I går gjorde jeg noe jævlig dumt. Var hektet på opiater før men har holdt meg unna i 14 år.

Men i går greit jeg på draget. Jeg hadde noe heroin liggende som jeg tok fra stashet til samboeren min som hadde et tilbakefall for en stund siden. Vet ikke helt hvorfor jeg samlet på det, planen var å hive det. Jeg visste egentlig at det var en dårlig ide og ha det liggende.

Så igår sitter jeg i en jævlig følelsesladd situasjon der jeg bare kjenner at jeg må vekk, jeg orker ikke å kjenne på alle følelsene . Så da henter jeg frem heroinen og røyker den. Røyker helt til jeg blir så stein at jeg sitter å dupper. Kjenner for første gang på lenge at jeg klarer å puste med magen. Jeg husker plutselig hvorfor heroin er så jævlig digg, selv bare med å røyke det ( pleide å skyte) roen, nummenheten...SHIT!!!!

Nå er jeg livredd for å miste kontrollen igjen. Har enda litt mer liggende men klarer ikke å kaste det... Vet jeg burde, men tar meg selv i å planlegge..og si til meg selv at jeg bare skal bruke opp det jeg har nå og at det skal gå bra..

Vet ikke helt hvor jeg vil med denne tråden, måtte bare lufte hodet. Er livredd for at jeg nå har drete meg totalt ut og kommer til å grisehekte meg igjen

Spørr noen du stoler på om hjelp. Snakk med din samboer. Innboksen min er også åpen.

Kast det! Du kommer til å føle deg utrolig sterk når det går over

Lag deg en liste. Med dine gode grunner til å la vær å bruke det. Skap deg et oversiktlig bilde av hvorfor å du velger vekk denne rusen som du elsker så hardt. Vær klar med deg selv, du vet selv hvofor du ikke bruker det lengre. Klarer du ikke å ha stålkontroll over bruk og du vet du ender ned i grusen av det så er det ikke verdt det. Og hvis du ikke ser noen grunn til å la vær å bruke det, så søk profesjonell hjelp.

Men jeg tror at så lenge du klarer å skape deg oversiktlig bilde over hvorfor du ikke bruker opiater. Så blir det mye enklere å avstå når fristelsen lurer.

Du kan selvfølgelig lage en for/mot liste og ta et bestemt valg ut ifra det du kommer fram til. Men ut i fra det du beskriver så vet du alerede hva du vill. Så da trenger du bare å skape et tydelig bilde å vise deg når du driver å frister deg selv. Masse lykke til

Kast det og velg heroinen vekk før avhengigheten fanger deg igjen... Prøv å minn deg selv på hvorfor du sluttet sist.

Du har vært avhengig før og du vet hva du går til. Du kan (foreløpig) velge. Hvis du ikke velger riktig burde du fortelle det til noen som vil hjelpe deg. Jo før, jo bedre

kast det mann

Du det der var ikke en sprekk. Det var en planlagt sprekk. Du hadde ikke grabbet til deg heroin om du ikke tenkte bruke det. Ingen grunn til å lyve til deg selv. Greit du dreit deg ut. Kvitt deg med restene og fortsett som før UTEN heroin.

Hold hånden og dopet over doen. Ikke se, ikke tenk, bare slipp. Med mindre du ønsker å kjøre livet i dass.
Heroin er ikke et alternativ.
Slipp. Ferdig.

Tren, spis noe deilig mat. Lev videre.

Har ikke noe erfaring med sånt, men har lest at heroin er så jævlig avhengighetsbar. Rett og slett det verste, og det vet du allerede.
ikke tenk hvor digg du kan ha det med den i noen sekunder/timer når du er alene.
Tenk heller hvordan livet ditt blir blant andre når du ikke lenger har kontroll på deg selv. Tenk hva skjer med jobben, karrieren og sosialiseringen.

"bruke opp det jeg har" er noe dumt å tenke, du kommer til å skaffe deg mer senere om du ikke ta slutt nå.
kast det hele, og belønn deg selv med noe du ikke gjør veldig ofte.
for meg som trener og er på diet hele året, hjelper det med en flaske vin og litt junk food: pizza, iskrem og sjokolade.
ikke maten i seg selv som er poenget, men bare at jeg bryter noen enkelte egne regler og gjør noe jeg ikke vanligvis gjør.

