Om folk er deprimert så bruk antidepressiva. Depresjon er lumske greier, og det endrer faktisk måten hjernen vår jobber på og hvordan signaler sendes. Når det er sagt så er sjeldent antidepressiva alene nok til å komme ut av det sort hullet. Det må gjerne kombineres med terapi.

Ts om du søker rus eller rusliknende opplevelser så er ikke antidepressiva for deg for det gjør deg ikke lykkelig, men det gjør deg mindre nedstemt og svart i sinnet. Det er uansett vanskelig å diagnostisere seg selv og du bør la fagfolk ta den jobben. Gå til fastlegen å forklar situasjonen også tar legen det derfra.

Anbefaler ikke å bli gående med en depresjon, da det kan bli vanskeligere å komme ut av den jo lengre tid det går før behandling.

Man skal være svært forsiktig med å anbefale bruk av antidepressiva til lettere deprimerte mennesker. Datamaterialet som foreligger er tvetydig, og flere studier har funnet minimalt bedre effekt av antidepressiva over placebo. I tillegg er bruk av antidepressiva assosiert med en hel haug av bivirkninger. Det finnes heller ikke nok datamateriale på effekten av antidepressive medikamenter over lang tid (<1år), og de fleste studier som har sett på langtidseffekter finner at symptomlindringen opphører ved seponering, og kan i noen tilfeller forverre tilstanden i etterkant. Det er helt nylig publisert en studie som ser på effekten av antidepressiva som akuttbehandling (8 uker) av moderat til alvorlig depresjon, og her er resultatet entydig: Det funker.

I tillegg er det kun en tredjedel av deprimerte pasienter som responderer på medikamentell terapi , mens nesten 50 % responderer på medikamentell terapi i kombinasjon med kognitiv terapi . Jeg sier ikke at du absolutt ikke bør prøve medikamentell behandling trådstarter, men jeg har reagert på måten random formulerer noen innleggene sine som omhandler dette temaet. Medikamentell behandling er absolutt ikke det beste for alle deprimerte mennesker.

Noe jeg er helt enig i er at dette er en problemstilling du må ta opp med fastlegen din. Hvis dere kommer til enighet kan det være fornuftig å forsøke antidepressiva, men vær obs på hvor lenge du bruker dem og hvordan behandling du får i tillegg til medikamentene. Det er uheldigvis svært vanlig at pasienter blir stående på antidepressiva over lengre perioder uten forsøk på å behandle underliggende problematikk, og det kan være svært uheldig. I tillegg er mange fastleger naive mtp. bivirkninger og oppfølgning av pasientene.

Trening er vist til å ha en stor, signifikant positiv effekt for deprimerte individer, uavhengig av andre faktorer. Best effekt ses ved moderat til intens aerob (kondisjons) trening.

Nå var det ikke slik at jeg anbefalte ts å handle SSRI på gata akkurat. Jeg ba ham kontakte fastlege, og informerte samtidig om at medisiner mot depresjon virker best sammen med terapi. For noen viker kognitiv terapi, mens andre har mer effekt av tradisjonell samtaleterapi evt med støtte til å få på plass faste rammer og struktur som ellers ofte kan flyte i en depressiv tilstand. Legen og psykolog vil også informere om trening, kosthold og alt ellers som kan bedre situasjonen. Men innledningsvis vil jeg si det er fullstendig skivebom om noen anbefaler deprimerte til å unngå lege, medisiner, psykologer og behandling. For depresjoner kan eskalere, de kan bli verre og tyngre og hvert år er det noen i norge som mister livet i selvmord som følge av depresjon fordi de ikke har søkt hjelp. Bare den sikkerhetsventilen ifft suicidale tanker er verdt turen til fastlege og psykolog.

Det er greit å vite om alt det du sier, men det er ikke noe folk flest bør tenke særlig over. Ikke i så stor grad at de velger å ikke oppsøke lege. At det er bivirkninger er i seg seg selv ikke et godt argument for å ikke ta medisin dersom det er behov for det. For det første fordi at ofte er bivirkninger av forbigående art, og dersom de ikke er det går det helt fint å bytte til andre preparater eller justere doser. Det meste av medisiner har bivirkninger. Men du ville vel ikke sagt til en med kreft at han ikke skulle ta medisiner pga bivirkninger? Eller en med hjertefeil?

Det er grader av depresjon, og dette vil lege og evt. psykolog avdekke før og underveis i behandlingen før de bestemmer hvilke medisiner og hvilken behandling som er best. For de aller fleste så er ikke medisiner mot depresjoner noe de må ta hver dag resten av sitt liv. Det brukes gjerne innledningsvis for å lette tåka og få folk ut av det sorte hullet. Og gjerne i kombinasjon med terapi, egeninnsats slik som trening, sosial interaksjon og struktur på hverdagen.

Trening er flott, men det virker heller ikke for alle. Og for mennesker som har alvorlig depresjon så er det ofte umulig å trene før depresjonen er bedret.

Skjønner ikke at du reagerer på innlegget. Forsøk å lese det en gang til kanskje, helt uten å være forutinntatt.

Det er viktig å skille på depresjon og generell motstand i livet. Vi "stanger alle hodet i veggen" stundom, men stort sett kommer vi oss videre. Om tungsinnet ikke slipper og vedvarer er det gjerne første indikator på en depresjon. Og er det en depresjon så vil jeg aldri anbefale noen å være sin egen psykolog - det er en oppgave som passer best for fagfolk. De skal tross alt avdekke grad av depresjon, hvor alvorlig den er og hvor lenge den har pågått. Og jo raskere behandling jo enklere er det å komme ut av dritten.

Det var denne formuleringen jeg reagerte på. Jeg føler at det var ganske lett forståelig ut fra innlegget mitt.

Dette innlegget trekker inn momenter jeg stort sett ikke har noen innvendinger ved, og helt ærlig har jeg store problemer med å se hvordan noe av det er relevant.