Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  4 1636
Her er en kronikk i Dagbladet fra Toril Borch Terkelsen, Førsteamanuensis, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, UiA: Moralistisk medisinering - Det moralistiske skillet mellom ulike typer medisiner mot psykose må bort. Absolutt verdt å lese. Jeg ser to hovedpoenger:

1. Antipsykotiske midler brukes for mye og tvinges på pasienter, til tross for mange uønskede bivirkninger og til tider dårlige primærvirkninger.

Og så den virkelig radikale ideen:

2. Brukere som "selvmedisinerer" med opioider eller benzo har kanskje et poeng. Det bør i større grad enn nå (merk: ikke fri flyt altså) åpnes for å gi dem den "medisinen" de selv mener de trenger når det er virkelig ille.

Det er selvsagt problematisk å gi misbrukere fri adgang til sin drug of choice bare fordi de påstår det hjelper dem med innbilte eller reelle problemer. Men det er det heller ingen som argumenterer for.

Her er konklusjonen:

Vi bør få bort det moralistiske skillet mellom typer medisiner og møte rusbrukere med psykisk lidelse der de er. Det innebærer mer dialog, mer medbestemmelse i egen behandling og ordninger som tillater nei-medisiner ved akutte kriser.
Vis hele sitatet...
Det synes jeg høres veldig fornuftig ut, forfriskende å høre fra noen med erfaring fra helsevesenet og på kronikkplass i en større avis. Vil en slik tilnærming lede til et mer humant, effektivt psykisk helsevern/rusomsorg? Eller kommer det bare til føre til mer misbruk fordi misbrukere lettere får resepter på sine drugs of choice ved å argumentere med at de selvmedisinerer? Innspill?
Enhver person som åpner for at systemet skal kunne ta hensyn til litt mer spesielle tilfeller (les: utenfor A4 behandlingen) er en bra ting. Med forbehold om at personer får TETT SOM FAEN oppfølging.
Det er vel mye av problemet i et nøtteskall: helsevesenet mangler de ressursene som kreves for å gi god nok oppfølging i en slik situasjon. Derfor kjører de på med sin A4-behandling som krever mindre ressurser, men som ikke nødvendigvis er optimal fra et medisinsk synspunkt.
Dette har jeg argumentert for lenge. Det eneste "positive" med neuroleptika er at "ingen" ønsker å ta dem for å ha det gøy. Det har alvorlige og dokumenterte bivirkninger.

Jeg var inne på noe mye av det samme i en annen tråd (sidespor fra den trådens innhold), men jeg kan hente det jeg skrev der hit...

Det som er interessant er hvordan dette blir (mis)brukt av leger for å ufarliggjøre og å overfarliggjøre alt ettersom. På min resept med Rivotril står det "ADVARSEL: STERKT VANEDANNENDE" mens på f.eks Efexor (sluttet med, helt jævlige abstinenser for øvrig) står det bare dosering. Jeg har aldri hørt et pip om at det er verken avhengighetsskapende eller vanedannende.

Spør man en lege om f.eks Efexor er "avhengighetsskapende" vil han garantert si "nei". Spør man samme lege om amfetamin er avhengighetsskapende vil han etter all sannsynlighet bekrefte dette. Venlafaxin er en SNRI og amfetamin er en DNRI.

Hva mener man da med "avhengighetsskapende", om det ikke er nok at man vil få vedvarende ubehagelige abstinenser etter langtidsbruk i høye doser?

"Vanedannende" virker som noe man skriver på alt som noen kan finne på å like. Jeg har forsøkt å få leger til å formulere en slags forklaring på hva ordet betyr, men det ender alltid med vage bortforklaringer og "mnjaaaeiiiii". Det er et helt meningsløst uttrykk hvis man ser vitenskapelig på det, og kan vel egentlig best oversettes til "oppleves behagelig for noen" (...og dermed løser ut dopamin som er avhengighetsskapende).
Vis hele sitatet...
Problemet er at man mer eller mindre bevisst villeder pasientene ved å bruke negativt ladede ord, og så hausser de opp hverandre med konsensus, nemlig at "benzo" er kjempefarlig alltid uansett og egentlig aldri bør brukes, samt at alle C-preparater egentlig er toppers.

For å holde meg til venlafaxin (SNRI) i denne omgang, her er "vanlige bivirkninger":

Nausea - 37% (placebo 11%)
Somnolence - 23% (9%)
Dry mouth - 22% (11%)
Dizziness - 19% (7%)
Insomnia - 18% (10%)
Constipation - 15% (7%)
Nervousness - 13% (6%)
Abnormal ejaculation/orgasm - 12% (0%)
Sweating - 12% (3%)
Asthenia - 12% (6%)
Anorexia - 11% (2%)
Impotence - 6% (0%)
Anxiety - 6% (3%)
Vomiting - 6% (2%)
Blurred vision - 6% (2%)
Tremor - 5% (1%)
Chills - 3% (0%)
Yawn - 3% (0%)
Personality changes
Numbness
Vis hele sitatet...
Another study noted weight gain in 29.6% of patients, failing memory (amnesia) in 44.4%, increased fatigue (48%), concentration difficulties (48%), and sleepiness/sedation (37%).
Vis hele sitatet...
Og dette, kombinert med et ALVORLIG avhengighetspotensiale (fysisk) får man ikke høre et pip om fra noen.

Ja, hun har definitivt et poeng. Det som betyr noe er tydeligvis om noen kan "finne velbehag". I så fall er det "nei-medisin". Jo flere bivirkninger, jo bedre, for da er det garantert ikke noen som ønsker å ta det...
Dagen psykiatri tilbud er en stor tragedie (her hvor jeg bor) Jeg passer ikke inn i a4 malen og får ikke riktig hjelp.
Er det rart det er enormt mange selvmord hvert år med det totalt elendige tilbud vi pasienter får ?
Likte innlegget til trådstarter