Det vil gå fint over. Kast det bare og ikke sitt hjemme med den uten noen daglige planer.
Lykke til

13 år som opiatmisbruker. Og jeg vet alt om å finne unnskyldninger. Vil si jeg er ekspert på å finne unnskyldninger for å bare ta en gang til, bare det lille siste jeg har igjen, det er jo fredag, det er jo det siste jeg har, en gang til går vel bra, jeg skal jo ikke kjøpe noe nytt skal jeg?

Hvis noe av det høres kjent ut er du allerede på god vei til å bli nærkis. Gjør det "tunge" valget nå. Det blir slettes ikke lettere senere.

Bare kast det. Skyll det ned i doen. Bli kvitt den, bare ikke inn i kroppen din. Du prøver å lage unnskyldninger i hodet for å ikke kaste det at du skal liksom ikke bruke det. Men dypt inne så har du lyst på det. Kast det og se aldri tilbake.

Gjør deg selv en megatjeneste å kast det i dass.

Hei alle sammen, takk for alle svar og tilbakemeldinger.

Røykte igjen igår, etter at jeg før på dagen egentlig hadde tenkt å kaste det. Mens jeg satt der og røykte og rusen kom, tok jeg meg selv i å sitte å planlegge neste gang jeg skulle røyke noe, begynte å tenke på å skyte igjen fordi å røyke ikke kan sammenlignes med å injisere. Så etter en stund fikk jeg bare bad på hele greien, var kvalm som faen og holdt på å klø av meg nesen, da skyndte jeg meg og flushe resten av minusen i dass før jeg fikk sjans til å komme på "bedre" tanker.

Fy faen heroin er virkelig noe lumske greier. Hadde glemt hvor sinnsykt hektet jeg blir på det. IKKE mer nå!

Du fyrer godt opp under myten om at "engang narkis- alltid narkis".

14 år er lenge mann. Er lov å gå på en smell.

Men når det begynner å bli planlagt, så er det på tide å gi seg.

Greit å ha muligheten til å la vær.

Grunnen til at heroin er lumsk for deg er ikke fordi du hadde glemt hvor hekta du blir. Det er farlig fordi du vet at sjansen for å havne på kjøret igjen er enormt stor hvis du gjør det igjen, og det har du gjort nå. Også sier du jeg hadde glemt, når sannheten er at du gjør det på tross av at du vet godt hvor hekta du blir.

Du burde si til noen som bryr seg at du har sprekt. Familie, venner, lege eller psykolog. For det er stor fare for at du lager en dårlig unnskyldning igjen, som den at du glemte hvor avhengighetsskapende herion er. Hvis noen vet om at du er i faresonen kan det være avgjørende i dine svake øyeblikk, at du f.eks kan ringe noen og de kan snakke deg til fornuft

Mvh

Bra jobba! Se det på som en STOR seier. Du overvant trangen å skyldte driten i dass, det står det stor respekt av. At du etter 14 år går på en liten smell er ingenting å skjemmes over, se heller på det som at du er sterk som kom deg vekk for masse år siden og tok ett flott valg igår. Heier på deg!

Hadde vært fint om du holdt oss oppdatert i ukene framover, og hvordan det går med deg Gratulerer med den seieren, nå gjenstår den største utfordringen av dem alle!

Hmmm..Ja, det måtte jo bli en fortsettelse på dette innlegget, for sånn er det jo bare med den jævla heroinen.

