Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  18 5574
Har vært i Forsvaret i rundt 5 uker nå og sliter en del og synes egentlig det meste er kjipt.

Vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge dette innlegget, men problemet ligger vel mest i at jeg føler jeg overhodet ikke passer til å være i forsvaret. Det har gått mer og mer opp for meg etterhvert som tiden går, men jeg burde egentlig skjønt det før jeg kom inn.

På sesjon svarte jeg at jeg var veldig motivert til å tjenestegjøre men hadde jeg svart det motsatte hadde jeg sannsynligvis sluppet unna. Hadde lyst til å prøve noe nytt, men ble ikke helt som jeg hadde forventa

Blant annet sliter jeg med at jeg sover veldig dårlig og for lite, og det fører til at jeg blir fjern og går rundt med "tåke" i hodet. I tillegg er det det fysiske hvor jeg ikke presterer godt nok og at jeg føler jeg er det svake leddet i laget og sliter med ting som kommer lett for andre. Siden jeg er introvert synes jeg det er vanskelig at det er konstant folk rundt deg og nesten ingen alenetid. Jeg har generelt ikke se egenskapene som en god soldat bør ha.

Derfor tenker jeg mye på å dimme, men det virker urealistisk å få til uten å gjøre noe straffbart og jeg vil ikke ha noe på rullebladet. Så det ser ut som jeg er nødt til å bare holde ut dette året og prøve å gjøre det beste ut av det.

Noen som har noen råd eller tips til hvordan jeg gjør det?
Ble mye negativt her, men når det er sagt er det en del positivt også, men for meg overskygger alt det negative for det positive.

Dette innlegget ble kaotisk og kanskje litt vagt, kan utdype mer hvis det trengs. Sorry for evt skrivefeil
Sist endret av forcen1908; 21. september 2019 kl. 18:29.
Regner med du kommer deg hjem ganske raskt hvis du sier til en lege at du er deprimert og drømmer om å blåse av deg skallen.
Dere har lege tilgjengelig i leiren, ta det opp der. Trolig får du dimme. Feltpresten har jeg også god erfaring med, ikke så veldig kristent opplegg om religion ikke er din kopp te, de karene der er veldig greie å snakke med. Anbefales å starte med de to for å høre hvordan du skal gå frem videre, de er vant til slike samtaler og vet hvordan de skal snakke med deg.

Ikke lyv om selvmordstanker eller andre ting, bare vær ærlig.

Håper det løser seg for det der er ikke noe kult.
Nå vet ikke jeg hvor strengt og (ikke) ille, du har det. Men rekruttskolen er mere for å lære disiplin, eksersis og adlyde ordre. Det kommer selvsagt an på hva du søker deg til senere, og/eller hvilken tjeneste du får. Men stort sett blir førstegangstjenesten mere meningsfylt etter rekruttskolen.

Iallfall ble førstegangstjenesten ikke ille for meg, men det er nå 24 år siden jeg dimmet også da. Jeg lærte mye fint der, som har vært god lærdom senere i livet.
Sitat av sjuken Vis innlegg
Dere har lege tilgjengelig i leiren, ta det opp der. Trolig får du dimme. Feltpresten har jeg også god erfaring med, ikke så veldig kristent opplegg om religion ikke er din kopp te, de karene der er veldig greie å snakke med. Anbefales å starte med de to for å høre hvordan du skal gå frem videre, de er vant til slike samtaler og vet hvordan de skal snakke med deg.

Ikke lyv om selvmordstanker eller andre ting, bare vær ærlig.

Håper det løser seg for det der er ikke noe kult.
Vis hele sitatet...

Takk for svar. Det kan ta flere uker å få legetime, så får vel prøve med presten først. Er ikke religiøs, men han virker som en trivelig fyr.
Det er ingen skam å melde pass. Hvis du tror du ikke passer inn, og føler du ikke får gjort det du skal, så er det bedre om noen som kanskje er mer motivert tar plassen. Du behøver ikke unnskylde deg eller noe, bare si at det er for mye press for deg, at du trodde du skulle takle det mye bedre enn det realiteten var.

Si at oppholdet gjør deg utilpass og at hvis du ikke får slippe, så kommer du til å bli syk av presset.

