Jeg er ganske lik som deg, men ser ikke på det som avhengighet. Er bare det jeg liker å bruke dagen på, er ikke akkurat sånn at jeg må sitte å spille hele tiden, og skjer det viktigere ting andre plasser så nedprioriterer jeg ikke det pga spilling. Er bare en hobby jeg bruker mye tid på.

Å spille mye fotball er jo bare bra for deg, men derimot sitte inne å spille hele dagen er jo ikke noe annet en usunt.
Uansett, så ser jeg ikke akkurat ned på deg.. Vi tar jo alle våre egne valg.

Har omtrent 2000 timer spilt i css (og mye i mange andre spill også), angrer ikke akkurat, men kunne godt brukt den tiden på noe annet. Når jeg var på mine verste spilledager, der jeg spilte fra jeg sto opp til jeg la meg i flere uker i strekk (i løpet av feriene, eller skulke skolen) så prioriterte jeg det veldig foran lekser og sosiale ting, så det er jo negativt, sett sånn. Men nå spiller jeg uansett alene (så jeg ikke er trengt hele tiden for matcher o.l.), og spill som har en slutt, så nå har jeg ingen problemer med noe sånn. Skolen går mye bedre, og jeg er mer en del av den "kule" gjengen en før.

Stereotypen av "gamere" er jo beskjedne og innestengte mennesker med lite liv som sitter på ræva og blir feite.

Driver du med fysisk aktivitet? Så lenge man ikke snakker om spill med andre, ikke er feit og ikke blir sett på som en nerd med lite liv så går det jo helt fint.

Selv har jeg rundet farcry 3 og spilt css i hele dag, men skal på fest senere og ha et liv, hehe.

Jeg har vært der før og tenkte det samme som deg da. Før eller senere vil du finne ut at det er utenfor gutterommet at ting skjer og når du først kommer deg ut vil du finne det svært frustrerende at du har brukt så mye tid på dataspill som man ikke akkurat har nytte av erfaringen fra. Jeg får helt vondt i magen når jeg tenker på hvor mye tid jeg regelrett har kastet ut vinduet.

Nei, fotball er ikke nødvendigvis bra for deg. Såklart er det bra med fysisk aktivitet osv. men det og spille fotball er veldig hardt for føttene.

Gaming er heller ikke bare usunt, man trener refleks(kommer ann på spillet såklart) finger kordinasjon, og på noen spill lærer man og bli mere oppmerksom.

Back on topic:
Jeg kan spille alt fra 0 timer til 24 timer på en dag, men jeg er ikke spillavhengig av den grunn. Når jeg ikke har noe og gjøre setter jeg meg ned på dataen og spiller.

Jeg har oppfattet det slik som at alle tror gamere er spillavhengig, det er jo egentlig bare som en hobby. sammenlign det med programering, man sitter på ræva frammfor dataen da også. Men man kan jobbe med og programere ting og tang så da blir man ikke kalt programerings avhengig.

kansje ikke det beste eksempelet men håper at folk skjønner hvor jeg vill med posten min.

Jeg spilte noe SINNSSYKT mye før. Men tona mere og mere ut.

Jeg tror engelsk ferdighetene mine og måten jeg behandler kunder på samt kundeservice har øket XXX så mye pga det.
Du lærer deg å møte og ha samtaler med nye mennesker, og du lærer deg engelsk ved å chatte i all evighet.

Ser på all spillingen min som en god "kunnskap?" og angrer ikke et sekund, vi skal jo tross alt leve det livet vi velger!

Jeg har spilt i mange år og veldig mye. Fra jeg var 12 til jeg var 20 er regnskapet slik:
14 000 timer WoW (basert på /played)
6 000 timer CS
4 000 timer andre shitspill
Totalt 24 000 timer

Dette utgjør nesten 3 år sammenhengende spilling uten søvn, men i realiteten har jeg kastet bort kanskje 5 år, en hel mastergrad, på å sitte på ræva for å spille.

Var det gøy da? JA! Men angrer jeg i ettertid for at jeg "mistet" ungdomstida? JA!

Ikke la spillinga ta overhånd, ha det som hobby :-)

Han har et poeng, spillingen trener kanskje opp noen sanser som nevnt ovenfor. Men den tar litt av livet du har med kompiser utenfor hjemmet også, etter det jeg har erfart på spillfronten er det sinnet som bygges opp mot personangrep på nettet.