Det har jo gått en god stund siden jeg tok heroin for første gang på 14 år og i tiden etter holdt jeg meg unna, dette mest grunnet at jeg ikke kunne vise trynet mitt i rusmiljøet der jeg bodde da fordi jeg jobbet innenfor rusomsorgen selv ( jada, oh the irony) og da begrenset det meg. Istedenfor begynte jeg å øke bruken av benzo, jeg oppdaget også at jeg hadde noe Cosylan og tramadol liggende som også funket ganske bra. Så i flere måneder da så har jeg hatt 2-3 dager i uken der jeg har spist noen piller for å flykte litt, få en pause, har stått i sinnsykt mye dritt ellers i livet. Jeg kjente i hele denne perioden at jeg vekket til live den gamle ruspersonligheten min og fokuset ble mer på å bli ruset og ikke bare få en pause. Spol frem til i sommer og jeg flytter Østover og tenker at nå skal alt bli så mye bedre, fresh start og alt dette, ting går jævlig greit første uken også kommer jeg oppi en kjip situasjon der jeg bare detter helt i kjelleren. Og løsningen? Joda, strake veien til Brugata hvor jeg kjøper både minus og piller. Jeg kjenner at jeg blir fysisk dårlig bare av å gå til det skrittet å faktisk kjøpe dop..Og får så sinnsykt dårlig samvittighet. Jeg VET jo at dette er FEIL. Men ruspersonligheten min tar overhånd og plutselig er det fett, jeg tenner på hele opplegget, på å gjøre ting som er ulovlig, på å kjøpe dop, det gir meg en vanvittig maktfølelse og gå med dop og piller på innsiden av bh-en min. Det morsomme er jo også at mangen i Brugata har noia på meg fordi de tror jeg er sivil purk for jeg ser så streit ut.

Så bruker jeg opp det halvgrammet jeg kjøpte, over en ukes tid ca. Dopen er ikke særlig god, men grei nok. Jeg tenker at dette gikk bra og at jeg har jo full kontroll. Så når jeg går tom igjen reiser jeg inn til Brugata, denne gangen kjøper jeg mer, et gram. Fyren jeg kjøper av sier "vær forsiktig " noe som er det alle heroinister drømmer om å høre når de kjøper dop. Når noen sier de har jævlig god dop så skal man ikke stole på det, men når de sier "vær forsiktig" ja da vet man at man har fått noe som er bra. Han sier videre at han ser at jeg ikke har noe særlig toleranse og jeg bekrefter det. Jeg går ned til luka ved Prindsen for å få tak i noe utstyr og har nå sånn halvveis begynt å leke med tanken på å injisere. Jeg får noen velmenende råd fra noen andre junkiser der om å ikke ødelegge livet mitt.

Jeg snorter istedenfor og røyke, og fyren hadde rett, jeg tok en liten stripe, og den smalt som F, ble nesten litt redd for å få OD. Også kommer den skumle delen. Jeg tar denne dagen så tar jeg en pause på 3 dager også før jeg vet ord av det sitter jeg der 5 dager senere og innser at jeg har brukt 5 dager på rad!!??!! Jeg får helt panikk og skjønner faen ikke hva jeg holder på med. Dagen etter tar jeg ingenting og føler meg fin, men ser at pupillene mine fremdeles er små, men så dagen etter det kjenner jeg det når jeg våkner, angst i kroppen, det verker i alle ledd, jeg nyser, svetter, fryser, gåsehud.HELVETE jeg har abstinenser!!! Om enn en veldig mild utgave så er det ikke til å ta feil av, kroppen husker, hjernen min husker. Jeg får helt panikk over tanken på å faktisk ha hektet meg så fort. Og jeg tok bare om kvelden liksom ikke sånn bånn gass hele dagen. Jeg skjønner nå at jeg må av, jeg ender opp med å bruke annenhver dag i noen dager til. Tenker at jeg i det minste skal bruke opp det jeg har, men dopen er så sterk at jeg kunne fint holdt det gående i fire fem dager til på det jeg hadde. Så jeg flushet det..

Nå har jeg ikke tatt minus på 10 dager, har heldigvis hatt sobril til å hjelpe meg gjennom abstinenser. Men jeg sitter igjen med så mye motstridende følelser. På den ene siden skjønner jeg at jeg må gjøre noe, jeg forteller om det til få enkeltpersoner jeg kan stole på, jeg drar på et NA møte, jeg kan ikke snakke om dette med noen i det offentlige, fastlege, psykolog osv. Konsekvensene blir for store, jeg har for mye å miste.

Så har jeg den andre delen av meg, kall det gjerne ruspersonlighet eller noe, jeg har ihvertfall vekket til live en del av personligheten min som "sovet" i mange år. Den destruktive delen i meg som elsker å leve på kanten, ruse meg, gjøre kriminelle ting, kjøre for fort, osv. Alle disse tingene for meg til å føle meg levende på en syk måte. Det er som om jeg har vært en zombie i 14 år og nå endelig kan "leve" litt igjen.

Nå når jeg er ferdig med abstinenser kjenner jeg at hodet mitt begynner å leke med tanken igjen, tanken om en tur inn til Oslo igjen, ikke kjøpe så mye, passe på at jeg lar det gå min 3 dager mellom hver gang..