Det er ingen skam i dette. Det finnes sikkert jobb eller aktivitet du kan fungere utmerket i, men forsvaret er kanskje ikke plassen for deg.

Hvis du ikke får gehør, så må du prøve å legge en viss plan for hvor langt du vil strekke deg for å overbevise legen eller de med makt. Det kan vi heller komme tilbake til hvis du ikke får gehør.
Dette er fryktelig enkelt: si at du er pasifist så slipper du. Det er ikke verre enn det.

Ingen vits i kreative dimmetriks, legebesøk eller krokodilletårer hos feltprest. Du har innsett at væpnet konflikt strider mot din overbevisning.
Sitat av liasis Vis innlegg
Dette er fryktelig enkelt: si at du er pasifist så slipper du. Det er ikke verre enn det.

Ingen vits i kreative dimmetriks, legebesøk eller krokodilletårer hos feltprest. Du har innsett at væpnet konflikt strider mot din overbevisning.
Vis hele sitatet...
Er det virkelig så lett? Har du gjort det selv eller hørt om noen som har gjort det? Jeg trodde tjeneste-nekt-, altså å nekte bare for å nekte, som en kjerneverdikonflikt, var straffbart? Det er kanskje bare i krigstid?
Sitat av Nature Spirit Vis innlegg
Er det virkelig så lett? Har du gjort det selv eller hørt om noen som har gjort det? Jeg trodde tjeneste-nekt-, altså å nekte bare for å nekte, som en kjerneverdikonflikt, var straffbart? Det er kanskje bare i krigstid?
Vis hele sitatet...

Ja. Det er så lett. Og det har vært så lett siden siviltjenesten ble avviklet i 2012.

«Å nekte bare for å nekte» er fortsatt straffbart. Å være pasifist er ikke. Forsvaret kan gjøre livet ditt surt og holde deg i fire uker mens søknaden behandles, men i praksis er de like interessert i å sende pasifister hjem som pasifistene er på å dra

Det tar fem minutter å lese lovverket på lovdata. Langt mer fornuftig enn å høre på alle mulige triks for å slippe som har vært utdaterte i snart et tiår
Sitat av liasis Vis innlegg
Ja. Det er så lett. Og det har vært så lett siden siviltjenesten ble avviklet i 2012.

«Å nekte bare for å nekte» er fortsatt straffbart. Å være pasifist er ikke. Forsvaret kan gjøre livet ditt surt og holde deg i fire uker mens søknaden behandles, men i praksis er de like interessert i å sende pasifister hjem som pasifistene er på å dra

Det tar fem minutter å lese lovverket på lovdata. Langt mer fornuftig enn å høre på alle mulige triks for å slippe som har vært utdaterte i snart et tiår
Vis hele sitatet...
Det tar ikke fem minutter å lese gjennom hele Norges lover på jakt etter noe nyttig. Det tar heller 50 dager eller 50 uker.

Men takk for rådet.

Kan det ødelegge for noe senere? Hvis det blir krig, og man ønsker å verve seg, kan man da nektes fordi man er stemplet som pasifist? Kan dette endres?
Sist endret av Nature Spirit; 21. september 2019 kl. 21:40.
Sitat av Nature Spirit Vis innlegg
Det er ingen skam å melde pass. Hvis du tror du ikke passer inn, og føler du ikke får gjort det du skal, så er det bedre om noen som kanskje er mer motivert tar plassen. Du behøver ikke unnskylde deg eller noe, bare si at det er for mye press for deg, at du trodde du skulle takle det mye bedre enn det realiteten var.

Si at oppholdet gjør deg utilpass og at hvis du ikke får slippe, så kommer du til å bli syk av presset.

Det er ingen skam i dette. Det finnes sikkert jobb eller aktivitet du kan fungere utmerket i, men forsvaret er kanskje ikke plassen for deg.

Hvis du ikke får gehør, så må du prøve å legge en viss plan for hvor langt du vil strekke deg for å overbevise legen eller de med makt. Det kan vi heller komme tilbake til hvis du ikke får gehør.
Vis hele sitatet...
Du beskriver hva jeg føler godt. Spesielt det med at jeg tok opp en plass som noen andre kunne fått, som er synd. Men hvis jeg blir dimma vil det jo ikke komme noen og erstatte den før neste innrykk, altså januar.

