NB! Dette er et utkast, kun en grovkladd!

Det har vært forskjellige synspunkter i media ifra mennesker som ikke forstår seg på trusselbildet vi står ovenfor, og forsvaret er pålagt streng informasjons-kontroll og må derfor håpe på at andre forstår det de ser av trussler.

Så la oss kikke på det.
Noen forsøker seg på å ta ned internettet, varslet Bruce Schneier.
Og ting tyder på at vi er iferd med å gå mot krig, ifølge <>.
En krig dominert av typer angrep som vi ikke har sett før.
En digital krig.

En krig hvor industrielle kontroll systemer og SCADA blir angrepet, og vi står så godt som uten forsvar og uten evne til å finne ut av hvem som angrep.
Og hvis vi ikke vet hvem som angrep, da har vi heller ingen muligheter til å løse konflikter på diplomatisk vis.
Tror du virkelig at alle tekniske problemer her i landet skyldes interne tekniske feil med naturlig forklaring? Ingen skyldes uidentifiserbare eksterne aktører?
Da skal du vite at det er en ekstremt stor forskjell mellom å få et system til å fungere pålitelig under normale forhold, og å gjøre det helt sikkert og upåvirkbart for angrep.
Og mange systemer i Norge er svært gamle, og vanskelige å vedlikeholde og drifte i utgangspunktet. Angrep gjør dem ikke mer stabile.

Her er et eksempel på moderne elektronisk krigføring, Stuxnet i 2010.
Stuxnet var en dataorm som hadde Iran som mål.
Den hoppet mellom forskjellige isolerte systemer, og kom seg helt inn til kontrollsystemene for høyhastighets gassturbinene som anriket uran.
Dette var maskiner som hadde den absolutt aller høyeste graden av sikkerhet som Iran klarte å lage.
Alt den ormen gjorde, var å gjøre ti prosent av sentrifugene ustabile.
Fordi Iran selv ikke kunne finne ut av hvem som hadde laget og sendt ormen, alt de viste var at den var god nok til at det måtte stå en nasjon bak, så gikk Obama ut og innrømmet at den hadde blitt laget i et samarbeid mellom USA og Israel.
Det var et sterkt nok signal til at Iran sluttet å anrike uran.
Fordi de forstod at om disse sentrifugene kunne klusses med, så kunne også absolutt alt av andre mindre sikre systemer i hele landet settes ut av spill.
Dette er krig uten bruk av våpen.
For som de sier om sjakk: Det perfekte spill-partiet er dåre-matt. Et spill som vinnes uten at en eneste brikke faller.
Det er trusselbildet idag, og vi må forholde oss til de svake posisjonene F2/F7 på brettet.

E-tjenesten er ikke staten, den meningsundertrykkende storebror i de dystopiske etterkrigseventyret 1984, E-tjenesten er pappaen til onkelen til storebror.
Og han er voksen, har disiplin, og har kontroll både på gradert informasjon og politisk nøytralitet.
Han har én eneste jobb: Å beskytte landet vårt.
ÉN. JOBB.
Hva du gjør på internett er han overhodet ikke interessert i.

Noen innbiller seg allikevel at det vil legge en demper på den offentlige debatten om E-tjenesten vet hvem de er når de skriver sine meninger.
For det første er disse menneskene langt mindre viktige og interessante enn de tror, for det andre har ikke E-tjenesten kapasiteten til å bruke av tid på slike uvesentligheter som hvilke meninger folk skulle ytre, og for det tredje har 99.9% av landets befolkning som er på internett, allerede solgt den digitale sjela si til facebook og google for under en neve dollar.
Du er verdt kun tolv dollar for facebook i annonseinntekter, og de vet nå alt om deg basert på hva du har skrevet og vennekretsen din og når du har vært pålogget og klikket "liker" på og hva du leser følger, og dusinvis av andre ting.
Stilometrisk analyse kan røpe hvem som skriver en tekst, og tre-fire tusen ord er godt nok til at IBM Watson kan finne ut av store-fem personlighetsprofilen din.

Solgt, solgt er ditt privatliv og delt, delt er alle dine hemmeligheter med reklame-selgere og sosiale nettverk og det aller meste av nettsteder som benytter trackere.

Eksempelvis har folk som er homofile, opplevd at det har blitt vist reklame for homosexuelle reiser. Uten at de hadde kommet ut av skapet på jobben.
Dette er en større trussel enn at det du slenger med leppa om på internett havner i en bulk-innsamling av data som norske myndigheter foretar, sammen med tusentalls av milliarder av andre ting som blir registrert.
Alle andre foretar det også forresten, så problemstillingen din er imaginær.

