Sitat av
Pancamo
Det gjør poenget mitt enda bedre, bruk den LILLE tida du har til overs på noe du liker å drive med. Hva som helst for å gjøre DIN dag bedre.
Igjen meg selv som eksempel: 15minutters spasertur kan gjøre underverker på humøret mitt. Prøv det!
Edit: ikke bruk rusmiddler for å gjøre dagen bedre (har gjort det selv, og det hjelper lite)
Jeg har bikkje og det hjelper utrolig på humør og litt på tiltaksevnen. Verre med de dagene jeg har dårlig samvittighet for hunden i tillegg, da.
Sitat av
GotCandy
Nei, dette er en svært dårlig idé. Å drive for seg selv krever normalt svært mye arbeid for å få ting til å gå rundt. I tillegg kommer det stressmomenter inn, som kan være tøffe å takle, som for eksempel uforutsette utgifter, kunder som ikke betaler regningen sin. Stressmomenter som kan være tøffe å takle.
Jeg har tidligere også drevet for meg selv, og i løpet av en fireårsperiode hadde jeg ikke en eneste uke sammenhengende ferie. Det er gjerne ikke slik at "om det tar av" så kan du "sitte på rævva". Da krever det som oftest enda mer tilstedeværelse av deg. Så hele eget firma-tanken tror jeg du kan slå fra deg.
Nå skal jeg ikke forsøke å fremstå som noen hobbypsykolog, men en av fordelene med nettforum at de gir meg muligheten til å være besserwisser om deg som person, uten å aldri ha møtt deg.
For meg virker det som at du har helt andre problemer enn lange arbeidsdager, og tøff jobb. 10 timer arbeid om dagen blir man selvfølelig sliten av, men husk på at nordmenn er de som jobber minst i Europa, veldig mange rundt om kring jobber minimum 10 timer om dagen.
For meg virker det mer som om du har et pille- og livsstilproblem. Hvis du sovner med en gang du kommer hjem fra jobb, og sover fra fredag til søndag de fleste helger, så er det noe alvorlig galt med deg - og du burde oppsøke en lege umiddelbart.
Og det virker også som du at du har hatt disse problemene over en lengre periode. Du har hoppet av et medisinstudie, studert et halvt år psykologi, nesten fullført et år kjemi og har noen strøfag på si. For meg virker det omtrent som at du har brukt studietiden din på piller og soving, og hoppet av når det (naturlig nok) har blitt for tøft.
Jeg synes ikke du burde ta ett års ulønnet permisjon for å "studere" igjen nå. Du sier det jo selv, du har søkt deg inn på en enkel utdanning uten oppmøteplikt, sånn at du i praksis kan ha fri og "gjemme problemene bak studiene en stund". Du må heller ta tak i problemene dine!
Du har en oppfattelse av at den eneste grunnen til å oppsøke lege med problemene dine er hvis du hadde vært ute etter å blitt arbeidsufør. Det er jo bare tull - skal du bli frisk, så må du faktisk ta tak i problemene dine. Vi har en raus sykemeldingsordning her i landet, benytt deg av den! Ta også en prat med arbeidsgiveren din etter at du har vært hos legen, slik at du kan få tilrettelagt arbeidsdagen bedre, slik at du raskere kan bli frisk. Å ta opp enda mer studielån for å kunne ligge hjemme og sove i enda et år er kun en utsettelse av problemene dine, som får store økonomiske konsekvenser.
Det er faktisk helt normalt å gå i kjelleren psykisk. Jeg har selv vært svært langt nede, og enormt psykisk sliten. Å være åpen om dette for omgivelsene er det som har fått gløden frem i meg, og i dag fungerer jeg veldig bra. Men jeg er veldig bevist på å unngå mye stress over lengre perioder, da jeg vet at jeg kan havne i kjelleren igjen da.
Det er faktisk ikke flaut å "gå på veggen". I Norge er det et stort tabu. Gjennom min familie har jeg stor erfaring med akkurat dette. Og når jeg forteller min families historie så får jeg som oftest høre at "ja, det har jeg også opplevd".
Du er nødt til å ta grep for å kunne bli bedre, uansett hvor tøft det måtte virke og ta initiativet til hjelpen. På generelt grunnlag er det tre ting du må huske, som er veldig viktig for en god livssituasjon: Søvn, mat og mosjon. Nok søvn, sunt kosthold og trening er svært viktig for å kunne opprettholde en god psykisk helse.
Takk for godt og støttende innlegg. Tror derimot du ikke forstår helt. Jeg har en fysisk diagnose og jeg kommer ikke til å bli frisk.
Midt oppe i alt dette, så har jeg jo psykiske problemer. Virkelig. Men det bunner i at jeg ikke får nok hvile og fordi jeg stapper i meg medisiner fra helvetet for å fokusere. Egentlig burde jeg ikke ta avgjørelser i den psykiske formen jeg er i nå. Derfor trenger jeg fri.
Målet mitt er ikke å "sitte på rævva", det er å gjøre noe jeg liker på mine premisser. Tror jeg har sagt det før, men jeg kan fint jobbe f.eks. 6 timer om dagen. Det er mer enn full stilling. Noen dager kan jeg jobbe mer, noen dager mindre. Slik la jeg også opp studietiden (så godt jeg kunne). Medisin har vært det jeg egentlig har studert, det meste andre har vært for å holde Lånekassen fornøyd (og ansiktet utad). Piller har vært brukt til noen grad, men kun til eksamener og slikt.
Slik som det er nå, så må jeg jobbe
minst 8 timer sammenhengende og jeg må være 100 % konsentrert. Det ikke uten
mye hjelp fra reseptblokken og
store konsekvenser for fritid.
