Vel, norsk narkotikapolitikk er et morsomt kapitel. Lille store Storeberget ønsker tydeligvis å ikke høste erfaringer fra de land som har positive erfaringer angående det emnet men heller tenke på arbeidsplasser i stedenfor.

Linken

http://www.aftenposten.no/nyheter/ir...cle4129388.ece

Kunne ikke unngå å tenke at ved å komme med dette forslaget så skaper han flere arbeidsplasser enn ved en total avkriminalisering. Mer behandlingstilbud = mer mennesker som kan behandle de rusavhengige.

Eller tenker jeg feil, er det heller totalt motsatt. Ved avkriminalisering så vil jobbene stige eller synke?

Nå er det ikke slik at ved en total avkriminalisering kan vi bare drite i behandlingstilbud. Det ville vært å svikte tusenvis av mennesker. Jeg vet ikke hvorfor du mener Knut Storberget prioriterer arbeidspolitikk over ruspolitikk, så hvis det er det du vil diskutere så bør du nok forklare litt nærmere.

For meg virket det som om det er det han prioriterer ved å øke behandlingstilbudene. Noe som er en fin ting at behandlingstilbudene økes, misforstå meg feil:P Men håper de går igjenom de behandlingstilbudene og ser hva som bør endres på for å forhindre tilbakefall. Men hvorfor ser de bort i fra Portugal modellen, som både SV og Stoltenberg utvalget går for? For å ikke sende feil signal til dagens unge?

Hva om de hadde gått for den modellen, med avkriminalisering og samtidig økt behandlingstilbudene. Kunne ikke det vært en gunstigere løsning for samfunnet som en helhet. Han sier det jo nesten selv når han diskuterer epleslang som han bedrev med kameraten sin som har vært rusmisbruker i 20 år, slik jeg tolker det.

"sier Storberget. Som bekrefter epleslangen.

- Det pussige var jo at vi selv hadde flust med epler i vår egen hage hjemme, sier han og rister på hodet. Forbuden frukt smakte best også den gang."

En liten tanke; om Portugal modellen innføres. Hvordan hadde arbeidsbehovet innenfor norsk rusomsorg sett ut etter 10 - 15 år?

Så med økt behandlingstilbud økes kapasiteten til å behandle tusenvis av mennesker med et etablert rusproblem, og nye misbrukere vil vel alltids være en faktor? Men med økt behandlingstilbud, samt en total avkriminalisering så er kapasiteten til å behandle de med rusproblem tilstede, men vil da strømmen av nye misbrukere fortsatt være en faktor?
Hvis du skjønner hva jeg mente med det?

Fordi SV har ca. 6% av stemmene her i landet og har heller ikke tatt noe offisielt standpunkt for legalisering. Stoltenbergutvalget har heller ingen politisk makt. En så drastisk forandring i narkotikapolitikken er ikke noe man bare kan bestemme seg for.

Virker som det løsner litt da, så en Portugal-modell kan innføres helt ved en senere anledning. En slik skiftning i standpunkt tar som sagt tid.

Får vel bare håpe endringen inntrer over tid, om den gjør det i det hele tatt..

Det kan være mange årsaker til at ruspolitikken i Norge oppleves som sidrumpa, selv om det jo har skjedd mange endringer de siste ti årene, men å skape arbeidsplasser innen rusomsorgen tror jeg neppe er en av dem. Rusmisbruk koster samfunnet langt mer enn noen årsverk, og arbeidsledigheten er heller ikke spesielt stor her til lands.

Jeg må si jeg opplever deler av "folket" som langt mer ivrige på å fremdeles straffe narkomane enn det politikerne er, men fremdeles vektlegger også mange politikere det allmennpreventive aspektet ved straff. Det virker jo heller ikke direkte ufornuftig ved første øyekast, at frykten for sanksjoner kan holde en del unna rusmisbruk. Nettopp derfor er det kjempespennende at andre land går foran og kan gi oss nyttige erfaringer, men Storbergets forslag går jo heller ikke på de samme gamle sanksjonene bøter og fengsel, men i stedet:
"...samtale, så megling, kartlegging, oppfølging og et team rundt som følger opp hver enkelt."
Det må kunne sies å være et ganske stort skritt på veien mot en mer helhetlig og human ruspolitikk.