Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  336 425753
Hvordan går det TS, utrolig spennende å følge utviklingen
Spennende synes jeg er et fundamentalt feil ordvalg ovenfor TS.. Spennende er et ord man kan forbinde med å sette seg ned med snacks og følge med på - det som skjer i denne tråden er virkeligheten nedskrevet i en veldig alvorlig situasjon. Man er ikke i livsfare som heroinist, men livet henger i en tynn tråd likevell - det A4 livet alle velger fordi det er enkleste vei her i livet.


Håper dog du kommer med en oppdatering der du kan skryte over å ha hatt en lengre periode uten heroin - vet at flere enn meg blir å juble på dine vegne når du endelig når det punktet! PMen min er alltid åpen om du behøver noen ord BloodShot, er som alltid her inne daglig.
Anonym bruker
"Nyfiken Kentaur"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Er du fortsatt avhengig av nikotin?
Hvordan går det bloodshoteyes?

Fulgt tråden din, og har havnet i samme felle selv tidligere. Kom meg ut av det etter mye prøving og feiling. Ikke gi opp! God påske!
@Mozzie du har vel rett! Feil ordbruk
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Anonym bruker
"Snakkende Rån"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Håper du har det bra bloodshoteyes, kan ikke si at jeg liker historien men det føltes som at jeg fikk et skikkelig innblikk i livet ditt. Takk for det du har delt å jeg håper du har kommet til en bedre plass i livet.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Anti-moralist
Mekkern's Avatar
hvordan går det?
Sist endret av Mekkern; 24. august 2017 kl. 18:48.
Jeg har blood på snap (vi gamet csgo i sammen noen år) ser ut som han koser seg.siste snappen jeg så var nå i sommer, han var en tur i Thailand
Anonym bruker
"Overtalt Geit"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du får sende han en snap og si det er mange spente lesere som venter på en oppdatering
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Du får sende han en snap og si det er mange spente lesere som venter på en oppdatering
Vis hele sitatet...
Ja, denne tråden og tråden til han som kaller seg Tøffe Tom vil leve mange generasjoner på dette forumet. Begge diskusjonene burde kommet ut i bokform, hvor begge skrev en liten biografi i tilegg til trådene. Jeg er sikker på det ville blitt en bestselger ut av dimensjoner, og på sikt skolepensum.
Sitat av pipestilk Vis innlegg
Ja, denne tråden og tråden til han som kaller seg Tøffe Tom (...)
Vis hele sitatet...
Har du link til tråden til Tøffe Tom?
▼ ... over en måned senere ... ▼
Sitat av pipestilk Vis innlegg
Ja, denne tråden og tråden til han som kaller seg Tøffe Tom vil leve mange generasjoner på dette forumet. Begge diskusjonene burde kommet ut i bokform, hvor begge skrev en liten biografi i tilegg til trådene. Jeg er sikker på det ville blitt en bestselger ut av dimensjoner, og på sikt skolepensum.
Vis hele sitatet...
Det burde absolutt bli skolepensum! Men jeg har inntrykk av at skolen ikke vil gå mere i dybden enn maks en side i boka som forøvrig gjerne er 300 sider tykk. "Narkotikum er ulovlige rusmidler" "Dette er vår liste over narkotikum" *Viser en liste over alt annet enn alkohol og tobakk* "Dette er skadelig, avhengighetsskapende og ikke bra for helsen, og du kan dø av overdose" "Også er det bare ondsinnede tapere som driver med sånt". Gjerne fortalt med 0% overbevisning av en lærer som bare vil fort igjennom de åpenbare forenklingene og det stigmatiserende temaet. Men så er det noen elever som liker å både tenke og se selv(de ser jo at ikke alle steriotypier stemmer) og vil gjerne kverrulere og "spørre hvorfor det a?" kanskje lurt å hjelpe de med å forstå på lik linje som når noen spør om hva som helst annet fagrelatert på skolen

Update Bloodshot, please?
Sist endret av knert1; 8. oktober 2017 kl. 14:09.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Har latt være å oppdatere til dels fordi jeg ikke har hatt så mange gode nyheter, og fordi jeg ca 50% av tiden tviler på at det er noen utvei fra dette (50% er ikke så verst egentlig altså). Siden sist har jeg vært clean i 2 måneder 2 separate ganger + en uke her, en uke der, men de 2+2 månedene har vært de eneste lyspunktene. Resten har vært et helvette hvor jeg enten er dopsyk eller rusa.

Selv når jeg er frisk som en fisk, uten abstinens, gir det liksom aldri slipp. Ikke bare russug, men etter å ha overdosert en god del ganger, både med vilje og uvilje, virker en dødelig OD mer og mer fristende. Men siden jeg allerede har prøvd og feilet har jeg lagt den ideen på hylla. Har lite lyst til å våkne opp som grønnsak eller lam, og jeg har nok allerede mista et par milliarder hjerneceller.

Det jeg driver med føles nesten ut som selvtortur eller masochisme. Faen som jeg har lidd etter jeg startet denne tråden, og likevel går jeg tilbake. Og det verste er at når jeg setter den tilbakefalls-smellen er det ikke så jævla digg uansett. Angrer som regel før rushet har gitt seg...

Nå føler jeg at jeg har nådd et punkt hvor jeg ikke har mer å si enn "drugs are bad, m'kay". Håper TøffeTom oppdaterer tråden sin.
Så fint å høre fra deg igjen bloodshotEyes, jeg har ventet lenge...
Det er mange som får mye av å lese om ditt liv og alle de forferdelige problemene rusavhengighet gir.
Vær så snill, skriv litt av og til.
Lykke til med dine hverdager og søndager
Stor klem fra Betty
Sitat av Nurse Betty Vis innlegg
alle de forferdelige problemene rusavhengighet gir.
Vis hele sitatet...
Ja angående det.. burde utdypet hvordan de 2+2 månedene var. Jeg hadde ingen livsgnist i det hele tatt, selvom jeg fulgte de typiske rådene (men ikke like mye som jeg burde). Jeg kom meg på trening av og til, men mesteparten av dagen ble tilbrakt i senga på PCen, hvor jeg blant annet leste på opiatforum for å prøve å leve livet jeg savnet gjennom deres beskrivelser. Ikke en lur ting å gjøre med andre ord.

Ukenes høydepunkt var alkohol, bare et par ganger i uka, men likevel. I dag er jeg 3 dager clean og hvis jeg kommer meg gjennom gjørma denne gangen, og lever nykter-livet slik det blir anbefalt til punkt og prikke, så kanskje jeg har en mer positiv oppdatering når enn den skulle komme.
Tusen takk, glad for å høre fra deg uansett hva du skriver.
Jeg er vel ikke noe bedre selv, sliter med avhengighet til opiater og alkohol.
Supert at du ikke drikker hver dag, det gjør jeg. Prøver å finne en rasjonell grunn til å drikke et glass vin kl. 13.30 en mandag, den grunnen finnes ikke..
Avhengighet er mye mer en det middelet en velger, det blir en tvang som er vanskelig å komme seg ut av. Takk for alle gode råd om trening, sundt kosthold, hobbyer og meditasjon. Når ditt missbruk har kommet så langt at du ikke kan la være, selv om du vil, da har du/jeg et stort problem.
Klem fra Betty
▼ ... over en uke senere ... ▼
Bloodshoteyes: Om du idag ser en lignende tråd fra en annen bruker, ville du sagt «ikke gjør det!»? Jeg er så sykt glad jeg aldri har injisert noe..
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av Rusmisbrukeren Vis innlegg
Bloodshoteyes: Om du idag ser en lignende tråd fra en annen bruker, ville du sagt «ikke gjør det!»? Jeg er så sykt glad jeg aldri har injisert noe..
Vis hele sitatet...
Absolutt. Teste heroin i det hele tatt også. Meeen tror ikke det er mange som gidder å høre på rådene uansett.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Fy faen så bra tråd, dette var sterk lesning. Kan fortelle at jeg selv begynte med hasj pga jeg mistet alle mine venner pga mobbing i 15-16års alder, og fikk plutselig nye venner og ble "kul". Det var så forlokkende, jeg ville prøve alt, begynte med syre, sopp og xtc, alt gikk bra med seksere i alle fag da jeg er autisisk og ekstremt inteligent. Men når speeden tok meg gikk alt til helvete. Ble tvangsinnlagt, tvangsforet 100mg sobril og antipsykotisk+++ i et halvt jævlig år.

