Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  27 8770
God kveld folkens.

Jeg er 18 år og jeg har brukt medisinsk cannabis fra Nederland i rundt 2 måneder nå hver dag for min sosiale angst. Men like før jeg begynte å bruke denne medisinen så ble jeg presset inn i en ekstremt angstfull situasjon og etter det så føler jeg at jeg ikke henger med i det hele tatt. Jeg føler meg svært forvirret, panikk angst til tider og samt at jeg føler at jeg er i en drøm HELE forban** tiden og jeg er GANSKE sikker på at jeg har pådratt meg noe som heter "Depersonalisering og/eller Derealisering". Kan noen VÆRESÅSNILL å hjelpe meg med dette, eller i det minste gi meg noen seriøse svar?
Uttrykksikonet smile
Jeg er veldig redd. NB: Dette problemet har ikke noe som helst med cannabis å gjøre, tror jeg.

Jeg har hatt det slik i rundt 2 månender nå :/

Jeg beklager hvis denne tråden ikke passer inn i dette emnet... men jeg prøver.

Med vennlig hilsen,
Karl Erik.
Sist endret av Joklion; 1. september 2015 kl. 01:13.
Det har nok noe med cannabis å gjøre. Pådro meg en mild form for det selv. Sluttet å røyke nå. Helt borte. Kjenner flere som har opplevd det samme.
Tusen takk for svar, CountDrugula Så du tror at det beste ville ha vært å rett og slett legge vekk cannabisen? Husker du hva du gjorde for å bli kvitt det, hvis du gjorde noe såklart og husker du sånn ca hvor lenge dette varte, før du følte deg noenlunde normal igjen?

Sitat av CountDrugula Vis innlegg
Det har nok noe med cannabis å gjøre. Pådro meg en mild form for det selv. Sluttet å røyke nå. Helt borte. Kjenner flere som har opplevd det samme.
Vis hele sitatet...
Tusen takk for svar, CountDrugula Så du tror at det beste ville ha vært å rett og slett legge vekk cannabisen? Husker du hva du gjorde for å bli kvitt det, hvis du gjorde noe såklart og husker du sånn ca hvor lenge dette varte, før du følte deg noenlunde normal igjen?
Sist endret av Joklion; 1. september 2015 kl. 01:27. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Gjorde vel egentlig ikke så mye annet enn å forandre litt shit i livet å slutte å røyke. Nå fikk jeg angst i selve rusen også da. Så det å slutte var veldig lett. Om det beste er å legge vekk cannabisen for deg er vanskelig å si hvis det hjelper deg medisinsk på¨andre måter.
Sitat av CountDrugula Vis innlegg
Gjorde vel egentlig ikke så mye annet enn å forandre litt shit i livet å slutte å røyke. Nå fikk jeg angst i selve rusen også da. Så det å slutte var veldig lett. Om det beste er å legge vekk cannabisen for deg er vanskelig å si hvis det hjelper deg medisinsk på¨andre måter.
Vis hele sitatet...
Aha, jeg forstår. Det har hendt at jeg har tatt for mye og da får jeg EKSTREME angstanfall e.l. Og dersom jeg kun tar, la oss si 1 trekk da, da føler jeg at den uvirkelighetsfølelsen blir litt forsterket, selvom jeg ikke har tatt noe mye av medisinen. Jeg sliter VELDIG masse med kvalme pga angsten min også ,og da er cannabis perfekt. Så derfor ønsker jeg liksom ikke å slutte med den medisinen, men jeg må jo det så klart dersom jeg blir gående slik som dette hver dag over lengre tid. 2 måneder er mer enn nok! .
Var det på bakgrunn av angsten at du fikk medisinsk cannabis, eller var det andre forhold? Ingen hemmelighet at cannabis kan forsterke angst. Nå sier du lite om forholdene mellom THC og CBD og ei heller sykdomsbildet ditt. Så blir litt vanskelig å gi tips uten synsing. Du er akkurat blitt 18 som jeg forstår, røyket du noe før den tid? Går utifra at du får substansene dine fra lege i fks. Nederland? Hva sier din primærlege?

Tror jeg venter med flere spørsmål.
Da jeg sist røyket cannabis fikk jeg også depersonalisering/derealisering som vedvarte i et par dager før det gikk vekk, det var svært ubehagelig. Det var andre gangen at jeg følte meg helt spaced i flere dager etter at jeg har røyket, så jeg vil tro det har noe med cannabisen og gjøre.

