Hei jeg er på utredning nå for tiden for å komme fram til at jeg trenger hjelp (penger) så jeg kan leve godt på mitt eget sted, jeg har virkelig ikke peiling hvordan dette fungerer og hva man har rett på. Så da spør jeg mine kjære freaks som jeg vet kan gi meg et konstruktiv svar. Jeg går for tiden på AAP, men eneste som jeg kan skryte av der var etterbetalingen som var en grei sum, men nå får jeg bare litt over 5k hver 14. dag som egentlig ikke er nok, men bedre enn ingenting da så kan ikke klage heller.

de virker veldig åpne når jeg sier at jeg er ikke er her for å få en diagnose for det har jeg ikke, jeg har gått igjennom mye men hvilket menneske har ikke det? livet kan være hardt og noe som jeg synes er extra vanskelig er å jobbe.. jeg klarer det, men det tar mer enn det gir så orker ikke tanken engang. jeg kan heller ikke flytte hjem igjen for da blir det bare samme gamle grøten, jeg trenger mer ansvar og kjenner det hadde vært utrolig godt. Men jeg er helt blank på det systemet her og det var psykologen min som ba meg søke AAP, jeg visste ikke hva det var for 1 år siden liksom. og er enda mer blank på hvor mye hjelp jeg kan få og hva jeg har rett til, jeg har så klart jobbet før, men bare for korte perioder egentlig (er fortsatt veldig ung) litt over 20 bare.

nå ble det mye tekst, men det er jo en litt spesiell situasjon så mye må det være.. jeg har ikke lyst til å bli plassert i en kommunal bolig hvert fall ikke der jeg har planer om å bo, er så sykt mange raringer der og leilighetene er stygge. er klar over at jeg får ikke bostøtte til en topp leilighet i en villa liksom, men jeg vil ha en egen leilighet ganske sentralt og helst ikke så mange som bor rundt, blir så stressa av det.

føler jeg har rett på ung ufør egentlig med tanke på hvordan en vanlig jobb har en effekt på meg, jævlig dårlig. vil jo jobbe etter hvert så klart, men jeg vil bare ha nok til å leve godt først.

vi kommer jo fram til et svar uansett med tanke på hvor grundig de gjør ting her, og det at jeg må være her såpass ¨lenge¨ 7 uker ca så vi blir nok enige om noe. men jeg vil bare vite hva jeg har rett på? jeg er ung og frisk å har hele livet foran meg så de kaster ikke bort noe ved å gi meg det beste jeg kan få, mener jeg. Det er en hjelp som kommer godt med, og det vet jeg at det vet også.

men hva er det jeg har rett på? hva kan jeg få liksom? jeg vil ha ALT hah.. fordi jeg fortjener det skal jeg være helt ærlig, er det masse stress som følger med for å få støtte eller får jeg noen goder av å gjennomføre en utredning som gjør det enklere? eneste grunnen for at jeg er her er fordi jeg vil flytte hjemmefra til mitt eget kule sted og ikke sulte som jeg har gjort før pga for dårlig støtte (sånn støtte man får når man er student), det var skikkelig kjipt.

hvis du har giddet å lese alt jeg har skrevet og har noe svar jeg kan komme til nytte med så setter jeg utrolig pris på deg hadde egentlig tenkt å poste anonymt, men det går visst ikke :P so here I am.

takk for oppklaringene ja jeg ser at bare en følelse av å ha rett på ung ufør blir veldig dumt, og jeg vil jo helst ha noe å drive med som kan gi meg extra cash, det er jeg frisk nok til. jeg svarer dere 3 i denne teksten så jeg slipper å bumpe så mye, vi skal ha et sånt møte her på utredningen hvor jeg har med kontakt personene mine fra nav samt psykolog kanskje fastlege også, så informasjon kommer jeg til å få det er fint å ha dere som kan oppklare meg litt i mellomtiden da jeg venter spent.

jeg tenkte jo kanskje at det kunne gå litt som det her, jeg fullfører oppholdet med god margin altså gode resultater og får hjelpen som jeg trenger som jeg allerede har begynt å få, får ting oppklart med alle kontaktpersonene mine i de ulike feltene (NAV,psykolog og fastlege evnt) om hva som er mulig framover, jeg flytter hjem igjen for en liten periode imens jeg ser etter en passelig leilighet på finn,facebook whatever til en rimelig sum som de kan være med å støtte. Får innvilget bostøtte kontrakt eller hva det heter med NAV og drar hjem for middag hvis det evnt blir lite penger etter husleie betalt, fikser meg en passelig jobb som jeg kan starte i tenker rundt 50% ansettelse eller hva det heter, så fikse meg dame
har et stereo anlegg jeg vil skru opp passelig høyt uten å plage naboer ikke at det er så relativ, men synes det var en morsom tanke

Du får bostøtte og supplerende sosialhjelp slik at du har nok å leve for, samt dekke utgifter med bo. Dette varierer fra sted/kommune til kommune, det er klart at noen i Oslo trenger mer supplerende sosialhjelp/bostøtte enn noen ute på landet. Hvis du ikke vil bo i gjørma så får du flytte ut på landet, der AAP’en strekker lengre.
Finner du bolig så dekker nav resten samt depositum, men det er gjerne innenfor en grense på feks 8500kr ett sted, og for eksempel 10k ett annet sted med høyere cost of living.

Hvis du blir hjemløs i dag så blir du innlosjert i krisebolig eller til og med på steder som Frelsesarmeen om NAV ikke har avtale med andre steder i nærheten.

