Heisann!

I lokale trakter har det vært en del diskusjon på hvor langt man burde gå når man skal støtte / beskytte / hjelpe venner og familie.

Jeg tenker da først og fremst på fysisk voldelige episoder (da vanlig snakking ikke pleier å gå så langt.)

Hva mener freakforum er grensen?

Sett det gjerne i denne malen:

Venner:
Veldig gode venner:
Familie:
_______________________________________________

Hvor langt ville du gått for å hjelpe et familiemedlem, ta foreksempel en bror eller søster blir utsatt for vold, trusler o.l.?

Rent hypotetisk!

Fyr løs!

Vel, jeg har hele 4 søstre. Jeg er storebror i familien og dere som har søstre, dere vet hvordan det føles. Jeg føler alltid jeg har ansvar over de, passer på at ingen blir mobbet eller behandlet urettferdig. Hadde noen rørt noen av søstrene mine, eller bare vært drittsekk generelt. Hadde jeg nok ikke tatt det så pent.

Familie som i broren min. Hvis noen hadde køddet med han(13) som f.eks gi han juling, eller true han så hadde slått sterkt tilbake.

Venner: Stilt opp med ord, kanskje fysisk. Kommer ann på situasjonen

Veldig gode venner: Det samme som familie

Kommer helt an på situasjonen. Jeg har flere venner som er kjent for å være frekke i kjeften, spydige og rett og slett irriterende mot mennesker dem både har møtt og ikke møtt. Hvis en av vennene mine da hadde yppet på seg en kar eller to, så er jeg skeptisk på om jeg ville hjulpet. Man får det man betaler for vett.

Jeg har TO utrolig gode venner(Huztle og Mikael på forumet). Hvis noen hadde yppet med de to, så hadde jeg støttet dem for fullt, fordi jeg VET at ingen av dem leker tøffe, på noen måter!

Hvis noen hadde flydd på min 13 år gamle bror uten grunn, så hadde jeg rett og slett tatt tak i de/den skyldige og gåt alvorlig til verks. Lillebroren min er en utrolig koselig og snill kar og jeg kan ikke se for meg at han er frekk i kjeften mot andre.

Jeg hadde støttet famile og venner så langt som jeg hadde kunnet uten og bruke voldelige midler. Hadde nok tatt tak i personen som brukte vold, men hadde aldrig slått selv så samt det ikke var i nødverge(liv eller helse kan gå tapt), Hadde nok brukt måter jeg lærte på konflikthåndterings kurs for og slippe og slå. Vil ikke falle ned på dems nivå, tar heller og hever meg over det. :P

Lillebroren min, nest yngst i familien, og med to storebrødre (inkl. meg) spurte meg en gang om hva jeg hadde gjort hvis noen kom og gikk løs på han uten grunn. Det er en del småkjeklete guttunger på skole vår, og han spurte meg etter at det hadde vært en "liten" episode. Jeg svarte at det kom jo an på situasjonen, men hvis det var en eller annen dust som begynte å sloss uprovosert hadde jeg spurt personen om vedkommende ikke ville slåss med en som hadde lyst? Deretter hadde jeg lagt vedkommende ned i bakken og holdt han fast han til han roet seg ned.

Generellt er jeg en personsom ikke bryr meg hvis andre begynner å yppe, men ignorerer dem eller spør hva de vil på en rolig måte. Hvis jeg skal beskrive meg selv, vil jeg si at jeg oppsøker ikke bråk, men hvis ikke det er noen andre utveier, og jeg må sloss, gjør jeg det 110% helhjertet.

Spørsmålet er jo nesten umulig å svare på fordi det avhenger jo totalt av relasjonen til den fornærmede part og den utøvende part.

Familie ville jeg gått så langt som nødvendig og litt til for å forsvare, uansett hendelsesforløpet i forkant.

Gode venner ville jeg forsvart så langt som nødvendig hvis de er urettmessig havnet opp i noe. Er de selv skyld i problemene ville jeg fortsatt forsvart de, om mulig med ord, men ikke vært angripende part.

Venner/bekjente ville jeg forsøkt å roe ned situasjonen. Vanskelig å gi ett tydelig svar her. Blir de urettferdig behandla så forsvarer/hjelper jeg.