Jeg prøvde alt av downers og mer der inne, valium, rohypnol, temgesic, av og til hasj vist noen hev det inn gitteret på røyketerassen, fikk en dame til å skyte heroin i meg. Lå på sengen og nøt det som bare det når de kom inn med sovemedsinene imovane og phenergan om kvelden. Da spant hele rommet og jeg holdt meg fast i sengen. Jeg kom ut derfra, og gikk rett på sprøytekjør i parken med speed, heroin eller subutex og piller i blanding så ofte jeg kunne. Solgte alt jeg eide og okkuperte et hus med en venn lenge som ikke synes fra veien fra noen retning. Det var strøm og vann og alt der, merkelig.

Til slutt flytta jeg hjem til mor og far, og tok heroin i doser jeg ofte håpte skulle drepe meg med sprøyte en time etter rohypnol inntak som regel. Jeg ville ikke leve lenger heller og ga fullstendig faen i om jeg døde. Sovna ofte med nålen i armen. Fikk ikke lov å låse dassen i tilfelle overdose, og vi hadde en knapp over sengen til mor og far du vrir om for å tilkalle ambulanse, eller politi ettter hvilken retning du vrir den.

Jeg hadde bedre perioder med hjelp fra en pillepusher av en lege, fikk alt mulig og klarte meg på det mellom heroin perioder. Husker valium, sobril, lyrica, 8 paralginer dagen, og to imovane pluss alt som så bra ut i felleskatalogen av c-preparater på samme tid daglig fra en lege. Har hørt om folk som får enda mye mer og sterkere ting av syke leger. Til slutt måtte jeg flytte og bodde på hospits og dealeren bodde rett over gangen. Jeg bodde mer hos han, som mekka et skudd til meg hver gang han skulle ha heroin eller speed eller begge deler på en gang. Gjelden ble skyhøy, og jeg ble reddet av mormor som jeg fikk flytte til fra hele gjelden og shiten. Hun betalte subutex som jeg tok med sprøyte frem mot lar, der jeg gikk rett på metadon da jeg viste jeg ville ta subb med nål før eller siden når jeg fikk det med meg. Hadde allerede problemer med blodårene og sov i begge hender hele tiden.

Metadon er det dummeste valget jeg tok noen gang. Er på 100mg, får masse bivrkninger og må ta masse hormoner, medisiner, valium, og imovane og blir ikke frisk engang. Håper på sevrelong. Jeg begynner å slite nå selv om jeg knapt nok røyker hasj i dag. Jeg hater å gå på lar, heldigvis er de sinnsykt grei med meg og jeg er x-lar. Får ta med en flaske til neste dag og ta kl fem om morgenen, henter bare to minutters gange med hund unna meg. Slipper oppsyn på prøver, og tar bare to prøver i mnd. Jeg sier alltid fra om jeg ruser meg likevel, jeg er for ærlig til å la vær. Og jeg vil ha best mulig hjelp som er umulig om jeg ikke er ærlig med de.

s
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Sitat av Harry Potter Vis innlegg
Jeg har mest erfaring med cannabis. Det var noen som skrev noe om cannabis i den tråden her, og trakk linjer mellom cannabis- og heroinavhengighet. Jeg husker at jeg lo litt inni meg, å sammenligne cannabis med heroin var jo helt latterlig.

Men, jeg kjenner godt igjen følelsen du beskriver over. At det til å begynne med er spennende og at man gleder seg (ritualet er nær sagt like moro som det å bære rusa), men at det etterhvert blir mer og mer dagligdags, og mindre og mindre spennende. Det synes jeg var litt ekkelt å tenke på. Selv om cannabis “bare” er cannabis.
Vis hele sitatet...
Det at selve ritualet rundt inntak av rusmidler gir en assosiasjon til en euforisk følelse i seg selv er jo egentlig ikke så rart med tanke på at ritualet vil fungere som et stimuli som automatisk assosieres med selve følelsen av rusmiddelet.
Sist endret av shining96; 30. april 2018 kl. 18:09.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Oppdatering?! Ber for deg og håper det går bedre <3
▼ ... noen uker senere ... ▼
Bitter og sur.
Hydra's Avatar
Siste aktivitet 2. februar.. Noen på bruket som kjenner han og kan komme med status?
Jeg vet hvem dette er, men har ikke snakket med han på veldig lenge. Skal prøve å ta kontakt med han
Sitat av Banansplitt5 Vis innlegg
Jeg vet hvem dette er, men har ikke snakket med han på veldig lenge. Skal prøve å ta kontakt med han
Vis hele sitatet...
Så bra. Det er en hel del folk her inne som håper alt er bra med TS
Får ikke tak i han. Familien har ikke hørt noe på noen mnd... jeg har vært rundt i Oslo og sett etter han de stedene jeg vet han har pleid å henge, men ingenting. Prøver videre i morgen
Sterk tråd, håper det beste!!
Obligatorisk tittel
kamelia's Avatar
Helvete, håper det går bra med TS.
Ja, håper virkelig TS gir lyd fra seg før eller siden, eller at noen som kjenner han kan fortelle hvordan det går. Dette er potensiielt bokmateriale av kansje den beste skildringene jeg har lest om.
Sist endret av pipestilk; 7. august 2018 kl. 15:48.
ヽ༼ຈل͜ຈ༽ノ
Lima's Avatar
Sitat av pipestilk Vis innlegg
Ja, håper virkelig TS gir lyd fra seg før eller siden, eller at noen som kjenner han kan fortelle hvordan det går. Dette er potensiielt bokmateriale av kansje den beste skildringene jeg har lest om.
Vis hele sitatet...
Lurer på hvordan denne historien hadde gjort seg som serie\film. Håper ts har det fint.
Jeg fikk nettopp bekreftelse på at han lever hvertfall. Noe særlig mer enn det vil jeg ikke legge ut her, det får han gjøre selv isåfall.
Sitat av Banansplitt5 Vis innlegg
Jeg fikk nettopp bekreftelse på at han lever hvertfall. Noe særlig mer enn det vil jeg ikke legge ut her, det får han gjøre selv isåfall.
Vis hele sitatet...
Ufattelig trist 💗
Anonym bruker
"Halvfylt Rødrev"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Paprika Vis innlegg
Ufattelig trist 💗
Vis hele sitatet...
Hva er trist? Er vel bra at han lever.
Anonym bruker
"Hjemmelaget Succubus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trist, vel..ja. Men jeg vet om tristere ting.
Fyren ba om råd ang noe han visste var dumt, og han tok det valget helt selv. Nå leter venner og familie etter han.

Jeg kan fortelle om noe trist. Dagens utgave av aftenposten, dødsannonser; en gutt født i 1995 som tydeligvis ikke hadde hverken familie eller venner. Ingen bryr seg om at han er død eller hvorfor han døde,og han blir sannsynligvis gravlagt uten andre enn prest og kirkeansatte tilstede. DET er trist.