Har også lest at depersonalisering kan være en forsvarsmekanisme fra kroppen/hjernen som et svar på stress/angst.

"There are many different theories about why people experience DP/DR, the most severe cases related to PTSD and traumatic events; the idea is that the mind is trying to protect itself from extreme stress—by distancing itself from the body and the environment, it is taking an extreme approach to self-preservation."
Sist endret av Hurricane76; 1. september 2015 kl. 02:36. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Joklion hvis jeg var deg ville jeg nok lagt cannabisen på hylla en god stund og bare prøvd å leve ett så normalt liv som mulighet. Ikke over tenke, gjøre sunne aktiviter som å trene osv.. så vil det nok bli borte sakte men sikkert
Sitat av Nakendyr Vis innlegg
Joklion hvis jeg var deg ville jeg nok lagt cannabisen på hylla en god stund og bare prøvd å leve ett så normalt liv som mulighet. Ikke over tenke, gjøre sunne aktiviter som å trene osv.. så vil det nok bli borte sakte men sikkert
Vis hele sitatet...
Lett å si! Om han tar cannabis på bakgrunn av en medisinsk vurdering er det nok en grunn for det. Regner med du har også har fått en farmakologisk vurdering av sykdomsbildet? -- Med tanke på din påstand?

Alkohol, cannabis, kokain. Folk kan (dessverre) lett få angst selvom de bedriver sunne aktiviteter. Verden er kanskje ikke så enkel som man velger å tro. Ikke missforstå, jeg er generelt veldig enig i det du sier. Men tror kanskje ikke det er like enkelt i TS sin situasjon.
Sitat av Joklion Vis innlegg
God kveld folkens.

Jeg er 18 år og jeg har brukt medisinsk cannabis fra Nederland i rundt 2 måneder nå hver dag for min sosiale angst. Men like før jeg begynte å bruke denne medisinen så ble jeg presset inn i en ekstremt angstfull situasjon og etter det så føler jeg at jeg ikke henger med i det hele tatt. Jeg føler meg svært forvirret, panikk angst til tider og samt at jeg føler at jeg er i en drøm HELE forban** tiden og jeg er GANSKE sikker på at jeg har pådratt meg noe som heter "Depersonalisering og/eller Derealisering". Kan noen VÆRESÅSNILL å hjelpe meg med dette, eller i det minste gi meg noen seriøse svar?
Uttrykksikonet smile
Jeg er veldig redd. NB: Dette problemet har ikke noe som helst med cannabis å gjøre, tror jeg.

Jeg har hatt det slik i rundt 2 månender nå :/

Jeg beklager hvis denne tråden ikke passer inn i dette emnet... men jeg prøver.

Med vennlig hilsen,
Karl Erik.
Vis hele sitatet...
Mitt beste tips er å slutte med hasj så fort som mulig. Det er tydelig at det ikke er et rusmiddel for deg og hvis du vil røyke hasj må du kombinere dette med valium/rivotril etc forå fjerne angsten helt.. Dette er ingen anbefaling siden det er vanedannende medikamenter men det går bra hvis du kun bruker det et par ganger i måneden.

Men anbefaler ingen av delene grunnet din medisinske situasjon, snakk med legen din om SSRI (Cipralex) kan hjelpe deg selvom det kan følge mange bivirkninger.
Hadde et kraftig tilfelle av depersonalisering for ca et år siden. Hadde røykt weed daglig i 3-4 år før det skjedde, men det som utløste det for meg var at jeg tok 2c-e 3 dager på rad. Noe av det dummeste jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg vet akkurat hvor jævlig du har det. Husker jeg selv tenkte at hvis ikke dette går vekk ganske snart må jeg bare ende meg selv. Men du må bare gjøre det du pleier å gjøre i løpet av en dag, gå med venner osv og til slutt vil det bare forsvinne. Sånn var det for meg hvertfall, men det var vel ca 2 uker der jeg var i den bobla konstant, også 2-3 måneder der jeg kunne få små flashbacks som kunne vare 5-10 minutter, og de var som regel utløst av at jeg begynte å tenke på det, for eksempel hvis jeg snakka med ei søt jente, begynte jeg å tenke at nå må ikke det skje, også fikk jeg en flashback av det. Men etter litt tid innser du at det er helt vekk, og etter det har jeg fått en mye større respekt for rusmidler. Før trodde jeg at jeg kunne tåle alt. For min del var det ikke weed som utløste det, og jeg røykte fortsatt daglig mens det pågikk og under hele perioden jeg ble frisk igjen.

