Skreiv eit essay her en dag om at gaming blir sett ned på. Er det nokon andre som følar det samme som meg?

Sunn Gamingkultur

Jeg har fått inntrykk av at alle utenforstående ser på gaming som noe helt forferdelig og grusomt. De har en stereotyp av en gamer som ikke er rett, og tror at alle gamere sitter oppe hver natt for å spille. Dette fenomenet er sterkest hos lærerne. De som spiller data er noen idioter, og data er det verste i verden. Det har nesten oppstått et hat mot oss stakkars nerder. Disse folkene vet ikke nok om gamere til å rakke ned på dem.

Noe de fleste utenforstående mener er at gaming ikke er sosialt. De tror at gamere sitter inne hele tiden og spiller med seg selv, eller at de på et ”lan party” forsvinner inn i datamaskinen og ikke snakker med noen. Dette er som oftest ikke sant. Det å sitte inne i huset en hel dag og spille med seg selv er noe en gamer med respekt for seg selv ikke vil gjøre ofte, for i gaming har vi en ting som heter ”multiplayer”. Det vil si at en spiller sammen med andre. Inni spillet kan en og som oftest snakke sammen, enten over mikrofon eller ved å skrive. Altså, man har kontakt med andre selv om man spiller. På ”lan parties” er egentlig det sosiale det viktigste. Her samles nerdene for å spille, dele filer, og ha det gøy sammen, legg merke til sammen. De aller fleste gamere har venner, gjerne flere enn de som ikke gamer, fordi at de møter folk på nettet. Sportstypen i klassen har gjerne like mange venner som han har på fotballaget, i og med at han ikke møter så mange andre. Så, barn, gaming er sosialt.

Et problem som har dukket opp er ”wow” eller ”World of Warcraft”. Når noen spiller dette spillet, blir de automatisk sett på som idioter av utenforstående. Da mener de utenforstående at ”wowspilleren” sitter oppe hele natta, og inne hele dagen for å spille. Dette er ikke sant. Jeg har faktisk aldri sett dette skje. Det verste for gameren er når læreren får med seg at han spiller wow. Da blir det tatt opp på foreldresamtaler som om det skulle vere hovedpoenget til f. eks. en lav karakter. Ut av egne erfaringer vil jeg si at wow er en ting gamere kan slappe av med eller en lang dag med lekser og lignende.

Skrive på bokmål for skulen sin del...

Helt enig med deg, men kunne kanskje vært litt mer objektiv

Eit essay skal vel vere subjektivt?:P

det er bevist at wow gir hjerneskade da..

kilde: http://uncyclopedia.wikia.com/wiki/Wow

Ikkepedia (uncyclopedia på norsk) bør ikke bli tatt for seriøst. Om en gjør det, ohmigawd.

Jeg sender deg litt jentelus !

Å være sosial handler om mer enn bare å prate sammen. Det handler om samspill mellom kroppsspråk og måten vi prater på. Og mennesker som spiller for mye kan faktisk få problemer med å være sosial blandt folk flest. Hadde selv kyssesyken i over 1 år, og merket selv at 1 år med gaming/soving hadde gjort meg mindre sosial. Ikke noe å si på det. Men som du sier, så er jo LAN noe annet, men hvor mye er en gamer på LAN i forhold til at han sitter hjemme og spiller?

Men, at du blir noe dårligere på skolen, så er det der de tar feil. Personlig så takker jeg spill for at jeg ligger mellom de to øverste karakterene i engelsk. Og man kan utvikle en egen evne til å se "utenfor" esken for å løse ting, spesielt logisk tankegang ved å spille div. strategispill.

Og du er nok særdeles uheldig med dine lærere. For mine lærere har nok etterhvert fått med seg at jeg liker PC og å fikle med de, men allikevel så har de ikke sagt noe på det. Vet at gaming og å fikle med PC er to forskjellige ting, men siden du nevner NERDER i denne sammenhengen, uten å spesifisere hvilken type nerd, så tar jeg det med.

Men om det blir for mye gaming, og du blir overvektig osv, så ville jeg faktisk si at det hadde vært bedre om du var en idrettsgutt/mann/kvinne. Og at idrettsfolkene har like mange venner som en nerd kan jeg slå greit tilbake på. Og internett venner er ikke det samme som ordentlige venner. Uansett hva du sier, så vil de aldri kunne erstatte det virkelige liv.