Og det er ikke engang første strøk på forbokstaven av trusler, i tillegg har vi en stigende grad av løsepenge-virus. Som tar over maskinen din, låser den og presser deg for penger for å låse den opp igjen.
Anti-virus hjelper deg ikke fordi det er enkelt å lage varianter som ikke fanges opp.
78% av disse virusene kommer ifra Russland.
Og ingen aner egentlig om det er bare privat-hackere eller statlige hackere som kamuflerer seg som private.
Det trenger vi å vite, men vi har ikke mulighet til engang å forsøke å finne ut av det hvis vi ikke samler inn data.
Og en dårlig skjult hemmelighet i etteretningsverdenen er at det er egentlig bare USA med NSA sitt budsjett og dataoppfangingsevner som kan finne ut av det.
De gir ikke informasjon ved dørene og vi må derfor gi dem vår innsamling av data om vi vil de skal analysere det.

Den innsamlingen av data trenger ikke på noen måte å gå ut over deg og din ytringsfrihet, alt du trenger å gjøre for å ivareta din anonymitet er å laste ned TOR browseren.
Den har blitt laget av den amerikanske etteretningstjenesten for å skaffe spionene deres nok overføringsmuligheter, og for at de skal kunne skjule seg i mengden av trafikk så har de gjort det enkelt for alle andre å også bruke den.

Terrorister har forresten blitt redusert til å benytte seg av totale amatører på nærmest lempfeldig frivillighetsbasis, og FBI ramler over hverandre og ender opp med å etterforske sine egne infiltratorer i jakten på de siste restene.
ISIS er over for lenge siden og PST har ikke saklig grunnlag til å kreve data fra E-tjenesten.
De bør heller øke sin egen interne kompetanse slik at de kan ta stilling til IMSI-fangere rundt Stortinget på mer oppegående nivå enn å bare blånekte for at de finnes.
Så unngår vi kanskje neste Breivik.

Lær dere litt om trusseletteretning og behovet for attribuering.
Her har dere en bok som kan hjelpe: "Trusseletterretning og meg: En bok for barn og analytikere" (https://www.amazon.com/Threat-Intell...dp/1541148819/).
Den har tegninger, så den er lett å følge med på.
Dere kan se eksempler på det, her: http://www.littlebobbycomic.com/projects/week-107/

Jeg gjentok det fordi det er såppas sentralt i om du blir tatt seriøst eller ikke. Om du mener det er bedre for debatten, så skal du få påstå det, jeg ser det ikke slik. Om jeg kan avkle en kronikk for helt enkle feil - så kommer jeg ikke til å ta deg seriøst når du kommer med de mer grandiose påstandene. Som at fordi Stuxnet ble tatt, så kan alt tas, og man skal godta overvåkning fordi man visse steder valgte å gi fra seg informasjon helt frivillig. Vidarlo tok det kort, så jeg gadd ikke gjenta dette. Men når jeg vet du bommer på relativt enkle ting, både teknisk og moralsk, hvorfor skal jeg tro deg? Når du ikke skiller info jeg velvillig gir fra meg, og informasjon tatt uten mitt samtykke, hvorfor skal jeg tro at du vet hva myndigheter bruker data til? Du påstår å vite mye du ikke kan vite uten å være høyt i PST eller forsvaret, og bommer på det fundamentale, ser du ikke hvordan dette legger troverdigheten din i grus? For øvrig så jeg ikke på registreringsdatoen din. Du kunne vært nso, vidarlo eller hvem som helst for min del - feil er feil, og dårlig oppbygd tekst er dårlig oppbygd, uavhengig av når man er registrert.

Hvilken av disse du vil bruke får være opp til deg, men jeg ville fokusert på tekstoppbygning og å ha rett i påstander først. Dritt pakket inn i gullpapir er fortsatt dritt. Ingen sammenligning av din tekst her, men du skjønner hvor jeg vil hen.

Edit: kan også legge til at når du snakker om masseovervåkning av befolkningen og ikke engang tar opp problemer som informasjonskontroll innad i slike systemer, så vet jeg liksom ikke helt hva jeg leser. Ta f.eks Aldrich Ames som brukte store data innad i CIA og solgte til Sovjet. For husk at informasjon lagret for å gjøre gode ting like fort kan brukes til det motsatte, denne problemstillingen avfeier du som om den ikke var noe fordi du mener å vite myndigheter ikke vil utnytte dette. Da skyter jeg inn - tror du det er norske myndigheter jeg er redd for, eller når at enhver stormakt plutselig har et gigantmål med informasjon om alle norske borgeres nettvaner? Formålsglidning og informasjonstyveri fra andre prosjekter bør ha lært oss mer enn at vi godtar slikt.