Men i ditt tilfelle kan det virke som weed er utløseren derfor ville jeg ha prøvd å legge den på hylla litt. Om ikke for godt. Mitt beste råd er å spise sunt, sove mye og prøv å la hverdagene gå som vanlig. En ting jeg fant ut da jeg begynte å føle meg normal var at ingen kunne merke noe på meg. Mens det pågikk følte jeg alle kunne se noe var galt, og at jeg ikke var meg selv i det hele tatt. Så når jeg følte meg normal og klar i hodet igjen spurte jeg vennene mine om de hadde merket noe, men ingen hadde det. Kan kanskje være litt betryggende.
Jeg vil tro det har med cannabis å gjøre. Jeg har selv opplevd de-personalisering. Det er ekkelt, men det går over. For min del kom jeg ut av det hele som en bedre person. En lærer mye om hvem er en når man begynner å tenke ''hvem, hva, hvor er jeg''. Jeg ville ikke røyket cannabis daglig for sosial angst. Cannabis daglig er ganske mye. Kanskje prøv å halver mengden? Har du forsøkt psykolog? Jeg mener det blir for dumt å drive å skulle røyke hasj for å ruse vekk følelsen av angst, hvis en ikke går til psykolog og prøver å bli kvitt problemet samtidig. Det blir som å ha et hull i tanna, gomle smertestillende, men ikke få tannen behandlet.
Spliffen han sier jo selv i innlegget lengre ned at han får angst når han har tatt for mye cannabis (Det har hendt at jeg har tatt for mye og da får jeg EKSTREME angstanfall e.l. Og dersom jeg kun tar, la oss si 1 trekk da, da føler jeg at den uvirkelighetsfølelsen blir litt forsterket)

Og i mitt tilfelle og venners tilfelle har det vært angst i cannabis rus som har forårsaket derelasjoner.. så jeg vil da påstå at han burde legge cannabisen på hylla ja.
Sist endret av Nakendyr; 1. september 2015 kl. 17:18.
Fikk dette selv AV cannabis. Sluttet også ble det bedre etter ca 6 måneder.
En traumatisk hendelse kan forårsake de symptomene du beskriver. Hvis det vedvarer i lang tid er det PTSD. Men det går som regel over
Sliter nok med PTSD etter en psykotik hendelse for en stund tilbake siden. I edru tilstand har det ført til heavy panikkanfall ved et par ganger. Men kun "alvorlig" de gangene jeg har brukt rusmidler og gått over streken. Da har jeg vært sikker på at "it all happend" again.

Det som hjalp for meg var og slutte med cannabis og andre stoffer. + Spise sunt og trening. Meditasjon også, vil jeg påstå...

Har blitt mye alkohol i sommer, gjerne flere dager i strekk.
Da har jeg hatt noen kraftige "PTSD/fylleangst" episoder på den siste dagen.. etter et google søk vil jeg iallefal påstå at det var symptomer på delirium...

På tide med en pause og gå tilbake til litt trening igjen nå kjenner jeg.
Sitat av StreetSmart Vis innlegg
Sliter nok med PTSD etter en psykotik hendelse for en stund tilbake siden. I edru tilstand har det ført til heavy panikkanfall ved et par ganger. Men kun "alvorlig" de gangene jeg har brukt rusmidler og gått over streken. Da har jeg vært sikker på at "it all happend" again.

Det som hjalp for meg var og slutte med cannabis og andre stoffer. + Spise sunt og trening. Meditasjon også, vil jeg påstå...

Har blitt mye alkohol i sommer, gjerne flere dager i strekk.
Da har jeg hatt noen kraftige "PTSD/fylleangst" episoder på den siste dagen.. etter et google søk vil jeg iallefal påstå at det var symptomer på delirium...

På tide med en pause og gå tilbake til litt trening igjen nå kjenner jeg.
Vis hele sitatet...