At en tulling med heroinsprøyte ligger helt loco en eller annen plass og gir totalt blaffen i at folk både kjente og ukjente er redd for han blir liksom ikke det samma da
Anonym bruker
"Ekstravagant Sau"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
...man begynner vel ikke med heroin hvis livet ikke er TRIST fra før heller. Det finnes noen av de, men det gjelder ikke TS.

Hvis du først skal trekke parallelle linjer mellom denne tråden og en dødsannonse du leste i avisen idag så var den gutten født '95 heldig ift. de ~4000 barna som dør i Afrika vær dag av mangel på primære ting som vatten.

TS: Ønsker deg alt vel. Har fult med i tråden siden du opprettet den.
Nå er vel ikke denne tråden en pissekonkurranse over hva som er mer trist. Folk her har fulgt TS siden starten av tråden og sett at han prøver å forandre livet til det bedre flere ganger.

Når det gjelder personen du nevner, så er jeg helt enig at det er ufattelig trist at enkelte aldri har noen andre enn seg selv. Får bare håpe han trivdes i livet og var fornøyd med det han hadde.

Jeg kjenner folk som har valgt å flytte langt uti skogen og vil leve helt alene. De få gangene jeg møter på han ene, så ser han oppriktig lykkelig ut over valget sitt.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Trist, vel..ja. Men jeg vet om tristere ting.
Fyren ba om råd ang noe han visste var dumt, og han tok det valget helt selv. Nå leter venner og familie etter han.

Jeg kan fortelle om noe trist. Dagens utgave av aftenposten, dødsannonser; en gutt født i 1995 som tydeligvis ikke hadde hverken familie eller venner. Ingen bryr seg om at han er død eller hvorfor han døde,og han blir sannsynligvis gravlagt uten andre enn prest og kirkeansatte tilstede. DET er trist.

At en tulling med heroinsprøyte ligger helt loco en eller annen plass og gir totalt blaffen i at folk både kjente og ukjente er redd for han blir liksom ikke det samma da
Vis hele sitatet...
Det er også trist.
Det er mye som er trist.
Hvorfor skal man veie mennesker eller hendelser opp mot hverandre? Er det dummeste jeg hører når folk sier "jammen det Jeg har opplevd er verre enn det du har opplevd".
Bare fordi han valgte å sette nåla i armen selv, er det trist at livet hans gikk så på tryner etterpå, det var ikke det han forutså. På lik linje som at en som "bare" tar litt amfetamin for Morro en kveld dør av det. Grunnen er irrelevant. Tror du ikke familien hans lider selv om han lever?
Igjen, saken er trist.
Sist endret av Paprika; 9. august 2018 kl. 21:07.
Håper trådstarter kommer med en oppdatering snart. Har fulgt tråden siden starten.

Håper alt står bra til med deg.
Eg har ikke lest hele tråden, men skumlest en god del av den og du har klart å skremme meg fra å prøve heroin. Tusen takk!
Eg går på subutex og planen er innleggelse og slutte nå i høst. Har aldri prøvd hero, men det har frista sjukt mye etter å ha lest om andre som faktisk velger å ta heroin før de tar ibogain (fins noen tråder her om i ibogain det er mange som slutter enklere på heroin, subutex, alkohol og noen substanser til etter en ibogain-trip).
Eg har bestilt ibogain, det kommer i listen i løpet av uka tenker eg. Eg lager en tråd om effekt osv når eg har testa det ut. Eg tenkte at nå har eg lest så mye om ibogain og folk som har slutta uten abstinenser osv at eg lune godt kunne prøve heroin før eg tar ibogain, men du har altså skremt meg bort fra det, og det er eg deg evig takknemlig for!! ❤️
▼ ... noen uker senere ... ▼
Lurer på hvor utafor han fyren her har havna nå i forhold til det som står over. Trist er det uansett.
Håp er det vel for alle.

BloodSE kan sikkert komme seg til hektene en eller annen gang. Leve et noenlunde normalt liv
Sist endret av Tilbaketrukket.; 15. september 2018 kl. 17:55.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Kan noen please si hvordan det går med Ts? Leste denne tråden i sin helhet akkurat, og ble oppriktig bekymret.
Anonym bruker
"Orange Kvernknurr"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Osbourne Vis innlegg
Kan noen please si hvordan det går med Ts? Leste denne tråden i sin helhet akkurat, og ble oppriktig bekymret.
Vis hele sitatet...
Du er en av mange som oppriktig bryr deg om TS Vi har blitt mange med årene Vi får bare håpe at h*n har det bra selv om h*n er på kjøret eller ei
Det er ufattelig mange triste skjebner her i verden, men det blir veldig spesielt når vi får et lite innblikk på ground zero liksom. Sterkt og uvirkelig på en måte..

Ha en fin kveld freaks! Håper TS plukker opp tråden igjen jeg også.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Anonym bruker
"Fiendtlig Spermhval"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
https://www.dagbladet.no/nyheter/mam...angen/70842613

Tror dagbladet har plukket opp tråden..

Har ikke abo. Noen som har?
Park Supervisor
NodSquad's Avatar
Jeg har men må være noe galt teknisk for teksten vises ikke. Prøvd både chrome og safari på mobil. Har ikke PC for hånden akkurat nå
Sist endret av NodSquad; 11. mai 2019 kl. 02:00.
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Mamma og pappa ante ingenting. Mens brukerne av det norske nettforumet Freak Forum ga sønnen Pål (21) tips og råd underveis, liveblogget han detaljert om livet med heroin. Her er hans egne ord på vei inn i undergangen.

Marius Grøndahl (design) 10. mai 2019 kl. 21.56



«With blood shot eyes, I watch you sleeping / The warmth I feel beside me is slowly fading / Would she hear me, if I called her name? / Would she hold me, if she knew my shame?»
- Bullet for my Valentine: «Tears Don’t Fall»


Det var en ettermiddag i tropesommeren juni 2014. Utenfor oppnådde Oslo den ene varmerekorden etter den andre. Men familien satt inne med vinduer og dører igjen. Klokka hadde rundet 19 da sønnen, vi kaller ham Pål, kom inn døra etter jobb.

- Du må komme inn her litt, sa moren fra stua.

- Sett deg ned i stolen der.

Det hadde vært noen vanskelige år etter videregående. Pål var tiltaksløs, til tider deprimert og festet en del. Men nå hadde alt vært bra så lenge at familien planla utenlandstur, de skulle dra om få dager. Pål satte seg i stolen slik moren ba om.

Det skulle ikke bli noen sommerferie.

På bordet lå ei sprøyte. Foreldrene hadde funnet den på badet samme dag. Pål prøvde ikke engang på noen bortforklaring. Mens Oslo-borgerne samlet seg på Kontraskjæret for å se baktunge briter og arrogante italienere tryne ut av Brasil-VM i skam, sa den en gang så lovende kantspilleren Pål setningene som skulle forandre familiens liv for alltid.

FREAK FORUM: Her satt Pål i årevis og skrev om flørten med - og avhengigheten av - heroin. Foreldrene kjente ikke til meldingene før Dagbladet la dem fram for dem.

- Jeg har begynt med det som er alle foreldres verste mareritt. Jeg har begynt med heroin.

Det Pål ikke sa, var at han i månedsvis hadde blogget om sin gryende avhengighet på Freak Forum – Norges største diskusjonsforum for anonyme samtaler. På nettet kalte han seg «BloodshotEyes». 27. oktober 2013 skrev han et innlegg med tittelen:

«Hvordan skyte heroin».


