OBS! Mulig denne er postet på feil sted, men følte det passet best her.

Hei.

Har i mange år mistenkt at jeg kan ha ADD, og skal nå endelig få kommet meg til lege for en prat. Jeg er for øyeblikket førsteårsstudent, og under eksamensperioden ved juletider brukte jeg pepper slik at jeg klarte å ta et skikkelig skippertak på slutten og fikk da også gode karakterer. Under eksamene nå nylig fikk jeg ikke tak i noe, og slet veldig med å få øvd nok og karakterene vil ikke bli gode...

Spørsmålet mitt er da om jeg bør holde tyst eller nevne pepperbruken til legen mtp. at jeg karaktermessig gjorde det godt første halvåret og at dette kan få spesialisten til å tro at jeg ikke har ADD? Evt. bør jeg ikke si noe, og heller lyve om de gode karakterene? Vil spesialisten/legen få tilgang til disse uansett?

Å innrømme bruk av narkotika mener jeg kan gi problemer når det kommer til medisinering. Dog rusmisbruk er jo også noe som går igjen hos folk med AD(H)D. Du kan jo bare si det er så enkelt at du leste til du kastet opp den perioden?

Takk for svaret

Burde antageligvis nevnt at jeg også periodevis har røyket hasj siden jeg sluttet på VGS (som er en god del år siden), og også i liten grad har eksperimentert med en del andre stoffer. Føler ikke at jeg har hatt noen store problemer som følge av rusbruken, bortsett fra at hasjen tidvis har forverret depresjoner jeg slet med.

Bør jeg også holde tyst om dette? Evt. nedtone og si at jeg ikke har røyket på flere år. (Tror jeg muligens kan ha nevnt for tidligere fastlege at jeg har røyket litt, dette var dog for flere år siden).

Ikke si noe, da tar det bare lenger tid for deg å få medisiner hvis det skulle være aktuelt.

Er det ulovlig, ikke nevn det engang.
Grei regel

Jeg hadde heller endret litt på sannheten og sagt at jeg hadde brukt det tidligere og at det hjalp mye, men at det er ganske lenge siden.

Det spørs hva du vil oppnå, om du kun har lyst på medisiner så er det vel bedre å si du aldri har brukt noe. Om du har lyst å jobbe med deg selv så er det best å være ærlig.

Det kan føre til at du ikke får medisiner i det heletatt! I så fall kan det hende du må avlegge urinprøver og alt mulig for utredning og eventuelt etterpå. For ikke å snakke om førerkortet ditt..

Takk for svarene, folkens! Da blir det nok til at jeg framlegger en sterkt modifisert versjon av sannheten (at jeg bare har prøvd litt hasj, men sluttet for flere år siden.)

Er det noe poeng å nevne at du har prøvd litt hasj? Usikker på relevansen om du sier du bare har prøvd det litt for mange år siden, men da kan det være du får psykologen til å begynne å undre om du ikke forteller hele sannheten. Kanskje det blir mer graving og fokus på dette.

Om du derimot følte bruken av stoff var såpass viktig mtp. behandling at du mener det er viktigere enn konsekvensene, så hadde hadde det blitt en vurdering du selv måtte valgt.

Kanskje like greit å bare ikke si noe om det?

I utgangspunktet har du nok rett, men som jeg skrev litt over så er jeg rimelig sikker på at jeg har innrømt hasjbruk til forrige fastlege for noen år tilbake. Om jeg sier at jeg aldri har brukt og de leser i journalen at jeg lyver kan det umulig være bra. Føler det er mer safe å innrømme at jeg har prøvd og heller tone ned forbruket.

Men tror du ikke det står der allerede da? Synes du jeg skal sjangse på at det ikke gjør det og lyve? Evt. kan jeg håpe temaet ikke kommer opp, og ikke nevne noe selv...

Syntes du burde sjangse.
Om du blir konfrontert med det ville jeg bare sakt noe om at det hører fortiden til,
Ingen som kan straffe deg for å ikke ville snakke om enkelte ting. Du har ingenting å tape men Allt å vinne.