De eneste paralellene jeg ser med World of warcraft og skole er:
-Dårlige karakter
-Mer fravær

Jeg og alle mine venner som spilte WoW fikk dårlige karakter og mye mer fravær. Vi satt oppe halve natten, og sov gjennom skoledagen. Dette var da når wow kom ut og vi gikk i 2.klasse på videregående. I 3.klasse sluttet to av mine kompiser på grunn av wow, de ville ikke gå på skolen mer, de likte ikke skolen, de likte ikke fagene, de likte ingenting!

Heldigvis klarte alle seg fint og sluttet med wow, vi skjønte at det hadde tatt over mye av livet vårt. På en typisk helg hvor jeg fikk en tlf: Halla kompis, bli med på fest a? Valgte jeg heller å raide med mitt guild.

Jeg er helt enig med Xasma på den sosiale delen. Det er er ikke sosialt og sitte i en chat, eller snakke-program. Dette er bare noe _alle_ gamere syntes - bare tenk litt på det.

Nå skal det sies at jeg også er/var en gamer, men jeg spiller bare spill som jeg kan runne, eller bli lei! Jeg lar det aldri gå utover det sosiale som å møte kompiser, dra på fest, date eller lignende! Jeg tror alle dere hardcore gamere har en egen visjon om hva det sosiale er, noe dere har skapt i deres eget hode for å akseptere det at dere bruker så sykt mye tid på gaming.

ble mye skrift og endel rot her nå, men bare skrev alt jeg kom på! Peace :P

Dette er ikke et essay, men noe som minner om et leserbrev. Teksten er også for kort.

(Hyyl! Hvordan skrur jeg av norsklæreren i meg?)

Poenget mitt er vel at ingen av venane mine som er gamerar har sosiale problem, får dårlegare karakterar osv, Men dei vert fortsatt sett ned på, og det vert tatt opp på skulen ofte.

Det finnast sjølvsagt ekstreme tilfelle der folk vert totalt oppslukte i spel, men det er bevist at spel ikkje gjer folk avhengige. Det er ofte dei som er har minst sosiale eigenskapar som har ein tendens til å gjøyme seg i ein falsk verden.

http://www.dagbladet.no/2008/12/11/k...spill/4002989/

Jeg tror muligens du har glemt at det er læreren som skal lese dette, for så å sette en karakter på det.

Jeg tror du kommer ganske mye lenger med et kåseri, fullspekket av ironi og sarkasme, slik at læreren får en "a-ha opplevelse" når han leser det. Det blir enklere for en lærer å innse hvor idiotisk det er å være nedlatene til spillenerder, dersom man peiser inn litt humor.

Er einig i at det kanskje ikkje er eit Essay, men det har ikkje så mykje å seie her og no. I og med at det er ein meir munnleg sjanger så vart det mykje bedre når eg las det i klassen og kunne legge trykk på ord, bla, bla

Fekk det godkjent som eit essay...

Som mange andre har sagt; dette minner ikke mye om et essay.

Et lite tips fra meg: kutt ut det der med "Som oftest flere venner enn sportsmannen i klassen". Jeg mener det blir veldig tåpelig å prøve og bevise at gaming-folk egentlig har mange flere venner enn de som er de antatt mest populære.

Jeg sier ikke at du har færre venner en typen i klassen din som er best i fotball, men jeg mener det argumentet blir veeeldig smålig.

Så klart du ble mindre sosial i løpet av tiden. Du tenker sikkert på at det var litt småkleint å møte gamle venner, hvis du ikke hadde vært ute av huset på 1 år. Gamingen gjorde deg ikke usosial, mangelen på sosial kontakt var den egentlige årsaken.

Jeg tror OP har rett, selv om det var litt vel subjektivt skrevet. Gamingen er i og for seg ikke en årsak til mangel på et sosialt nettverk. Det er muligens slik at de som har vansker med å skaffe seg venner, vil gå til gaming; ikke omvendt.