Som Vidarlo sier, så er dette ikke noe som går på "forståelsesfeil", og jeg ser ikke hvordan det unnskylder noe at man ikke har forstått det - eller ikke klarer å gjøre seg forstått. Om du tror dette er harde tilbakemeldinger bør du lese noen kommentarfelter under kronikker eller motsvar, de er langt kvassere. Vi tar av vår tid for å hjelpe deg - de er ute etter å ta deg, implikasjonene det har bør være åpenbare.

For øvrig er det som sagt noe fundamentalt manglende i måten du prater om dette. Jeg bet meg ikke merke i sitatet til Vidarlo om FBI i farten istad. Når jeg leser det på nytt ser jeg at du har total mangel på kunnskap om hvorfor multilevel og multilateral sikkerhet er så vanskelig. Du gjenkjenner ikke engang at om du åpner for at flere i FBI skal ha informasjon til informanter, så har man eksponert seg for en enorm risiko. Nevnte eksempel over med Aldrich bør vise deg hvorfor det er bedre å etterforske egne informanter enn at for mange får se informasjonen. Han er langt ifra eneste tilfelle, men han er av de mer kjente. Skalér så dette opp til å gjelde alle innenfore Norges grenser og det bør være forståelig hvorfor et lager over alle ikke bare er en gode, det er en gullgruve å angripe. Hva er vel bedre enn et land som kartlegger egne borgere så andre land med ett suksessfult angrep kan stjele alt dette? Jeg kan knapt tenke meg noe mer analogt med å pisse i buksa for å holde seg varm.

Vel. Du kom dragande med ei skisse til kronikk, og ville ha kritikk på det. Det fekk du, og du kom med ein del subsidiære poeng undervegs, som eg har svart på.

Kva forventer du? At folk skal klappe deg på hodet og sei godt jobba? Eg er einig i at noko av kritikken er relativt tangentiell til kronikken, men fortsatt til ein viss grad relevant.

Jeg kan ikke så veldig mye om datasikkerhet, men det ser ut til at Vidarlo og Xasma tar seg av den biten. Det jeg imidlertid kan hjelpe deg med er det språklige. Jeg er ganske overbevist om at ingen seriøs avis kommer til å publisere teksten din, kun basert på formuleringene dine, tekstoppbyggingen og generelle språklige feil.

Det første jeg bet meg merke i er at du overdriver bruken av bindestrek. Det er teknisk sett ikke feil å gjøre dette, men det ødelegger flyten veldig for min del. Første eksempel på dette dukker opp allerede i åpningssetninga: "Informasjons-kontroll". Jeg presiserer at dette ikke er feil bruk av bindestrek, men det er svært uvanlig og får meg til å stoppe opp og tenke over språket ditt.

Det andre jeg bet meg merke i er at du bruker bindeord (som er ment for å binde sammen setninger) etter et punktum, som egentlig skal brukes for å avslutte setningen. Dette er heller ikke nødvendigvis galt, og kan fungere fint som et språklig virkemiddel, men når det gjøres konsekvent gjennom en tekst får det meg til å lure på om du vet hva du driver med. I kombinasjon med den generelle setningsstrukturen din fungerer det ikke som språklig virkemiddel for meg. Eksempler:

"Noen forsøker seg på å ta ned internettet, varslet Bruce Schneier.
Og ting tyder.."
Her bruker du også avsnitt som språklig virkemiddel uten noen åpenbar funksjon eller virkning. Legg merke til alle setninger du begynner med "og".

"..var å gjøre ti prosent av sentrifugene ustabile.
Fordi Iran selv ikke kunne... Samme prinsipp. Du begynner setningen med et bindeord.

Teksten bærer også preg av muntlig språk, noe som også kan fungere som språklig virkemiddel, men sjeldent fungerer for kronikker. Et eksempel på det jeg oppfatter som muntlig språk er hele dette avsnittet:

"E-tjenesten er ikke staten, den meningsundertrykkende storebror i de dystopiske etterkrigseventyret 1984, E-tjenesten er pappaen til onkelen til storebror.
Og han er voksen, har disiplin, og har kontroll både på gradert informasjon og politisk nøytralitet.
Han har én eneste jobb: Å beskytte landet vårt.
ÉN. JOBB.
Hva du gjør på internett er han overhodet ikke interessert i."

