Dro ned til Danmark på nyttårsaften. Før jeg gikk på bussen fant jeg ut at jeg hadde 1.5g liggende i lommen, så jeg spiste det likesågodt. Har hørt at det ikke gir noe særlig effekt hvis man spiser det rått, noe som viste seg å være ganske feil. Etter noen timer begynte det å kicke inn som faen, begynte å bli så jævlig tørst men hadde nesten ikke noe vann igjen. Etter hvert føltes det som jeg begynte å synke ned i buss setet og begynte å høre musikk i vindstøyen utenfor.
Ble bare fjernere og fjernere etter hver meter og begynte egentlig å lure på åssen dette skulle gå da jeg hadde drukket opp alt vannet og var ganske overbevist om at dette betydde en sakte og slem dehydreringsdød. Så for meg overskriftene der jeg satt med halve kroppen under setet og musikken der ute stadig ble mer ondskapsfull. Forsiden av VG: "Enda en ung hasjnarkoman døde av overdose". Som om det ikke var nok begynte han digre svensken bak meg å bli ganske amper etterhvert som ingen av taxiselskapene skjønte hva han sa på telefonen. Kakafoni av et voldsomt volum og intensitet veltet fram fra en 200 kilos villmann av en svenske og jeg begynte å fnise som en liten skolejente der jeg satt og døde.
Måtte så jævlig på dass men ikke faen om jeg turte å reise meg opp og gå forbi et mentaltilfelle med et vekt og taleproblem. Han virket egentlig bitter nok fra før av, så den ukontrolerte fnisingen min hjalp nok ikke på. Etterhvert ble jeg ganske overbevist om at hvis ikke jeg ikke tørstet ihjel først kom nok svensken å gjøre slutt på meg. Hva som skjedde etter det husker jeg egentlig fint lite av. Har noen glimt her og der av at jeg var helt hynotisert av himmelen utenfor. Neste jeg husker er at jeg våkner opp i Danmark og er like fjern som noensinne.
Første møtet mitt med Danmark var en danske som stod å skreik uforståelige gloser, han var tydligvis ikke så fornøyd over at vi stod og pisse på buskene hans. Etter det dro vi opp til rommet kameraten min leier av en kar som visstnok er så bitter fordi han lukter fisk eller noe. Tviler egentlig på at det var det som han mente, men det meste var ganske uforståelig i den tilstanden. Fikk endelig lagt meg og sov som en stein.
Ble bare fjernere og fjernere etter hver meter og begynte egentlig å lure på åssen dette skulle gå da jeg hadde drukket opp alt vannet og var ganske overbevist om at dette betydde en sakte og slem dehydreringsdød. Så for meg overskriftene der jeg satt med halve kroppen under setet og musikken der ute stadig ble mer ondskapsfull. Forsiden av VG: "Enda en ung hasjnarkoman døde av overdose". Som om det ikke var nok begynte han digre svensken bak meg å bli ganske amper etterhvert som ingen av taxiselskapene skjønte hva han sa på telefonen. Kakafoni av et voldsomt volum og intensitet veltet fram fra en 200 kilos villmann av en svenske og jeg begynte å fnise som en liten skolejente der jeg satt og døde.
Måtte så jævlig på dass men ikke faen om jeg turte å reise meg opp og gå forbi et mentaltilfelle med et vekt og taleproblem. Han virket egentlig bitter nok fra før av, så den ukontrolerte fnisingen min hjalp nok ikke på. Etterhvert ble jeg ganske overbevist om at hvis ikke jeg ikke tørstet ihjel først kom nok svensken å gjøre slutt på meg. Hva som skjedde etter det husker jeg egentlig fint lite av. Har noen glimt her og der av at jeg var helt hynotisert av himmelen utenfor. Neste jeg husker er at jeg våkner opp i Danmark og er like fjern som noensinne.
Første møtet mitt med Danmark var en danske som stod å skreik uforståelige gloser, han var tydligvis ikke så fornøyd over at vi stod og pisse på buskene hans. Etter det dro vi opp til rommet kameraten min leier av en kar som visstnok er så bitter fordi han lukter fisk eller noe. Tviler egentlig på at det var det som han mente, men det meste var ganske uforståelig i den tilstanden. Fikk endelig lagt meg og sov som en stein.
Sist endret av Bananeter; 12. februar 2006 kl. 16:50.