BloodshotEyes:

«Har lest noen tråder om dette, men jeg ble ikke veldig mye klokere. Hvilken størrelse bør sprøyta være? (har ordna nåler) Har apoteket filter så jeg slipper å kjøpe sigg? Hvordan skal forholdet mellom hero, vann og askorbinsyre være? Kan man dra på sprøyterommet for å hente askorbinsyre? Hvor lenge skal det koke? (…) Til alle som får en trang til å moralisere: jeg har allerede «blitt skutt» 2 ganger, så denne sjelen er allerede tapt 😉 kødder. Har større vansker med å holde meg unna nikotin enn heroin. (…) Har snorta og røyka heroin sporadisk i snart et halvt år. Skutt 2 ganger (med hjelp). Føler meg ganske sikker på at dette er et stoff jeg ikke kommer miste kontrollen over. Var en uke hvor jeg kjørte på hver dag, og fikk smake på abstinensene når jeg slutta. Etter det har jeg aldri tatt mer enn 2 dager på rad. Skulle gjerne testet opium, men har ikke tilgang.»


3. november 2017

- Pål var en livsglad gutt, begynner moren.

- Han søkte stadig ny kunnskap og nye utfordringer.

Sammen utgjør Påls foreldre et preget, men tappert foreldrepar. Begge er ressurssterke med lange karrierer bak seg i det offentlige. De bor i en alminnelig fin enebolig i et idyllisk strøk, med velholdte hager og gangstier mellom husene slik at det er lett å besøke hverandre.
Nå leser de utskrifter fra Freak Forum. For første gang ser de en beretning skrevet av deres egen sønn. For mens foreldrene ikke ante noen ting, fikk de andre anonyme brukerne av Freak Forum hyppige, til tider daglige, oppdateringer fra Pål om hans flørt med heroin. Forum-deltakerne ga ham råd, heiet på ham og advarte ham.

Noen av dem mente det var galt å moralisere over skadevirkningene. Andre advarte om hvor galt det kunne gå.

- Hvordan er det å lese meldingene hans?

- Det er en sterk opplevelse. Og veldig skremmende. At vår egen sønn nærmest beskriver sin egen vei til undergang.

- Hvorfor velger dere å fortelle deres historie?

- Vi vil slå alarm om hva heroin kan gjøre. Vi vil advare ungdom om at selv en liten flørt kan være livsfarlig. Og be andre foreldre om å følge nøye med. Vi ønsker at våre erfaringer og vår kamp skal hjelpe andre i lignende situasjon. .

Pål hadde en trygg barndom, han sto på ski og spilte fotball. Liten og kvikk som han var, pløyde han opp og ned flanken for det lokale fotballaget. Helten var Pavel Nedved, det tsjekkiske ballikonet med flagrende lokker og blendende teknikk. Da Norge spilte play-off mot Tsjekkia på Ullevål, sto Pål 10 meter fra Nedved og hylte ikonets navn.

Da Pål kom i tenårene og motstanderne vokste seg større og sterkere enn ham , mistet Pål lysten på fotball. Han fikk høre det walisiske metal-bandet Bullet For My Valentine. Pål var 14. Låta var «Tears Don’t Fall».
Teksten handler om kjærlighetssorg og ensomhet slik som bare tenåringer kan føle på den – «tårene renner ikke, de slår vilt om seg». Det var i den låta Pål fant kallenavnet han skulle bruke på Freak Forum sju år seinere.

Pål ble en god gitarist – og lenge trivdes han også på skolen. Men i løpet av videregående begynte både Pål og flere i vennegjengen å røyke hasj. Foreldrene så at han endret oppførsel, men tenkte ikke på narkotika. Det kom heller ingen hint fra skolen.
Etter videregående begynte Pål å eksperimentere med ulike rusmidler.
- Seinere den høsten fikk han denne smellen, sier faren.



BloodshotEyes:

«Det begynte med angst, paranoia og depresjon, men det var etter en joint (ja, faktisk lol) at jeg virkelig nådde bunnen. Fikk en badtrip, ble aldri den samme igjen. Orker ikke gå i detalj, men en metafor for hvordan jeg føler meg i huet er som å sitte ubehagelig 24/7.»


14. desember 2013

Pål satt på gutterommet, med vinduet åpent, og røyket hasj.

Så gikk han rett i bakken.

Det var november 2011. Først blandet han hasj og en avhengighetsskapende sovemedisin – en cocktail han seinere skulle beskrive som «det beste i verden». Dagen etter røyket han hasj igjen – men da sa kroppen at nok var nok. Da opplevde Pål psykoser så kraftige at han aldri røyket hasj igjen.

Den psykosen ble begynnelsen på en rundreise i det norske behandlingsapparatet.



BloodshotEyes:

«Jeg har prøvd alt som finnes av hjelp de siste 2 årene, uten hell. (…) Jeg har prøvd absolutt alt av psykologer, psykiatere, medisiner og helvette, og ikke en eneste shit hjelper. Ikke en gang benzo. Heroin hjelper noe, men jeg følte meg bedre edru når den mentale helsen min var god enn jeg gjør nå stein på heroin. Ikke for å gjøre dette til en melodramatisk sippetråd, men hadde det ikke vært for at jeg har noen som bryr seg veldig om meg ville jeg tatt kvelden for lenge sia. Jeg har null mulighet til å "komme meg opp å gjøre noe med livet" eller hva annet bullshit du syns jeg bør gjøre.»

14. desember 2013

Pål klarte å være rusfri en lengre periode. Men mistet raskt troen på behandling. Flere ganger fikk foreldrene høre: «Det er ingen andre som har det sånn» Foreldrene insisterte på det motsatte – ikke minst da de kom over en Aftenposten-artikkel der en ung mann fortalte om sin psykose etter hasjrøyking. I artikkelen fortalte mannen at han gikk til psykolog i fire år før det ga seg.

Pål ville ikke høre.


BloodshotEyes:

«Ser ikke sjefen så mye i øynene uansett (as in, vi prater 3 setninger per dag til hverandre). Men det er ikke ofte jeg kommer med veldig små pupiller. Tar jeg en liten liner før jobb er det ikke merkbart. (…) Tjener greit og har lite utgifter siden jeg bor hos foreldre (yadda yadda trenger ikke lekse om at jeg i det minste bør vente med heroin til jeg flytter ut) så det er ikke noe problem. Forøvrig har jeg holdt meg til max 200 kroners forbruk per dag utenom den siste uka, hvor det har blitt 500 et par ganger. Bare for å oppsummere hittil: brukt stoffet 3 måneder som regel 1-2 ganger i uka, for 1-2 mnd siden hadde jeg en binge på 2 uker, nå er jeg i en på 1 uke. Tenker å ta en ny pause lengre pause så alle årene er healed fra i dag.»


2. desember 2013

Pål slet mer og mer, og var i perioder deprimert. Likevel fikk han praksisplass i en dagligvarebutikk gjennom NAV, kom seg opp om morgenen og møtte på jobb, smilte blidt til kundene i kassa.

- Jeg reiste på butikken og så ham spøke og le med kollegene, sier faren til Dagbladet.

Han husker han spurte Pål: «Du virker jo ikke deprimert på jobben?». «Jeg må jo gjøre meg til», hadde sønnen svart med et lite smil.

I virkeligheten ante ikke foreldrene hva som var i ferd med å skje. De visste heller ikke at han skrev om misbruket sitt på nettet, før Dagbladet viste dem BloodshotEyes sine innlegg fra Freak Forum. Mens han blar i utskriftene Dagbladet har lagt fram for ham, sier faren:

- Vi trodde det gikk bedre med ham på den tiden. Sannheten var at han hadde begynt med heroin.


