Her er en kronikk i Dagbladet fra Toril Borch Terkelsen, Førsteamanuensis, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, UiA: Moralistisk medisinering - Det moralistiske skillet mellom ulike typer medisiner mot psykose må bort. Absolutt verdt å lese. Jeg ser to hovedpoenger:
1. Antipsykotiske midler brukes for mye og tvinges på pasienter, til tross for mange uønskede bivirkninger og til tider dårlige primærvirkninger.
Og så den virkelig radikale ideen:
2. Brukere som "selvmedisinerer" med opioider eller benzo har kanskje et poeng. Det bør i større grad enn nå (merk: ikke fri flyt altså) åpnes for å gi dem den "medisinen" de selv mener de trenger når det er virkelig ille.
Det er selvsagt problematisk å gi misbrukere fri adgang til sin drug of choice bare fordi de påstår det hjelper dem med innbilte eller reelle problemer. Men det er det heller ingen som argumenterer for.
Her er konklusjonen:
Det synes jeg høres veldig fornuftig ut, forfriskende å høre fra noen med erfaring fra helsevesenet og på kronikkplass i en større avis. Vil en slik tilnærming lede til et mer humant, effektivt psykisk helsevern/rusomsorg? Eller kommer det bare til føre til mer misbruk fordi misbrukere lettere får resepter på sine drugs of choice ved å argumentere med at de selvmedisinerer? Innspill?
1. Antipsykotiske midler brukes for mye og tvinges på pasienter, til tross for mange uønskede bivirkninger og til tider dårlige primærvirkninger.
Og så den virkelig radikale ideen:
2. Brukere som "selvmedisinerer" med opioider eller benzo har kanskje et poeng. Det bør i større grad enn nå (merk: ikke fri flyt altså) åpnes for å gi dem den "medisinen" de selv mener de trenger når det er virkelig ille.
Det er selvsagt problematisk å gi misbrukere fri adgang til sin drug of choice bare fordi de påstår det hjelper dem med innbilte eller reelle problemer. Men det er det heller ingen som argumenterer for.
Her er konklusjonen:
Vi bør få bort det moralistiske skillet mellom typer medisiner og møte rusbrukere med psykisk lidelse der de er. Det innebærer mer dialog, mer medbestemmelse i egen behandling og ordninger som tillater nei-medisiner ved akutte kriser.
Vis hele sitatet...