Ser den, hadde jo ikke akkurat slått ned en liten gutt på 10
Men jeg har en storesøster som er 1 år eldre enn meg og ei som er 1 år mindre. Når aldersforskjellen er såpass liten er det annerledes.
Jeg vet derimot ikke om jeg hadde gjort det samme med brødre, da jeg alltid har følt at de burde klare seg selv. Men hva vet vel jeg, har absolutt ingen peiling på brødre !

Foreldrene (familie) = Mamma, Pappa, Søster
familien: Tanter, onkler osv..

Trur jeg ikke hadde drept noen for og beskytte en en tante, onkel osv..
men foreldrene mine... kunne gjort hva som helst

Jeg kunne gått langt, men kanskje ikke så langt som Michael Scofield.

har tre mindre brødre, en søster, og en bror som er eldre enn meg. Mine søsken betyr mer enn meg selv, hadde noen gjort dem noe,hadde jeg ikke tatt det pent.

legger ved en sang jeg synes passer til følelsene jeg har for mine venner:

http://www.youtube.com/watch?v=bk4bbiRzuLU

Jeg stiller opp for de jeg er glad i eller liker, det være seg venner, familie eller en ny bekjent. Alt avhenger av situasjonen.

I en slåsskamp vil jeg la en venn ordne opp selv. Så lenge kampen er fair og avsluttes når en går i bakken eller gir seg, så er det min venns eget ansvar. er slåsskampen provosert frem av motparten og min venn ikke ønsker å slåss, så vil jeg steppe inn for å hjelpe. Men i utgangspunktet får man ordne opp selv så lenge det er "rettferdig".

Familie... Litt mer usikker. Om lillebroren min ypper til å slåss får han ordne opp selv, helt til motparten evt bryter de "vilkårene" jeg listet opp over. Men ser jeg noen banke opp broren min eller annen familie, så kan du banne på at de får en albue i ansiktet nesten uansett.

Venner:
Veldig gode venner:
Familie:

Når det gjelder venner er jeg jo der for de og sånt. Holder med dem i nesten alt, og hvis noen prøver seg på noe kødd hjelper jeg gjerne til med å roe ned drittsekken Veldig gode venner blir egentlig noe det samme, jeg skal ikke beskytte dem på liv og død, men jeg ville blitt med de som sagt. Å slå noen ut av bevisshet eller lignende hadde jeg ikke klart, og ser ikke vitsen hvis ikke det er 110 % "nødvendig"

Jeg har selv 4 søsken, der den minste er 5 år Såklart kan jeg ikke angripe folk på alderen hans, men det hender seg at jeg snakker til dem når det går over streken. I andre enden har jeg ei søster på 13 år, og hvis noen er jævlig mot henne får de høre og kjenne det, for å si det sånn.

Jeg gjorde omtrent dette for broren min ett par år tilbake, minus brannslukningsapparatet. Han har aldri blitt mobbet igjen av de i klassen sin.

For venner, venner, familie og de jeg liker kunne jeg dødd og drept for. Har selv yngre og eldre søsken...

Jeg har fått en del dritt oppigjennom tida og har veldig ofte hatt venner, bekjente som har støtta meg og gjort det de kunne for at ting skal være fair...
Jeg er av typen som hater krangler, diskusjoner, fighter der ting er unfair. Så er det noe som ikke er rettferdig så sier jeg ifra, stepper inn, sloss uavhengig hvor begestreit jeg er for vedkommende. Er tilhenger av at folk skal få ordne opp selv på en god, rettferdig, og sunn måte.

adrenalin: den va vanskelig men jeg har noen venner jeg har hatt lenge å vi har goldt sammen gjennom mye, jeg hadde lett banket opp en skolekompis for hn

Jeg ville bare forsvart/hjulpet søsken, foreldere og nær familie. Venner kan klare seg sjæl. Forklaringen på hvorfor det er slik er enkel nok.

Jeg deler 50% av genene mine med mine søsken og foreldere, samt mine hypotetiske barn. Derfor vil jeg alltid forsvare dem, ja til og med risikere livet mitt for dem, så lenge jeg redder i hvert fall 2 av dem. Dette er slike kalkulasjoner man bør gå gjennom før man foretar noe som helst som potensielt kan sette deg selv i fare. Bare energi kostnadene i en handling som tilsynelatende ikke er skadelig for deg, må være med i dette regnestykket.

Venner: Meh. kommer ann på om de ville gjort det samme for meg
Veldig gode venner: Ville nok gått ganske langt, om en av vennene mine blir banket opp skikkelig ville jeg nok vært med på en hevnaksjon
Familie: Om noen gjør noe kødd med min 2 år yngre bror, så pleier de å få igjen. Gjerne dobbelt.