Det er en individuell situasjon hvorvidt gaming hjelper deg, eller forværrer enkeltsituasjoner. Hvorvidt du blir bedre i engelsk, eller dårligere i norsk; kommer helt og holdent ann på den enkelte person. Det er ingen fasit som forteller at slik er det, og slik er konsekvensene. Noen blir hekta, dropper ut av skolen, og raider istedet for å dra på fest eller møte dama (Tru meg, jeg vet om et par tilfeller bekjente av meg har blitt slik), men på den andre siden har jeg venner som er avslappet til det hele. Spiller litt på kveldene, og har et liv ved siden av. Ringer jeg dem og spørr om de blir med ut på byen en helg; så blir de med.

Det finnes et mellomnivå, eller en mellomtone. Alt med måte.
Med unntak av at esseyet er kort, kan det helt klart defineres som et essey. Kanskje ikke toppkarakter når det kommer til diskusjonsnivå og høyere innsikt enn ens egen, men et essey skal være personlig, om ikke mer.

BULLSHIT! jeg spiller wow og CS ofte.
før jeg begynte å spille wow var engelsk karakterene mine helt rævva.
nå spiller jeg wow daglig, 2-4timer til vanlig. 8-12 timer hvis jeg raider sammen med venner i helgene.

nå ligger jeg på 4-5 i engelsk. hadde jeg IKKE spilt wow hadde jeg ligget på omtrent 2.

jeg bruker chat til å skrive engelsk hele tiden når jeg er online og ventrilo/teamspeak til å snakke engelsk via. mic når jeg raider.

= increased english skill ftw

Det er herved bevist at ved å spille "wow og cs ofte," " daglig, 2-4 timer" og "8-12 timer" hvis du raider med vennene dine, gir nedsatt forståelse for spøk, morro og all form for kildekritikk.

Mener du at uncyclopedia ikke er til å stole på altså? Send en mail til dem og klag!

Hvordan står det forøvrig til med resten av karakterene dine? Hvis du får 5 i engelsk, tatt i betraktning språkføringen din, mener jeg iallefall at engelsk-læreren din burde seriøst vurdere å bytte vurderingskriteriene sine.

Dette er jo nesten et paradoks. Norskkunnskapene dine har tilsynelatende sunket, parallelt med dine stigende engelskferdigheter. Nå vet jeg ikke hvilke trinn du går; men din post forbedret ikke akkurat mitt syn på skoleferdigheter, gramatisk sett - når det kommer til en sammenheng mellom skole og gaming.
Jeg er ikke spesialist i engelsk ordforråd; men jeg er ganske sikker på at de bruker stor bokstav til å indikere ny setning i England også.

Fair enough, onlinespill kan hjelpe deg endel når det kommer til engelskdelen, men det er rikelig med andre fag i norsk skolegang; og jeg har vanskeligheter med å se sammenhengen mellom å drepe Ragnaross, og ha en muntlig presentasjon om industrialisering. Vel, det kanskje bare jeg som er trangsynt?

-.-' lol...

Ærlig talt. Mye tåpelige innlegg her må jeg si.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg var avhengig av World of Warcraft et par år tilbake i tiden. På godt og vondt. Jeg hadde det utrolig gøy de timene jeg satt foran skjermen, og kommuniserte med mine raidmates om hvordan vi skulle legge an taktikken for å endelig få dytta ned Onyxia. Jeg har hatt utrolig glede av det spillet. Blizzard har uten tvil laget et av de mest fantastiske pc-spillene noensinne utgitt. Det kan en noenlunde jordnær ikke-wower også innrømme i samme åndedrag som han priser seg for å ikke ha blitt med i bølgen av avhengige spillere landet rundt. Blizzard fortjener pengene de får ut av disse gamerne. De har rett og slett laget et helt fantastisk spill.

MEN det finnes utrolig mange grader å bli avhengig i. Jeg var ikke av den værste sorten da jeg spilte, men jeg ble såpass avhengig at jeg merket at det virkelig gikk ut over mitt sosiale, familiære og akademiske liv. Jeg ble ikke direkte innesluttet, men jeg ble langt mindre sosial enn jeg pleide å være før jeg begynte med WoW. Jeg var mye mindre ute og fjortiss-festet og rulte gata som vi brukte å gjøre før, men mistet aldri kontakten med mine ikke-WoW'ende venner. Akademisk gikk det rett i dass. Jeg har aldri vært såkalt skoleflink. Jeg er av den typen som sliter med motivasjonen for å gjøre det jeg skal gjøre på skolen, ettersom jeg har null interesse av arbeidet som skal legges ned. Og som de fleste forstår, så gjør ikke fristelsen av dette fantastiske programmet som venter hjemme motivasjonen noe høyere! Det sier seg selv. Liker man noe så godt som de aller, aller fleste WoW'ere gjør, så kan ingen av disse med hånden på hjertet si at motivasjonen for skole eller andre viktige oppgaver/gjøremål ikke har blitt mindre.