Herregud, jeg står virkelig på kanten av stupet. Jeg vet ikke hva jeg vil med å skrive dette. Jeg bare trenger å lufte alt det syke som skjer inni meg. Jeg kan ikke være 100% ærlig med noen jeg kjenner om alt det jeg egentlig tenker, om kampen mellom mørket og lyset inni meg.

Jeg hadde helt glemt hvor godt mørket føltes! Jeg vet ikke om jeg klarer å gi slipp på det....

Versåsnill. Stopp nå. Du har stoppet før. Slutt for det blir umulig. Slutt nå, ikke neste gang.
Dra på et NA møte, de snakker ikke med legene.

Forstår at konsekvensene for å gå til lege er for store. Men det er lett å glemme at konsekvensen av å leve som du gjør nå er mye verre.

Snakk med familie/venner/samboer om det, det er ikke noe å skamme seg over, men ikke gå med disse tankene alene! Har null erfaring med opiater, men forstår godt hvor godt det klamrer seg fast i deg, selv 15 år etter.

Takk for at du kommer tilbake og oppdaterer!

Tenker kanskje man ikke skal tillegge den sprekken mer betydelighet enn nødvendig. Gjort er gjort og det er hva du gjør fremover nå som er viktigst for de neste 14 årene av livet ditt, ikke den sprekken du har hatt nå.
Du står jo nå ved et veivalg, hvorfor sluttet du første gangen? Du skriver at du har for mye å miste, da må jo avhold fra rus ha tilført livet ditt noe form for verdi selv om du føler deg mer "levende" nå.

Du sier at du har erfaring innenfra rusomsorg, hva hadde du sagt til meg hvis jeg var i din situasjon?

Gi slipp på rusen. Vær så snill! Dette klarer du, vi heier på deg. du er sterkere enn den

Har bestemt meg får å søke hjelp for jeg har mistet helt kontrollen.

Klarte å hoppe av minusen men hektet meg på sobrilen. Klarte over en lang periode though å ligge på kun 15 mg sobril pr dag, var ærlig med legen om at jeg hadde tatt dette hver dag, sa seff ingenting om heroinen eller de ekstra benzoene jeg hadde tatt innimellom.

Legen var grei og ga meg en nedtrappings plan som skulle få meg av sobrilen ila 2 uker. Jeg var på dette punktet ganske motivert. Har alltid vært livredd for å hekte meg på benzo for jeg har hørt alle skrekk historiene om hvor jævlig abstinensene er. Så jeg ville bare av. Jeg husker ikke helt hva som skjedde, det begynner å bli noen mnd siden, men jeg ender opp med å øke istedenfor ( med ekstra piller kjøpt i Brugata, ksalol) Jeg klarer bare ikke å trappe ned, er så livredd for å bli dårlig at jeg får helt angst bare av tanken på å trappe ned. Legen min ringer meg og spør hvordan det går med nedtrappingen. Jeg griner hysterisk og sier at det ikke går så bra. Vi blir til slutt enige om at jeg må ned i 10 mg men at jeg kan stå på det en periode.

Men de 10 mg er bare en dråpe i havet. Alt har eskalert jævlig de siste mnd. Jeg er nå oppe i 1 mg xanax og 30-50 mg Sobril. I tillegg så klarte jeg også ila desember å hekte meg på subutex.

Jeg ga jo egentlig opp heroinen, for jeg syns ikke rusen gav meg så mye lenger, ihvertfall ikke med å sniffe og røyke. Og injisere var uaktuelt og jeg var livredd for å hekte meg. Så kommer jeg over noe subutex og tar dette et par ganger og uke, liker egentlig ikke rusen, jeg blir halvspeedet i hodet av det, får sinnsyke humørsvingninger og når rusen dabber av sitter jeg bare og griner og har lyst å dø. Og hver gang jeg tar bestemmer jeg meg for at nå er det nok. Jeg skal faen ikke ta dette dritet mer, jeg mener hvorfor stappe i seg et rusmiddel som gjør meg mer ustabil og gir meg mer angst??Nei, takke meg til benzoene. Men allikevel ender jeg opp med å ta det, hver dag, etter tre-fire dager på vet jeg jo at jeg kommer til å bli dårlig viss jeg går av... Og jeg er jo billig i drift, i begynnelsen kan jeg dele 1 mg, dele den i seks og få en "fin" rus av det. Nå er jeg oppi 0,5 mg pr dag..fremdeles billig i drift. En 8 mg har vart meg hele julen.

