeg har faktisk mistet lappen fordi jeg ikke var påvirket av medisin i gjerningsøyeblikket, det høres sykt ut, vanlige folk mister lappen fordi de er påvirker og vi kan miste lappen om vi ikke er påvirket, så den kan det være greit å være obs på.

Men TS, whats the real problem?
Det høres nesten litt ut som om du skammer deg over å ha adhd og måtte bruke medisin?
Spør du meg så er adhd guds gave til mennesker, (dette er jo selvfølgelig individuelt) men når en først finner ut hva som skal til for at man skal fungere optimalt i hverdagen så fungerer vi bedre enn folk flest, vi har mer å gi, større fokus, kan sjonglere flere baller i lufta og faktisk klare å fullføre ting i et tempo vanlige folk bare kan drømme om.
Jeg vet ikke om dette bare er meg, men vanlige folk holder meg tilbake fordi ting går så himla sakte med dem.

Jeg forstår hva du sier, men tror ikke du forstår helt poenget mitt. La meg bruke et eksempel.

Pasient A har sterke depresjoner som har gjør at han/henne ikke klarer å fungere i hverdagen. Pasienten velger i samråd med psykiater å begynne på antidepressive, type SSRI. Pasienten føler seg bedre etter et par måneder og får en ny mestringsfølelse i livet. Etter et år på disse medisinene og merkbar fremgang så har pasienten lyst å prøve seg på livet uten igjen.

Pasienten trapper ned på medisinene men føler seg likevel dritt. Pasienten lurer på om det er fordi det er slik han/henne alltid vil føle seg uten medisiner. Psykiateren minner pasienten på at uansett om hun/han var helt frisk før hun/han (av en eller annen grunn) påbegynte medisiner, så vil han/hun uansett føle et ubehag mens medisinene seponeres og hjernen rebalanserer seg.

Etter 4 uker begynner hjernen å restabilisere seg og pasienten finner ut at hun/han faktisk føler seg mye bedre enn da hun/han påbegynte medisiner.

Er det saken for deg? Aner ikke. Kan godt hende at etter 1-2 uker av medisiner (en grei lengde i min mening etter stimulantmedisin brukt i underkant av 6 måneder og terapeutiske doser for å i det minste se hvilken vei det utvikler seg) så vil du finne ut at du fortsatt føler deg drit og ikke har noe motivasjon. I så fall, så er det kanskje ikke smart å gå av medisiner helt enda. Men det kan også hende at du begynner å føle deg mye bedre etter 2 uker!

Tldr: Slik du føler deg første uken av medisiner har ingen relevanse for hvordan du føler deg til vanlig. Om en person uten ADHD tok elvanse i 6 måneder så vil han 100% sikkert føle seg mye mer ukonsentrert og i dårlig humør den første uken av medisiner. Det er rett og slett ikke grunnlag for å dra noen konklusjoner i den fasen. Det kan godt hende at du føler at du ikke er på noen nedtur (noe jeg ikke gjorde). Men uansett hvordan du vrir og vender på det, så er du uten tvil det. Og du vil nesten uten tvil føle deg bedre etter et par uker. Spørsmålet er bare hvorvidt du vil føle deg mye bedre eller bare litt bedre. Den eneste måten du kan finne ut det på er å prøve, noe alle burde gjøre en gang i året om de går på medisiner fast imo. Og da helst i en periode hvor man har lite stress og obligasjoner som feks 1 uke ferie.

Lykke til trådstarter!

Har du sjekket deg for vitamin b-12 og var den i området over 400 (husker ikke enhet)? Jeg var konstant rastløs og ukonsentrert. Legen sa alltid at vitaminnivåene mine var i orden, men når jeg så på utskriften selv så var b12 så vidt i referanse området rett over 200. I noen land så er alt under 400 lavt.

Etter at jeg begynte med methylb12 (merk ikke den syntetiserte versjonen på vei ut som må omdannes i kroppen, men den som kroppen kan bruke direkte) så følte jeg meg så mye bedre. Utrolig kjipt at jeg gikk alle disse årene uten å vite. Missforstå meg rett, jeg har fortsatt ADHD, men forskjellen mellom ADHD med underskudd av vitaminer som B12 som er så viktig for kognitiv funksjon kontra ADHD med riktige verdier er to forskjellige tilstander.

Det er et shot in the dark men anbefaler deg å sjekke neste gang og spørre om utskriften selv.

Nei faen dude, jeg har hadd adhd i 32 år! Slet som bare det med å mestre hverdagen i den fleste tiden etter fylte 13. Skole ble slit - nei hun er en urokrpke og problembarn. Jobb ble noe dritt- mestre oppgaver, huske alt som sto på plana ect. Begynte å røyke cannabis, da endret alt seg. Livet ble mer fokusert og jeg håndterte live betraktelig bedre. Men etter mye styr og cannabis brukt i typ 12 år - måtte jeg begynne på urinprøver. Cannabis ble da byttet ut med ritalin etter vurderinger gjort av dps. "du har ikke add, men adhd, medisiner burde vært benyttet fra ungdomsleder". Har nå gått på ritalin i 6 mnd, og livet har blitt merkbart lettere. Utdrag fra felleskatalogen :
Hvordan det virker
Ritalin bedrer aktiviteten i visse deler av hjernen som er underaktive. Legemidlet kan hjelpe med å bedre oppmerksomhet (varighet), konsentrasjon og redusere impulsiv adferd.
Legemidlet gis som en del av et behandlingsopplegg som vanligvis inkluderer:
psykologisk
utviklende og
sosial terapi
Det forskrives kun av leger som har erfaring med barn og unges adferdsproblemer. Selv om det ikke finnes noen kur for ADHD, kan ADHD håndteres ved bruk av behandlingsprogrammer så vel som legemidler.

Så dermed hjelper den med å påfyll de delene i hjernen som produserer mindre enn de som ikke har disse bokstavene til diagnose.

Jeg for min del tar kun ritalin i hverdagen og ikke om helgen. Alt har med angitt døgndose.
Voksne med adhd har ikke den samme hyperaktiveten som barn med adhd og derfor kan vi selvfølgelig bli litt mer trøtt etter en lang dag med gjøremål.

Du presser kun kroppen din til et dårlig nivå om du har for høy dagsdose. Hjernen blir ikke presset som nevnt tidligere, men den tilfører det manglende virkestoffet til å være et "optimalt" menneske / individ til å håndtere hverdagen/rutiner/utføre gjøremål ect.

Ikke bruke det for å ha det bedre med seg selv??? Er jo derfor vi får det utskrevet. Dummeste jeg har hørt. Om du får det bedre så er det definitivt rett medisin.
Tankekjør,mot og motivasjon til å kapre hverdagen, selvinnsikt og håndtering av medmennesker blir forsterket med rett milligram og rett medisin.

Anbefaler deg å lese denne artikkelen : https://www.nrk.no/ytring/dette-er-min-adhd-1.13634902

Ingen er like med denne disgn9og dermed vanskelig å behandle med rett medisin/milligram.


Ble litt langt svar dette, men heler for mye enn for lite ��

Vi har enda ikke klart å avdekke årsaken til ADHD, det nærmeste vi kommer er at det er en faktor bestående av arvelige, psykologiske og sosiale faktorer.

Og jeg må igjen nevne reglene våre, å gre ut om sine egne erfaringer med ADHD og medisinering er helt innafor. Men fortelle trådstarter hva han bør og ikke bør gjøre aksepteres ikke her inne, foruten å høre på kvalifisert helsepersonell.