Slik jeg ser det er det to sider av denne saken.
- Gamere bør kritiseres for at de ikke har selvinnsikt nok til å ta tak i egne problemer. Jeg var som dere som støtter "geekenes ære" i denne saken her på nFF før. Jeg vet at ikke det er lett å skjønne selv at det faktisk er dette fantastiske spillet som gjør at dere sliter med ting dere ikke pleide slite med. Dere sliter med å innse det nettopp fordi spillet er så fantastisk. Ja - man kan moderere seg i det meste - også WoW. Det finnes unntak fra disse jeg prater om her. Men jeg mener at de som bryr seg såpass at de velger å forsvare dataverdenens sosiale aspekter i milelange innlegg på forumet virkelig sliter med virkelighetsoppfatningen.

- Og til trådstarter: JA, gamere/geeks/tekniske folk/nerder/whatever you would like to call yourself blir generalisert av samfunnet i dag. Dette fordi vi som faktisk har den tekniske kompetansen dataspilling/datafikling innebærer er av en helt ny generasjon som har oppvokst med disse tingene. Vi (jeg også) er en MINORITET i samfunnet.

Man trenger ikke nødvendigvis ha et akutt problem med dataspilling bare fordi man spiller tre-fire timer WoW om dagen + litt ekstra i helgene. Kan sammenlignes med alkohol. Drikker man seg drita hver helg over lang tid har man et problem. Tar man seg et rødvin til maten hver lørdag, har man intet problem.

Også kan det legges til at spillavhengighet ikke er av den værste sorten problemer man kan få.

er litt enig med deg, jeg spiller wow en del (som nevnt før) men jeg kan ikke kalle meg avhengig...jeg klarer fint og holde meg unna WoW, men vil ikke fordi jeg syns det er et fantastisk spill.
selvfølgelig, som alt annet, blir WoW kjedelig etter for mye sammenhengende spilling og da kan jeg for eksempel finne på å stikke ut en tur, KANSKJE gjøre lekser osv.

denne helga spilte jeg totalt omtrent 12 timer, på tre dager.
fredag raida jeg og sånt i omtrent 11 timer.
(raid, forberedelse, tull og tøys, random annet stuff), lørdag spilte jeg i underkant av 30min og samme på søndag.

HVIS det hadde vært slik at jeg hadde blitt fullstendig "no-life" hadde jeg innsett at jeg er avhengig og må slutte og spille for en stund, men slik ser ikke jeg at jeg har det.

Eksempel: jeg kjente en fyr på wow, han startet i level 1 og var 80 innen en to uker. da hadde jeg kalt han no-life hvis han hadde vært online mye.
men hvis han spiller bare 4-5 timer fredag, lørdag og søndag er det noe helt annet.

det finnes "nerder" som meg, noen som er nerder men spiller liiite wow og nerder som er fullstendig no life og har ikke noe sosialt liv.

1) Jeg kjenner mange som spiller og har spilt World of Warcraft, og disse sitter gjerne flere timer om dagen, gjerne hele natta.
2) Jeg var en periode hekta på MMO selv, noe som gjorde at jeg sluttet å gå på skolen (var høgskolestudent), sluttet å gå ut og ble ellers deprimert og ensom, enda jeg snakket med folk på nettet.
3) Om man sitter i timesvis, hver eneste dag, og spiller et spill, gjerne i multiplayer - hva har man igjen for det? Sosiale ferdigheter? IT-skills? Evnen til å mestre en vanlig hverdag? Neppe. Du er vandt til å snakke med folk du ikke kan se. Personer som ikke står rett foran deg. Jeg kjenner også en god del folk som er hekta på WoW, men som knapt nok vet stort mer enn hvordan de starter opp PC-en.
4) Ja, gamer og nerder blir sett ned på, men det finnes forskjeller. Man har de nerdene som faktisk gjør noe nyttig. De som leser seg opp, studerer og ser fremover, men man har også de som bruker dagene på å spille bort livet sitt, som bare sitter og tror at de gjør noe nyttig.