Kort sagt, gjør du noe galt i spillet, blir du personen som blir skjelt ut av resten av "vennegjengen" du kun møter på skype etter skole/jobb. Du kaller dette sosialt? Energien som blir brukt ved spilling er høylytt banning over Skype?

Det som gjør deg glad i å spille er sansen av suksess, feks quest, kills og levler du skaffer via spillet, og det er det som gjør det gøy å drive på med.

Men for all del, her snakker jeg utifra det jeg har funnet ut fra min egen karrigjære innenfor emnet. Enkelte har et annet syn på dette

Et av hovedproblemene med spilling er mangelen på sosial erfaring som igjen føler til usikkerhet hos mange.
Jo mer sosial man er, jo sikrere blir man på seg selv. Det handler om erfaring, jo flere ganger man er oppe i en situasjon, jo bedre vil man takle den neste gang, med mye erfaring vil man føle seg trygg i omtrent enhver situasjon og man er selvsikker.
Jeg tror mange som spiller mye data fort kan føle seg utrygg i sosiale situasjoner, dette vil jeg som sagt påstå kommer fra manglende sosial erfaring i viktige faser som tenårene.

Har ikke noe imot spilling. Men det negative da er jo at det går ofte utover skole og det er veldig usunt.. Mange folk gjør ikke lekser eller øver til prøver osv fordi de skal spille.

Gamer selv flere timer om dagen, men jeg er sånn passe når det gjelder og være sosial.

Den dagen spilling blir førsteprioritet har man et problem. Du har et problem.

Si meg, har du ikke lyst til å oppleve noe mere i livet? Tenk på alt det du går glipp av. Du sitter døgnet rundt klistret fast til en tv-skjerm og lever deg inn i din egen verden.
Hvorfor ikke dra ut å ha det gøy? Reise til ulike land, finne på noe sprøtt med vennan, utfordre skjebenen, finne deg et kvinnfolk, dra ut og leve livet som om det var din siste dag.


Er så alt for mye å gjøre der ute i livet, hvorfor kutte ut alt det og heller sitte og game dagen lang?

Jeg fikk også utrolig mye pes for gaming da jeg var yngre, ble faktisk sendt en tur på borgestad klinikken for gaming (!)

Men jeg hadde venner, var sosial, ikke så flink på skolen under den verste perioden... Alt ordnet seg, var utrolig gøy å game mye, men ble lei.

I dag spiller jeg litt i ny og ne som det faller meg. Og for all del, "behandlingen" på borgestad hadde ikke noe å si. Dette er noe du liker, du driver, med og hvem vet kanskje skal drive med i jobbesammenheng en gang i tiden.

Du er den eneste som kan finne ut av dette selv, hjelper ikke hva andre sier at du burde osv.


"Det er ingenting du må her i verden, men mange ting du burde"

God jul

Og du tror ikke vi "nerder" hadde funnet noe annet "nerdete" å gjøre? jeg hadde mest sannsynelig begynt å se på tv heledagen istede.

Det jeg synes er det kjipeste med å game mye må være at jeg mister mer og mer kontakten med venner. Gått fra å henge med kompiser nesten hver eneste dag til 1, maks 2 ganger i uken. Føler dagene begynner å gå i ett. Våkne, spise, jobb, hjem, snakke med folk på facebook, game, spise, game, sove. Heldigvis begynner jeg på skole i Januar og da skal gaming draes ned på et minimalt nivå. Har gjort det før men av personlige grunner klarte jeg å skli inn i det samme dritt mønsteret.

Men et tips som har funket for meg: Sett deg grenser. "I dag skal jeg kun spille 3 ranked matches på LoL" "I dag skal jeg spille CS i 2 timer, deretter gjøre lekser, lese, være med venner etc".

Du misforstår innlegget mitt. Jeg sier at argumentet "Jeg har ingenting å gjøre, derfor spiller jeg" ikke er valid i mine øyne. Jeg ser ingenting galt i å verken spille eller se på TV. Det jeg sier er at det er fort gjort å lure seg selv med dette argumentet, og at man bør være bevisst på at slike tankemønstre kan være destruktive. Jeg nevner også at man bør sette grenser for seg selv, 12 timer av hva som helst hver dag er ikke sunt.

