Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  6 12173
Hei! Jeg er masterstudent i museologi ved UiO, og skal i den sammenheng være med på å lage en utstilling ved Historisk Museum i Oslo. Temaet er forfallsfascinasjon. og i denne utstillingen tenkte vi å ha om urban exploration som et godt eksempel på dette siden det virker som en god andel foregår i gamle, forlatte, forfalne steder.

Det jeg lurer på er om dere klarer å sette fingeren på hvorfor dere driver med dette? Føler dere at det har mye å si om stedene dere utforsker er i forfall, eller er det mer snakk om en potensiell historie knyttet til disse stedene? Setter pris på all slags rasjonalisering dere har for denne hobbyen! Selv har jeg lite erfaring med dette, men jeg besøkte noen tyskerbunkere på Lillehammer for sånn 10 år siden som jeg nå mener er utilgjengelige.

Takk igjen, og det er muligheter for at det dere skriver blir med i utstillingen vår dersom dere ønsker det
▼ ... over en måned senere ... ▼
Grunnen til at jeg begynte med urbex var i hovedsak ‘thrill seeking’ i form av at jeg viste at jeg gikk på et område som jeg i utgangspunktet ikke hadde fått tillatelse til. Jeg skadet aldri eiendom. Som de som driver med ekstremsport, var dette mitt lille adrenalin rush. Etterhvert ble naturligvis adrenalinet mindre, men jeg ble mer interessert i historien bak stedene, kunsten i arkitekturen og hvordan bygg og steder forfaller.
Så det jeg har funnet ut er at urbex har vært katalysatoren for min fascinasjon av historie og nytelse av kunst.
Lite å gjøre. Ingen så kalt thrill..
Jeg er veldig nysjerrig av natur samt at det å være på steder jeg ikke har lov å være, se ting ikke alle har sett osv er veldig spennende
▼ ... noen uker senere ... ▼
Anonym bruker
"Trekantet Varulv"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
En del av det er å oppleve og se noe de fleste ikke får opplevd eller sett. Man får følelsen av at man har oppdaget noe som for lenge har blitt glemt eller noe svært få vet om. I tillegg er det selvfølgelig et adrenalinrush og en fin mulighet til å ta noen unike og kreative bilder.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Kanskje noe sent svar, og utstillingen er sikkert over, men uansett, her er svaret.

Skal nevne at dette ikke er noe jeg aktivt driver med, men de gangene jeg har gjort det går det litt ut på som de andre sier, thrill seeking ved å gå inn på steder hvor adgang er forbudt (jeg får ikke adrenalin av det, men det er selvom gøy), og så klart er historien til stedet en god del av gleden også. Det blir litt som å gå inn i en tidsportal, du kan se for deg hvordan stedet så ut når det var i drift, og du kan gå der å la fantasien fortelle deg historier om ting som har hendt der og arbeidet som har foregått. Du får på en måte "flashbacks" fra andre sine liv, selv om de sikkert er halvveis fantasi, men hvem vet, kanskje denne "fantasien" du ser faktisk også har skjedd akkurat slik du forestiller deg, antakeligvis ikke, men hvem vet.
Hovedsaklig to årsaker. Den ene er at det for meg er noe sakralt over forfall: Jeg blir tvunget til å reflektere over livet, døden og ettermælet. Det er ofte en dypt spirituell opplevelse. Når jeg rusler alene i fjellet og opplever naturen, så tenker jeg på mye av det samme, bare med motsatt fortegn. Uberørt natur og uberørt forfall er egentlig to sider av samme sak, tenker jeg.
Den andre grunnen har med nysgjerrighet, teknologiinteresse og historie å gjøre. Museer er for all del spennende steder, men de viser ikke objektene i sine rettmessige habitater. Det er interessant å se hvordan ting ble bygget før, hvordan de virket og hvordan de har holdt seg. Særlig gamle industriplasser gir innsikt i ting som ofte ikke får plass på museet.