Hei
Jeg diskuterer stadig politikk med en venn av meg, han mener at en radikal form for teknokrati er det riktige mens jeg er for kommunisme med en egen tvist.
Forutsetningen for mitt samfunn er at man har en ledelse som er lite mottakelig for korrupsjon, selv om sjansen er lite for at en slik ledelse skulle kunne komme til makten er det langt ifra umulig.
Min idé er at man svinger bort fra de tradisjonelle verdiene i dagens samfunn - kapitalisme, demokrati og individet.
I stedet skal man fokuserer på det store bildet, hvor nasjonens velstand vil bestemme hvor høy velferden er og blir.
Penger avskaffes og statens står for alle nødvendigheter, det man forventer tilbake fra individet er at en minimums mengde arbeid blir utført. Den eneste "valutaen" som eksisterer vil være arbeid, hvis du arbeider mye vil du ha tilgang til "perks" i form av luksus produkter (alt fra ferie til en lenestol).
Hvis du velger minimum betyr ikke dette at du vil leve under uverdige levekår, nasjonen eksisterer kun for at befolkningen skal ha det bra, "perks" eksisterer ganske enkelt fordi at hardt arbeid skal belønnes proporsjonalt.
Styret er ment og være teknokratisk, overlevelse og framgang er det eneste målet. Politikk har ingen plass her.
Øverst i hierarkiet skal det være et råd som består av "vise menn", lite mottakelig for korrupsjon med et genuint ønsket om at alle skal ha det godt. Disse skal ha absolutt makt og dermed kunne rive ut korrupsjon med rota hvis nødvendig.
Økonomien skal være basert på arbeideverditeorien, den eneste plassen hvor andre verdier skal brukes vil være i handel med andre nasjoner. Inspirasjon drass fra Karl Marx sin økonomiske modell.
Dette samfunnet egner seg nok best for en spesiell type menneske, hvor trygghet prioriteres høyere en frihet.
Alle personer vil være velkommen til og dra akkurat når de ønsker, men da har de ikke en automatisk rett til å returnere. Unntaket vil antageligvis være en form for "Rumspringa", men dette er strengt tatt ikke noe jeg har tenkt mye på.
Innvandring vil være velkommen, folk med utdannelse og/eller erfaring vil prioriteres.
Skal komme med noen eksempler på hvordan jeg ser for meg at livet kan være i et slikt samfunn:
Mat:
Da jeg er en tilhenger av sentralisering ser jeg for meg at kjøkkenet kan bli overflødig i større byer, min venn har flere ganger påpekt at det finnes personer som liker og lage mat, men etter min erfaring så er det en byrde for de fleste. I stedet vil man åpne store kantiner hvor alle måltider vil bli produsert av profesjonelle.
Siden dette effektivt vil erstatte matlaging vil det selvsagt være et stort utvalg av matretter, smak og sunnhet vil prioriteres.
Bieffekter vil inkludere mer fritid og mindre branner.
Rus:
Jeg mener at alkohol burde forbys i urbane strøk, da fyll er mer kultur en nytelse, men hvis noen har innskudd er jeg interessert i å diskutere akkurat dette.
Nikotin har ikke noe hensikt og burde helt klart forbys.
Når det gjelder andre rusmidler("Narkotika") ser jeg helst for meg at eksperter velger bort verstingene og at resten blir raffinert(minimum av bivirkninger) for å så bli legalisert. Rusmidler vil kun være tilgjengelig på "barer" hvor profesjonelle vil være ansvarlig for dosering, førstehjelp, samtaler ol.
Det vil være begrensninger på hvor ofte og hvor mye du kan ta.
Identifikasjon:
Her er jeg kanskje litt kontroversiell, men jeg ønsker at hver eneste innbygger skal ha en identifikasjons-brikke implantert i kroppen. Denne vil bli brukt som identifikasjon i samfunnet, førekort, CV, pass ol. Hvis teknologien vil tillate det med tiden vil også GPS/helse overvåkning implanteres, dette er i all hovedsak ment for at folk ikke skal "forsvinne" sporløst eller ha et plutselig illebefinnende uten at noen hjelper. Politiet vil også ha tilgang. Du har rett til og få denne fjernt hvis du ønsker å forlate samfunnet.
Kriminalitet:
Kriminalitet er utrolig unødvendig og koster samfunnet dyrt, så dette vil bli slått HARDT ned på.