PTSD er ikke akkurat noe som kommer og går. Å sammenligne det med fylleangst synes jeg er helt på trynet. Å få panikkanfall når du er rusa betyr ikke at du har PTSD.
Sitat av TrippyKing Vis innlegg
PTSD er ikke akkurat noe som kommer og går. Å sammenligne det med fylleangst synes jeg er helt på trynet. Å få panikkanfall når du er rusa betyr ikke at du har PTSD.
Vis hele sitatet...
Ut ifra hva han skriver er han redd for å få en psykotisk episode igjen. Det er da ikke urimelig at frykten blir sterkere når vedkommende ruser seg, da det gjerne er ved rusmiddelbruk psykotiske hendelser tar plass. Gjentakende panikkanfall grunnet frykt for noe som har skjedd tidligere høres ut som en form PTSD.
Sitat av Relevant Vis innlegg
Ut ifra hva han skriver er han redd for å få en psykotisk episode igjen. Det er da ikke urimelig at frykten blir sterkere når vedkommende ruser seg, da det gjerne er ved rusmiddelbruk psykotiske hendelser tar plass. Gjentakende panikkanfall grunnet frykt for noe som har skjedd tidligere høres ut som en form PTSD.
Vis hele sitatet...
Men kun "alvorlige", som han sier, når han har vært ruset. Det teller ikke.
Psykosen skjedde etter å ha vært flere dager på bærtur. Og under inntak av rus kommer ofte slike PTSD lignende episoder.

Hvorfor jeg skrev "alvorlige" i anførselstegn er jeg ikke sikker på. Muligens på grunn av at jeg til slutt klarte å lande ved hjelp av benzo den ene gangen, og den andre gangen gikk det over.

Jeg var dog overbevist begge gangene om at det hadde rablet for meg og at jeg hadde mistet kontakt med virkeligheten slik jeg engang kjente den. Jeg var hjemmeboende og dessverre ble min familie vitne til hvor skrekkslagen jeg var.

Vil si det slik at jeg har hatt en hoved psykose, og dette har blitt et traume for meg. Og så har jeg prøvd tyngre rusmidler ved et par anledninger i ettertid, som igjen har fremkallt "tilbakefall". Men ikke i like stor grad som den første gangen. Men kanskje en blanding av psykose og PTSD.

Muligens ganske rotete formulert..
Angående og sammenligne fylleangst med PTSD ser jeg ikke hvorfor det er så latterlig tho..
Når du har vært på flaska 5 dager på rad til sent på natt ganske heavy... da er det naturlig at all angsten som har blitt fjernet, kommer sterkere tilbake dagen derpå..
Jeg har også vært plaget av depersonalisering/derealisering av og på i en periode på ca. 3 år. Følte at alt bare var en drøm, og at jeg var i ferd med å bli gal. Det toppet seg for ca. 4 måneder siden med panikkanfall og tunge depresjoner. Følte rett og slett at jeg var i ferd med å dø, eller at livet hadde blitt et mareritt som jeg aldri ville komme til å våkne fra. Utviklet agorafobi, og det å komme seg ut av huset ble hverdagens største utfordring. Det var så uutholdelig at den eneste utveien jeg så var å dø, eller få profesjonell hjelp. Jeg valgte heldigvis sistnevnte, og går nå i behandling hos en psykolog. Fikk også utskrevet et SSRI av fastlegen. Det har hjulpet veldig, og føler meg mye bedre nå enn det jeg var. Jeg vil sterkt anbefale å oppsøke hjelp, fordi noen ting blir rett og slett for overveldende å takle helt alene. Derealisering er et symptom på angst, og for å bli kvitt det må du få kontroll på angsten. Siden du "bare" har vært plaget av derealisering i 2 måneder, så tror jeg det er gode sjangser for å bli kvitt det relativt fort med profesjonell hjelp. Hvis du går for lenge med det, så kan tilstanden bli en del av virkelighetsoppfatningen din, og da tar det nok enda lenger tid å bli kvitt det.
Sitat av Joklion Vis innlegg
God kveld folkens.

Jeg er 18 år og jeg har brukt medisinsk cannabis fra Nederland i rundt 2 måneder nå hver dag for min sosiale angst. Men like før jeg begynte å bruke denne medisinen så ble jeg presset inn i en ekstremt angstfull situasjon og etter det så føler jeg at jeg ikke henger med i det hele tatt. Jeg føler meg svært forvirret, panikk angst til tider og samt at jeg føler at jeg er i en drøm HELE forban** tiden og jeg er GANSKE sikker på at jeg har pådratt meg noe som heter "Depersonalisering og/eller Derealisering". Kan noen VÆRESÅSNILL å hjelpe meg med dette, eller i det minste gi meg noen seriøse svar?
Uttrykksikonet smile
Jeg er veldig redd. NB: Dette problemet har ikke noe som helst med cannabis å gjøre, tror jeg.