Men cluet nå er at jeg ikke får noe som helst god følelse igjen av noe av det jeg putter i meg, jo jeg blir frisk, og føler meg bra i Max 2-3 timer, men så blir alt bare jævlig igjen. Jeg sliter med en altoppslukende skam som holder på å dytte meg over kanten. Tenk at jeg kunne miste kontrollen igjen??? Og nei jeg er ikke helt på trynet som jeg en gang var, men så har målet mitt aldri vært å bli bånnruset eller helt ute som jeg holdt på i tyve årene. Målet mitt var bare å få en pause fra angsten og depresjonen, men nå har jeg bare påført meg selv mer av dette pluss skammen som holder på å spise meg levende.

Cluet er at jeg har bestemt meg for å søke meg hjelp, men jeg gruer meg sånn til konsekvensene, til å måtte fortelle de jeg er glad i hva som har skjedd. Til å bli fratatt lappen, spesielt når jeg bor laangt utpå landet og jeg er fullstendig avhengig av bil.

Og sist men ikke minst, den største grunnen til at jeg må ha hjelp. Ungen min på 12 som jeg er aleine med. H*n er den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt orker å ta opp denne kampen igjen, men også grunnen til at jeg vurderer å bare sette meg en O.D fordi skammen over å ha utsatt ungen min for dette er så stor at jeg nesten ikke fikser det. Jeg har alltid dømt mødre som har rust seg sååå jævlig og tenkt at det aldri kunne bli meg, og h*n har vært grunnen til at jeg har holdt med rusfri gjennom mye shit de årene jeg har vært nøktern før dette. Men denne gangen var det ikke nok, og jeg fikser nesten ikke tanken på sviket og traumene jeg nå kommer til å påføre han.

Men jeg må ihvertfall få meg noe hjelp, så h*n ikke mistet moren sin til rus også.

Settet i gang prosessen ila neste eller uken etter. Jeg må først å fremst krype til korset å fortelle familien det. Ordne med "barnevakt " slik at jeg kan gå til legen min å komme clean der og få noe hjelp, jeg må minimum ha avrusning om ikke noen mnd i behandling.

Jeg bare gruer meg så jævlig til å gå igjennom dette igjen. Abstinensene, angsten, depresjonen, mangel på søvn. Og nå skal jeg ikke bare av opiater men benzo også....grøss og gru. Hvordan i helvete skal jeg klare dette?

Jeg har mest lyst å ta den feige løsningen altså...sette meg en O.D så alt bare kan være over. Har hatt noen heftige O.D er før i gamle dager og det som er på andre siden er bare godt og varmt og lyst. Men jeg kan bare ikke utsette barnet mitt for det.

Jeg føler meg som verdens værste menneske som ikke fortjener å leve akkurat nå.

Wish me luck alle sammen.

Setter veldig pris på å få noen oppløftende ord altså og ikke den dømmende pekefingeren, for den biten klarer jeg fint å påføre meg selv !!

Ikke OD!!!! Se hvordan den andre delen av deg kjemper mot avhengigheten. Du er sterk å du ønsker virkelig å slutte! Det er normalt med negative tanker. Det er bare tanker! Kjemp videre! Du klarte 14 år sist, gå for 14 nye år! Jeg kan love deg ungen din vil ha det x100 om du dør! Never give up!

Så bra at du har bestemt deg for å ordne dette. Det gjør meg sikker på at du klarer det! Vær åpen om alt, til alle. Det hjalp iallefall meg! Det letter også på skammen. Ikke utsett det, gjør det nå

Skal ikke si meg erfaren rundt denne topicen, men har hørt at forskjellige psykedelika kan hjelpe ekstremt med avhengihet.

Så bra du har sluttet med heroin! Syntes du har vært flink. Vet du klarer å slutte. Håper alt ordner seg for deg.

