Hei, jeg og «gjengen min» er 6 kamerater. Før så var vi veldig close alle sammen og alle var sammen hele tiden og alltid inkluderte hverandre. Men over det siste året så har vi blitt splittet i 2. Den andre parten finner alltid på ting alene, og inkluderer aldri oss i den andre parten. Hver gang en av dem får vite om en fest eller har lyst til å dra på kino osv, så inkluderer de kun og alltid hverandre, men aldri oss. Vi på den andre siden inkluderer ALLTID dem. Når vi får vite om fester eller skal henge hos noen eller dra på kino så spør vi alltid om dem vil være med. De blir som oftest med oss på det vi gjør og alle har det kjempe hyggelig der og da, men når vi kommer hjem igjen så er alt tilbake til det vanlige igjen. Det virker som at dem ikke bryr seg om oss og har null problem med å bare kutte oss ut av livene deres. Det har også forekommet i det siste at de har begynt å inkludere folk som de nesten aldri henger med til vanlig. Og hvis jeg f.eks har avtalt med en av de i den «andre parten» om å finne på noe i helgen som vi snakker om hele uka, så blir jeg ditchet rett før uten forvarsel. Karen bare gjør det vi to hadde planer om å gjøre, uten å si i fra til meg, men inkluderer de andre gutta + andre han vanligvis ikke er med.
Det jeg ikke skjønner er hvordan og hvorfor alt dette har skjedd. Vi har aldri kranglet og alltid vært gode venner. Det har bare gradvis endret seg uten at verken dem eller oss har endret seg.
Jeg og de to andre i «den andre parten» tenkte at vi kunne arrangere en ferietur med gutta. Så vi samlet alle hos meg og fiksa alt. Alle var drit hyped og vi trodde guttastemningen var 100% tilbake. Men realiteten var at ingenting skjedde. Nå skal vi på ferie om 1 mnd og vi har ikke engang sett dem på drøye 3-4 mnd utenom jobb/skole sammenheng, og det er på deres kappe.
Jeg har sikkert tatt opp alt dette her for dem minst 10 ganger og hver gang så tror jeg at jeg har fiksa situasjonen, men ingenting hjelper. De inkluderer oss den samme dagen jeg har tatt det opp, men dagen etter driter de fullstendig i oss.
Det jeg lurer på av dere er om det i det hele tatt er vits å prøve å satse videre på dette vennskapet eller om vi skal bare splitte veier? Det høres sikkert jævlig drøyt ut, men jeg skal love dere jeg har prøvd alt jeg klarer for å fikse dette, men ingenting hjelper. Det verste er jo at det er jo ikke noe problem eller krangel som har forsaket dette, det har bare skjedd helt uten grunn. I skole/jobb sammenheng så er vi jo med hverandre og har det hyggelig (kanskje fordi vi blir tvunget til å være i samme bygg haha), men på fritiden så er det ikke sånn. Har til tider blitt deprimert av dette da jeg ser de beste kompisene mine helt fra barneskolen bare forsvinne bort fra livet mitt på den måten
Det jeg ikke skjønner er hvordan og hvorfor alt dette har skjedd. Vi har aldri kranglet og alltid vært gode venner. Det har bare gradvis endret seg uten at verken dem eller oss har endret seg.
Jeg og de to andre i «den andre parten» tenkte at vi kunne arrangere en ferietur med gutta. Så vi samlet alle hos meg og fiksa alt. Alle var drit hyped og vi trodde guttastemningen var 100% tilbake. Men realiteten var at ingenting skjedde. Nå skal vi på ferie om 1 mnd og vi har ikke engang sett dem på drøye 3-4 mnd utenom jobb/skole sammenheng, og det er på deres kappe.
Jeg har sikkert tatt opp alt dette her for dem minst 10 ganger og hver gang så tror jeg at jeg har fiksa situasjonen, men ingenting hjelper. De inkluderer oss den samme dagen jeg har tatt det opp, men dagen etter driter de fullstendig i oss.
Det jeg lurer på av dere er om det i det hele tatt er vits å prøve å satse videre på dette vennskapet eller om vi skal bare splitte veier? Det høres sikkert jævlig drøyt ut, men jeg skal love dere jeg har prøvd alt jeg klarer for å fikse dette, men ingenting hjelper. Det verste er jo at det er jo ikke noe problem eller krangel som har forsaket dette, det har bare skjedd helt uten grunn. I skole/jobb sammenheng så er vi jo med hverandre og har det hyggelig (kanskje fordi vi blir tvunget til å være i samme bygg haha), men på fritiden så er det ikke sånn. Har til tider blitt deprimert av dette da jeg ser de beste kompisene mine helt fra barneskolen bare forsvinne bort fra livet mitt på den måten