Sitat av
_makan
Det som bl.a fremdeles virker urimelig er at drivstoffet(som ikke brant ved sammenstøt) først skal blåse vekk alt det flammebeskyttende laget, kunne smelte vekk festene til de betongdekte gulvene symmetrisk rundt hele sentersøylen i flere etager(så begge bygninger faller rett ned). NIST mener at dette hendelsesforløpet skjedde to ganger med kirurgisk presisjon.
Man trenger ikke å "smelte vekk festene til de betongdekte gulvene symmetrisk rundt hele sentersøylen i flere etager". Og NIST mener følgelig ikke at dette skjedde to ganger med kirurgisk presisjon. Begge deler er gjetninger fra din side som du fremlegger som om det skulle være fakta. Det man trengte var en ekstrem oppvarming. Dette medførte at den bærende strukturen ble svekket, slik at den begynte å gi etter. Som sagt, gulvet begynte å henge, og dro dermed veggene innover, samtidig som kjernen var sterkt svekket. Varmeledningsevnen vil, som slashdot påpeker, gi noe symmetri.
Hvis du ser på
denne videoen, vil du se hvordan veggen dras inn i bygget rett før det raser. Og ser du videre på
denne videoen ved 1:25, 1:51, 3:16, 4:03, 4:31 og 6:27, vil du se hvordan toppen av tårnet bikker utover, og ikke faller fullstendig loddrett og symmetrisk, slik du antyder.
Det er kanskje intuitivt å se for seg at toppen bare burde skli av etter den har falt noen etasjer på grunn av motstanden den møter, men intuisjonen vår skalerer dårlig. For en mindre modell, mer i de størrelser vi er vant med å håndtere i dagliglivet, vil det kanskje være tilfelle. Men det har seg slik at volum og areal skalerer en potens forskjellig – blåser du opp en form slik at lengden er to ganger større, vil arealet bli fire ganger større og volumet åtte ganger større. Og massen skalerer med volumet, mens styrken skalerer med arealet. (Derfor trenger en elefant en annen kroppsbygning enn et rådyr.) Forholdet mellom vekten av tårntoppen og motstanden som tårnet under er i stand til å yte, er derfor en helt annen i en så enorm skala enn den er i størrelser vår intuisjon forholder seg til. Når tårntoppen da har begynt å falle, er det å forvente at den vil den knuse i filler alt som er i dens vei – altså resten av tårnet – uten å endre kurs vesentlig.
Det virker jo også ganske åpenbart at du hinter mot den kjente "kontrollert sprengning"-hypotesen. De som sverger til denne pleier å si at tårnene oppfører seg akkurat slik det gjør under rivning gjennom en kontrollert sprengning. Men det er feil. Under en
slik sprengning kan du se at etter ladningene har blåst av, så skjer selve knusingen av bygget på bakkenivå. Det ser nesten ut som hele blokka forsvinner ned i bakken og der blir erstattet av en enorm røyksky. Tvillingtårnene derimot, knuser fra toppen og nedover. Det er toppen av tårnet som knuser resten av tårnet under seg mens det faller. Kontrollerte rivninger foregår ikke på denne måten.
Sitat av
_makan
Jeg kan ikke se at dette er en enorm og intens brann. Det er en brann ja, og det som angivelig kom fra nabotårnene har valgt å kun gå inn i de samme 4 etager og har latt selv rutene i de andre stå.
Da tror jeg ikke du ser etter, eller så har du ikke sett hele videoen. Den sekvensen du lenker direkte til viser en av sidene som vendte vekk fra tvillingtårnene, og som derfor er minst skadet. Vinduene du ser som er knust, er høyst sannsynligvis knust av brannen. Hvis du spoler deg frem til ca 5:14 vil du se de enorme mengdene med røyk som velter ut av den ene siden av bygget. Du kan også få et bedre inntrykk av brannen, samt se noe mer av skadene på bygget, i
denne videoen. Det er fullstendig opplagt at om en slik brann får herje fritt en hel dag, så vil strukturen i bygget svekkes, og at den til slutt kollapser er på ingen måte overraskende. New Yorks brannvesen spådde også at bygningen sannsynligvis ville kollapse av skadene og brannen noen timer før det raste sammen.
Sitat av
_makan
Denne studien Niels Harrit med flere gjennomførte, og som han refererer til her, ser ut til å ha møtt en god del kritikk. Du kan selv lese den
her.
Det de har gjort, er å analysere støv fra kollapsen. Støvet har de fått fra flere forskjellige personer som plukket opp noe av det rundt rastidspunktet. Det er for ordens skyld verdt å merke seg at dette støvet da har blitt plukket opp og lagret i mellom 5 og 7 år av tilfeldige innbyggere før de ble oversendt for undersøkelse.