En heroinist i huset


BloodshotEyes:

«Setter pris på omtanken folkens. Siden denne tråden er blitt en slags potensiel-junkie-in-the-making dokumentar tenkte jeg å gi en oppdatering. Er blitt noe fysisk avhengig, får en medium-sterk forkjølelse når jeg går 2-3 dager uten. Er ikke uutholdelig, men når jeg presterer dårlig på jobb pga angst (som var der før heroinen og) er det lett å unnskylde at jeg bare skal ta litt. Noe annet jeg har merket er at jeg ikke gidder å skrive på forumet, eller chatte med folk, med mindre jeg har noe innabords. Som regel bruker jeg «bare» 2-3 dager i uken, så schedulen min er å ha det chill halve uka, og så dritt resten. Siden forbruket mitt er såpass lite er det ikke for vanskelig å slutte eller ta pauser, men problemet er at jeg ikke har lyst. Men husarbeid er jeg fremdeles flink til 😉 (…) Angående inntaksmåte, så bytter jeg på mellom skyting og snorting. Syns faktisk ikke snorting er så kjipt selv om nåla er bedre, det har sin sjarm og jeg slipper strevet med sprøyter og koking osv. Men hovedgrunnen til at jeg ikke skyter fast er fordi årene blir fucked til helvette om de ikke får hvile en gang iblant.»


13. desember 2013

Da faren til Pål fant sprøyta på badet, husker han ikke om han tenkte noe i det hele tatt. Lamslått sto han der, det var som om blodet forsvant fra kroppen.

- Da begynner hele historien med oppturer, nedturer, tro og håp, gråt og fortvilelse, sier moren.

- I årene som fulgte hadde vi mange samtaler som vi håpet skulle motivere ham for å ta imot behandling. Vi viste til alle som har klart å komme seg ut av dette helvetet, til alle hans ressurser, alt han var god på, men ingenting hjalp. Selv når vi ba ham om å tenke på oss og resten av familien, hjalp det ikke.

Foreldrene forteller om overdoser, både med vilje og ved uhell. De har begge funnet ham så ruset at de har ringt 113 og fått hjelp. De har gått gatelangs og lett etter sønnen, de har ringt hoteller og spurt etter ham, og de har meldt ham savnet hos krimvakta. De har sovet på skift.

I nedtrappingsperioder kunne faren selv kjøre Pål ut for å kjøpe heroin – for å kontrollere at han bare fikk de dosene han og foreldrene hadde avtalt. Grensene ble flyttet. Han var med på noe som han aldri i livet skulle tro var mulig: hjelpe sønnen med å kjøpe heroin. Det er ulovlig. Og, mener foreldrene selv, moralsk forkastelig. Men håpet om forandring var for stort.

Det var ikke hver dag de merket at sønnen var preget av heroin. Det var også gode dager med samtaler og hygge. Pål satt lange perioder på rommet og lastet opp gitarvideoer på Youtube. Der skryter nettbrukere fra hele verden av Påls tolkninger av kjente låter og riff. Helt siden han så Star Wars som liten, hadde Pål også elsket film. Og filmmusikk, favoritten var tyske Hans Zimmer.

- Pål leste mye, sier moren.

- Han leste nyheter fra hele verden på nettet. Vi var ikke alltid enige i hans politiske analyser, men det ble gode diskusjoner og vi lærte mye av ham, fordi han søkte andre kilder for opplysninger enn vi til vanlig bruker.

Samtidig var dette også tida da foreldrene begynte å låse dørene. Om kvelden stilte de opp skoene til Pål på spesielle måter som bare de visste: En lisse på høyre sko ble lagt tilforlatelig på skrå til venstre. Slik kunne de morgenen etter se om Pål hadde vært ute om natta for å kjøpe dop.

På Freak Forum framstår det som at målet til Pål ikke var å få en rus for å fly ut av hverdagen. Men heller å få nok energi til å klare å reise seg opp og gå.

- Han hadde ikke noen glede av rusen bortsett fra akkurat det øyeblikket da han satte den sprøyta, da var det som noe ble lettet fra hodet og hjertet.



BloodshotEyes:

«Har vært på rehab og greier. (…) Slik har den siste tida sett ut for meg etter jeg slutta for 51 dager siden:

Dag 1: Nedtur for hva som er i vente

Dag 2: Jævlig dårlig. Svetting, driting, null mat, ingen energi

Dag 3: Like dårlig, men fikk i meg en yoghurt eller 2

Dag 4: Litt bedre

Dag 7: Nesten helt fysisk frisk, men fortsatt jævlig sulten.

Dag 10: Matlysten er helt tilbake og kaldsvettinga har gitt seg.

Dag 14: Inn på rehab.. Var egentlig ganske skuffa over hele opplegget. Vet ikke om det er riktig å kalle det rehab, for det føltes ut som en barnevernsinstitusjon (var mange gjennom BV der). Var kanskje en time om dagen som kan kalles behandling, resten var arbeid, skole og loking. De første dagene var ganske jævlige siden jeg slet med søvn og var ikke vant til å stå opp 7.

Dag 21: Søvnen er i orden

Dag 38: Drar fra rehab som planlagt. Måtte skrive meg ut 3 uker før jeg kunne dra (ville blitt etterlyst om jeg dro før det) så den dagen hadde jeg venta på gitt. Var litt usikker på om jeg skulle ta dop når jeg var kommet til Oslo, men så møter jeg faen meg den faste dealeren min i sentrum tilfeldig. Da var det gjort.

Dag 39: Tar heroin og rivotril i noen dager fremover. Pga rivo husker jeg nesten ikke en shit, så det var rimelig waste når jeg tenker meg om.

Dag 44: Slutter, igjen. Fikk noe abstinenser, men ikke noe big deal.

Dag 51 er i dag. Har ikke et veldig stort dopsug faktisk. Tenker på at det å være frisk er nå blitt normalen, før kosta det meg 30.000 å holde meg frisk i 50 dager. Det er jo rimelig chill. Ellers lurer jeg litt på hva faen jeg skal gjøre fremover. Jeg fucka opp forholdet til arbeidsgiver, så nå er jeg i starten av 20åra med null arbeidserfaring på CVen. Får vel skaffe meg en praksisplass og jobbe meg oppover.»
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
25. september 2014

Ikke lenge etter at de fant den første sprøyta, og Pål la kortene på bordet, skaffet foreldrene sønnen behandlingsplass. De andre klientene var flere år yngre enn ham, mange av dem varig skadde barnevernsbarn med grusom forhistorie. Pål stakk av etter tre uker. Dette ble et mønster som gjentok seg ved flere innleggelser:

- Jeg skal i butikken, sa han gjerne til personalet – og forsvant.

Pål har vært innlagt på avrusing, til behandling både frivillig og med tvang. Behandlerne gjorde så godt de kunne, mener foreldrene. Det var mange som forsøkte å nå inn til ham, men ingen klarte det.

- Han hadde en generell mistro mot at behandling skulle virke, sier faren.

- Han mente egentlig at det beste var å fortsette med litte grann heroin, bare nok til å fungere i det daglige.



BloodshotEyes:

«Heroinrusen er litt individuell, noen får masse eufori, jeg føler meg bare chillern og dopet ned. Så mulig mange syns den er bedre enn det jeg beskriver her, men her opplever jeg det: På en stor dose hopper du ut og inn av drømmeland. Negative tanker eksisterer ikke, faktisk er det svært lite tenking som foregår under rusen i det hele tatt. Det eneste er vel disse drømmene som du hopper inn og ut av. Du vet når du er i halvsøvne? Det er som det, bare 100 ganger bedre. Og det som gjør det så jævla avhengighetsskapende er at du kan gå fra å være sykere enn de fleste aldri har vært, til tilstanden jeg beskrev over på 5 sekunder når du skyter. (…) Det er den fysiske avhengigheten som gjør at man TRENGER dop hver dag og ender opp med stjeling og annen kriminalitet. Men så og si alle som har holdt på noen år har vært clean i et par uker og da er alle de fysiske abstinensene borte. Så det er avhengigheten som ruinerer deg, men det er rusens fristelser som gjør at folk blir avhengige på nytt, enten etter en pause, fengsel eller rehab.»



