En i slekta
Salix (vierslekta, som innebærer vier, selje og pil) er ganske sannsynlig etter det en ser her. Ellers så blir ikke frøene innen
Salix spredd med fugler, men via vind. Vindspredningen blir nesten som hos løvetann, noe sikkert de fleste har sett.
Det er ikke umulig at det er selje, men vierslekta er en meget vrien slekt! Så vil du bestemme denne med sikkerhet, så tar du en grein, presser den som herbarium og sender den til Botanisk Museum på Tøyen med informasjon (navnet ditt, dato, kartkoordinater (UTM eller (desimal)grader), funnstedsbiotop (her blomsterpotte vel?), navnet på stedet og det du mener er navnet på arten (gjerne med et spørsmålstegn bak).
Jeg vil bare komme med en liten historie, om hvor vanskelig artene i
Salix er. Dette er en slekt, som mange av artene lett hybridiserer (de krysser seg med hverandre). Og ikke nok med de hybridiserer, men hybridene, kan også krysse seg med andre arter, foreldrearter eller andre hybrider også. Så du kan finne spor av 2, 3, noen ganger 4 og få tilfeller av 5 arter i en busk/tre. Historien jeg her kommer med, har jeg faktisk opplevd selv, det er jeg som er tredjeperson, mens de 2 andre er
Johan Kielland-Lund, som var professor i botanikk på daværende NLH, nå Universitetet på Ås. Jeg har gått ganske mye med han, og vært med å kartlegge floraen i Stange kommune, vi drev en del år på med det. Og han andre var
Tore Berg (side 14 i dette nummeret av Blyttia (fagtidsskrift fra Norsk Botanisk Forening)). Tore Berg har også vært med på å skrive nøkkelen om Salix i "Norsk flora" av Johannes Lid og Dagny Tande Lid (siste utgaver redigert av
Reidar Elven), denne floraen er et mesterverk, og anbefales!! Tung i begynnelsen, men det går lettere når en lærer seg en del nynorske uttrykk.
Dette skjedde like utenfor
Sandvika Auto i Ottestad (lenken viser ca. stedet) like ved tusenårsskiftet. Normalt var det Johan og jeg, som kartla flora. Men Johan fikk også med Tore oppover noen ganger, for å se på spesielt vanskelige plantegrupper. Da særlig de i sveveslekta og asalslekta. Men Johan var og Tore er meget støe på
Salix. Men der var det et
Salix-buskas de faktisk ble uenige om. Jeg husker ikke hva Tores forslag var, men Johan mente det måtte være
Salix myrsinifolia ssp.
myrsinifolia (svartvier på norsk). Svartvier er en av de vanligste vierartene i lavlandet, OG den er meget variabel. Med variabel mener en, at en art kan variere veldig i sitt utseende, sammenlignet med mange andre arter. Men de to sto da der og diskuterte rolig, og ikke ble enige, lenge. Begge har/hadde utrolige kunnskaper innen botanikk! Og jeg sto der på sidelinjen, og bare måpte mer og mer. Og der forsvant mye av min gnist, om det å lære de innen
Salix.
Men jeg har lært noen (få) allikevel.
Dette skrev jeg nå, bare for å vise hvor vanskelig dette kan være. Og det å bestemme
Salix utifra to bilder, som er så utydelige, og viser så få detaljer, kan fort bli ekstremsport.
Ellers så var jeg med Tore Berg på tur den 1/6 i år (eller han var med meg, spørs på definisjon.
Jeg kjørte, og fant fram steder. Mens Tore bestemte sjeldne
Salix-hybrider). Der fant vi en 3 spesielle hybrider. En i Åkersvika (like ved IBM-bygget) som er en blanding av 3-4 arter. En litt lenger mot Sandvika, som er en hybrid mellom
S. caprea (selje) og
S. daphnoides (påskepil også kalt doggpil, mens nå er doggpil den ene underarten under denne). Og en på Nes (Ringsaker), som er en påstått hybrid mellom
S. euxina (skjørpil) og
S. pentandra (istervier). Men her er problemet, at S. euxina er ikke vanlig plantet i hager eller andre steder,
den er rett ut sjelden. Og de fleste som er bestemt som
S. auxina er antageligvis
S. x
fragilis (hybrid med norsk navn grønnpil mellom
S. auxina og
S. alba (hvitpil)).
S. x
fragilis er derimot meget vanlig, og veldig mye solgt som pil på forskjellige hagesentre. Og vi samlet da denne, da den nå så og si var i blomst (litt på etterskudd), og at Tore mente, at det måtte være hybriden mellom
S. x
fragilis og
S. pentandra (3 arter).
S. x
fragilis (grønnpil) er også
svartelistet,
og den har nå havnet på et vedlegg i Biomangfoldsloven, som tredte i kraft 1. januar 2016. Som bestemmer, at noen svartelistede planter er nå forbudt å innføre, omsette, så eller plante. Den regulerer også sterkt bruken av noen andre svartelistede planter.
S. x
fragilis havner her på forbudslista, og her trer forbudet i kraft om 5 år.
@Entropi: Den nede i hjørnet der, er iallfall ikke spisslønn!.. Jeg er ikke sikker, men jeg anslår en av de to store bjørkeartene. Ta bedre bilde av begge plantene, så kan jeg
KANSKJE si noe mere sikkert om begge.