I tillegg er bruken av komma og punktum inkonsekvent, noen ganger avslutter du setninger for tidlig, andre ganger avslutter du ikke setninger som føles ferdige. Akkurat dette er mer en personlig mening enn et konkret tips, så det trenger du ikke ta inn over deg.

"Eksempelvis har folk som er homofile, opplevd at det har blitt vist reklame for homosexuelle reiser". Unødvendig (og grammatisk feil) bruk av komma.

"Fordi Iran selv ikke kunne finne ut av hvem som hadde laget og sendt ormen, alt de viste var at den var god nok til at det måtte stå en nasjon bak, så gikk Obama ut og innrømmet at den hadde blitt laget i et samarbeid mellom USA og Israel". Merkelig setning som godt kunne vært delt i to.

"Og det er ikke engang første strøk på forbokstaven av trusler, i tillegg har vi en stigende grad av løsepenge-virus. Som tar over maskinen din, låser den og presser deg for penger for å låse den opp igjen". Unødvendig bruk av punktum som deler opp en setning som virkelig trenger å henge sammen. I tillegg til bindeord etter punktum.

Ellers er setningsoppbygginga i deler av teksten noe merkelig, men det er litt for avansert å forklare til at jeg gidder å dra fram eksempler klokka 11 på et nettforum.

Disse punktene er det jeg opplever som de groveste feilene, men det er ennå mye småpirk jeg kunne tatt tak i. Ikke bli fornærmet, du skriver ikke så verst, men dessverre ikke godt nok til å bli publisert. Mener jeg i alle fall.

Jeg vil ikke si, at Vidar har det som hobby. Men Vidar er ganske så kunnskapsrik, flink til å argumentere og ganske etterrettelig med kilder. Så ja, kommer en med dårlige ting, så blir det mange ganger sønderplukket, og bra er det!
Og her mener jeg det er bra!


Kanskje det ikke er så bra for stemningen. Men hva tror du "kronikker" med en lettsindig omgang med fakta er for stemingen i samfundet, og de som faktisk jobber for det. Jeg synes du virkelig bør ta kritikken til deg. For det er bedre at du får en smekk her, enn at du lager kvalme i en avis, som også ikke er helt tuftet på fakta...
Hvis du lager noe slikt, så håper jeg du får en smekk så det dundrer.

• Overfor, ikke ovenfor. Ovenfor betyr over.
• Stor bokstav i Forsvaret.
• Informasjonskontroll i ett ord.
• Trusler med én s.
• I ferd i to ord.
• Kontrollsystemer i ett ord.
• Forskjell på, ikke forskjell mellom.
• Upåvirkelig, ikke upåvirkbart. Ville også ha brukt mot angrep, og ikke for.
• Høyhastighetsgassturbinene i ett ord.
• Visste, ikke viste.
• Spillpartiet i ett ord, skjønt jeg vet ikke om de kan kombineres med nevneverdig mening. Spillet, eller partiet, holder i massevis.
• Dårematt, ikke dåre-matt.
• NB: Du bruker "en eneste".
• Idag er kanskje teknisk korrekt, men i dag synes jeg er bedre. Dog en smakssak.
• Staten med stor s, i denne sammenheng.
• Det dystopiske, ikke de. Vet ikke om jeg ville kalle 1984 et eventyr heller.
• RE: NB: Du bruker "én eneste". Trykket på ordet avgjør ikke om en/ei har aksent eller ikke; det er den lingvistiske funksjonen som er relevant. Begge skrivemåter er godkjente, men du bør være konsekvent.
• ÉN. JOBB. Riktig bruk av aksent, men du bør i så fall skrive "Én jobb." Når det er sagt, så kan og bør ikke alltid muntlige uttrykk oversettes til skrift.
• Kapasitet, ikke kapasiteten
• Bruke av tid på -> bruke tiden sin på
• Skal, ikke skulle.
• Facebook og Google med store forbokstaver.
• Store-fem personlighetsprofilen? Hæ?
• Det holder vel med én solgt og én delt.
• Reklameselgere i ett ord.
• Homoseksuelle, ikke homosexuelle.
• Bulk-innsamling -> storinnsamling?
• Tusentalls av milliarder er billioner.
• Foretar seg det, ikke foretar det. Jeg ville ha sagt "gjør det".
• Løsepengevirus i ett ord.
• Antivirus i ett ord.
• Usikker på om "ifra Russland" er korrekt eller ikke, men "fra Russland" er definitivt korrekt.
• Private hackere er vel bedre å skrive enn privat-hackere?
• Etterretningsverdenen med dobbel r.
• TOR-browseren med bindestrek, men aller helst TOR-nettleseren.
• Etterretningstjenesten med dobbel r.
• Lemfeldig, ikke lempfeldig. Det betyr forresten skånsom eller forsiktig, ikke tilfeldig eller uvøren.
• Ramler over seg selv, ikke hverandre. Men det er ikke et norsk uttrykk uansett, så finn en erstatning.
• Infiltratører, ikke infiltratorer.
• Den neste Breivik, ikke neste.
• Trusseletterretning med dobbel r.