BloodshotEyes:

«2. desember 2014: Det går bra med meg! Jeg er fortsatt avhengig av et opiat (Buprenorphine aka Suboxone), men jeg slipper å engste meg over penger til friskmelding døgnet rundt, sparer ekstremt mye penger (og slipper å hustle for dem) og lever et ganske normalt liv uten å pumpe usterilt shit i årene hver sjette time. Føler ikke noe stort sug til heroin i det hele tatt.»


2. desember 2014

Et av tiltakene Pål prøvde var LAR – legemiddelassistert behandling. Foreldrene forsøkte å få ham godkjent for behandling med naltrekson – et kontroversielt preparat, som har generert avisoverskrifter som «Slik stoppes heroinsuget» og «En sprøyte i måneden skal hjelpe Bjarne å få livet tilbake».

Det skulle aldri Pål rekke.

I stedet fikk han subutex, et opiat som også skal hindre at kroppen får lyst på heroin. Men for å unngå blandingsmisbruk av subutex og heroin, doseres Subutex bevisst såpass høyt at brukerne ikke skal få lyst på heroin, og slik at heroin ikke gir virkning.
For Påls del ble det et dilemma.

- Han ville bare ha nok til å komme seg igjennom dagene, men behandlingen tvang ham til å ta mye mer stoff enn han egentlig ville. Store doser subutex fører til «flatt» følelsesliv. Det syntes han var vanskelig å takle, forteller moren.

På Freak Forum beskriver Pål at han prøvde å gjemme halve subutex-dosen når han møtte til dosering.



BloodshotEyes:

«Har holdt meg på 12mg sub daglig nå en stund. Jeg føler at både huet mitt og situasjonen min atm er for ustabil til å begynne å trappe ned, og ville falt tilbake i gamle spor veldig fort om jeg ikke starta hver dag med å ta sub. Heroin har faktisk gjort alkohol mye mindre morsomt. H er ikke bare en diggere rus, jeg føler at alkohol ikke gir meg det samme som det gjorde før, hjernen er vel blitt kresen på hva som skal til for å gi meg opptur eller noe.. Benzo tar jeg nå og da, men får ikke noe effekt av det egentlig, weed gir meg bare nedtur.

Vanskelig å svare på livet ellers uten å bli for spesifikk, men en del ting har endra seg, og har nylig inngått en plan om å begynne å trene på studio 2 ganger i uka, samt hobbyer som jeg drev med før heroin tok over. Energinivået er egentlig det samme som når jeg brukte, men ting virker jo litt meningsløst nå som min største motivator og kjærlighet er borte, tragisk som det høres ut. Jeg får absolutt ikke nok stimuli i hverdagen, delvis pga mangelen på aktiviteter, men når jeg først gjør noe gøy er det ikke så jævla fett heller. Dataspill, som jeg kunne sitte timevis med før, ser jeg nå på som helt banalt og totalt bortkastet tid. Er arbeidsledig, men kommer til å få støtte fra NAV for første gang nå snart, så jeg får se om de kan hjelpe meg finne en praksisplass som ikke gir meg lyst til å blåse huet av meg.

Ønsker ikke å flytte fra Oslo, selv om jeg møter fristelsen til å kjøpe dop hver gang jeg er i sentrum. Det hender jeg kjøper en kvarting og skyter den selv om jeg tok sub for kort tid siden, noe som er penger rett i dass da jeg får 0 rus, men jeg savner vel hele ritualet, følelsen av H som sprer seg i kroppen som en kortvarig kløe, og smaken bak i halsen. Ikke minst det å sette en nål i åra og pumpe innholdet inn.

Jeg har åpenbart en lang vei å gå før jeg har sjans som rusfri uten buprenorfin, men tror jeg kan nå målet hvis jeg greier å etablere et meningsfullt liv før jeg slutter med det.»



5. februar 2015


BloodshotEyes:

«I starten av tråden så jeg på dette som en lek. Det høres kanskje rart ut, men jeg kunne ønske jeg kunne leve de første par mnd med heroin om og om igjen. Det var rett og slett gøy. Spenningen ved å kjøpe, sitte på bussen med dopet i lomma på vei til dama var nesten like digg som dopet selv. Komme frem, koke opp og vite at om 2 min vil jeg ha en av de beste kveldene i mitt liv. Aaah. Så kommer tiden hvor man må betale for all gleden heroin ga deg. Den er ikke så kul.»



17. april 2015

Ida (26) møter Dagbladet på en kafé på Aker Brygge. Den kalde brisen fra fjorden feier gjennom lokalet når noen åpner døra. Ida sitter
sammenknytt. Selv om hun har ny kjæreste i dag, er hun fortsatt preget av at Pål er borte.

- Det var moren hans som fortalte at han var død, sier Ida til Dagbladet.

- Jeg hadde nettopp vært på jobb, og gikk bortover Jernbanetorget. Da hun ringte stoppet jeg å gå, jeg trodde ikke på det. Det var ikke helt utenkelig at det kunne skje, likevel var det et sjokk. Det føltes som alt bare raste, sier Ida til Dagbladet.

Paret hadde kjent hverandre lenge. Da vennskapet til slutt ble et kjæresteforhold, visste Ida at Pål allerede hadde eksperimentert med heroin.

- Da vi ble kjent var han så kul. Han var alltid midtpunktet, husker hun.

- Jeg visste at han begynte med heroin i 2013. Men jeg trodde han skulle klare å komme seg ut av det, jeg prøvde å hjelpe ham, sier hun.

Sammen gikk de på fest og hang i byen. Kalte hverandre «soul mates», hørte på Bullet for my Valentine og så Titanic - mens de spiste Grandis med pepperoni og drakk Red Bull.

- Hvordan endret han seg?

- De siste årene ble han veldig innesluttet. Han begynte å tro på konspirasjonsteorier, og maste om dem på fest. Det var nok en konsekvens av at han satt mye alene på dataen. Da vi ble sammen visste jeg at han brukte heroin. Men jeg trodde vi skulle klare å komme oss igjennom det. Men selv om jeg visste at han slet, visste jeg kanskje ikke hvor ille det var. Han sa til meg at grunnen til at han begynte på heroin var å få baller nok til å ta selvmord.


Kniven mot strupen

Tilbake til foreldrene. I dag gjør ekteparet fra Oslo alt de kan for å ta vare på de gode øyeblikkene. Stundene da Pål var ute av rusen og lignet seg selv.

Men noen vonde episoder har brent seg fast.

Som det øyeblikket vinteren 2017. Pål hadde gått på heroin i tre og et halvt år, og var på et bo-tilbud, Exit, i Josefines gate på Majorstua. Institusjonen er et tilbud fra Oslo kommune til unge voksne med rusproblemer. Da fikk moren en SMS fra Pål. Han ville slett ikke ha hjelp. Han ville ha heroin:

- Han sendte meg et bilde av en som lå på en togskinne, sier moren.

- Toget hadde nettopp kjørt forbi. Han skrev: «Mamma, vil du at jeg skal ende mitt liv som det her?». Så ba han meg om å overføre penger. Det var helt forferdelig, sier den stillfarne akademikeren.

- Har han truet dere?

- Han har aldri truet oss på livet, men han har truet med å bruke kniv. Den gangen handlet det om at vi nektet ham å gå ut. Han grep kjøttkniven, og ba om å slippe forbi. Det hadde holdt på lenge, vi forsøkte å snakke ham til rette. Da tok han kjøttkniven mot halsen. Da kapitulerte vi.