Det virker som det er ekstra høy terskel for å dimme her, kontra andre steder siden de sa vi var få allerede ved innrykk og de ikke hadde råd til å miste noen. Allerede er det noen som har dimmet av medisinske grunner.

Synes likevel det er litt skamfullt å innrømme at jeg sliter, og befalet er ikke så lett å snakke med om sånne ting. Men får håpe det ordner seg.

Sånn som jeg forsto det så måtte man informere om at man var pasifist på sesjon, men er vel ikke noe i veien for endret overbevisning(?)
Sist endret av forcen1908; 21. september 2019 kl. 21:52. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Har ikke noe annet råd til deg enn at du høres nøyaktig ut som jeg var i rekrutten.
Det gikk seg til etter 10-12 uker, og det endte opp med å bli mitt til da beste år.

Jeg vil anbefale deg å prøve litt til.
Sitat av forcen1908 Vis innlegg
Du beskriver hva jeg føler godt. Spesielt det med at jeg tok opp en plass som noen andre kunne fått, som er synd. Men hvis jeg blir dimma vil det jo ikke komme noen og erstatte den før neste innrykk, altså januar.

Det virker som det er ekstra høy terskel for å dimme her, kontra andre steder siden de sa vi var få allerede ved innrykk og de ikke hadde råd til å miste noen. Allerede er det noen som har dimmet av medisinske grunner.

Synes likevel det er litt skamfullt å innrømme at jeg sliter, og befalet er ikke så lett å snakke med om sånne ting. Men får håpe det ordner seg.

Sånn som jeg forsto det så måtte man informere om at man var pasifist på sesjon, men er vel ikke noe i veien for endret overbevisning(?)
Vis hele sitatet...
Det er ikke krig, jeg tror ikke det blir noe problem. De klarer seg nok.

Hadde det vært krig, så hadde jeg muligens ikke vært så ettergiven .. heller ikke med meg selv.

Det er naturlig å føle skam, når man er en del av et lag, har investert jobb, svette og slit. Men du går altså på akkord med deg selv, så du svikter egentlig deg selv. Så i og med at du må leve med at du "sluttet", så må du også leve med at du ikke tok et valg du følte sterkt for. Du tar skjebnen i egen hånd. Og uten å mene noe som kanskje er feil, dette blir bare spekulasjon, men kanskje laget er mer happy uten noen som ikke er så motivert som dem selv? Men ikke for det, selv om du ikke er så motivert, så får de også trening i å håndtere og fungere med et lagmedlem som ikke er motivert, som også er en veldig viktig erfaring. Så du er likevel ikke uten verdi.

Det er sikkert mange som tenker at du er heldig som får en sjans til å være i forsvaret. Men dette er bare ambisjoner og ønsker. Du har kanskje en ambisjon om å jobbe som politibetjent. Så finnes det sikkert noen som jobber i politiet som ønsker seg noe helt annet, som føler de er pushet inn i det av andre autoriteter.

Sånn går livet rundt. Man må aldri være redd for å skifte retning. Og til slutt finner man sin "lott", og da er man virkelig happy for at man gadd å slåss for seg selv! Hvis man lar seg pushe rundt hele livet, som jeg stort sett har gjort, så blir man ikke særlig stolt av seg selv. Og jo flere år det går, jo verre blir det å bygge seg opp igjen.

Det siste avsnittet ditt vet jeg ikke svar på.


Men ja, jeg får vel skrive: Som Rayes skriver, prøv å lytt til begge sider. Mange som har pushet gjennom og blitt happy med det også.
Sist endret av Nature Spirit; 21. september 2019 kl. 23:25.
Hei,

Huff det høres kjipt ut. Jeg føler med deg:-) Og det er skikkelig klokt av deg å skrive her for å få råd.

De symtomene du beskriver høres ut som du kan være på vei inn i en depresjon. Søvnproblemer, føle seg fjern, tenke dumme tanker om seg selv etc. Det er helt aminnelig når man blir satt i omgivelser det man ikke får det man trenger over tid.

