Hei kjære freaks.
Jeg har et stort problem. Jeg føler meg så hjelpesløs og trist akkurat nå.

Jeg har drukket en del alkohol den siste tiden, noen har sendt inn bekymringsmeldinger. Jeg har nå blitt innlagt på tvang fra fredag til mandag, på mandagen har jeg fått vite at jeg skal være fortsatt tvangsinnlagt, men det er ikke psykiatri. Det skal være på en rusinstitusjon/behandlingssenter. Jeg har slitt psykisk i mange år, men ikke med noen problemer som gjør jeg er fare for noen.

Så jeg har fått vite at jeg skal leggest inn på tvang pga alkoholen.

Det jeg lurer på er om de har lov til å gjøre dette? Og noen som har vært på noe slikt selv på tvang?

Jeg drikker mye alkohol periodevis. Hadde drukket noen uker i strekk bare denne siste tiden.. men jeg blir rastløs så er like mye ute som inne når jeg drikker så folk har sett meg i alle slags tider i døgnet.

Mulig å sende inn klage eller noe til fylkesmannen/legen eller hva det heter.. tror dere det er mulig å slippe dette? Jeg føler meg så deprimert bare pågrunnav dette orker ikke mere tvang og synes det er veldig urettferdig.

Noen med erfaring eller råd om hva jeg kan gjøre? Jente 18!

Du kan klage til enten fylkesmannen eller kontrollkommisjonen, litt avhengig av hva slags tvang du er underlagt. Personalet der du befinner deg er pliktige til å hjelpe deg med å klage. Du har også rett på fri rettshjelp og bistand fra advokat i forbindelse med klagen hvis det gjelder tvangsinnleggelse.

Hiver meg på denne tråden. Kjenner meg godt igjen i noen beskrivelser her. Ble selv sendt inn på tvang, både rus og psykiatri. Jeg var skikkelig bitter og følte et intens hat og sinne mot de som fikk meg tvangsinnlagt. Man har gjerne et svært snevert syn i slike situasjoner i starten. De første dagene var ikke noe hyggelig, og så en dag våkner man plutselig opp og ser verden på en helt annen måte. Helsepersonelet jeg hadde rundt var meg absolutt fantastiske mennesker. I dag har jeg et mye bedre og åpent forhold til de som fikk meg tvangsinnlagt. Lite kjekt i starte, endte veldig bra og var absolutt nødvendig. Og ja, i dag når man ser tilbake... Herregud... Så jeg anbefaler å ta i mot hjelpen selv om det i dag føles kanskje urettferdig.

De gangene legen har tvangsinnlagt meg pga alkohol ble jeg alltid skrevet ut dagen etterpå. Tvang pga alkohol er noe dem Driter i.

Takk alle sammen for gode og egentlig smarte råd. Føler bare det ikke er rett eller rettferdig å ta bort rettighetene mine, men kanskje jeg bare må. Er bare veldig tungt med tvang. Men håper det kan komme noe godt ut av det, at jeg får hjelp for alkoholen, selvom jeg føler det er rart med andre som drikker mye mer en meg foreksempel som får gå fri og så skjer det mot meg.

Menmen. Kommer til å sende inn klage, funker ikke det må jeg gjøre det beste ut av situasjonen selvom det føles helt forferdelig, alt for mye kjipe følelser her og nå bare som er veldig overveldende. Vil jo ha det bedre men opplevd før at tvang gjør ting vondt værre for mine psykiske problemer som ligger bak.

Takk for at du er hyggelig, skjønner det. Jeg hadde akkurat startet på ny behandling og var i gang igjen med å få hjelp for det psykiske. Og legen hadde vært bekymret for alkoholen, snakket litt om tvang men sa det kommer ikke til å skje. Nå sitter jeg på psykiatrisk hjemme og på mandag skal jeg flytte halve landet. Jeg vil seriøst ikke leve om jeg ikke får frihet. (Ikke noe trusler, så vondt og feil er dette bare) Sorry, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Synest det er helt helt feil.

Fungerer behandlingen du får nå, føler du? Du skriver legen, er det fastlegen din du får behandling hos, eller går du til psykolog? Forstår at det er kjipt å bli tatt ut av behandling som hjelper deg for å flyttes til et annet sted. Husk at det er høyst midlertidig, da. Hadde det skjedd meg, hadde jeg i alle fall sørget for å få jevnlige telefonsamtaler med behandleren min underveis, og laget en overlevelsesstrategi sammen med ham. Så er det vel bare å komme gjennom det og hente ut det som eventuelt er å få av positiv effekt. Men forstår veldig godt at det føles håpløst.

Livet, det er livet��

Ja, det er sånn at dersom ditt rusmisbruk medfører fare for liv og helse, så kan NAV fatte et tvangsvedtak etter paragraf 10.2. Det innebærer et opphold i døgninstitusjon i 3 måneder. Du kan klage og få saken prøvet i fylkesnemnda, eller du kan gå for forenklet vedtak. Skjønner at det føles kjipt akkurat nå, men dette er en fin mulighet for deg til å styre livet inn på en bedre vei.

Hva er forenklet vedtak?

Verdt å lese. https://tidsskriftet.no/2018/04/kron...-rusbehandling

OP hvordan har du det?

OP, hadde jeg hørt når jeg var 18 at jeg hadde et problem hadde jeg sikkert bare ledd. Du er så ung og har uendelig med muligheter, ikke kast bort de neste 5-7 årene på tull som meg. Ikke vær i midten av 20 årene og så vidt klare å huske de tidlige 20 årene dine fordi de beste tidene dine var du rusa. Avhengighet er ekte og må taes seriøst. Er litt eldre enn deg, og har selv nettopp innsett at jeg har et problem. Vit at folk rundt deg bryr seg, ta deg skikkelig i nakken nå så ordner alt seg. It aint over till its over. Håper det går bra med deg og at du har mennesker rundt deg som kan ta vare på deg. Lykke til videre