Små ting som feks forsøpling anses ikke som en kriminell handling med mindre det gjøres i større skala eller gjentar seg.
Politiet vil være militært, dette er for og strømlinje bruken av ressurser.
Fritid:
Internett vil være tilgjengelig for alle uten noen form for begrensning, men all data vil bli overvåket.
TV vil være tilgjengelig for alle, men med begrensninger på import av TV programmer som kan ses på som degenererende. Dette vil sannsynligvis ikke være en særlig "big deal" siden kulturelle forskjeller uansett ville gjort det uinteressant.
Stort sett alle velferds tilbud vi nyter i stor byer nå til tiden vil være tilgjengelig med unntak av ting som påvirker samfunnet negativt.
Ferie rundt omkring i verden vil være tilgjengelig på "ferie kolonier" som staten drifter, her vil også alle nødvendigheter dekkes.
Religion:
Religion vil ikke bli fordømt, men samtidig vil misjonering være strengt forbudt. I mine øyne er religion sitt eneste formål er og gi mening til vår eksistens, jeg ser helst at folk snur seg til vitenskap for eksistensielle spørsmål i stedet for "sky daddy".
Når det er sagt har jeg lite imot religion i seg selv, men meningene de bringer med seg kan ofte hindre samfunnets utvikling. Jeg ser for meg at man utvikler en egen religion hvor man søker etter "gud" i universet ved hjelp av vitenskap.
Forskning:
Forskning vil være en essensiell del av samfunnet, store ressurser vil bli sendt denne veien. Etiske problemstillinger vil bli behandlet av vitenskapsmenn, ikke politikere eller religiøse med egne agendaer.
Jeg er selvsagt bare en person, så mye av mine meninger ville nok blitt raffinert før de ble anvendt.
Dette er selvsagt bare en brøkdel av alle tankene jeg har rundt dette, hvis noen ønsker og diskutere er jeg mer en villig til å utdype.
Denne posten representerer mine meninger per idag, siden jeg ikke har luften ideen med så mange forventer jeg at det er flere aspekter som er langt ifra "flawless".
Meninger kan og vil mest sannsynlig forandre seg over levetiden til denne tråden.
Noe tanker? Ville du vært villig til og leve i et slikt samfunn?
Jeg diskuterer stadig politikk med en venn av meg, han mener at en radikal form for teknokrati er det riktige mens jeg er for kommunisme med en egen tvist.
Forutsetningen for mitt samfunn er at man har en ledelse som er lite mottakelig for korrupsjon, selv om sjansen er lite for at en slik ledelse skulle kunne komme til makten er det langt ifra umulig.
Min idé er at man svinger bort fra de tradisjonelle verdiene i dagens samfunn - kapitalisme, demokrati og individet.
I stedet skal man fokuserer på det store bildet, hvor nasjonens velstand vil bestemme hvor høy velferden er og blir.
Penger avskaffes og statens står for alle nødvendigheter, det man forventer tilbake fra individet er at en minimums mengde arbeid blir utført. Den eneste "valutaen" som eksisterer vil være arbeid, hvis du arbeider mye vil du ha tilgang til "perks" i form av luksus produkter (alt fra ferie til en lenestol).
Hvis du velger minimum betyr ikke dette at du vil leve under uverdige levekår, nasjonen eksisterer kun for at befolkningen skal ha det bra, "perks" eksisterer ganske enkelt fordi at hardt arbeid skal belønnes proporsjonalt.
Styret er ment og være teknokratisk, overlevelse og framgang er det eneste målet. Politikk har ingen plass her.
Øverst i hierarkiet skal det være et råd som består av "vise menn", lite mottakelig for korrupsjon med et genuint ønsket om at alle skal ha det godt. Disse skal ha absolutt makt og dermed kunne rive ut korrupsjon med rota hvis nødvendig.
Økonomien skal være basert på arbeideverditeorien, den eneste plassen hvor andre verdier skal brukes vil være i handel med andre nasjoner. Inspirasjon drass fra Karl Marx sin økonomiske modell.
Dette samfunnet egner seg nok best for en spesiell type menneske, hvor trygghet prioriteres høyere en frihet.
Alle personer vil være velkommen til og dra akkurat når de ønsker, men da har de ikke en automatisk rett til å returnere. Unntaket vil antageligvis være en form for "Rumspringa", men dette er strengt tatt ikke noe jeg har tenkt mye på.
