Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  13 1642
I lengre perioder har jeg vært opptatt av meditasjon og spiritualitet. Alt fra mindfulness, yoga, pusteteknikker, osv. Akkurat nå er det kalde dusjer som gjelder. Leser meg også opp på Wim Hof method og vurderer å gi det en sjanse.

Så spørsmålet mitt er: hva er spiritualitet for deg? Hvor får du inspirasjon, lærdom og nyttig informasjon? Hvilken religion eller retning følger du?

Jeg har sett mange meditasjoner på b.la YouTube, både guidet og kun med musikk/lyder. Lest flere bøker og prøvd meg frem, både med og uten hell.

Tar gjerne imot tips om alt fra bøker, klipp på YouTube, kurs osv.
Jeg vil si jeg har vært litt over gjennomsnittet interresert i slike ting og kan sikkert prate i timesvis om det. Alt fra å lese bøker, prøve yoga og meditasjon, kampsport til å ta hallusunogene stoffer. Det sistnemte har jeg tatt meg ei pause i livet fra, uten å gå så veldig inn på detaljer om det, så vil jeg uten tvil si det har gitt meg mest.
Det jeg føler jeg har igjen å få oppleve, er en tradisjonell Ayahuasca sermoni.
Du skjønner man kan være spirituell på mange forskjellige plan uten å bli stempla som en hippy, eller noe i den duren. Likevel vil ikke jeg oppfordre noen til å prøve psykedeliske stoffer. Det er viktig å behandle det med stor respekt.

Prøvde kurs i Trancedental Meditasjon for noen år siden. Det kosta litt, men jeg ble overasket over hvor enkelt det er å meditere. Det er ikke noe sånn "øving gjør mester" greie. Hele greia med meditiasjon er å koble av. Det skal sies det er mange andre typer meditasjon som krever andre teknikker og har andre målsetning til hva man vil oppnå med det, som for eksempel chakra meditasjoner, mindfullness osv. Men TM skjer på en måte helt av seg selv. Du bruker mantra. Når man har holdt på, for eksempel hver morgen og kveld og fått litt rutine. Så merker man at man nesten kan bli avhengig den gode følelsen etter å ha fått meditert litt. Det er mange gode fordeler for helsa når det kommer til meditasjon, noe folk flest ikke er så godt klar over.
Les deg opp på
Ayurvedisk medisin.
Jeg liker godt filosofien til Terrence MCenna
Ellers er det mange plasser jeg vil reise.

Har du lest? Du og Chakraene dine, Pustens Mirakel, Den Niende innsikt, Kundalini?

Kalde dusjer sier du?
Sist endret av fjellape; 26. februar 2019 kl. 02:58.
Spiritualitet, for meg, er den følelsen som trer inn i meg når jeg er ute i naturen.

Jeg blir overveldet av lukt og skjønnhet, av kaos og økologi.
Av samspillet og helheten. En enorm sorg og en enorm lykke.

Det er ingen guddom der, ingen guru, ingen ritualer.
Bare en følelse av å være en liten del av noe mye større.

Det er dypt personlig og født av mitt fag.
Jeg er biolog, men har alltid vært dratt mot naturen, selv som barn.
Nå vet jeg bare så uendelig mye mer, ser linjene og sammenhengene med større tydelighet.

Jeg har lest mye Arne Næss, Hans Børli og Mikkjel Fønhus.
Men disse er antagelig dårlige veiledere for spirituell oppvåkning og innsikt, hvis du ikke allerede har kjærligheten til naturen i deg.

Det er også et dikt av Mary Oliver som setter litt ord på mitt forhold til naturen.

Sitat av Mary Oliver
How I go to the woods

Ordinarily, I go to the woods alone, with not a single
friend, for they are all smilers and talkers and therefore
unsuitable.

I don’t really want to be witnessed talking to the catbirds
or hugging the old black oak tree. I have my way of
praying, as you no doubt have yours.

Besides, when I am alone I can become invisible. I can sit
on the top of a dune as motionless as an uprise of weeds,
until the foxes run by unconcerned. I can hear the almost
unhearable sound of the roses singing.