Det handler om å kunne begrense seg, og skille mellom å spille mye og spille fornuftig. Når folk faktisk blir avhengig av dette, og benytter all sin tid foran dataen så kan jeg godt skjønne at utenforstående faktisk stempler mennesker. Jeg sier ikke at jeg støtter det, men jeg kan sammenlikne det med dop. Jeg driver ikke med dop, og jeg tror faktisk jeg stempler folk hvis jeg møter de, og de driver med heroin. Er usikker på om jeg i det hele tatt kan sammenlikne det, men kan på en måte skjønne lærerne.

På en annen side, så blir jeg også irritert over lærerere, og andre mennesker også, som skal blande seg inn, og tro de skjønner det.

Men det viktigste er å begrense seg med spilling. Drive med det som en underholdning, gjerne også med venner, og gjøre andre ting ved siden av. Hvis du driver med det ekstremt mye, selvfølgelig blir du da stemplet som nerd, i og med at du faktisk er en nerd da.

jeg holder på mitt å ser ned på overdreven gaming. fordi du blir blenda av den skjermen, dere som gamer 24/7 får ikke en dritt av real life med dere. det eneste man får ut av det livet her er tid, bruk det til noe fornuftig ivertfall!

Nå skal jeg ikke komme her og påstå at jeg har så vanvittig mye mer livserfaring enn deg, men nå har det seg hvertfall slik at jeg er noen år eldre, hvertfall.

Jeg satt i akkurat samme situasjon som deg, syntes at mine sosiale behov ble dekket av CS (og senere WoW) samt IRC. Men i det siste har jeg merket mer og mer hvor feil jeg tok, og sitter igjen med kanskje 1/5 av antallet venner jeg opprinnelig hadde. Ikke misforstå meg, det er veldig gode venner, men mangfold er svært bra. Desverre kan det være litt vanskelig å se det, når man har det fett i MC og "alle" vennene gjør det samme.

Men for all del, det går sikkert ann å være hardcore og samtidig være sosial. Det kan godt være jeg bare var et utskudd som ikke klarte det, men det jeg prøver å si er at det er alt for lett å si at alle andre tar feil fordi det ikke passer med ens egen oppfatning av ting, slik det er der og da.

Lytt litt til de som er eldre, det er ikke bare vås det de kommer med. Det har hvertfall jeg smertelig fått føle på kroppen. Sekundet du begynner å droppe andre fritidsaktiviteter for å få mer tid til spilling, da bør varsellampene begynne å lyse.

Det kan være hardt å erkjenne, men man lurer desverre bare seg selv ved å tro at PCen kan dekke dine sosiale behov.

Mer enig kunne jeg ikke blitt. Selv om engelsken ikke har blitt bedre, så har jeg fått en evne til å kunne tenke praktik og finne løsninger på matteoppgaver som jeg ikke kunne før jeg fikk oppgaven. Vist jeg får ha en kalkulator og GOD tid på en matteprøve får jeg sånn omtrent til 90% ++ uten å ha øvd noe særlig. Jeg har spilt en det data, men fiklet med data enda mer og føler det har gitt meg noen veldig gode egenskaper med å tenke praktisk som jeg er 100% sikker på at jeg vil få bruk for i jobbsammenheng når jeg en dag blir ferdig med inginørstudiet.

Du kan skrive, og for meg holder det i massevis. Hvis du hadde skrevet "omg skoln suuuuger max!!1" hadde jeg blitt skeptisk, men så lenge du klarer å formulere en slik post så har du ingenting å frykte.

jeg spiller selv wow men vil absolut ikke si det går ut over det sosiale livet i det hele ta, men som du legger det opp her i denne posten er det enten sånn at man enten er trenings freak eller spille freak osv men jeg vil si at du kan både trene spille og ha et sosialt liv. jeg trener selv minst 9 timer i uken. er ute med venner og spiller gangske mye pc.

Jeg spiller mye wow, alt som er av wotlk raiding er cleared.
Samtidig som eg har et sosialt liv med mange venner, også bruker jeg mye tid på snowboard, skal nevnes at jeg ofter sitter langt utpå natten, noe som jeg prøver å skjerpe ned.