Innvandring vil være velkommen, folk med utdannelse og/eller erfaring vil prioriteres.
Skal komme med noen eksempler på hvordan jeg ser for meg at livet kan være i et slikt samfunn:
Mat:
Da jeg er en tilhenger av sentralisering ser jeg for meg at kjøkkenet kan bli overflødig i større byer, min venn har flere ganger påpekt at det finnes personer som liker og lage mat, men etter min erfaring så er det en byrde for de fleste. I stedet vil man åpne store kantiner hvor alle måltider vil bli produsert av profesjonelle.
Siden dette effektivt vil erstatte matlaging vil det selvsagt være et stort utvalg av matretter, smak og sunnhet vil prioriteres.
Bieffekter vil inkludere mer fritid og mindre branner.
Rus:
Jeg mener at alkohol burde forbys i urbane strøk, da fyll er mer kultur en nytelse, men hvis noen har innskudd er jeg interessert i å diskutere akkurat dette.
Nikotin har ikke noe hensikt og burde helt klart forbys.
Når det gjelder andre rusmidler("Narkotika") ser jeg helst for meg at eksperter velger bort verstingene og at resten blir raffinert(minimum av bivirkninger) for å så bli legalisert. Rusmidler vil kun være tilgjengelig på "barer" hvor profesjonelle vil være ansvarlig for dosering, førstehjelp, samtaler ol.
Det vil være begrensninger på hvor ofte og hvor mye du kan ta.
Identifikasjon:
Her er jeg kanskje litt kontroversiell, men jeg ønsker at hver eneste innbygger skal ha en identifikasjons-brikke implantert i kroppen. Denne vil bli brukt som identifikasjon i samfunnet, førekort, CV, pass ol. Hvis teknologien vil tillate det med tiden vil også GPS/helse overvåkning implanteres, dette er i all hovedsak ment for at folk ikke skal "forsvinne" sporløst eller ha et plutselig illebefinnende uten at noen hjelper. Politiet vil også ha tilgang. Du har rett til og få denne fjernt hvis du ønsker å forlate samfunnet.
Kriminalitet:
Kriminalitet er utrolig unødvendig og koster samfunnet dyrt, så dette vil bli slått HARDT ned på.
Små ting som feks forsøpling anses ikke som en kriminell handling med mindre det gjøres i større skala eller gjentar seg.
Politiet vil være militært, dette er for og strømlinje bruken av ressurser.
Fritid:
Internett vil være tilgjengelig for alle uten noen form for begrensning, men all data vil bli overvåket.
TV vil være tilgjengelig for alle, men med begrensninger på import av TV programmer som kan ses på som degenererende. Dette vil sannsynligvis ikke være en særlig "big deal" siden kulturelle forskjeller uansett ville gjort det uinteressant.
Stort sett alle velferds tilbud vi nyter i stor byer nå til tiden vil være tilgjengelig med unntak av ting som påvirker samfunnet negativt.
Ferie rundt omkring i verden vil være tilgjengelig på "ferie kolonier" som staten drifter, her vil også alle nødvendigheter dekkes.
Religion:
Religion vil ikke bli fordømt, men samtidig vil misjonering være strengt forbudt. I mine øyne er religion sitt eneste formål er og gi mening til vår eksistens, jeg ser helst at folk snur seg til vitenskap for eksistensielle spørsmål i stedet for "sky daddy".
Når det er sagt har jeg lite imot religion i seg selv, men meningene de bringer med seg kan ofte hindre samfunnets utvikling. Jeg ser for meg at man utvikler en egen religion hvor man søker etter "gud" i universet ved hjelp av vitenskap.
Forskning:
Forskning vil være en essensiell del av samfunnet, store ressurser vil bli sendt denne veien. Etiske problemstillinger vil bli behandlet av vitenskapsmenn, ikke politikere eller religiøse med egne agendaer.
Jeg er selvsagt bare en person, så mye av mine meninger ville nok blitt raffinert før de ble anvendt.
Dette er selvsagt bare en brøkdel av alle tankene jeg har rundt dette, hvis noen ønsker og diskutere er jeg mer en villig til å utdype.
Denne posten representerer mine meninger per idag, siden jeg ikke har luften ideen med så mange forventer jeg at det er flere aspekter som er langt ifra "flawless".
Meninger kan og vil mest sannsynlig forandre seg over levetiden til denne tråden.
Noe tanker? Ville du vært villig til og leve i et slikt samfunn?