If you have ever gone to the woods with me, I must love
you very much.
Vis hele sitatet...
Sist endret av Svartbak; 26. februar 2019 kl. 07:34.
Sitat av fjellape Vis innlegg
Jeg vil si jeg har vært litt over gjennomsnittet interresert i slike ting og kan sikkert prate i timesvis om det. Alt fra å lese bøker, prøve yoga og meditasjon, kampsport til å ta hallusunogene stoffer. Det sistnemte har jeg tatt meg ei pause i livet fra, uten å gå så veldig inn på detaljer om det, så vil jeg uten tvil si det har gitt meg mest.
Det jeg føler jeg har igjen å få oppleve, er en tradisjonell Ayahuasca sermoni.
Du skjønner man kan være spirituell på mange forskjellige plan uten å bli stempla som en hippy, eller noe i den duren. Likevel vil ikke jeg oppfordre noen til å prøve psykedeliske stoffer. Det er viktig å behandle det med stor respekt.

Prøvde kurs i Trancedental Meditasjon for noen år siden. Det kosta litt, men jeg ble overasket over hvor enkelt det er å meditere. Det er ikke noe sånn "øving gjør mester" greie. Hele greia med meditiasjon er å koble av. Det skal sies det er mange andre typer meditasjon som krever andre teknikker og har andre målsetning til hva man vil oppnå med det, som for eksempel chakra meditasjoner, mindfullness osv. Men TM skjer på en måte helt av seg selv. Du bruker mantra. Når man har holdt på, for eksempel hver morgen og kveld og fått litt rutine. Så merker man at man nesten kan bli avhengig den gode følelsen etter å ha fått meditert litt. Det er mange gode fordeler for helsa når det kommer til meditasjon, noe folk flest ikke er så godt klar over.
Les deg opp på
Ayurvedisk medisin.
Jeg liker godt filosofien til Terrence MCenna
Ellers er det mange plasser jeg vil reise.

Har du lest? Du og Chakraene dine, Pustens Mirakel, Den Niende innsikt, Kundalini?

Kalde dusjer sier du?
Vis hele sitatet...
Mckenna kjenner veldig lite til, hørt noe, men ikke nok til å si hva jeg mener om hans filosofi. Så takk for tipset skal sjekke ut det andre du kommer med også.

TM (eller mantrameditasjon) kjenner jeg til. Hadde et par måneder hvor jeg var flink til å gjøre det morgen og kveld. For meg ble det litt mye jobb for å oppnå det samme med sitte-stille-meditasjon, men det gå meg også det jeg ville ha.

Ikke lest de bøkene, så de setter jeg opp på lista

Ja, kalde dusjer er veldig digg for kropp og sjel, men begynn rolig. Start med å avslutte den varme dusjen med 1-2 min kald dusj. Jobb deg mot kalde dusjer only over en periode på ca 4

Takk for tips

Sitat av Svartbak Vis innlegg
Spiritualitet, for meg, er den følelsen som trer inn i meg når jeg er ute i naturen.

Jeg blir overveldet av lukt og skjønnhet, av kaos og økologi.
Av samspillet og helheten. En enorm sorg og en enorm lykke.

Det er ingen guddom der, ingen guru, ingen ritualer.
Bare en følelse av å være en liten del av noe mye større.

Det er dypt personlig og født av mitt fag.
Jeg er biolog, men har alltid vært dratt mot naturen, selv som barn.
Nå vet jeg bare så uendelig mye mer, ser linjene og sammenhengene med større tydelighet.

Jeg har lest mye Arne Næss, Hans Børli og Mikkjel Fønhus.
Men disse er antagelig dårlige veiledere for spirituell oppvåkning og innsikt, hvis du ikke allerede har kjærligheten til naturen i deg.

Det er også et dikt av Mary Oliver som setter litt ord på mitt forhold til naturen.
Vis hele sitatet...
Jeg elsker naturen. Problemet er at jeg jobber veldig mye for tiden så får ikke tid til det.

Vil helt klart si at det er noe guddommelig ocer naturen. Ikke gud, jesus, budda osv, men jeg har stor æresfrykt og takknemmelighet når jeg vandrer i skog og mark.

Lo godt av diktet. Kjente meg igjen med en gang. Det er jo store personligheter du nevner der, så det må ikke være spirituelt det jeg leser for å få mye ut av det.

