Lurer ganske fælt på hvordan rus har forrandret personer, for jeg vet selv at jeg ikke er samme person jeg er nå som jeg var før jeg begynte å røyke hasj og teste ut psykadeliske saker. Nå snakker jeg ikke om hvordan det forrandrer deg når du er ruset, men når man er edru/sluttet.
Jeg kan si at jeg har blitt mer selvsikker etter å ha røyket i noen år. Hvorfor? Er ikke helt sikker, men har en anelse at det kan være fordi jeg lærte å takle å være drit høy i sosiale settinger uten at andre var det, og det har hjulpet meg å takle tanker/usikkerhet når jeg er ikke er rusa generelt. Fordi det er kun deg som gjør deg selv usikker, bare gjør det du vil utenom å tenke for mye over det, er alltid tankene som stopper deg i å gjøre ting, er det ikke?
Har blitt mindre følsom når det kommer til mennesker generelt, gir litt faen egentlig. Føler ting, men ikke i like stor grad som før. Er jo selvfølgelig glad i familien min, men ellers føler jeg ikke så veldig mye...
Blitt mer sosial har jeg, har møtt mange forskjellige mennesker, stonere eller ikke. Har lært veldig mye om mennesker generelt, og de er ikke så farlige som vi tror Lærte meg å forholde meg til forskjellige mennesker, i forskjellige kulturer og dette har jeg tatt med meg.
Har fått ett veldig skrudd bilde av den verden vi lever i, som jeg ikke fikk før jeg ble 21 år, er nå 22 år. Røyket en del alene, kun meg og tankene for meg selv, har sitti å fundert på livet og lignende. Syns den verden/systemet vi lever i har veldig mye bra å by på, men også veldig mye som ikke gir mening. Som f.eks å jobbe fra 08:00 - 16:00 fem dager i uken kun fordi du MÅ ha de pengene for å bruke det på ting og tang sånn at andre også tjener penger.
Dette har fått meg til å avsky penger, og gjør det fortsatt. Penger betyr ganske lite for meg. Var ganske glad i penger før jeg testet ut rusmidler.
Dette er kun noe av alt jeg har på hjertet vell å merke.
Om ting gir mer eller mindre mening er litt vanskelig spørrsmål egentlig, for hva er det som virkelig gir mening? Det går begge veier for meg. Jeg vil si at mitt liv gir mening for meg, jeg har satt livet høyest oppe på listen over ting, før det å få seg en bra jobb, tjene godt osv. Det å gjøre hva man vil, opplevelser, minner har høyest betydning for meg har jeg funnet ut. Jeg er en utforsker, partyløve, en som elsker å møte nye mennesker og bli kjent. Man skaper en ny virkelighet hver gang man går ut døra og snakker med noen eller gjør noe, ganske så facinerende. Derfor gir livet ganske mye mening for meg, selvom det er verdens størrste mysterium.
Tankene mine har forrandret seg en del også, men jeg vet ikke om dette er pga. rusing eller alder egentlig. Man får vel annerledes tanker jo eldre man blir, alle spørrsmålene men ingen svar. Det er på en måte som om når man har fått ett svar, er det kun ett skritt av alle skrittene du må ta for å gå rundt hele jorden en gang.
Når det kommer til om rus har lært meg noe, så har det lært meg en hel god god del. Man skal ha stor respekt for alle rusmidler, uansett om det er alkohol eller amfetamin. Jeg føler også at mitt rusproblem er en bra lærepenge jeg kan ta med meg senere i livet når jeg forhåpentligvis får meg barn, hvordan jeg skal takle det hvis ungen min prøver ut ting og er nyskjerrig.
Psykadeliske midler har lært meg mye om mennesker, hvor lett det er å gjennomskue en person som ikke har det bra med seg selv og prøver å skjule dette, eller prøver å være noe h*n ikke er. Jeg dømmer ikke personer overhode lenger, noe jeg gjorde før, er også mye mer åpen som person. Har ikke de store tykke betong veggene folk må ignennom før jeg sier sannheten osv.
Nå har jeg skrevet litt om meg selv, jeg ikke orker å skrive side ned og side opp om hva som har blitt forrandret med meg og "min" verden.