Det er mulig det går over av seg selv som noen sier her, men jeg ville absolutt ikke gamblet på det.

Du skal ikke høre på de som sier at du skal dikte opp historier om at du er pasifist, det her handler ikke om at du har endret overbevisning, det handler om at din psykiske helse er på nedadgående.
Det er forsvaret som er arbeidsgiveren din, og de har ansvar for at du trives på jobb. Så gjør som det er foreslått, ta kontakt med befal (sjefen din) eller presten, og deretter med legen. Når du er kommet i en sånn situasjon, kan du få en hastetid, det er ikke noe som kan vente en måned. Jeg er sikker på at presten kan hjelpe deg med det.
Hvorvidt du kommer til å slutte eller bli, det finner du ut av når du får hjelp av de som skal hjelpe deg. Kanskje trenger du litt hjelp for å komme over kneika, kanskje finner du ut at det overhodet ikke er noe for deg.
Et godt råd er å sette seg å skrive ned så presist som mulig hvordan du opplever tilstanden din med søvnproblemer, destruktive tanker etc.
Har du en kompis der som kan hjelpe deg litt på vei?
Snakke med familie?

Det skal nok løse seg, tro ikke noe annet. Det er tusenvis av unge menn og kvinner før deg som har det kjipt i grønne klær.
Skriv hvordan det går da:-)
Jeg skjønner at du har det kjipt, men jeg trur du er et av mange tilfeller som kommer til å vokse ekstremt mye med tiden du har i Forsvaret.

Samtlige jeg kjenner som hadde det som deg i starten (og tvang seg gjennom den første perioden) prater fortsatt om året i militæret, selv nå etter nesten 20 år.

Om du velger å ikke bli dimittert, så er det jo bare et år av livet ditt. Uansett om du liker året, er jeg ganske sikker på at du vil ha god lærdom du vil ha med deg for resten av livet, som du ikke får hvis du dropper ut nå.

Det å stå gjennom noe som er kjipt og tøft, med hodet hevet og lærdom i sekken, det bygger karakter de fleste andre kan se langt etter.

Jeg håper du fortsetter, for din egen del, men det er heller ikke feigt å dra hjem.

Uansett hva du gjør, lykke til
Kanskje ikke det du vil høre, men kanskje det du trenger å høre, who knows


En veldig typisk bivirkning, som utrolig mange får av å fullføre militæret, er å vokse
som person. Og mye av det du nevner er ting som kan utvikle seg i positiv retning.


Å vokse som person er faktisk like verdifult som ordene “kunnskap er makt”


Uansett, lykke til med avgjørelsen, livet er ikke altid så lett før det blir lettere
En pasifist kan fortsatt jobbe andre steder i forsvarer, feks sanitet eller på kjøkkenet.

Bit heller tenna sammen og gjør ditt for konge og fedreland.
Sitat av venstrehook Vis innlegg
En pasifist kan fortsatt jobbe andre steder i forsvarer, feks sanitet eller på kjøkkenet.

Bit heller tenna sammen og gjør ditt for konge og fedreland.
Vis hele sitatet...
Som sivilt ansatt ja. Og forsvaret har haugevis med sivilt ansatte.

Men da er det ikke verneplikt. Da er det en jobb på lik linje med å være sykepleier på et aldershjem eller kokk på en restaurant.

Man kan fint gjøre noe for både konge og fedreland uten å være i førstegangstjeneste. Det passer ikke for alle, man er ikke mindre tøff om man velger å si nei og man vokser like mye som menneske av å finne på noe helt annet å ikle seg uniform til tross for at den liksommacho holdningen til en god haug guttevalper som later til å tro at 11 måneder med hating, frysing og et par tusen løsnede skudd mot pappskiver ganske ofte prøver å fremstille førstegangstjenesten som en eller annen manndomsprøve som skiller eliten som har gjennomført fra resten av samfunnet
▼ ... over en måned senere ... ▼
En oppdatering til de som lurte på hvordan det gikk:
Hadde samtaler med troppsjef, lege og psykolog, og ble til slutt dimmitert pga psykisk helse.