Yo. Been there sjææl. Et råd. En ting om gangen. Nå skal du ikke rushe ting avgårde. Du skal holde deg frisk og bli klar til livet igjen. Det er fullt mulig, og det er jævlig vanskelig som du vet. Men p kjøre opiat og benzoavrusing samtidig hvis jeg har lest rett, det er for mye min venn. Først av subben, så av benzoen med en stram nedtrappingsplan. Jeg har ingen i livet mitt med unntak av en venn, du har en hel sønn å ta vare på. Det er ihvertfall motivasjon. Jeg balanserer mellom følelsen av å ende alt og kampmodus hver dag. Det er hardt men dette skal du og må du bare klare.

Jeg tenker og at det blir heftig, men nå har jeg bare tatt sub i en mnd tid. Men siden jeg tidligere har vært grisehektet på opioder så tror jeg nok hjernen min husker og er rimelig hektet på en mnds bruk og abstinensene blir deretter.

Jeg kommer jo til å be om hjelp og innleggelse for å komme meg av. Men tror du ikke de kommer til å kjøre på og ville ha meg av begge deler samtidig? Jeg har ingen evne til å trappe ned og av aleine hjemme, til det er jeg alt for flink å lure meg selv. Men jeg skulle nok klart å bli trappet av subutexen for så å stå på en vedlikeholdsdose på benzo en kort periode for så på trappe ned siste rest på insititusjon. Benzo har jeg jo bare vært hektet på i 4 mnd og i relativt lave doser, så så heftige abstinenser burde jeg jo ikke få eller?

Jeg har kamplyst jeg også noen dager, men så kommer angsten og tvilen og tar meg og da har jeg bare lyst å gi opp og dø. Men så vil jeg jo ikke det pga sønnen min. Ikke faen om han skal ha en mor som bare forlater han aleine i denne onde verden

Så jeg må bare klare dette. Og får jeg den rette hjelpen fra det offentlige og familie så vet jeg at jeg skal komme meg utav det. For jeg vil jo ikke dette. Fy faen jeg savner å våkne om morgenen uten at skammen og angsten er det som slår meg i trynet og magen og bare får meg til å ha lyst å gjemme meg under dynen igjen.

Jeg savner å stå opp, ta en god kopp kaffi, dra på jobb ( når jeg hadde det) eller bare gå meg en god lang tur og få igang lykkehormonene på den måten. Istedenfor å finne ut hvilken magisk kombo somskal få meg til å slappe av og kjenne på et snev av velbehag.

Fuck rusen altså, fy faen som den lurer og bedrar og bare tar alt man har som er bra. Og dumme meg som trodde at rusen skulle løse noe som helst

Ja det er jo ikke så forbanna mye du har tatt nei, men det er jo individuelt hvordan man reagerer. Skulle gjerne sagt, prøv å ikke kjenn så godt etter og hold deg så opptatt som mulig til tross for formen, men det skal jeg ikke si, hehe. Hvor lenge skal du ligge inne da?

Det her får du til. Det letteste er å bli clean synes jeg da, det er livet som er vanskelig. Når man senker guarden er det lett å la hjernen lure deg. Vær på vakt.

Du bør si til legen at det er benzoavhengighet som fikk deg til å teste subutex. Brukn av benzo + dårlige avgørelser = en klassiker, og det vet legen. Hvis du søker hjelp på et (eventuelt framstår som) tidlig tidspunkt gir det i større grad inntrykk av at det hele var et uhell.
Og du får ikke minst hjelp.

Lykke til!

Jeg er nok en av de som kjenner veldig godt etter Men at jeg nå blir dårlig på subben er det ikke tvil om.

Jeg har ikke sagt det til legen enda, så aner ikke når det blir innleggelse, men siden jeg har barn og et tidligere ganske heftig misbruk så kommer jeg nok til ganske raskt håper jeg

Problemet er at jeg har vært heroinmisbruker tidligere så spørs om han godtar den. Men det er jo forsåvidt et uhell, planen var jo å gå av benzo med hjelp av subutex, men alle mine planer får meg bare lengre ned i dritten.

Takk for lykkeønsker!

Jeg har en forelder som er rusmisbruker selv og husker fortsatt godt hvor jævlig jeg opplevde det som 12-åring. Likevel kan jeg ikke se for meg smerten jeg hadde følt ved en eventuell OD. Ikke gjør det mot han/henne! Jeg synes du er kjempesterk som har kommet så langt og ønsker deg masse lykke til. Jeg har virkelig troa på at dette kommer til å gå bra