Hørtes litt ekstremt ut om det var et uhell.

Akkurat så langt som det er nødvendig å gå, og det har jeg også gjort ved en anledning.
Et svin som var sammen med min eldre søster hadde angivelig forgrepet seg på min yngre søster på 14 år.

Det hadde seg slik at jeg leide huset til denne fyren så min umiddelbare reaksjon var å sparke hull i stueveggen for så å få storebroren min til å kjøre meg opp til vedkommende som hadde låst seg inne hos min eldre søster.
Han nektet å forlate huset og han nektet å slippe noen inn.

Derfor ble inngangsdøren knust, og det samme kan man egentlig si om han.
Enkelt og greit.
Endte opp med at fyren lå midt i veibanen utenfor med trynet fult av snørr.

Underlig hvordan alle på nFF banker alle og enhver som fortjener det

Syntes jeg leste i en annen tråd om hvor snille alle var og holdt seg unna trøbbel

Jeg føler litt ansvarsfølelse når det kommer syvendeklassinger som tror de eier hele skolen og tar det det de vil ha fra fjerdeklassinger... Men ellers så, har en lillesøster som er 7,5 år yngre enn meg. Og har endt opp med å ta på meg den aller sterkeste og mørkeste stemmen min og skjent ut og skremt tullinger i klassen hennes også. Hun vet alltid at jeg og min eldre bror (10 år eldre enn henne) er der...

Er enig i den der!
Visst noen hadde gått løs på meg hadde jeg dog ikke sett på det som en utvei å løpe vekk, så for meg er det ikke siste utvei. Da hadde det blitt sikta mot nese og skrittet med både armer og bein..

Søstern din ble løpt ned ved et UHELL og du fyker løs på fyren og banker han opp????? wow....
DAMA til en kompis hadde vært utro, og kompisen din flyr på han DAMA var utro med??? og DU hjalp kompisen så det ble 2 mot 1???? wow... her snakker vi!

Stygt redd for at jeg hadde kommet med noen trøstende ord, for så å sette oss ned å se hva vi kan gjøre for å unngå en slik situasjon igjen.

Du må være en feig, liten sjel. Hvem er det som skryter av noe sånt? Sparke folk som ligger nede, haha

En liten luring du Adrenalinex. Er ikke alltid damene opplyser om at de har en voldelig kjæreste som sitter hjemme og venter. Og de andre scenarioene du beskriver er jo ikke akkurat "rettferdige" som du sier selv. Søk hjelp!

Noe sånt ville jeg gjort også

Du sparker han 6-7 ganger i ansiktet slik du skrev? og da var dere to mot en??
FEIG er vel det rette ordet her tenker jeg.
For alt han gutten visste så hadde ikke dama til kompisen din noe type i hele tatt.
2 mot 1 er uansett så fordømt feigt. Og du sparket han sikkert når han lå nede også?

Lavmål deluxe.

Jeg er fortsatt av den naive oppfattningen "hvorfor kan ikke alle bare være venner?".

Vold er tull. Jeg klarer helt fint å snakke meg ut av de fleste situasjoner som kunne endt gale, så jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle andre kan det også. Hadde en god venn av meg blitt banket opp, da hadde jeg snakket med min gode venn og hjulpet han med å skrive anmeldelse e.l. Å gå rundt på gaten å leke vigilante blir bare dumt.

Jeg tviler også på at 90% av svarene i denne tråden er sann, eller at dere noen gang hadde gjort det dere sier dere ville gjort.

"Kan ikke alle være venner"? Jo visst kan vi det, men når vi først blir uvenner, hvor langt er man villig til å gå for å beskytte venner og familie? Altså de personene du selv har en tilknytning til. Du ville gått så langt som til en anmeldelse..

Det er sikkert mange som hevder at en hevn, eller det å ære familiens eller venners navn og rykte er en egoistisk handling sett ut i fra et kulturradikalt perspektiv. For om man ikke hadde noen tilknytning til et offer, så ville det ikke vært egoistisk. For hevn over bekjente er egoistisk, men da er det viktig å annerkjenne at det er slik vår biologi er og den kan desverre ikke endres ved uansett ideologi. Hvis du hevder at hevn er primitivt, da lever du etter den tanken, og da er du jo også egoistisk, ettersom du får tilfredsstilt dine egoistiske behov for hva enn det måtte være du står for.