Jeg er svært sikker på at jeg kan gå under definisjonen "nerd" selv. Uansett hva jeg driver med, gir jeg 100 %, og har en veldig "nerdete" innstilling ovenfor ting. Jeg var en kløpper i CS 1.6 i min tid.

Jeg prøver også å hinte til at variasjon sjeldent er negativt. Å spille spill 12 timer 1 dag, eller hver dag i en uke, blir sjeldent sett ned på, og har svært få negative innvirkninger på livet ditt. 12 timer hver dag i 5 år, derimot, vil uansett hva ha en stor innvirkning på livet ditt.

Beklager hvis jeg fornærmet deg på noe vis, det var overhodet ikke min intensjon.

Du får det til å høres ut som om nerder er en egen art, og at det å definere seg selv som en nerd fritar en fra alle forventninger om at man skal kunne endre atferd.

Det han snakker om er jo å bevisstgjøre seg uvanene sine, og bryte med handligsmønsteret sitt. Hvis man skal kvitte seg med en uvane, så må man bestemme seg for å fylle tomrommet som plutselig oppstår med noe mer konstruktivt. Hvis man bare flytter seg fra en skjerm til en annen, så har man ikke bevisstgjort seg for fem øre, og kunne like godt spart seg for illusjonen om at man skulle forsøke å endre livsførsel.

Min bror alle sammen

Jeg er akkurat slik som deg, selv om jeg setter skole foran data though. Uansett så er foreldrene mine forbanna pissed på meg pga. hobbyen min. Jeg elsker å spille, blir sikkert rundt en 8 timer hver dag med pc. +/-

Men hvorfor lar ikke foreldrene mine meg spille dagen lang? Jeg skjønner ikke hva som er så farlig bortsett fra at du får lite trening, men går tur med bikkja hver dag o.l. Henger lite med venner i fritiden da jeg sitter på pc'en. Men er med i ''gjengen'' på skolen. Snittet mitt er på rundt 5, så jeg skjønner ikke hvorfor de ser ned på det.

Jeg tenker som nevnt tidligere på freak: Hvorfor kan man spille piano 8 timer hver dag, isteden for å sitte på data i 8 timer hver dag? Hva er forskjellen bortsett fra ''skjermstråling''. Du bruker jo henda mye i begge, faktisk mer på pc da jeg har sensitivity på 0.5 med 500 i dpi. Ikke så veldig relevant men er da mine tanker.

Hva mener dere om foreldrene mine sånn sett?

Jeg angrer bittert på at jeg ble for oppslukt i dataspill da jeg gikk på ungdomskolen og videregående skole. Det kan virke som at du har mange venner og at alt er flott, men plutselig så forsvinner de du gamer med hver dag, og da innser du fort hvor ensom hverdagen er, selv om man har en kompisgjeng. Det er bare så så lenge du kan nedprioritere dem før de gradvis forsvinner ut av livet ditt. Det skjer så sakte at du knapt merker eller innser det.

Det er ikke like kult å være godt opp i 20-årene og ha en vennekrets som kan telles på en hånd. Og når man er ferdig på videregående skole, så begynner spillingen å ha konsekvenser. Ingen oppmøteplikt, innleveringer, bo for seg selv, etc. Alt er en oppskrift for disaster.

Hadde jeg sittet med et piano 8 timer hver dag, og latt dette ga utover det sosiale liv og skolen sa hadde foreldrene mine reagert like kraftig pa det som om jeg hadde sittet med nesa ned i en pcskjerm.

Har du noengang sittet 8 timer dagen og plinka pa et piano mangfoldige dager i strekk?
Foreldrene din hadde nok begynt a lure dem og.

Grunnen til at spill blir sett ned på er vell fordi at voksne ikke er kjent med spill, og kanskje vil at barna sine skal vokse opp med å klatre i trær og slikt. Spill er lærerikt, underholdende og positivt om det blir brukt på rett måte. Jeg spiller en del selv, og jeg elsker det. Noen dager gleder jeg meg hele dagen til å komme hjem og kunne spille, men jeg vil ikke kalle det avhengighet. Tror egentlig ikke du har noe å bekymre deg over. Dette er noe som en oftest vokser av seg. Når du er 18-19 år vil du ha helt andre interesser God jul, og håper du får noen bra spill i gave

Begynn med trening 2-3 ganger i uken, spis fornuftig mat og vær sosial. Har du de tre tinga er det ingenting i veien med å game masse. Er når man råtner opp inne på et rom med cola og potetgull og ikke snakker med en sjel hele uka man begynner å nærme seg en faresone.

