Sitat av
homoludens
Det dere må skjønne er at det ikke kommer til å skje vesentlige endringer før vanlige folk mister tilgangen til daglig komfort. Før det ikke lenger er vanlig å leve et normalt liv. Da snakker vi om massiv arbeidsløshet og mangel på økonomiske ressurser. Dette fører til at folk ikke får mat, de kan ikke lenger leve komfortabelt. Er bare da vesentlige endringer kan skje. Rett og slett fordi mange nok da slutter seg opp om ønsket om å gjøre vesentlige endringer i samfunnet. Hvor mange var det ikke som demonstrerte mot Irak-krigene til Bush? Hva oppnådde de med det? Ingenting. Tror ikke disse folkene kommer til å oppnå noe heller, men er jo greit at de avreagerer, og setter sine synspunkter på dagsorden.
Du nedtrykker meg, her du kommer med ditt smarte nick, velformulerte setninger og hovne innstilling. Som om ingenting affekterer deg. Jeg trøster meg med at du sannsynligvis ikke er like eplekjekk på puben. Vel, du minner meg jo også smertelig over det faktum at dette ikke blir lett. Infokrigen er en som føres med takt og tone og menneskets tilbøyelighet til å følge ledere, noe denne bevegelsen ikke ønsker, gjør det vanskelig for den desorienterte å gjøre seg opp en mening om alle de forskjellige utsagnene som strømmer ut av denne hesblesende "hippie-suppa". Allikevel, de har noen kvaliteter som gjør at de skiller sg ut.
1. De er kommet for å bli.
2. De kommer med kritikk av dagens systemer som er mer gjennomtenkt enn de aller fleste demonstrasjoner som har vært før.
3. De har blant sine rekker mange framtredende samfunnskritikere, flere professorer og politikere av høy stand.
4. Det er en bevegelse som går synkront i 1400 byer.
Komfort sier du. Til en viss grad kan jeg si meg enig. Overlevelsesinstinktet vekker betraktelig sterkere krefter i oss enn det empatiske. Allikevel, jeg er ikke så pessimistisk at jeg utelukker gode menneskers evne til å gjøre ønske til vilje, til handling. Jeg tror du underdriver betydningen av karismaens kraft. Søk opp "Paying with paper" med Derren Brown og du skjønner snart hvor lett folk kan villedes. Jeg trenger ikke annet enn å nevne Hitler for at du skal skjønne at en ideologi bygd utelukkende på karisma kan ende i katastrofe. Den skjulte inflasjonen ligger som en sky over skyene og hvis ikke voksne folk snart tar seg sammen og gjør sin plikt, så er jeg redd all den lidelsen som er nødt til å ramme store deler av Vesten vil velte det etablerte i et tempo som ingen med et minstemonn av ansvarlighet vil se. All den uretten som har pågått i lang, lang tid ligger der ute, klar til bruk av ytterliggående krefter på hvilken side som helst, om bare de evnet å forstå den og sammenfatte den til presentabel form, og, jeg må si, den utgjør en skremmende potent kjerne av potensiell hatpropaganda. Jeg har ikke mye til overs for de som har fordret dagens systemer, men jeg vil nødig se dem dingle etter stortærne.
Taake
"Kunne noen tenke seg å beskrive litt kort og greit hva Occupy Wall Street, uten en eneste forbanna youtubevideo, egentlig vil? Jeg leser på wikipedia at "Deltagerne protesterer i all hovedsak mot sosial og økonomisk urettferdighet, grådighet blant selskaper og innflytelsen store selskaper og lobbyister utøver på regjeringen i USA", noe som for seg er greit nok til tross for å være svært lite beskrivende.
Hva vil de? Hvilket utfall forventer de av demonstrasjonene? Er det bare bankene som er syndebukkene?
Jeg har i det hele tatt vanskelig for å forstå og for å finne informasjon om hvem de er og hva deres mål er.
Har de noen konkrete mål med demonstrasjonene? "
Det mest konkrete er begrensning av Fractional Reserve Banking, styrking av lover mot kartellvirksomhet, mer lokalt demokrati og levere en real oppvekker til politikere som surfer på smil og potetene som stemmer på dem.
Går jeg mer i dybden blir det vanskelig å fatte seg i korthet. Den uetiske forretningsvirksomheten bedrevet av forvokste multinasjonalister er muligens den største kampsaken, men den utbredte følelsen av urettferdig styring tror jeg er bensinen med høyest oktan på dette bålet. Til syvende og sist hviler ansvaret på våre folkevalgte og utviklingen siden embetsmannsstatens storhetstid har tatt en retning av stadig mindre demokrati og handlingsfrihet for folk flest, den ikke ubetydelige opparbeidelsen av sosiale rettigheter og kortere arbeidsdager til side. Grunnlinja er at selvstendighet har blitt en luksus - for folk flest, en gave som kommer med tre måneders oppsigelsestid.
Så mye tid og krefter vi dedikerer av livet vårt til dette "velferdssamfunnet", så skulle man tro at dette var et bedre sted å leve. Norge er, som sies ofte, best i klassen på mange områder, men når det er en klasse med tapere, så hjelper det så inderlig lite. Vi har teknologi og ressurser til å gjøre denne verdenen til et så utrolig mye bedre sted å leve - for alle - og vi har politiske systemer som skal gjøre det mulig, men status quo forblir en evinnelig tvangstrøye. Occupy er et svar på vår tids frustrasjon og en plattform for mulighetene.