I de fleste land er det slik at rettferdighet er noe som avgjøres av de involverte og ikke av noen utenforstående. Slik var det en gang i Norge også.

Jeg har ingen tro på at det dere selv sier i godhetens navn er gjeldene for deres biologiske og naturlige følelser, dere kan mye mulig fortrenge disse følelsene, men dere kan aldri nekte for de. Så uansett hva du sier Boo-Boo, så er du fortsatt et menneske slik som alle andre.

Spørsmålet burde heller vært: "Hvor langt er man villig til å gå for å skvære opp med "fienden"?" Vold avler vold. Jeg skjønner at krig og elendighet er en del av menneskes kultur, så og si. Men jeg skjønner ikke hvorfor. Hevn, hva du enn vil hevne, er en elendig handling, da det bare vil skape en sirkel hvor den du tar hevn på vil ta hevn tilbake. Onde sirkler møtes, og krig skapes. Jeg klarer enda ikke å se hvordan hevn kan gjøre noe bedre. Jeg har selv tatt en form for hevn på noen unger da jeg var yngre, og alt det ga meg var en ekkel ettersmak i munnen, samt en vond magefølelse. Det er også derfor jeg vil unngå vold i samtlige av de situasjonene det kan unngås. Krig blant nasjoner kan jeg forstå, da det går på makt og penger, men at simple handlinger som en slosskamp på byen hvor kompisen din ble slått skal resultere i hevn blir for dumt.

Men så er jo spørsmålet: Hvor langt går du for å hjelpe alle andre? Med det mener jeg, personer du ikke kjenner, som blir mobbet, utsatt for vold osv. der du er.

Familie: Mamma å pappa hadde jeg hjulpet, storebror tror jeg nok klarer seg selv, Storesøster, nei.
Venner: Kommer helt an på situasjonen.
Gode venner: Da hadde jeg slengt meg med i kampen, med mindre de yppet til det selv.

Hvis hevnen gjør at hevnen blir besvart, så må personen ha gjort noe som ikke kan sidestilles med rettferdighet. Men ikke nødvendigvis, det er også noen som er overdrevent selvopptatte. Blir man utsatt for noe må man tenke hvorfor, men er det helt uprovosert og man svarer tilbake med samme mynt er det ikke rettferdig at man får enda en tilbake. Det blir som barn i barnehagen som slår noen og så blir de slått tilbake, men så skal de slå enda en gang, da har man ikke seg selv på en fornuftig avstand i forhold til andre og sympati for dem.

Jeg har opplevd å bli behandlet på en svært uverdig, urespektabel og urettferdig måte av andre og jeg har tatt igjen. Tvert om er noen av mine beste venner i dag personer jeg en gang har vært i konflikt med, men vi har på begge sider satt hverandre i respekt og kunne ikke vært bedre venner i dag. Man skal ikke svelge andres piss, da ender du opp som en "taper" i samfunnet.

Mobbeofferet som tok igjen

I dette tilfellet burde noen av hans venner beskyttet han, om det var gjennom vold eller ord, men nå hadde han vel nettopp ingen venner og det å snakke til disse mobberne hadde tydelig ingen effekt.

Så pinlig at folk kommer med: "DA HAIDD Æ BÆ3STEIKEN DRÆPT DOM ". Hadde noen utøvd vold mot min bror hadde jeg blitt med han på politistasjonen for å anmelde saken ))))))

Så du evner ikke å slå ut en motstander mens han fortsatt står på beina?
Hadde jeg vært vitne til f.eks en voldtekt, eller grov vold på min familie, hadde jeg også sannsynlig sparket og slått vedkommende urørlig, helseløs.
Men ikke for noe jævla "dama-til-kompisen-min-blei-knulla-av-en-annen" piss. Jeg synes det er teit og barnslig, og vitner om at du har sett altfor mye på amerikanske gangsterfilmer, hvor moralen er å blåse alt og alle som strider imot de uskrevne reglene.

Angående våpen så er jeg enig med deg, Sherlock. Selvfølgelig drar den med våpen fordel av slikt, ikke så rart det lønner seg å holde seg til hælvete unna utesteder som er infiltrert av somaliere på Grønland. Her snakker jeg av egne erfaringer, så folk kan spare seg ved å dra opp rasistkortet.