Dette er med et par unntak utelukkende rettskrivingsfeil, og du ville helt sikkert ha luket ut de fleste i sluttproduktet, vil jeg tro. Dersom du lærer noe av dem så er det selvfølgelig flott, men det virkelige poenget er å illustrere på en visuelt slående måte hva det minste problemet med teksten din er. Altså rettskrivingen.

I tillegg kommer...

Grammatiske feil:
Eksempelvis har folk som er homofile, opplevd at det [...]
[...] for det tredje har 99.9% av landets befolkning som er på internett, allerede solgt den digitale sjela si til facebook og google for under en neve dollar.

Her skal det ikke være komma.


Feil bruk av tempus (tid):
En krig hvor industrielle kontroll systemer og SCADA blir angrepet, og vi står så godt som uten forsvar og uten evne til å finne ut av hvem som angrep

Enten "blir angrepet + angriper" eller "ble angrepet + angrep." Ikke "blir angrepet + angrep."


For mange unødvendig oppstykkede setninger:
Eksempelvis har folk som er homofile, opplevd at det har blitt vist reklame for homosexuelle reiser. Uten at de hadde kommet ut av skapet på jobben.

78% av disse virusene kommer ifra Russland. Og ingen aner egentlig om det er bare privat-hackere eller statlige hackere som kamuflerer seg som private.

Disse setningene kan med fordel slås sammen.


Uelegante og unaturlige setninger:
Og ting tyder på at vi er iferd med å gå mot krig, ifølge <>.
Og han er voksen, har disiplin, og har kontroll både på gradert informasjon og politisk nøytralitet.

Det er generelt ikke bra å starte setninger med konjunktiv.


Uheldig sammenblanding av informasjon og meninger:
Alt den ormen gjorde, var å gjøre ti prosent av sentrifugene ustabile.
Her legger du subjektivitet i en setning som egentlig bør være objektiv. Du bagatelliserer handlingene til ormen: "Ormen gjorde ikke mer enn 10 % av sentrifugene ustabile. Han behandlet resten med kjærlighet og respekt." Det er bedre å bare beskrive dem: "Det ormen gjorde var å destabilisere rundt 10 % av sentrifugene" eller enda enklere "Ormen destabiliserte rundt 10 % av sentrifugene." Dersom du vil uttrykke din mening, så er det bedre å legge til noe sånt som "Dette er et forholdsvis lavt tall, men likevel nok til å gjøre stor skade."


Bastante påstander uten videre opplysninger eller referanser:
Det var et sterkt nok signal til at Iran sluttet å anrike uran

Forslag til omformulering: "Det var et sterkt signal til Iran om å slutte å anrike uran."

Terrorister har forresten blitt redusert til å benytte seg av totale amatører på nærmest lempfeldig frivillighetsbasis

Forslag til omformulering: "Mange terroristmiljøer reduseres i stadig større grad fra profesjonelle aktører til gjør det selv-entusiaster, og må med det ta til takke med dårligere verktøy fra mindre kompetente venner og bekjente."

Dersom du har nok argumenter til å forsvare en påstand, så kan den gjerne være bastant. Og det at en påstand er vag, slik jeg har omformulert dem i eksemplene ovenfor, fritar deg ikke fra å forsvare dem.


Krigføring mot publikum:
Hva du gjør på internett er han overhodet ikke interessert i.

De flestes frykt for mer overvåkning er sannsynligvis irrasjonell, er det jeg tror du prøver å påpeke. Men denne kommentaren oppnår ikke annet enn å bagatellisere folks naturlige skepsis, og vil definitivt ikke vinne noen over på din side.

Tror du virkelig at [...]

Også kontraproduktiv retorikk.


