Drømme er sikkert noe alle opplever, noen så perfekte at man nesten har lyst å forbanne virkeligheten når man våkner. Andre igjen som er så skremmende\ekle ''mareritt'' at priser herren for å ha våknet.
Når man drømmer så har man bare fantasien som begrensing, og har man lært å styre drømmer så har man kontroll på så og si alt som drømmeverden har og by på.
Man kan og lære av drømmer, og drømmer er på en måte en refleksjon av psyken din og hva som foregår i hode. Derfor kan man lære mye av drømmene.
Ihvertfall ifølge noen kilder, som jeg ikke husker nettadressen på.
Men for å gå rett på sak.
Ja jeg mener det, men er litt usikker. Vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg, men for å si det enkelt. Jeg greier ikke helt å relatere drømmer med rus. Viss dere forstår hva jeg mener...

Kan man si at en drøm er en form for rus?

Ps: Viss denne tråden ikke passer i denne kategorien, slett\steng den eller flytt den hvor den hører hjemme.

Jeg tripper som bare faen når jeg drømmer ihvertfal. Det er på mange måter høydepunktet i døgnet mitt.

Og slik jeg ser på en rusopplevelse, så er det en spesifikk kjemisk tilstand i kroppen som skaper en tilsvarende sinnsstemning eller opplevelse om du vil. Altså en kombinasjon av forskjellige stoffer som sammen utgjør din bevissthetstilstand. Om de produseres naturlig i kroppen eller inntas utenifra spiller ingen rolle.

I den forstand er alle biokjemiske tilstander i kroppen en slags rus, til og med den tilstanden vi kaller nykter. Og den kjemiske tilstanden vi går inn i når vi drømmer er jo også absolutt en form for rus..

Slik jeg ser det vel og merke. Subjektiv oppfatning, ikke en vitenskapelig definisjon..

Enig med mentalmelt her.

Jeg ser på det som å drømme som å scanne underbevisst heten din, hva den har oppfattet, hva den relaterer inntrykk med og hvordan den bearbeider informasjonen. Hele prosessen blir en slags trip som er i forandring. Og jeg vil våge å påsta at de fleste psykdelikaer man tripper på, gir en någen lunde samme helbredende effekt som drømmene gir. Ett mareritt er skummelt, og dagen som følger er da av og til litt tyngre enn vanlig, dette pleier for min del å utløse andre reaksjoner, som å spørre meg selv hvorfor jeg hadde mareritt? Jeg kommer nesten alltid fram til at jeg har noe som plager meg, og opplever at jeg på en måte blir tvunget til ås tille meg spørsmål om hva jeg kan gjøre for å forbedre situasjonen. Dette er jo noe folk som opplever med hensyn til bad trips og kan en vel si? At man føler seg tvunget til å finne roten til problemet (dette varierer selvsagt, men de fleste jeg har snakket med som har opplevd bad trips, har sagt at det ligger mye lærdom i dette også). Men man KAN lære av posetive drømmer, man kan lære ting om ting ved en som man ønsker å forbedre, og hvordan for eksempel. Dette gjelder da også tripping for min del.

En ting til: man blir gal av å ikke drømme har jeg hørt. Likeså som man deprimert om man aldri får være så forelska at man er rusa, man kjeder seg om adrenalinet aldri får flyte litt... Vi mennekser er skapt for rus, så å kalle drømming for en rus, ikke feil. Ikke i det hele tatt. Om jeg skulle samenlignet psykdelika med noe, så hadde det vært drømming. Med nøkkelord som uvirkelig/hvirkelig, nytt, forvirrende, deilig osv.

EDIT: Mcmak: jeg skjønner hva du sikter til, men rus og narko er vel ikke det samme? Rus er jo å være ruset? Å ikke nødvendigvis bedøvet? Ufrivillig meditasjon.. Tja, egnetlig, selv om det høres forjævlig ut.. Men er følelser, som også på en måte er tisltander man er ruset i, frivillige? Svært få, man velger da sjeldent hvem og hvor man skal bli forelska, og når en skal bli så redd at adrenalinet bobler i hodet (unntaksvis karuseller og andre frykt triggere da seff). Skjønner hva du mener, men bedøvelse og rus blir to helt forskejllige ting for min del.

Jeg mener det blir feil å si at å drømme er det samme som en rus,
alle mennesker drømmer og har alltid gjort det, skal man sammenligne må man gjøre det andre veien- altså si at å ruse seg gir en følelse som om man drømmer eller er i en drøm.

Fant en ok link,www.dreamtree.com

Da jeg lå på glattcella i Porsgrunn sådrømte jeg heftig. Jeg vistte det var en drøm så jeg kunne ikke dø. Jeg var enslags skapning som løp over fjell å daler å jeg bestemte hvor jeg skulle løpe.Møtte mange monstre på veien, kicka dem, men fløy på en litt for stor monster å sank fast i den så våkna jeg. Kunne faktisk tenke litt å i drømmen. Jeg så alt i farger å sjikkelig nøyaktige detaljer. Det var som å være i en tripp. Men da hadde jeg logge i koma 2-3 dager før jeg ble sendt på cella for venting. Hadde i forkant spist 70 sobriler å 80 apodorm.(må ha noe med det å gjøre!?) Så kollapsa jeg. Men det er det mest intense sykeste feteste drømmen jeg noen gang har vært gjennom.