Du får ikke noe fett liv av å benytte deg av noen av disse mulighetene, men du får tak over hodet.
Jeg må forresten si at dette var en uforventet og spennende fortsettelse på innlegget om naboen din, det er ingen skam i å flytte fra problemene sine, men jeg så ikke dette for meg.

Dette er en kjent aktivitet i sosialboliger. Helt til naboen blir sjalu å stjeler anlegget mens du er på butikken.

Du skriver litt som om vi vet hvilken situasjon du er i nå, og det gjør vi ikke. Så det er litt vanskelig å tolke det du skriver. Er du på døgnopphold psykiatri nå? Er det situasjonen din idag? Om det er tilfellet så skal du ha tilgang til sosionom. Sosionomen kan hjelpe deg igang med søknader, informere om hvilke rettigheter du har og hva du kan søke på. Benytt deg av det tilbudet mens du er på døgn, da fletter de det inn i ukeplanen din og det blir ikke noe du må styre masse med og ha kontroll på når du skrives ut.

Om du er på døgn i psykiatri så regner jeg med du blir utredet og får en diagnose enten nå under dette oppholdet, eller at den utredningen skjer poliklinisk når du er skrevet ut. Da tar ting lengre tid, for du må kanskje vente på time, også får du kanskje bare en time per måned og kanskje tar det 6-8 oppmøter og samtaler/tester med deg før de finner riktig diagnose. El ennå lengre.

Om du har en diagnose kan det medføre at du blir ufør. Men selv med diagnose kan det tenkes at NAV velger å dra deg gjennom en lang prosess med arbeidsutprøving, kurs og de kan faktisk også bestride diagnose din selv om den er satt av spesialisthelsetjensten eller andre tunge faginnstanser.

Om du har mulighet og takler det så anbefaler jeg deg å jobbe. Som du selv sier så er kanskje gradert stilling mulig, og da bør du forsøker det. Årsaken er rett og slett det økonomiske og det sosiale. Jobb bidrar til at du får et bedre liv økonomisk, og det å ha en jobb å gå til gjør at du får dekt mye av ditt sosiale behov, du føler du er til nytte og du kommer ut å møter mennesker og kan utvikle deg som menneske.

Uføre er en gruppe som vel egentlig har blitt stående igjen på plattformen etter at toget gikk. Satsene for uføre har ikke økt i nærheten av inflasjonen, og de satsene var lave allerede før dyrtiden startet. Selv som ung ufør er det ikke en inntekt som gir særlig rom for aktiviteter og hobbyer. Det meste av pengene du får inn går til bolig, strøm og mat. Mens andre du kjenner drar på ferieturer, eller henger på fjellet i helgene om vinteren blir du sittende hjemme fordi du hverken har penger heiskort, skiutstyr eller overnatting. Sommerferie utenlands tar deg kanskje 3-4 år å spare opp til, og ryker vaskemaskinen rett før ferien er du føkka og må bli hjemme. Og med mindre du blir rammet av et mirakel og blir frisk og arbeidsfør igjen så skal du leve i denne relative fattigdommen helt til du blir pensjonist, og da skal du bli virkelig fattig.

Så om du klarer å holde en fot i arbeidslivet så anbefales det på det sterkeste. Får du noe fast, kan du og arbeidsgiver også søke om at NAV dekker sykepengene i arbeidsgiverperioden om du får en kronisk diagnose. Da taper ikke sjefen penger på om dagsformen din varierer og du ikke alltid kan møte på jobb ihht avtale.

Takk for godt svar men jeg er ikke på døgn enhet nei, er sånn poliklinisk utredning eller noe? som tar sånn 6-7 uker da bor jeg her i mellomtiden som jeg gjør nå, allerede fullført 2 1/2 uke. Da svarer jeg litt å litt hos forskjellige folk som jobber her, så blir det sånn midtveis møte med kontaktene mine ifra nav også slutt evaluerings møte eller hva det var med alle sammen inkludert fastlege, psykolog og nav. alt jeg prater om med de forskjellige blir vel oppsummert til en fasit så kommer de fram til hva som er problemet mitt.
Jeg er helt enig at jeg må jobbe, nesten teit at jeg har tenkt ung ufør er noe for meg, jeg vil jobbe, dra på fester, kose meg med venner, faktisk unne meg ting som jeg trenger bare fordi jeg har råd, kjøpe gaver til muttern takk igjen! dere er sykt gode.

Nei du vet ikke helt hva jeg tenkte ass.. ja jobbing kan være vanskelig å pyton, men har gjort kjipere ting så det skal ikke være noe problem så lenge jeg faktisk trives og liker jobben takk!

jævlig bra du ga meg sånn ish hvor mange tusen lapper jeg kan få hjulpet til å dekke, gir meg en god pekepinn jeg vil helst finne min egen bolig ja, nå ga du meg en fin ramme som jeg kan følge om hvor mye ish penger jeg kan få hjelp til å dekke, takk!

haha jeg tørr ikke gå inn på den nabo tråden lenger, men jeg vil helst komme meg vekk fra han også ja. Han driver å lager nye Snapchat kontoer bare for å prøve få tak i meg så vi kan henge. og det kan jeg virkelig ikke gjøre, og da kan jeg ikke være et steinkast unna boligen hans heller, for da begynner jeg å vurdere det og da vet jeg hva som skjer :P psykose nr 2.

kjipt å høre om stereo anlegget din som ble buffa, men ellers takk for informasjonen! det kommer godt med.