Sosialt liv og hardcore gaming er fult mulig.
Jeg snakker av erfaring

Sosial liv og gaming er fult mulig ja. Helt til du blir så dratt med at du ikke klarer å se forskjell. Spillte selv WoW en stund. Følte ikke jeg spillte for mye, og at alt var bra. Det gikk opp for meg hvor mye av livet jeg hadde sløst bort, i det jeg skulle se hvor mye tid jeg hadde brukt på roguen min, rett før wotlk.
96 days played! yay. Sluttet ikke lenge etter det.

Så, at utenforstående mennesker ofte kan se på gamers som idioter og tullinger, forstår jeg veldig godt. Hvem GIDDER å bruke 96 dager av livet sitt på den ene figuren sin i et fantasi spill?

Rundomkring 11 millioner?
Vel, litt seriøst nå. Jeg spiller også WoW. Har gjort det siden WoW ble lansert. Da jeg startet å raide ble jeg ganske "knyttet" til WoW. Jeg vil ikke si avhengig, da jeg ikke fysisk eller psykisk måtte spille WoW, men jeg syntes det var gøy. WoW tok mer og mer tid for meg og skolen gikk dårligere og dårligere.

Nå har jeg trappet ned. Heldigvis! Spiller super-casual, er online og snakker med "in-game venner" og raider litt med dem. For den sosiale delen, for vi er jo blitt godt kjent med hverandre.

Jeg er ganske enig i at mange gamere kanskje sliter med å se seg selv og hvilket situasjon de har forviklet seg inn i. Jeg vil ikke si at du er avhengig hvis du går på LAN hver helg med venner og spiller 20+ timer i uka.
Jeg vil heller si at det er kanskje noe du går glipp av?
Samme som du kanskje menere at "dere som fester og drikker hver helg" går glipp av noe...

Eg vil seie at 20+ timar gaming kvar veke pluss LAN kvar helg er ganske ekstremt. No vil eg óg presisere at eg ikkje er ein gamer, men ikkje direkte utanforståande heller. Eg spelar maks. ein time i veka når ein ikkje reknar med lan.

Til dei som sa at det ikkje var eit essay: eg fekk 5+, så slutt whininga.

PS. Wow vert kjedelig etter ein halvtime (omtrent like lang tid som det tar å komme seg ut og queste).

I mine yngre dager var det ikke unaturlig at jeg spilte spill og satt med PC'en med nettrelaterte ting opptil 10-15 timer om dagen, pluss et LAN i ny og ne.

Beklageligvis er det slikt at man blir voksen etterhvert og med de ansvar som følger med det må man kontrollere seg mer.
Nå for tiden går det mer i kanskje 2timer spilling i uken, hvis det er noe i det hele, hvis jeg først spiller et singleplayer spill kan jeg godt spille igjennom det på en uke dog.

Nå synes jeg dog det er mer givende å jobbe 15+ timer per dag, dog er feltet mitt innenfor IT, så jeg sitter jo like mye framfor maskiner igrunn.

Gratulerer med 5+ på ungdomskole oppgaven.
Legger du til 2 fremmedord neste gang får du 6.

Forøvrig så lurer utrolig mange "gamere" seg selv med å tro at det er sosialt bare fordi man spiller multiplayer.

Ellers så synes jeg det er patetisk at en
som spiller 20 timer WoW i uken er "nerd".
Mens en som spiller 20 timer FM/Fifa i uken er helt "normal".

Dette med avhengihet er bare tull. Jeg har spilt wow siden det kom ut sluttet for et år siden. Jeg har stoppet helt.Føler ikke no trang til å spille. Har heller ikke blitt noe dummere...Noen timer på ræva har det nok blitt. Man må bare regulere spillingen litt.Jeg pleide å være en av de som var litt utafor på skolen,men så snart jeg droppa wow,Letta på ræva og menget meg med de andre har alt blitt mye bedre.

Vell nå er min lille "rant" ferdig

En god venn av meg (som jeg forsåvidt jobber sammen med) kunne dessverre ikke hjelpe til i kafeen da han hadde et raid å fullføre.
Greit nok hvis du har lyst til å ødelegge for deg selv, men ikke la det gå utover andre.