Den eneste tanken som holder meg oppe, er at jeg om få uker kan legge bort pillene når jeg vil og ta dem frem når jeg vil. Jeg kan ta én, istedet for en jævla desperat coctail. Ingen obligatoriske oppmøter jeg må bytte bort, ingen innleveringer jeg sovner fra. Ingen praksis. Ingen pasienter. Ingen mas. Alt kan gjøres når jeg er i form til det. Jeg kan besøke familie uten å føle meg dårlig og sinnsforvirret. Jeg kan dra på ferie. Jeg kan tenke klart. At det blir mer studielån, det driter jeg rett og slett i.
Likte tredje avsnittet ditt
Sitat av
Bekks
Ut i fra det jeg leser så virker det mest som du ikke vil. Hvor mye trener du ? Hvor mye tid bruker du med venner og familie ? For å kunne være et menneske i vårt samfunn er du nødt til å bruke fritiden din godt. Du sier det selv, du bare jobber og sover - kom deg ut! Besøk noen venner eller familie. Meld deg inn i en sportsaktivitet, det er har ikke noe å si hva du melder deg inn i, så lenge det er sosialt.
Det handler om å våkne opp og ta seg selv i nakken. De fleste har, på et eller annet tidspunkt, besøkt kjelleren, men det gjelder å komme seg opp av den så fort som mulig.
Enten dette eller så må du komme deg til en lege.
Trener sjeldent når jeg jobber. Som tidligere nevnt, så gjør jeg veldig lite annet enn jobb. Det finnes jobb og det finnes mørke. Ingenting annet. Må få familie og naboer til å gå med bikkja de fleste dager, selv om jeg klarer en liten tur eller to om dagen. I helgene vekker han meg når han må ut eller er sulten. Samme i studietiden, selv om jeg da hadde mange flere våkentimer til fritid.
Det er sjeldent jeg har tid til familie og uhyre sjeldent jeg bruker tid på venner. Ble nødt til å dra på en fest forrige helg, for å beholde en av de få vennene jeg har igjen, og det var grusomt. Å måtte dra på familieting etter jobb er et mareritt! Dro til sykehuset for å treffe min nyfødte niese for noen uker siden. Alt jeg tenkte på var å komme meg hjem. Og du vil jeg skal gjøre mer av det?
Det blir litt som å råde en dehydrert person til å drikke alkohol.
Sitat av
nattenssønner
Hvor gammel er du? Har en onkel som jobbet på båt til han var 40, ble veldig lei og ville ha forandring. Han jobber nå som radiograf og får reise rundt i verden(Russland, Canada, Usa) med pasientene. Han kjøper vell det han vil ha + han greier å forsørge ett barn. Han har også ganske mye fri.
Alt er mulig, og siden du har endel forskjellige kunnskaper er dette ekstra mulig.
Vurderte radiograf her om dagen, men da må man vel jobbe sammenhengende timer?
Sitat av
JayL
Var jeg deg ville jeg spart opp penger og dratt på ferie med bikkja, bare hvor som helst du har lyst til å være. Så finner du ut av ting
Føler jeg setter meg litt inn i hodet ditt når det kommer til dette med fritid - tid til å være deg, til å gjøre det du vil, ikke stresse. Dette kommer nok litt av dine rusproblemer, derfor jeg kjenner meg igjen.
Ta deg ferie
Det blir fri nå. Det må det bare bli. Både for meg selv og pasientenes skyld. Kjenner oftere og oftere at jeg glipper med virkeligheten. Nå mener ikke jeg egentlig at jeg har et rusproblem nå, men det kan virkelig sammenliknes med en slik situasjon. Det er noen av de samme forbannede stoffene og det samme psykiske hælvete.
Sitat av
HassanMofasa
Først må jeg bare si at jeg kjenner meg veldig igjen. Ønsker selv å jobbe minst mulig, for mest mulig penger. Jobber gjerne 60 timer uken om lønnen er på 1 mill, men aller helst minst mulig jobb og mest mulig liv. Men du har nok et litt større problem som burde blitt fikset først, virker i alle fall sånn..
Og etter du har blitt kvitt dopbruken, og fortsatt føler deg likedan, så vil jeg tro data og tlf er din vei. Det fins for eksempel telefonselgere som jobber på provisjon, og som kan jobbe fra hvor de vil.
Finn på noe smart å selge på nett. Start en nettside. Vær smart og finn på noe. Eller bare følg etter noen som allerede har funnet på noe som du kan stjele markedet av.
Personlig har jeg driftet en nettside og det var greit chill. Etter en drøy mnd med 10-12t daglig arbeid var siden oppe og gikk, og brukte så 3-6t pr dag. 4-6 dager i uken. Holdt på i litt over to år, med til sammen rett i overkant av 400.000,- i pluss etter skatt. Ikke allverdens med penger det, ville nok blitt mere etterhvert da slikt tar tid, men hadde masse fritid, og kunne dra med meg pcn på utenlandsturer og jobbe der. Men så fikk jeg samboer, kjøpte hus og trengte mere sikre penger og ble da et vanlig A4-daglig leder menneske. Synes ikke det er gøy eller spesielt givende med A4-jobben, men man må ha penger til det livet man har valgt å leve.
Hadde vært fryktelig fornøyd med 400 000 netto i en slik jobb
, særlig for ukjente utlendinger fra nord... Hørt om finanskrisen eller kanskje den påfølgende eurokrisen, som fortsatt går herjer Europa, eller?
Jeg er singel, har ingen barn, så jeg er fri nok til å gjøre hva jeg vil. :P