Jeg har hatt det slik i rundt 2 månender nå :/

Jeg beklager hvis denne tråden ikke passer inn i dette emnet... men jeg prøver.

Med vennlig hilsen,
Karl Erik.
Vis hele sitatet...
Jeg kan på ingen måte kalle meg ekspert på noe av dette her, og jeg har aldri vært depresiv eller hatt angst og slikt.

Men om du prøver å befinne deg i trygge omgivelser, med mat, drikke, favoritt aktiviteter eller filmer, musikk og slikt, og å tenke positive tanker, om mål du kan sette deg som er oppnåelig (f.eks trening) når du medikerer som dem så pent formulert i USA sier, så kan det kanskje fjerne eller hjelpe på noen av problemene dine.

Jeg er veldig glad i å se på dokumentarer og høre på podcaster (JRE søk på youtube), og har begynt å dedikere mye av fritiden på å trene styrke.
Spiller også mye online med familie og kompiser, hvor noen røyker og noen ikke.

Vet ikke om noe av dette her er til hjelp, men jeg føler det er verdt forsøket =)
Ønsker deg lykke til og håper det ordner seg for deg!
Nesten alle psykedeliske stoffer fungerer som moodenhancers i mer eller mindre grad. Depersonalisering er ofte et resultat etter man opplever et anfall av angst. Det er viktig å vite at angst er en naturlig respons på usikkerhet. Farene man opplever når man har angst er ikke virkelige, selv om det virker veldig ekte der og da. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, og jeg har forsøkt medisiner tidligere (pluss psykolog), men det eneste jeg kan anbefale er å lære deg å observere hver gang du får disse anfallene. Prøv deretter å ignorere den stemmen eller følelsen som går i autopilot i bakgrunnen som ikke gjør noe annet enn å skremme deg. Etter en stund vil du kognitivt trene deg selv til å gjenkjenne når symptomene oppstår. Siden du da er sikker, forsvinner usikkerheten og kroppen slutter å respondere med angst.

Lykke til.
Sist endret av Patrick; 2. september 2015 kl. 03:32.
elevatormusician
sorrY's Avatar
Henger meg på flere her. Jeg har også nesten alltid opplevd en forsterket angst av cannabis. Slutt med røykinga, så er du fin igjen om noen uker
▼ ... noen uker senere ... ▼
Jeg lider selv av PTSD og har i perioder sånne episoder som du beskriver. Min opplevelse av hasj og PTSD er at det veldig ofte kun kamuflerer symptomene dine på kort sikt, for så å gjøre alt verre igjen senere. Det er noe off-topic det her, men har du vurdert å få noe skikkelig behandling? EMDR skal være veldig effektivt på de fleste typer PTSD, både de som kommer av engangshendelser, og de som kommer av mer varig eksponering for traumer. Jeg er for tiden selv i ett behandlingsopplegg hvor vi har tenkt til å begynne med EMDR snart. Det er noen tunge tak, men det er lys i enden av tunnelen
Cannabis og den jævla angsten er så sykt underkommunisert i brukermiljøene..

Jeg vet om 2 unntak jeg kommer på i farten som jeg kjenner(kjente) godt nok og lenge nok til å være rimelig sikker på at de var immun mot den angstinduserende effekten. Utover disse har samtlige av mine nære venner som har røykt frekvent over lengre tid (ganske mange av dem) i mer eller mindre ikke-ubetydelig grad utviklet tiltakende angst.

Det som forundrer meg mest er dog ikke at tøffe mannfolk fornekter problemer i egen psyke, det er jo relativt vanlig; men det er overrasker meg hvor langt de (og meg selv) lar det gå før de faktisk legger det på hylla eller trapper betydelig ned.

Jeg lå hver eneste natt i mange timer og hørte på det jeg var sikker på var politiradioer og skritt utenfor. Altså timesvis, vettskremt og utmattet. Riktignok hadde jeg en overtalende samboer som teller som den andre av de to ovennevnte, men likevel.. Jeg fortsatte å røyke daglig enda det etterhvert ble slik at angsten var overveldende etter bare første jointen..

Så TS.. Vær smart.. Dropp hasjen.
Sist endret av Tøffetom; 25. september 2015 kl. 18:21.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Høytfungerende idiot
wormhole's Avatar
Jeg er svært godt kjent med depersonalization/derealization disorder etter å slitt med det i over 4 år. Jeg vet ikke hvor mye min historie kan hjelpe deg, men jeg vet hvor jævlig det kan være, og ofte kan andres erfaringer være til stor hjelp, enten det er snakk om rene tips eller bare følelsen av å ikke være aleine.

