hei,

jeg røyket endel cannabis før, og alt var bra mens jeg brukte det.

jeg er 17, bor hjemme og har blitt tatt 2 ganger av foreldre imens jeg er høy, begge gangene hadde jeg det helt jævlig, og har i ettertid hatt problemer med angst og overtenking.

jeg bekymrer meg for ubetydelige ting, om jeg får et brev eller det kommer en bil får jeg kjempenoia selvom jeg ikke har noe og frykte.

jeg trenger tips til hvordan jeg kan komme over dette, da det er rimelig ubehagelig

Røyker du enda? Hvis ja, slutt.

Psykolog

Han er under 18, og dersom han drar til psykolog for å få hjelp til å være mer rolig når han ruser seg på et illegalt rusmiddel, vil psykologen kontakte foreldrene, muligens barnevernet.

Han skriver at han ikke røyker lengre, så angsten hans kommer ikke fordi han røyker cannabis, den er der hele tiden (regner jeg med utifra det OP har skrevet). Så jeg ser ikke helt problemet med psykolog.

Og han har ikke røyket siden foreldrene hans tok han midt i akten, så jeg regner med at det ikke vil bli noen problemer om foreldrene blir kontaktet.

jeg er 18 tidlig i Januar så kanskje jeg burde vente til da?

vill ikke si til foreldrene mine at cannabisen har "ødelagt" hjernen min, som var det store argumentet dems i diskusjonene.

Angst er ikke en sykdom man skal kødde for mye med. Dersom du føler du sliter bør du ta tak i det så tidlig som mulig. Personlig ser jeg ikke problemet med å fortelle foreldrene dine om det, når det faktisk viser seg at det stemmer. Jeg kan vedde mye på at de bare ønsker det beste for deg og fremtiden din, og vil nok støtte deg hvis du sier at du trenger hjelp.

Jeg var på vei til å skrive så å si det samme som du skrev Mandokir, med et lite unntak -

DotEXE: Hjernen din er ikke ødelagt så slapp av. Det å røyke i så ung alder kan ha betydning på tankegang og hjerneaktiviteten din og det kan fremme psykoser/underliggende psykiske lidelser.

Tilstanden du var i kombinert med sjokket av å bli "bustet" har nok utløst en type psykose hos deg som mest trolig vil gå over med tiden, men snakk med foreldrene dine om det.
Fortelle dem at du har hatt problemer med angst etter episoden der du ble tatt av dem for å røyke og det ikke gir seg, si at du har lagt cannabisen på hylla men trenger hjelp å komme deg over angsten som henger igjen. Be de hjelpe deg med å sette opp en time med en psykolog eller kontakt en selv, det vil mest trolig hjelpe deg å komme over angsten raskere og har ingen negative konsekvenser for deg. Så det er egentlig bare en vinn/vinn situasjon.

Det å sitte å vente ut dette med et evig tankekjør til du fyller 18 for så å gjøre alt på egen hånd høres unødvendig risikabelt ut.

Lykke til og god bedring! Husk at du er langt ifra den første dette har hendt med å det bruker ende bra med så å si alle som søker hjelp.

Det er bare å komme deg til lege og psykolog asap, foreldrene dine får neppe vite noe som helst. Er du nervøs for politi osv kan du omså fortelle de om angstproblemene, men vente med å fortelle om rusbruken frem til etter at du har blitt 18. Behandlingen mot cannabis-utløst angst og vanlig angst er den samme.

Hverdagen din trenger ikke å være et helvete, angst er temmelig lett å bli kvitt bare man kommer seg til en lege.

Skal sies at det ikke er ille og klarer fint og leve med det slik det er nå, men blir stresset og styrer et par min helt til jeg skjønner at det ikke er noe problem over småting som når biler kommer, sms, brev etc.

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg ble nervøs hver gang foreldre gikk inn på rommet mitt (for stashet mitt ligger gjemt der), ble nervøs hver gang jeg fikk brev, i frykt for at det skulle komme noe fra politiet, og ble spesielt stresset og nervøs når jeg fikk telefoner fra ukjente numre.

Det var eegentlig bare angst for å bli tatt, ikke for noe annet. Man bør ikke være lt for avslappet angående det, men det er ikke noe man bør gå rundt å tenke på hele tiden heller.

Hvorfor har du angst? Det finnes ingen grunn til at du skal ha angst. Hva er det du frykter ? Det finnes ingenting å frykte min venn. Slapp av se på stjernene og nyt virkeligheten. Husk i din virkelighet er du hovedpersonen. Alt handler om deg. Hvorfor da la dårlige tanker styre? Glem alle menneske skapte problemer som penger,samfunn etc. Legg de fra deg og nyyyyt. Ingenting i livet er viktigere enn at du har det bra. Neste gang du går en tur stopp opp se på himmelen og kjenn på den deilige følelsen det er å være en del av universet.

Dere som gir "inspirerende" råd om å akseptere seg selv, ikke la dårlige tanker styre osv. – ville dere brukt samme type "tips" til en deprimert person? "Bare tenk positivt, livet kan være godt"? Ville dere sagt til en kreftpasient at hun bare skulle slutte å tenke på svulsten, så ville livet bli bedre? Angst er irrasjonelt, det ligger i dets natur. Mange kan ikke bare tenke seg fra det, akkurat som man ikke kan tenke fra seg andre sykdommer.

Føler å presisere her: Angst er ikke en sykdom, det er et symptom på noe underliggende. I dette tilfellet, som mange har vært inne på, er det god sjans for at det har med at du ble tatt av foreldrene dine. Å snakke mer med de om det er en god ide, kommunikasjon kan være løsningen på mye.

Du er i en ganske ulik situasjon enn jeg var i, men jeg fikk permanente psykiske problemer av røyking av hasj. Alikevel, hvis du ofte noier ville jeg holdt meg langt unna.

Hei! Dra til psykolog, det vil mest sannsynlig hjelpe. En retning innenfor psykologien heter Metakognitiv terapi, og den kan hjelpe deg å handtere bekymringene dine. Har gått til psykolog med lignende problemet selv og det hjalp veldig! To måneder er heller ikke et så langt opphold fra røyking, jeg vil tro det vil bedre seg for deg iløpet av noen måneder. Spesielt om du snakker med noen som er forståelsesfulle.