Akurrat nå, ligger det en sak øverst på siden, som gjelder studentdemostrasjonene i England. Det er sikkert en interessant diskusjon, men det er ikke det denne tråden handler om.

Jeg la merke til at en god del av folka rundt bilen som blir knust, er journalister. Det må plent virke oppmuntrende for voldelige demonstranter å ha et titalls kamera rettet mot seg.

Jeg frykter altså at media har bidratt til å eskalere volden i denne, og andre, demonstrasjoner. Noen av demonstrantene er uten tvil idioter som kun er der for å drive hærverk og "opprør mot staten", og da er det litt farlig å gi dem for mye oppmerksomhet.

Hva mener dere? Påvirker journalistenes tilstedeværelse hvordan demonstrantene handler? Bør journalistene være forsiktige med å gi for mye oppmerksomhet til disse tullingene?

at det kan oppmuntre, ja, definitivt.
men det er ikke fotografer og journalistene sin oppgave å roe ned situasjoner, de er der for å gjøre en jobb, og det er å dokumentere det som skjer.

om de ikke skulle fått lov til det hadde konsekvensene vært mye større.

de fleste journalister og fotografer er fullt klare over god presseskikk, og det er langt ifra det å dokumentere vold/aggresjon, og å oppmuntre til det.

Selvfølgelig skal de få gjøre jobben sin, men jeg er redd de skaper sine egne saker ved å fremprovosere voldelige handlinger som ikke hadde skjedd hvis kameraet ikke var der. Demonstrasjonstog skal være en av folkets muligheter til å få tale sin sak, ikke gateslagsmål. Journalistene skal dekke det som skjer, ikke gjøre vondt verre.

Så vist faen eksalterer journalister/reportere sinne i situasjoner. Det fins ikke noe stort mer plagsomt enn å få et svært kamera og en diger mikrofon stukket opp i trynet når man er sint og prøver å gjemme seg litt eller komme vekk fra situasjonen. Det er frekt, upassende og spørsmålene man får er utrolig dumme.

Ærlig talt, deltar du i en demonstrasjon deltar du i et offentlig arangement og er antageligvis på en offentlig plass, og kjemper for noe du bryr deg om. Å da få oppmerksomhet fra presse burde du tåle. Demonstrasjoner er ikke situasjoner å være i om du prøver å gjemme deg vekk. Du må kunne stå for meningene dine.

Når du i tillegg er med og demonstrerer for noe så er det jo naturlig at du gjør det fordi du prøver å få frem et poeng. Da har du mulighet til å bruke mediene for alt det er verdt. Pressen skaper jo mer oppmerksomhet rundt saken du kjemper for.

Jeg har aldri deltatt i noe så tåpelig som et demonstrasjonstog. Og gå gatelangs og skrike vi vil ha penger eller vi vil ha hasj er noe av det dummeste jeg ser, men nok om det. Jeg skal konstruktere et eksempel:

Hvis gjeng X og gjeng Y har sloss, og politiet kommer. De begynner selvklart og taue inn alle de kan og jakte på de som stikker av. Hvis man blir leid bortover av en politifyr så er det jævlig ubekvemt å få en mikrofon stukket opp i trynet og noen spør "hva er det som har skjedd her?" Kan du fortelle hvordan dette startet, og helst hvem bestemora til han på andre siden der er?". Det er jo helt sånn, de skal og vil og skal og vil. Og hvis de ikke får så tar de.

kan du komme med ETT eksempel her i Norge der noe slikt har skjedd?
jeg kommer ihvertfall ikke på noen.

uansett så må man forvente å få stilt spørsmål ved det man driver med, og ihvertfall om det er aggresjon eller vold inne i bildet.

media gjør jobben sin, og prøver å skaffe et innblikk i hva som skjer/har skjedd, det får man leve med, heldigvis.

Nei greit, jeg ser mye film. MEN, jeg ser rødt på alle journalister og reportere fordet. Jeg har alltid prøvd å ikke irritere meg over det, og tenke at noen har jo som jobb og være et frekt pompøst rasshøl også. Jeg har alltid vært sånn, liker ikke at noen trenger seg på for en grunn som skjelden gagner meg. De kan være mindre pågående, nei er nei. Og det er ikke alle som følger den regelplakaten, "vær varsom", som en hører så godt om. Altså hvis jeg blir stoppet av en reporter så slår jeg ikke mikrofonen ut av finga på h*n og skriker faen i helvette. Men jeg sier nei, og det nei'et må aksepteres.

Er einig i det, blant anna, somnium seier, men eg føler at ein viktigare del i diskusjonen er korleis presse kan påverke miljø rundt seg er når det er born til stades.

For eksempel den saka om dei palestinske ungdommane/borna som kasta stein på bilen til ein av leiarane for busettingane i Israel. Eg trur at pressa i slike situasjonar er med på å skape meir problem enn dei løyser, men det er på andre sida heilt umogleg å setje nokon grenser. Det er umogleg å vite, men hadde dessa palestinske gutane blitt påkjørt hadde det ikkje vore for veggen av pressefolk som sto bak dei?

Ein veldig spennande diskusjon, absolutt.

De ytterst få gangene jeg har blitt stoppet på gaten av journalister, har jeg ikke hatt noe problem med å få aksept for et nei. Hva er det du bedriver, om jeg får være så uforskammet å spørre, som trekker så store mengder ubehøvlet presse?

Det samme går for de som selger fiskeolje eller leksikon. Sånne "gatestoppere". Har du aldri opplevd å bli spurt kjapt på nytt igjen eller bli holdt igjen av slike folk? Det skjer ved nesten annenhver anledning i mitt tilfelle. Verst er de som snakker om dommedag eller selger religionsbøker.

Det er klart jeg har blitt stoppet av de masete krilloljedustene, de prøver seg hver eneste dag. Jeg reagerer på to måter. Den ene er helt avvisende, jeg stopper ikke opp et sekund. Den andre går ut på at jeg stopper opp, forklarer vedkommende høflig hvorfor de bør finne seg en annen jobb, og så spør dem ut om produktet de selger. De som selger krilloljen vet knapt nok hva omega3 er for noe, langt mindre hvordan det virker.

Dette er imidlertid ikke journalister, det er selgere. Det er to rimelig forskjellige yrker, og innpåslitne gateselgerne har ingenting med topic å gjøre.

Tror nok noen av bildene som kommer fra studentdemonstrasjonene også er av såkalte "agent provocateurs". Synes bla dette bildet er ganske merkelig, det kan se ut som politiet bare står i bakgrunnen og ser på. Men det er selvsagt vanskelig å konkludere med noe.