Jeg var vel det en kan kalle en rutinert stoner over en lengre periode. Gikk rundt med bongen i sekken til ethvert tidspunkt bare fordi spliffen ikke gav med nok, og foretrakk heller å "slå meg selv ut" 7-8 ganger om dagen. Slik holdt jeg på i flere år. Brukte så å si aldri andre rusmidler, men et liv uten hasj var fullstendig utenkelig for meg på den tiden.
Også kom den høsten jeg spiste flein første gang, og ble fullstendig frelst. Virkelig, det er uten tvil en av de mest fantastiske opplevelsene jeg har hatt, og da ville jeg jo selvfølgelig ha mer. Videre utover høsten og vinteren, var jeg vel på tur gjennomsnittlig 1-2 ganger i uka, og ung, dum og ukritisk som jeg var, så jeg ikke noe som helst risiko i det jeg holdt på med. Er vel egentlig bare flaks at jeg ikke hadde så mange psykedelika-kontakter på det tidspunktet, for det jeg kom over, det spiste jeg,og dosering var heller ikke noe jeg hadde respekt for. Er vel sånn de fleste som aldri har gått på en smell tenker. Det å ikke ha kontroll på sitt eget hode, er et konsept som ikke eksisterer...

Men etterhvert som tiden gikk, merket jeg noen tilfeller her og der som satte meg litt ut. Plutselig begynte hasjen å gi en psykedelisk effekt jeg til tross for min kjærlighet for den slags ikke fant noe særlig behagelig, og etter et par panikkanfall innså jeg at jeg faktisk måtte legge bønna på hylla. Jeg merket at jeg hadde blitt veldig nervøs, og hadde fått en vag følelse av å ikke være helt tilstede. Slik jeg rundt nykter et par uker, men en av de første vårdagene med ordentlig sol, dro jeg ut for å ta noen øl med et par kompiser i en park. Det ble selvfølgelig fyrt opp en joint, og siden jeg følte meg ganske bra den dagen, bestemte jeg meg for å prøve å ta et par trekk. Det gikk kjempefint, og jeg følte faktisk at alt var på plass igjen. Med et stort smil om munnen dro vi senere hjem til en kompis, og der klarte jeg selvfølgelig ikke å dy meg, og tok et kraftig trekk på bongen; det siste bongtrekket jeg noensinne har tatt...

Jeg merket med én gang jeg satte meg ned at dette ble litt i overkant, men jeg bare lente meg tilbake å prøvde å slappe av. Plutselig kjentes det ut som det gikk et lyn gjennom kroppen min, og det føltes bokstavelig talt som om sjelen min ble revet ut (eller snarere "inn"). Jeg skvetter til og reiser meg opp. Alle sanseinntrykk føles helt uvirkelige, og jeg har ikke den fjerneste anelse om hva som foregår. Det første jeg tenker er at dette må være et flashback fra all psykedelikaen, men tiden går, og ingenting roer seg. Jeg begynner å bli helt desperat, og kompisene mine gjør det de kan for å roe meg ned, men ingenting nytter. Timene går, og det var ikke snakk om å få noe søvn den natta. Jeg sykmeldte meg fra jobben, og loket rundt noen dager for meg selv i en forvirret, uvirkelig ute av kroppen-tilstand med angst av en annen verden.

Jeg hadde ingen anelse om hva det var som foregikk, men jeg snakket med noen som hadde opplevd/hørt om lignende tilfeller, og de mente det antakelig kom til å roe seg, men at det kunne ta litt tid. Til slutt ble jeg så desperat at jeg dro til akutt-psykiater på legevakta, som sa noe av det samme, og mente at så lenge jeg kutter ut rus, vil nok det meste ordne seg. Disse ordene var beroligende nok til at jeg klarte å komme meg tilbake på jobb etter noen dager, og etterhvert var i gang med mitt vanlige liv, bortsatt fra at jeg følte meg totalt bortreist til enhver tid.