Passiv-aggressiv spydighet:
De bør heller øke sin egen interne kompetanse slik at de kan ta stilling til IMSI-fangere rundt Stortinget på mer oppegående nivå enn å bare blånekte for at de finnes.

Trenger vel ingen forklaring? Både dette eksempelet og de to over vil vitne om en vilt useriøs kronikkforfatter i redaktørens øyne, og sannsynligvis diskvalifisere kronikken fra vurdering i det hele tatt.


Unødvendig bruk av fremmedord og/eller faguttrykk:
Imaginær, dystopisk, attribuering.

Forslag til synonymer: innbilt, fremtidspessimistisk, tilskrivning


Feilbedømmelse av publikum:
Du forklarer ikke hvem Bruce Schneier er (hvorfor skal vi da tillegge hva han sier noe vekt?), og du sier heller ikke hva SCADA, TOR eller IMSI-fangere er for noe. Stuxnet forklarer du, og det er bra, men det er sannsynligvis det meste kjente navnet av disse i den norske offentligheten.

En av hovedkarakteristikkene til en kronikk er at det er en fagperson eller autoritet på et område som argumenterer for og opplyser om noe overfor mannen i gata. Både det å forklare uttrykk og det å unngå fremmedord og fagord er viktig for å nå ut til folk flest. Det er lurt å tenke gjennom om noe som er en selvfølgelighet i sitt eget hode er allmennkunnskap eller ikke.

Det mest påfallende i utkastet ditt er likevel, synes jeg, at det generelt fremstår mer som en særs teatralsk og impulsiv tale enn en kronikk. Man kan bedømme svulstigheten på en tekst etter hvor lett det er å forestille seg Hitler fremføre den for menigheten sin. Her har jeg overdrevet utdraget litt for å sette det på spissen, men poenget er der, synes jeg:

SOLGT! Solgt ist Ihre Privatlieben!
Und DELT! Delt ist alle Ihre Hemmlichkeiten...
...mit Reklameselghieren und Soziales Netzwerks und alle Webseite die Trackers benütten!!!

Må legge til at jeg ikke er helt stø i tysk da. Hvor er grammatikknaziene når man trenger dem...


I alle fall, her er mitt forslag til et litt mindre pompøst avsnitt. Som dere ser så er det nokså begrenset hvor mye Hitler kan hisse seg opp over dette:
"Privatlivet ditt er allerede svekket av de sosiale medienes stadig mer omfattende brukeravtaler og krav til tillatelser. De tjener penger på deg ved å kartlegge nettvanene dine, og selger annonseplass til annonsører som skreddersyr reklamene slik at du skal kjøpe mest mulig."

Ja ja. Det finnes fortsatt ting som går an å påpeke i kronikken, men nå får det være nok. TS har sikkert nok å fordøye. Jeg sluttet egentlig å skrive på innlegget ved midnatt, og nå er den fem. Ble inspirert av Nether, f*en ta!

Jeg avslutter med noen råd:

- Skrot utkastet ditt og skriv det helt på nytt. Sett deg først grundig inn i sjangeren, og jobb deretter systematisk med å finne stikkord. Du trenger ikke å gjøre dem om til setninger ennå.

- Sorter stikkordene dine i grupper som "argumenter for/imot økt datainnsamling", "tankevekkende spørsmål som du ikke nødvendigvis prøver å svare på", "retoriske spørsmål som legger opp til at du svarer på dem", "forslag til små digresjoner eller metaforer", "personlige synspunkter", "fakta", etc.

- Prøv på et eller annet vis å utbrodere stikkordene til setninger, og sy dem sammen på logisk vis der en tanke eller et argument bygger på den forrige setningen. Finn naturlige overganger fra deltema til deltema. Lag så paragrafer.

- Finn den gylne middelvei. Unngå for mange retoriske spørsmål, og besvar kun ett av gangen. Finn måter å fusjonere korte, naturlig samhørende setninger på, og del opp de lange, kronglete setningene.

-Ha fokus på oppbygningen av kronikken. Innledning, hoveddel, konklusjon. Fokus på hva slags muligheter og begrensninger sjangeren gir deg.

-Ta til deg faktafeilene som andre påpeker. En kronikk er ikke noen faktaspalte, men dersom man først skal påstå noe så må man ha belegg for det man sier, argumentere for det, og i hvert fall ikke la stå faktafeil som du allerede er klar over, uansett hvor ubetydelige.

Hvordan skrive kronikk. Det finnes naturligvis hundrevis av disse, det er bare å google.


Lykke til!