Men foreldrene vet at dette er gjerninger gjort mens heroinen, eller abstinensene, herjet i kroppen. Det var rusen som snakket, framholder de. Rusen som handlet.

- Hvordan var denne perioden?

- Vinteren 2017 var vi utmattet. Vi sa til ham at «du må bare dra ut», for vi greide ikke mer. Det var da NAV ordnet plassen på Exit. Vi visste at det ikke var en plass for ham, men vi greide ikke mer.

- Hvordan skaffet Pål penger til dop?

- Etter at Pål kom inn i behandlingsapparatet søkte han om arbeidsavklaringspenger (AAP). Han visste at han kunne få penger dersom han var i en eller annen form for behandling.

- Det er helt surrealistisk, sier moren.

- Vi ber om at de må slutte å gi han penger. Men det er ikke mulig å stoppe. Pål får penger inn på konto fra NAV og kjøper dop i det åpne rusmiljøet i Brugata. Får utlevert gratis alt han trenger av utstyr. Så setter han skuddet på det kommunale sprøyterommet i samme gate. Det hendte flere ganger at han tok overdose på sprøyterommet. Da kom ambulansen og kjørte ham de to hundre meterne til legevakta, slik at han fikk motgift. Alt dette på et lite område midt i Oslo sentrum.



BloodshotEyes:

«(…) Har unngått å skrive i denne tråden da jeg ikke har stort å meddele. Før nå.. men det er baby steps.

Jeg hadde klart å være rusfri i ca 2 måneder. Takket være 1mg Suboxone og 50-100mg Sobril. I løpet av denne perioden fikk jeg en god del ting på gang, begynte på skole for å ta opp fag som privatist, ta opp hobbyer igjen, tilbringt mer tid med venner som heldigvis ikke ditchet meg i mine 2 år som narkis. Jeg var aldri av den typen som maste om å låne penger etc, men i det første året var det flere ganger at jeg stakk på dass og satte et skudd og kom tilbake som en jævla zombie. For noen som bare har røyket hasj skjønner jeg at det er litt ubehagelig. Det siste året som narkis tok jeg litt avstand fra dem så de ikke trengte å se meg i den tilstanden. Men nå er ting som før egentlig. Meeen, for noen uker siden begynte jeg å føle meg syk, var alltid uopplagt, trengte 12 timer søvn, slet med å pisse, så jeg var redd jeg hadde fått en av de mange sykdommene man kan få av å skyte drøgs, eller prostatakreft. Det med å slite å pisse har jeg hatt i et par mnd, så jeg innbilte meg at jeg hadde kreft, og siden det hadde gått såpass lang tid tenkte jeg den hadde spredd seg og at jeg like så godt kunne gå på en sprekk. Det var ikke store sprekken, bare 2 gram, men fy faen så lenge det holder når jeg ikke har stor toleranse. Jeg var stein en hel uke. Jeg fikk tilbake prøvesvarene og jeg hadde visst ingen sykdommer. Suicidal som jeg er, var jeg halvveis skuffa, halvveis letta.»
Anonym bruker
"Klar Brunbjørn"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
18. desember 2015


BloodshotEyes:

«Faen for et jævla forpult drittstoff heroin er. Og det verste er at når jeg først har det, og er rusa, så er det ikke noe særlig digg en gang!! Blir for slapp til å gjøre ting jeg vil gjøre, blir bare sittende på PCen som en zombie. Venner, damer, familie, hobbyer, egentlig alt som skal bety noe i livet mister mening. Og helt ærlig, jeg føler det har mistet mening når jeg har vært nykter en stund også (måneds tid).

Er jeg fucked resten av livet? Effekten av heroin endrer seg etterhvert. Jeg husker et av de første gangene jeg injiserte sent en natt i Oslo sentrum satt jeg på trikken på vei hjem og tenkte "slik vil jeg føle meg for alltid". Men nei, det er et eller annet som skjer i huet, kanskje noe med testosteron-nivået eller noe. Bruker man opiater jevnlig hindres produksjonen av det og man blir litt mindre mandig og drivkraftig kan man si.. Men når jeg har vært nykter en uke eller to glemmer jeg alt dette. Jeg tenker bare «et skudd, det blir akkurat som gamle dager». Nei ass. Det er bare en skuffelse hver gang.»



17. juni 2016

Pål sa aldri til foreldrene hvem det var han kjøpte dop av. Det eneste de vet er at han fikk en fast langer i et boligområde sentralt i Oslo. De gangene faren kjørte Pål til langeren, ble han behørig bedt om å parkere et par kvartaler unna.

Dagbladet har sporet opp mannen - en 40-åring fra Østlandet, som er straffet flere ganger for oppbevaring av heroin. I dag bekrefter langeren at han solgte dop til «Pål».

- Han husker jeg. En ung fyr, sier mannen til Dagbladet.

Da Pål handlet hos ham bodde han med kjæresten i en leilighet sentralt i Oslo. Blant ærverdige bygårder med stukkatur i takene solgte mannen heroin. Pål møtte ham i det åpne rusmiljøet ved Brugata. De utvekslet nummer.

Den første gangen Pål ble sluppet inn i den kaotiske leiligheten, sa langeren:

«Jaså, du skal ha heroin. Husk på at dette ikke er mye til liv.»

Når det først gikk så galt foretrakk foreldrene at Pål hadde en fast langer som han stolte på.

- Dealeren sørget også for at det var ordentlige varer, sier faren.

- Pål klagde et par ganger over at stoffet var for svakt, men det var i hvert fall aldri for sterkt. På gata vet du aldri hva du får. Pål snakket flere ganger om det åpne rusmiljøet: «De folka bryr seg ikke om noen ting», sa han.

«Pappa, sånn skal jeg aldri bli.»

- Hva tenker du om han som solgte dop til Pål i dag?

- Jeg vil ikke gjøre meg til dommer over folk som selger dop, sier faren.

- De er selv hektet på det jævlige stoffet. Jeg sa til Pål en gang at dette er det verste folk kan gjøre: Å selge og bidra til at folk går under. Nå skjønner jeg hvor desperat man kan bli.

Påls daværende kjæreste Ida husker at hun hele tida kjempet for å sette grenser for heroinbruken hans. Da hun eksempelvis flyttet til en ny leilighet, fikk Pål beskjed om at der var det forbudt med heroin.

- Han manipulerte meg nok litt, sier hun i dag.

- Jeg var jo så svak for ham. Han sa at han måtte jo få se den nye leiligheten min. Så smilte han lurt og tok fram dopet.

- Hvordan var det å sitte der når han skjøt heroin?

- Det var helt sykt, sier Ida.

- Men det rareste var at det ble så normalt til slutt, jeg hadde sett det så mye. Det verste var å se hvordan han blei når han var ruset. Til slutt så han jo ut som en helt annen. Jeg ble deprimert av det selv, en periode måtte jeg røyke hasj for å komme meg gjennom dagene. Mens jeg var på jobb tenkte jeg: «Er han død nå?».

Til slutt besluttet Ida at hun ville bryte kontakten med Pål.

- Jeg ville ha heroinen ut av livet mitt, sier hun.

En dag kom Pål gående på fortauet utenfor leiligheten hennes.

- Han ga meg en klem og spurte hvordan det gikk, men jeg så at han var ruset. Han skulle på rehab like etter, sov hos meg noen dager og det var veldig koselig. Men da jeg satt på bussen forbi Brugata noen dager etter, så jeg ham gjennom vinduet.

Hun sendte ham melding om det var ham hun nettopp så.

«Oh shit. Ja.», lød svaret. Ida skrev tilbake:

«Kos deg på rehab.»