Månedene gikk, og sakte men sikkert lærte jeg meg å leve med min nye tilværelse. Jeg satt mye på nettet å gjorde researcht, og kom tilslutt frem til at jeg antakelig har pådratt meg HPPD, som var det som virket mest passende, dog ikke mer halliser enn "visual snow" som jeg fikk meg til å tro hadde blitt værre. Senere kom jeg over depersonalization/derealization disorder som stemte på en prikk med det jeg opplevde. Etterhvert ble jeg så vandt til det og klarte å akseptere det så bra at jeg ikke lenger tenkte noe særlig over det. Denne smellen fikk meg faktisk også til å sette livet mitt på rett vei. I steden for å loke i den samme sirkelen jeg alltid hadde, brukte jeg et halvår på å reise, og bestemte meg for å begynne å studere. Tilsatnden fikk etterhvert så lite oppmerksomhet fra meg at den lenger ikke var noe problem i det hele tatt. Det eneste var hvis jeg røyka, noe jeg faktisk begynte med igjen (kun av gammel vane, rusen var fortsatt ubehagelig). For et par år siden fikk jeg et nytt anfall etter å ha røyka, jeg ble satt tilbake til square one, men jeg ble "bra" igjen i løpet av et par måneder, og har følt meg så å si frisk siden det.

Men i sommer gjorde jeg noe jævlig dumt, som jeg angrer som en hund på. Selv om jeg følte meg ferdig med psykedelika, var jeg idiot nok til å ta en liten dose LSD. Trippen i seg selv var ikke noe preget av noe ubehag, men med én gang jeg begynte å lande, merket jeg at noe ikke var som det skulle. Jeg gikk rundt flere dager etterpå og "løy" til meg selv om at alt var som det skulle, men til slutt måtte jeg innrømme for meg selv at jeg hadde driti meg skikkelig ut, og igjen var tilbake til "start", bare enda lavere enn jeg noen sinne har vært. Angsten og depersonaliseringen har siden da bare eskalert, men det er nok mye takket være all alkoholen og all benzoen jeg har fått i meg siden den tid (utrolig hvor glad man blir i å drikke når man sliter med slikt). Benzodiazepiner kan være til ufattelig stor hjelp i øyblikket. Rivotril får meg faktisk omtrent til å føle meg som "mitt gamle jeg", men alt blir værre på langsikt. Nå skal jeg gå en lengre periode uten noe form for rus, men har begynt å gå på cipralex som forhåpentlig skal kunne bidra litt. Selv om det er tunge tiden, kjenner jeg dette helvete og jeg vet det alltid er håp. Driver også å holder på med en mastergrad nå, så har nok av ting holde huet mitt okkupert med. Optimisme for fremtiden har alt og si.

Faen, denne posten ble lang, men håper den kan være til hjelp på en eller annen måte. For å oppsummere, kan jeg ta en kjapp gjennomgang av hva jeg vet hjelper mest.

1. Hold deg unna rus. Da mener jeg ALT av rus, til og med kaffe. Det beste er å holde en stabil sinnstilstand du kan vende deg til. Viktig å også få i seg ordentlig mat, og pass på at du får alle vitaminene du trenger. 5-htp er også kosttilskudd du kanskje burde sjekke ut. Tar det ikke selv siden det ikke burde mikses med cipralexen, men har hørt det an gjøre underverker for noen.

2. Holde deg fysisk aktiv.Alt av trening er gull verdt. Jogging er noe som hjelper spesielt mot angst, siden du "løper den fra deg" (fight or flight-responsen trenger en utløpskanal. I tillegg gjør bedre kondis at alt av mentale prosesser funker bedre.

3. Vær sosial. Det verste du kan gjøre er å isolere deg fra omverdenen. Så lenge du klarer å holde maska, blir det etterhvert til en naturlig ting for deg. "fake it `till you make it".

4. Mestringsfølelse- så lenge du føler at du klarer å gjøre ting, vil du automatisk føle deg bedre. Kanskje få deg en hobby om du ikke har en fra før. Det gir hverdagen noe ekstra, og det å lære nye ting gjør at du automatisk endrer holdning.

5. Les mer, se mindre på tv. Du trener mange kognitive prosesser av å lese, og det funger også som en "sunn" måte å unslippe virkeligheten.

6. Forandring- gjør nye ting. Nye opplevelser vil ofte virke mer ekte enn det du er vandt med fra før, siden du ikke har noe å sammenligne med. Å reise et nytt sted for eksempel kan erfaringsmessig gi deg masse sunn input.