I dette støvet kan de se små flak som består av et rødt og et grått lag, og de har kjørt en rekke tekniske analyser for å komme frem til hva dette består av. De påstår å ha funnet ut at de røde lagene inneholder blant annet finkornet jernoksid og aluminium. De hevder videre at om de forsøker å antenne dette, får de en antennelse ved rundt 450 grader Celsius, noe som er for lavt til å være vanlig termitt, og de konkluderer med at det må være nanotermitt. De opplyser om at reaksjonen etterlater seg små jernholdige baller. De innrømmer samtidig at de aldri har sett nanotermitt, og har derfor ingenting å sammenligne med, men at flere aspekter
minner dem om hvordan de mener nanotermitt er sammensatt og oppfører seg. Ved å måle den elektriske resistansen til å være veldig lav og ved at det ikke løser seg fullstendig opp i butanon, mener de å utelukke at det kan være maling.
En annen uavhengig vitenskapsmann, James Millette, har gjort
mer eller mindre akkurat de samme undersøkelsene av støv fra WTC. De samme røde og grå flakene ble funnet, og det viser seg at de grå flakene er karbonstål, mens de røde flakene har en materialsammensetning som svarer til epoxy, jernoksid og kaolin. Kaolin er en type aluminiumsholdig leire. Selve materialstrukturen svarer også til epoxy. Både jernoksid og kaolin blir brukt som pigmenter i maling. Epoxy er i utgangspunktet en flytende masse som via kraftig binding av polymerer herder og blir voldsomt hardt dersom man enten varmebehandler det eller blander det med et annet egnet stoff. Det er veldig vanlig at brannhemmende maling og stålprimere er epoxybasert. Det er også veldig vanskelig å løse opp i organiske løsemidler, slik som butanon. Det lyktes for øvrig ikke å påvise partikler av ren (“elemental”) aluminium i flakene, og dette utelukker i følge studien muligheten for at dette er termitt eller nanotermitt.
Dette er altså flak av karbonstål med et pigmentert epoxylag. Imidlertid kunne ikke forfatteren fastslå hvor flakene kommer fra innen rapporten ble utgitt. Han oppgir som årsak til dette at den kjemiske formelen for malingen som Pittsburgh-Des Moines Steel Company (PDM) sier de brukte som primer på stålbjelkene ikke matcher den pigmenterte epoxyen som ble funnet i støvet. Primeren de oppgir å ha brukt har en ganske vesentlig andel av zinkbaserte gulpigmenter, noe som ikke var tilstede i epoxyflakene.
Men litt videre sjekking fra min side viser at PDM ikke var de eneste som leverte stålbjelkekonstruksjoner til WTC. PDM leverte de gaffelformede bjelkene i bunn av tårnet som går opp til niende etasje; Pacific Car & Foundry Co. leverte stålbjelkekonstruksjonene som utgjør byggets yttervegger fra niende etasje og opp; Laclede Steel leverte gulvtrossene; Granite City Steel leverte stålplatene som lå over gulvtrossene; og i tillegg var det noen mindre leveranser fra Montague-Betts, Mosher Steel, Stanray Pacific og Levinston Steel. (Se “City in the Sky: The Rise and Fall of the World Trade Center” på f.eks. Google Books – den mangler sidetall der, men du finner informasjonen med et enkelt søk i dokumentet.) Det er altså en ekstremt overhengende sannsynlighet for at minst noen av disse behandlet stålet de leverte med en epoxybasert primer pigmentert med jernoksid og kaolin.
Og vips, så er mysteriet etter alt å dømme løst.
Hadde du vært den kritiske, penetrerende, argusøyde sannhetssøkeren til forsøker å gi inntrykk av at du er, så hadde du funnet ut av dette selv. Brutalt sagt: Ikke vær så forbanna naiv.
(Bare et par raske relevante fun facts på tampen: Susan Lindauer er ikke ex-CIA, men er funnet av et halvt dusin leger og en føderal rett å lide av alvorlige vrangforestillinger og paranoia. Sikkerhetsselskapet det er snakk om het Securacom – senere Stratesec – og hadde kontrakt fra 1996 til 1998, hvor noen andre tok over. De hadde ikke ansvaret for sikkerheten, men solgte sikkerhetsutstyr til New York Port Authority som drev vaktholdet og hadde ansvaret for sikkerheten. Sikkerhetssjefen for WTC het John P. O’Neill, var ex-FBI-agent og døde i angrepet. Linken til Bush-familien var Marvin Bush, broren til George W., som var styremedlem i Stratesec fra 1993 til 2000. Ikke et riktig så magesugende sammentreff nå lenger?)