Nyt spillstunden så lenge du har den. Når du blir eldre games det mindre og mindre og ting er langt ifra like gøy lengre. Pluss man har en haug andre prioriteringer man må ta seg av.

Ikke så ille det, vel
kunne vært verre mener jeg

har selv nærmest levd foran datan i 10-15+ år nå, og for det meste spilt spill. Pleide ofte å spille og holde på med ting relatert til spill i 1-3 dager i strekk mellom søvn.
Sove på dagtid på sommern for å unngå varmen (ingen a/c på rommet mitt) og spille på natta, når det er dag på andre siden av verden og nye spiller-grupper er aktive (som man forøvrig ellers aldri ville truffet!) sjelden se dagslys som gjør vondt i øya, ganske blek og skral sikkert, lol!
Bør kanskje nevnes at jeg har røyket mye hasj i samme periode som kanskje har bidratt på noen måter til noe av situasjonen..Vært fjern mesteparten av livet nå!
Tror også jeg trenger briller nå. Usikker på om det har med all data-glaningen å gjøre tho, men tipper det. Ser uklart og kan f.eks. ikke se ansikter klart om de er mindre enn 1m elns foran meg nå tror jeg. Ikke så lyst til å dra til optiker evt. få briller eller sånt,så bare utsatt det en del år nå..som med alt annet i livet mitt som ser ut til å utsettes for alltid, til fordel for småting som spill som tar oppmerksomheten for øyeblikket, og inn i evigheten..

Pleide spille enkelte spill 24/7 i lang tid
siste 5 åra elns ble det litt vel mye WoW, og kom inn i rutine med raiding osv som jeg etter et års tid ga opp siden jeg mislikte denne forpliktelsen og arbeidet det medførte for å kunne raide ordentlig (stå opp før raid,legge seg etter å ha forberedt til neste raid. hver dag,i lang tid..) -ikke kontroll på døgnet lenger, selvom det ikke hadde særlig betydning. Hatet å måtte sette vekkerklokka, og vil heller stå opp og spille hva og når jeg vil og legge meg når jeg er trøtt!

Siste par 2-3 åra kun spilt casual PvP i WoW nå, og ikke spilt noe særlig andre spill heller.Sjelden gang Unreal Tournament, CS el andre små-spill ettersom jeg føler for det, når jeg kjeder meg..og såvidt teste nye spill (ex COD) en gang før jeg legger det fra meg og glemmer det.Samme greia som alltid vel.. lite nytt, og dårlig samfunn rundt, synes jeg..
lurer på om jeg begynner å gå lei alt sammen selv, eller om det bare er pga. lite utvikling av spill..jeg mener, alt virker så likt, alt det samme.. lite utvikling i grafikk osv. og den samme data'n min har funka på alle de nyeste spillene's Max-setting i mange år nå.

vet ikke. altså spilt lite siste par åra nå, i motsetning til resten av livet hvor jeg satt å spilte hele døgnet, og ofte flere dager i strekk.
usikker på om jeg blir motivert til intens spilling over lange perioder (måneder+?) igjen, evt. hva som skal til..
mulig spill-samfunn og folk rundt har en del å si.. ikke noe som har fristet på en del år nå, lurer på å fokusere på helt andre ting enn data snart, til en forandring =P
Pleide i mange år å bruke mye tid i lobbyene i Gamespy Arcade samt tilknyttede spill. Det var/er en slags server-finne klient med integrert irc-chat.
Synd ingen/få nye spill har brukt noe lignende, og GSA ikke er særlig brukt lenger (tror jeg? vel ikke på samme måten),siden det lagde og opprettholdt et supert samfunn rundt spillene, også når man ikke var inni selve spillet, jeg ikke har funnet lignende noe annet sted og som var veldig kult for et par spesielle spill jeg pleide å spille mye! Men kanskje også relatert til endel folk rundt, og andre forandringer.. eller kanskje bare tåpelige minner ("alt var bedre før"?) =P ..vet ikke. men, tror også de nye generasjonene som har begynt med data og spill siste årene har trukket mye ned.. type skrikende xbox-unger og tullinger som ellers bare vet om facebook =P
Ihvertfall kjedet meg veldig siste par åra nå, eller ikke så gira på spill på samme måte ihvertfall.. Finner meg selv ofte å bare bla gjennom "funny cat pictures" o.l. istedenfor spill jeg alltid satt med før det siste året nå..hm:/
Kanskje på tide å finne på noe nytt snart. Mulig jeg har gått lei av det meste av spill nå og det ikke er noe som frister, i eksistens enda ihvertfall.. vet ikke..
vet ikke så mye annet å gjøre tho, og lite hypp og alt på å gjøre noe annet, kontakte NAV elns så.. sitter nå her enda og sikkert en stund til.....