Takk for tips
Sist endret av ronniba; 26. februar 2019 kl. 10:05. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Å dra ut i skogen alene uten mål og mening. Bare følge stier til jeg finner ren idyll. Ha litt mat, fiskestang og et dryss cannabis i sekken og finne et vann eller en fjelltopp. Ta et bad eller to etterfulgt av å bare ligge å sløve i sola. All indre monolog forsvinner mer eller mindre og jeg eksisterer i nuet, som en slags meditasjon uten engang å prøve.
Sitat av Stardust Vis innlegg
Å dra ut i skogen alene uten mål og mening. Bare følge stier til jeg finner ren idyll. Ha litt mat, fiskestang og et dryss cannabis i sekken og finne et vann eller en fjelltopp. Ta et bad eller to etterfulgt av å bare ligge å sløve i sola. All indre monolog forsvinner mer eller mindre og jeg eksisterer i nuet, som en slags meditasjon uten engang å prøve.
Vis hele sitatet...
Blir litt mindre jobbing mot sommeren, så da blir det mange turer langs strender, skog og mark. Både for å slappe av, men også for å fiske helt enig i at man ikke trenger å prøve når man er på tur. Jeg blir også helt borte hvis det er et bål tilstede

Fri til helgen betyr ut i skogen og tenne bål
Sist endret av ronniba; 26. februar 2019 kl. 21:38. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Svartbak Vis innlegg
Spiritualitet, for meg, er den følelsen som trer inn i meg når jeg er ute i naturen.

Jeg blir overveldet av lukt og skjønnhet, av kaos og økologi.
Av samspillet og helheten. En enorm sorg og en enorm lykke.

Det er ingen guddom der, ingen guru, ingen ritualer.
Bare en følelse av å være en liten del av noe mye større.

Det er dypt personlig og født av mitt fag.
Jeg er biolog, men har alltid vært dratt mot naturen, selv som barn.
Nå vet jeg bare så uendelig mye mer, ser linjene og sammenhengene med større tydelighet.

Jeg har lest mye Arne Næss, Hans Børli og Mikkjel Fønhus.
Men disse er antagelig dårlige veiledere for spirituell oppvåkning og innsikt, hvis du ikke allerede har kjærligheten til naturen i deg.

Det er også et dikt av Mary Oliver som setter litt ord på mitt forhold til naturen.
Vis hele sitatet...
Kunne ikke vært mer enig, men finner det merkelig, og det kan sikker hende du er kjent med mannen, men siden du ikke nevner han, så vil jeg gjerne nevne Richard Feynman, så om du ikke har vært innom han, så tror jeg du, og flere vil ha glede av en spirituell ateist....

https://www.youtube.com/watch?v=cRmbwczTC6E
Tropikal luring
Chromatics's Avatar
Mange gode innspill ovenfor.

For meg så handler spiritualitet om kjærlighet, energier, visdom, naturen, etikk og moral, vegetarisk kosthold, opplysning, psykedeliske stoffer og meditasjon.
Jeg mener også det betyr mye for et samfunn i endring, og at spiritualitet desidert er redningen for fremtidens generasjoner og verden.

Det som er en stor forskjell med spiritualisme og religion er at spiritualisme ikke er en organisert religion.
Samtidig som jeg liker Buddhismen og en del fra Hinduismen og Vedaene.

Det som startet min reise var inspirasjon fra enn venn og min første fleinsopp-tur. Deretter leste jeg Den niende innsikt av James Redfield og resten av bøkene i samme serie.

I dag føler jeg at jeg lever med en helt annet bevissthet enn de som ikke er spirituelt-opplyste.
Jeg føler jeg kan "se" sjelen til enkelte lettere, altså egoet, personlighet, dømmekraft etc.

Jeg finner inspirasjon kontinuerlig fra spirituelle bøker, dokumentarer, filmer, reise, venner og mennesker som deler like tanker.

På youtube anbefaler jeg Thrive, dokumentarfilm.
Av filmer er Captain Fantastic med Viggo Mortensen helt awesome, finnes på netflix.
Tomorrowland med George Clooney er også kul.
Sitat av Kloakk Vis innlegg
Kunne ikke vært mer enig, men finner det merkelig, og det kan sikker hende du er kjent med mannen, men siden du ikke nevner han, så vil jeg gjerne nevne Richard Feynman, så om du ikke har vært innom han, så tror jeg du, og flere vil ha glede av en spirituell ateist....

https://www.youtube.com/watch?v=cRmbwczTC6E
Vis hele sitatet...
Jeg kjenner godt til Richard Feynman. Han var mitt store forbilde (og crush) på ungdomsskolen.
Han hadde dog en arroganse og selvgodhet over seg som ikke inspirerer meg like mye i dag. Spesielt i sine yngre dager.
En viss ydmykhet er en egenskap jeg personlig setter høyt, spesielt hos dem som har rollen som jobber med tall eller vitenskap.