Uansett, kan jeg garantere at det kommer til å bedre seg så lenge du gjør konsekvente valg. Psykisk motstand kan gjøre deg sterk om du hanskes med den på rett måte, men vær forberedt på at dette ikke er noe som forsvinner over natta. Lykke til videre
Må slenge meg på med mine erfaringer med dette også.

Før jeg starter med å prate om rus og "drømme tilstand" må jeg bemerke at jeg opplevde en svak form av depersonalisering så tidlig som 2012 en gang som har vært tilstede siden da, og jeg begynte ikke med rusmidler før tidlig i år, altså 2015 februar. Røykte cannabis for første gang, som sagt, i februar. Var ikke lite jeg røykte heller, må ha røykt mellom 0.3 - 0.5 g med null toleranse så ble rimelig stein. Fikk tanke loops, tiden ble forvrengt, ting endret farge osv. Etter dette har jeg følt meg ganske annerledes. Drev å røyket av og på frem til mars hvor jeg bestemte meg for å slutte helt siden jeg ikke fikk noe ut av det. Følte meg bare uvel, det forsterket drømme følelsen min, og noen ganger fikk jeg opplevelsen at jeg kom til å dø med tanke på at jeg skulle slutte å puste. Husker godt en episode hvor jeg lå å skalv i sengen under omtrent hele rusen, hadde det ikke bra. Går ut i fra at jeg ofte røykte altfor mye med tanke på at jeg aldri hadde brukt vekt så kunne ikke ta øye målinger på hvor mye jeg putta i en joint.

Jeg kastet alt av utstyr. Grinder, rullepapir og så klart, cannabisen. Følelsen forsvant ikke, selv etter at jeg hadde sluttet. Til å begynne med var dette veldig funksjonshemmende. Jeg fungerte ikke, klarte ikke å holde samtaler, datt veldig ofte av tråden, tankene var i kaos, osv. Jeg fungerte ikke i det hele tatt og måtte av resultat slutte på jobben. Har ikke klart å plukke dette opp igjen. Etter hvert som tiden gikk så ble jeg "bedre", men ikke i den forstand at følelsen ble mer og mer borte. Jeg lærte meg enkelt og greit å bare leve med det. Har ikke klart å nå mitt gamle funksjonsnivå dessverre så har ligget på psykiatrisk avdeling i lengre tid, har enda ikke blitt skrevet ut. Med det sagt så er funksjonen mye bedre enn den var, men er langt i fra optimalt. Detter fremdeles enkelt ut, men jeg vet hvordan det kan håndteres.

Spoler vi frem i tid så når vi 6 måneder hvor jeg plukket opp røyking igjen, pluss andre ting som LSD. I disse 6 månedene så har jeg ikke blitt bedre, bare lært meg å leve med det. Legger godt merke til dette med tanke på at rus ikke forverre tilstanden min siden jeg allerede vet hvordan det skal håndteres og at jeg allerede ligger på det verste. Kjenner at jeg har liten tro på at denne følelsen kommer til å forsvinne, ihvertfall med tanke på at jeg ikke er innstilt på å slutte med rusmidler, men heller utforske enda flere. Kan jo hende at jeg hadde blitt bedre om jeg sluttet, men jeg aner ikke hvor lenge jeg er nødt til å gå uten så er ikke mye motivert, spesielt når 6 måneder uten rus ikke hjalp i det hele tatt.

Til å avslutte med så har jeg ikke fått noen diagnose med depersonalisering, men har heller fått diagnosen schizofren og i faresonen for psykotiske anfall. Jeg vet ikke om det er mulig å få en diagnose som depersonalisering eller om det heller er ett symptom isteden for en lidelse. Har en følelse av at jeg mulig har blitt feildiagnostisert siden jeg ikke har vært åpen om rus bruk så da kan man jo tro at det er helt andre ting.

Noe jeg kanskje burde nevne som muligens har spilt en stor rolle i min vei til å bli bedre. Jeg er en ganske tung bruker av koffein, får vel i meg minimum 900mg koffein hver dag, hvor maksimum ligger på rundt 1200mg dagen. Har faktisk ikke tenkt så mye på det, men leser nå at koffein kan forårsake derealisasjon. Har en sterk følelse av at koffein spiller en rolle her, men samtidig så er jeg bittelitt i tvil. Fra februar til september så fikk jeg så vidt i meg koffein i hverdagen, men drakk 900-1200mg koffein fra fredag til søndag.
Sist endret av Raging Vlad; 5. oktober 2015 kl. 05:55. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.