altså usikker på om bare har gått lei generelt, eller mangler stimulans av andre grunner som kanskje blir bedre etterhvert med videre utvikling av spill, hardware osv. i fremtiden som kan spike interessen min igjen..vet ikke.. hm.
Tror det verste med en slik situasjon, for min del ihvertfall, er helse-grunner.. er vel nærmest er skjelett og det knirker i ledd når jeg rører meg og kjenner det godt i beina resten av dagen bare jeg løper ned til postkassa. Ofte jeg ikke ser dagslys på lange perioder. Sikkert ikke helt sunt!
I tillegg til hasjen da, og tobakk..samt div. andre rusmidler også nå det foregående året. Mest redd for infarkt, slag eller slikt, men, er vel bare grunnløs paranoia uten klare symptomer. Ohwell, håpe det går raskt og smertefritt isåfall

En stor fordel er nok at jeg har lært endel engelsk på denne tiden,selvom det virket som en langt større fordel når jeg var yngre og gikk på skole hvor jeg da var på et høyere nivå av engelsk sammenlignet med de fleste andre.
Men tror dette slår litt tilbake på meg nå, sikkert delvis grunnet nær isolasjon og for mye kontakt med for det meste engelsk-språklige spillere.. ofte som selv snakker dårlig engelsk eller spesiell spill-slang, og "intern kommunikasjon" som ingen utenom forstår, med variasjoner av engelsk og feil grammatikk=P jeg merker ofte at jeg ikke husker (?) norske ord når jeg snakker, og stikker gjerne inn engelske ord isteden.. ofte jeg blir stuck og ikke husker det norske ordet for noe, eller har få/ingen synonymer så det ikke høres helt bra ut

Er altså noen greie fordeler.. har vel lært endel om data og ting rundt, og truffet mange spesielle folk, og er vel få lukkede dører for meg på nettet nå samt vet om mange merkelig hjørner til stor hjelp, ofte takket være ting og situasjoner ledet ut av ting relatert til spill opp gjennom åra (ex sette opp spillservere og ting rundt), selvom mye av denne kunnskapen direkte om spill og ting rundt kanskje er veldig smal og for det meste ubrukelig IRL, kanskje smalt t.o.m. for de fleste andre spillere..

Mistet kontakt med alle gamle bekjente, evt. bare små-kontakt med dealere for å ordne narko. vel mest min egen skyld når jeg alltid kom med unnskyldninger og trakk meg unna for å spille isteden.
Men relativt nær bekjentskap med folk online over hele verden i mange interessante situasjoner, selvom andre rundt meg (IRL) ikke vil erkjenne eller forstår verdien av dette^^
Mange interessante folk på MSN o.l. f.eks- fra spill for 10 år sia elns :P

Usikker på hvor mye muligheten min til å ende opp i en slik situasjon kan tillegges min egen stahet og sleipe manipulerende (? =P) og evig utsettende oppførsel, eller om de rundt meg er usedvanlig ettergivende/godtroende.
tok en del og var mye fram og tilbake før jeg endelig fikk droppa VGS og permanent satt meg foran data'n uten for mye plagsom mas. Siste 10 åra ellerno har det vært relativt stille. Kanskje nærmest gitt meg opp, sta og lat som jeg er =P (vel egentlig ikke lat..kan tjene små-penger ihvertfall på nett og arbeide Mye, om jeg bare er motivert..bare så sjelden tho)

Tror ikke jeg ville kalt meg avhengig-tror ikke jeg hadde hatt noe problem med å gjøre noe annet,bare jeg var motivert til det..hm.

WoW du er glad i og skrive