BloodshotEyes:

«Selv når jeg er frisk som en fisk, uten abstinens, gir det liksom aldri slipp. Ikke bare rus-sug, men etter å ha overdosert en god del ganger, både med vilje og uvilje, virker en dødelig OD mer og mer fristende. Men siden jeg allerede har prøvd og feilet har jeg lagt den ideen på hylla. Har lite lyst til å våkne opp som grønnsak eller lam, og jeg har nok allerede mista et par milliarder hjerneceller. Det jeg driver med føles nesten ut som selvtortur eller masochisme. Faen som jeg har lidd etter jeg startet denne tråden, og likevel går jeg tilbake. Og det verste er at når jeg setter den tilbakefalls-smellen er det ikke så jævla digg uansett. Angrer som regel før rushet har gitt seg ... Nå føler jeg at jeg har nådd et punkt hvor jeg ikke har mer å si enn «drugs are bad, m'kay». »


30. oktober 2017

Etter lang tids helvete øynet foreldrene håp da Pål, utpå høsten 2017, til slutt fikk plass – og sa ja – til et behandlingstilbud på Manifestsenteret i Røyken kommune. Manifestsenteret er en ideell stiftelse som tilbyr frivilling, integrert behandling av pasienter med rusavhengighet og psykisk lidelse.

Det var bare en hake: Behandlingen startet ikke før tre måneder seinere. Ventetida ble tøff.

- Det var vanskelig å holde ham motivert for en behandling som først skulle ta til om tre måneder. Pål var i rus, abstinens og nykter, om og om igjen, forteller moren.

Gang på gang hørte de: «Dette var siste gang, jeg lover». Eller: «Bare en eneste gang til!».

- Vi var optimister. Vi var sikker på at Manifest var et bra sted for Pål. Selv om han ruset seg, tolket vi ham slik at dette var noe han på alvor ville. Vi ble etter hvert enige om en nedtrappingsplan. Han skulle få bruke litt fram til perioden han måtte til Aker sykehus for total avrusing før innleggelse på Manifest. Han var på Aker sykehus i seks dager. Dagen før han skulle reise til Manifest, var vi hos ham for å spørre hva vi skulle pakke i bagen han skulle ha med seg, sier moren.

Hun kommer aldri til å glemme Påls kontante svar: «Jeg skal ikke til Manifest.»

- Vi ble totalt knust, sier moren i dag.

- Håpet og troen på et annet liv, både for ham og oss, ble revet bort. Vi sa til hverandre at vi har gjort det vi har kunnet. Nå må han klare seg så best han kan på egenhånd.

Pål hadde ikke gitt opp håpet om å bli rusfri. Han ba NAV om hjelp til å søke plass på den rusfrie døgninstitusjonen Holmen. Det gikk fint i noen uker. Han likte seg der, fikk oppgaver med å ordne måltider til alle beboerne og kom også hjem på middag. Moren husker at hun tenkte: Skal han greie det på egenhånd?

- Men som så mange ganger før, sprakk han og ble kastet ut, konstaterer hun.

- Pål ville tilbake til Aker sykehus, men de ville ikke ta imot ham. Han måtte søke om plass på nytt. Han skulle få beskjed på onsdag, kunne ruskonsulenten fortelle oss. Da ble det Prindsen mottakssenter for rusmisbrukere i Oslo.

- Han tok ikke kontakt med oss, han ville ikke vise at han ikke klarte det.

Blant Oslos overnattingstilbud er Prindsen mottakssenter siste utvei. I hovedstadens gamle kullgassverk, i samme bygg som sprøyterommet, ligger de spartanske rommene. Som mest av alt ligner et frivillig fengsel – men som ofte er kritisk nødvendig for brukere som ikke har noe annet sted å gå.

Da Pål, utslitt, la seg til å sove den kvelden, glemte han å låse døra. Mens Pål lå i dyp søvn, stjal en annen overnattingsgjest telefonen og bankkortet hans. Da Pål oppdaget tyveriet morgenen etter, ble han så hysterisk rasende at han ble kastet ut.

- Han tilkalte meg, forteller moren. Hun kom til stedet så raskt hun kunne.

- Jeg sto sammen med ham da han ringte på dørklokka for å komme inn igjen. Jeg hadde overbevist ham om at det var et forsøk verdt å finne ut av om kanskje telefonen var slengt et sted der inne. I mikrofonen møtte han først en hyggelig damestemme: «Hei, er det deg, Pål?» Så kom det brått en brysk mannsstemme som minnet ham på oppførselen hans noen timer før. Og sa til slutt:

«Du kommer ikke inn igjen. Du er kastet ut.»

Marta Bjørke, institusjonssjef for Prindsen mottakssenter, sier til Dagbladet at de skal ta opp episoden internt.

- Uansett gjesters oppførsel skal vi som fagpersoner oppføre oss rolig og snakke høflig til folk, sier Bjørke.


Den siste kvelden


BloodshotEyes:

«For å utdype hvordan 2 + 2 måneder clean var. Jeg hadde ingen livsgnist i det hele tatt, selv om jeg fulgte de typiske rådene (men ikke like mye som jeg burde). Jeg kom meg på trening av og til, men mesteparten av dagen ble tilbrakt i senga på PCen, hvor jeg blant annet leste på opiatforum for å prøve å leve livet jeg savnet gjennom deres beskrivelser. Ikke en lur ting å gjøre med andre ord Ukenes høydepunkt var alkohol, bare et par ganger i uka, men likevel. I dag er jeg 3 dager clean og hvis jeg kommer meg gjennom gjørma denne gangen, og lever nykter-livet slik det blir anbefalt til punkt og prikke, så kanskje jeg har en mer positiv oppdatering når enn den skulle komme.»


30. oktober 2017

Pål kom hjem igjen. Noen dager etter episoden på Prindsen var moren til Pål ute med noen venninner. Da hun kom hjem like før midnatt, stakk hun innom på rommet hans og slo av en prat. Morgenen etter dro hun på jobb som vanlig.

- Pål var ikke pratsom denne kvelden. Men vi hadde en god samtale. Han spurte hvordan jeg hadde hatt det ute. Han var rolig og tenksom, slik han ofte var, husker moren.

Dagen etter, en onsdag, skulle alle tre på møte hos NAV. Det var også samme onsdag som Pål skulle få vite om han fikk plass på Aker sykehus.

Faren skulle vekke Pål, og banket på døra til rommet hans.

Ingen respons.

Faren åpnet døra og gikk inn i rommet.

- Der fant jeg ham livløs, sier faren til Dagbladet.

Han forsøkte gjenoppliving og ringte ambulanse. I løpet av få minutter var den fredelige eneboligen full av uniformert personell. Pål sitt liv sto ikke til å redde.

- Det jeg så, var et syn som jeg nok alltid må bære med meg, sier faren i dag.

Obduksjonsrapporten viste at Pål var nykter da han tok sitt eget liv. Han hadde mange ganger sagt til foreldrene at de aldri ville få se ham som junkiene i Storgata.

- Vi trodde og håpet at utsagnet betydde at han ville slutte med dopet, sier moren.

- Da Pål skjønte at han ikke ville klare å slutte, var det for ham bare en utvei.



Påls siste ord


Påls siste innlegg i tråden på Freak Forum er et svar på et spørsmål fra en annen bruker. Den andre forumbrukeren kaller seg «Rusmisbrukeren». 27. november 2017 spurte han Pål:

- Om du i dag ser en lignende tråd fra en annen bruker, ville du sagt «ikke gjør det!»?

- Absolutt, svarer Pål.

- Teste heroin i det hele tatt også. Meeen tror ikke det er mange som gidder å høre på rådene uansett.

En anonym skribent på Freak Forum hevdet i august i fjor at han/hun fikk bekreftet at Pål levde. Det er feil.
Park Supervisor
NodSquad's Avatar
Hvil i fred