1. Har du blitt mer selvsikker/usikker på deg selv?
2. Har du blitt mer følsom/følelsesløs?
3. Mer asosial/sosial?
4. Hvordan ser du på den verden du lever i? Før og etter hvis du husker
5. Gir livet mer eller mindre mening?
6. Har rus lært deg noe?
Jeg kan si at jeg har blitt mer selvsikker etter å ha røyket i noen år. Hvorfor? Er ikke helt sikker, men har en anelse at det kan være fordi jeg lærte å takle å være drit høy i sosiale settinger uten at andre var det, og det har hjulpet meg å takle tanker/usikkerhet når jeg er ikke er rusa generelt. Fordi det er kun deg som gjør deg selv usikker, bare gjør det du vil utenom å tenke for mye over det, er alltid tankene som stopper deg i å gjøre ting, er det ikke?
Har blitt mindre følsom når det kommer til mennesker generelt, gir litt faen egentlig. Føler ting, men ikke i like stor grad som før. Er jo selvfølgelig glad i familien min, men ellers føler jeg ikke så veldig mye...
Blitt mer sosial har jeg, har møtt mange forskjellige mennesker, stonere eller ikke. Har lært veldig mye om mennesker generelt, og de er ikke så farlige som vi tror Lærte meg å forholde meg til forskjellige mennesker, i forskjellige kulturer og dette har jeg tatt med meg.
Har fått ett veldig skrudd bilde av den verden vi lever i, som jeg ikke fikk før jeg ble 21 år, er nå 22 år. Røyket en del alene, kun meg og tankene for meg selv, har sitti å fundert på livet og lignende. Syns den verden/systemet vi lever i har veldig mye bra å by på, men også veldig mye som ikke gir mening. Som f.eks å jobbe fra 08:00 - 16:00 fem dager i uken kun fordi du MÅ ha de pengene for å bruke det på ting og tang sånn at andre også tjener penger.
Dette har fått meg til å avsky penger, og gjør det fortsatt. Penger betyr ganske lite for meg. Var ganske glad i penger før jeg testet ut rusmidler.
Dette er kun noe av alt jeg har på hjertet vell å merke.
Om ting gir mer eller mindre mening er litt vanskelig spørrsmål egentlig, for hva er det som virkelig gir mening? Det går begge veier for meg. Jeg vil si at mitt liv gir mening for meg, jeg har satt livet høyest oppe på listen over ting, før det å få seg en bra jobb, tjene godt osv. Det å gjøre hva man vil, opplevelser, minner har høyest betydning for meg har jeg funnet ut. Jeg er en utforsker, partyløve, en som elsker å møte nye mennesker og bli kjent. Man skaper en ny virkelighet hver gang man går ut døra og snakker med noen eller gjør noe, ganske så facinerende. Derfor gir livet ganske mye mening for meg, selvom det er verdens størrste mysterium.
Tankene mine har forrandret seg en del også, men jeg vet ikke om dette er pga. rusing eller alder egentlig. Man får vel annerledes tanker jo eldre man blir, alle spørrsmålene men ingen svar. Det er på en måte som om når man har fått ett svar, er det kun ett skritt av alle skrittene du må ta for å gå rundt hele jorden en gang.
Når det kommer til om rus har lært meg noe, så har det lært meg en hel god god del. Man skal ha stor respekt for alle rusmidler, uansett om det er alkohol eller amfetamin. Jeg føler også at mitt rusproblem er en bra lærepenge jeg kan ta med meg senere i livet når jeg forhåpentligvis får meg barn, hvordan jeg skal takle det hvis ungen min prøver ut ting og er nyskjerrig.
Psykadeliske midler har lært meg mye om mennesker, hvor lett det er å gjennomskue en person som ikke har det bra med seg selv og prøver å skjule dette, eller prøver å være noe h*n ikke er. Jeg dømmer ikke personer overhode lenger, noe jeg gjorde før, er også mye mer åpen som person. Har ikke de store tykke betong veggene folk må ignennom før jeg sier sannheten osv.
Nå har jeg skrevet litt om meg selv, jeg ikke orker å skrive side ned og side opp om hva som har blitt forrandret med meg og "min" verden.
1. Har du blitt mer selvsikker/usikker på deg selv?
2. Har du blitt mer følsom/følelsesløs?
3. Mer asosial/sosial?
4. Hvordan ser du på den verden du lever i? Før og etter hvis du husker
5. Gir livet mer eller mindre mening?
6. Har rus lært deg noe?