Det er fortsatt et rom i hjertet mitt der Richard Feynman bor.
Han tar bare ikke like mye plass i dag og har fått selskap av mange andre flotte mennesker.

(Matematikere er også nesten like sippete som biologer når det kommer til filosofi, poesi og spiritualitet. Vi blir ofte overveldet av skjønnheten i vårt fag.
Kanskje er dette felles for alle som dedikerer livet sitt til en vitenskapelig disiplin. Ikke vet jeg.)

Som forbilde står Rachel Carson (forfatteren av Den tause våren) i dag mye høyere i kurs. Hun hadde et skrivetalent og et overblikk jeg beundrer. Hun var ekstremt slagkraftig og treffsikker i sin tale, men aldri nedlatende og overbærende.
Boka fra 1962 fikk enorme sosiale, etiske og juridiske ringvirkninger og er fortsatt veldig aktuell i dag. Den sparket i gang den amerikanske miljøbevegelsen og inspirerte den moderne økosofien/dypøkologien som vår kjære Arne Næss var med å utvikle da han bodde i California på 70-tallet.

Hvis spiritualiteten min har et navn eller tilhører en kategori, er dypøkologi muligens er boks den kan puttes opp i.
For meg er ordet spirituell litt vell ladet. Ordet har alt for mange betydninger, og blir brukt på en slik måte at jeg har vanskeligheter med å identifisere meg med ordet slik det ofte blir brukt.

Ordet spirit kommer fra det latinske ordet spiritus som igjen oversatt fra det greske ordet pneuma, som kan bety pust.

Ikke at jeg har noe bedre eller mer rettiget grunn til å bruke ordet riktig. Ordet har den betydningen man selv legger inn i ordet, noe som er litt av problemet. Mye av disse semantiske problemene er uansett trivielle.

Selv får jeg mine spirituelle opplevelser først og fremst gjennom meditasjon og mindfullness. Gode kilder her vil blant annet være "Waking up" av Sam Harris. Fin "beginner" bok for de som er interesserte. (Han tar også for seg debatten rundt ordet spirituell).

The Power of Now - Echart tolle. (Kan være litt for mye for en rasjonell naturvitenskapelig skeptiker.)
The Mind Illuminated - John Yates
Mastering the Core Teachings of the Buddha: An Unusually Hardcore Dharma

De to sistnevnte bøkene er en mer step by step approach for hvordan man kan få en "spirituell" praksis.

For de av dere som bruker reddit vil jeg også nevne:
/r/meditation
/r/buddhism
/r/awakened
Slik jeg forstår spiritualitet så er det å kutte egoet; transendere det. Mye av den "spiritualiteten" vi finner i vesten er spirituell materialisme aka forsterkning av ego.
Sist endret av Daaaaaaaa; 27. februar 2019 kl. 19:15.
Dere er fantastiske folk utrolig mange gode tips her. Aner ikke hvor jeg skal begynne

Først av alt vil jeg nok titte på div meditasjoner, så sjekke ut bøkene dere kommer med.

Er det noen kanaler/klipp på YouTube dere anbefaler? Kommer også til å sjekke ut de forskjellige subredditene, selv om jeg ikke helt forstår meg på hvordan jeg kommenterer eller lager tråder der.
Aldri prøvd sopp
Sopphuet's Avatar
Sitat av ronniba Vis innlegg
Mckenna kjenner veldig lite til, hørt noe, men ikke nok til å si hva jeg mener om hans filosofi. Så takk for tipset skal sjekke ut det andre du kommer med også.
Vis hele sitatet...
Selv om jeg er enig i at McKenna sier og har stått for mye bra, skal det også være sagt at mye av det han har sagt burde bli tatt med en god klype salt. Spesielt om det er den selvutviklende spiritualiteten man er ute etter. Mye av utsagnene hans er basert på innsikter ved seg selv som er langt ifra integrert godt nok til å bli formulert noenlunde riktig.
Sitat av ronniba Vis innlegg
Dere er fantastiske folk utrolig mange gode tips her. Aner ikke hvor jeg skal begynne

Først av alt vil jeg nok titte på div meditasjoner, så sjekke ut bøkene dere kommer med.

Er det noen kanaler/klipp på YouTube dere anbefaler? Kommer også til å sjekke ut de forskjellige subredditene, selv om jeg ikke helt forstår meg på hvordan jeg kommenterer eller lager tråder der.
Vis hele sitatet...
Sjekk ut Buddha At The Gaspump, Chogyam Ttrungpa og Adi Da