(-(-_(-_-)_-)-), jeg har opplevd det samme med og uten rusmidler.
Men kan godt ha noe med pillene og gjøre. Jeg drømmer alltid heftig når jeg sover i pillerus

Jaja, men nå er jo ikke dette bevist da.. Selv om det er en interessant teori.

Dimethyltryptamin, som det heter, produseres i kroppen. Men hvilke funksjoner det tjener er det ingen som vet. Det har blitt foreslått at det kan ha en rolle i drømmer, mystiske opplevelser, og ved fødsel/død..

Rick Strassman skriver blant annet en del om dette i sin bok, men det var vel JC Callaway som først foreslo dette med drømmer en gang i 1988..

Jeg har røyket en del DMT, og jeg må si at det har defnitivt noe til felles med naturlige drømmer, bortsett fra at DMT opplevelsen er langt mer virkelig enn en drøm. Faktisk langt mer virkelig enn virkeligheten selv.. Og mer intens og detaljert og uendelig mye mer kompleks...

Men det lønner seg uansett å sette seg litt inn i en teori før man skal pressentere den for andre. Og ihvertfal være klar over at det er en teori, så man ikke legger den fram som en påvist, vitenskapelig sannhet...

Joe Rogan er forresten en slitsom masekopp i mine ører, og gir ikke dmt opplevelsen en verdig beskrivelse i det hele tatt.

Vil mye heller anbefale Terence McKenna sin beskrivelse, i serien "Search for the Original Tree of Knowledge".

http://deoxy.org/media/McKenna

Hvis det var meg du refererte til mentalmelt, så vil jeg til mitt forsvar si at jeg brukte ord som mente og visst, ergo, en fyr sine personlige meninger. Men er enig i at Joe Rogan var slitsom, men likte tingene han sa i den videoen, selvom jeg er enig i at Terence Mckenna har en mye, for det første behageligere stemme, men også forklarer sinnsykt godt og har mange "far out"/syke"interresante ideer.

Har i det siste begynt å interresere meg for rusmidler/filosofi, jeg føler jeg ser en liten sammenheng der, men vet ikke helt enda, har ikke eksperimentert nok med diverse stoffer, men etter et par ganger på sopp må jeg si at jeg føler det er en kilde til et eller annet universelt "minne" om man kan kalle det det. Jeg føler tingene jeg lærer og opplever er riktige. Veldig interresant, og jeg syntes Mckenna fronter samme greia. Kjipt han er død, kunne likt å vært på en forestilling med han.
Men nok OT, drømmer er iallefall en finurlig ting, og det skulle ikke forundre meg om det var noe psykoaktivt inni bilde..

Dsverre:
Jeg tenkte egentlig mest på Joe Rogan. Jeg synes det er så irriterende å høre på hvordan han lirer av seg andres teorier som faktiske sannheter, når han tydeligvis ikke vet hva han våser om..

Jeg ser paralleller mellom tripping og drømming. Selv anser jeg dog ikke tripping på hallusinogener som rus på lik linje med andre rusmidler (sentralstimulerende, narkotika, etc). Følgelig trekker jeg heller ikke paralleller mellom drømmer og rus.

Litt off-topic, men..

At pinealkjertlen utskiller superdoser DMT ved fødsel og død (eller utskiller DMT i det hele tatt) er som nevnt ren spekulasjon, og ganske vill sådan.

Alt dette er basert på er at det finnes DMT (og tryptamin) i alle pattedyrhjerner, og at pinealkjertlen produserer melatonin (et annet tryptaminderivat, som serotonin, LSD, psilocybin, etc - med andre ord er tryptaminer en gigantisk klasse stoffer). Videre er det praktisk umoralsk å ta vevsprøver fra en levende hjerne i forskningsøyemed, så vi vil ikke få vite sannheten på en stund enda iallfall.

Hvem vet, kanskje pinealkjertlen faktisk produserer DMT, i så fall har det nok en funksjon i hjernekjemien. Den ledende gjetningen på funksjonen til tryptamin i seg selv er iallefall at den fungerer som nevromodulator eller transmittor. Det naturlige å gjette videre ville vel være at DMT har en lignende funksjon (kanskje også noe av årsaken til at det fungerer som det gjør i store doser?).

Men at man havner på en DMT-tripp ved fødsel og/eller død anser jeg uansett som mildt sagt usannsynlig. Jeg forstår freaker-ønskedrømmen, men jeg må bare le litt her jeg sitter. For meg virker det mer som et desperat krampegrep etter en form for liv etter døden (for de som har mistet barnetroen), enn objektiv sannhetssøkende gjetning.