Religion, hehe. Skal litt til for å finne ett diskusjonsemne der det er så stor uenighet (kanskje politikk og rusmidler ). Men likevel så er det ingen av partene som har "solide" bevis for verken eller. Men man lyver til seg selv viss man ikke kan se at sannsynligheten for at det finnes en gud som er slik som hellige skrifter etc beskriver h*n eller den er meget liten. Jeg vet ikke hva gud skulle vært, utenom at gud ikke følger naturens lover. Eller ei "lovene" man som oftest bruker for å finne ut om noe eksisterer eller ei..

Men det var ikke det jeg ville ta opp, nei da. Jeg vil gjerne høre deres meninger angående religion og krig og fred.
De fleste religiøse påstår at religionen de tror på ikke vil noe annet enn godt, religion skal liksom forbindes med fred og kjærlighet etc..
Jeg synes ikke det blir en overdrivelse å si at mange religiøse ikke vet hva de tror på, det ser ikke slik ut i mange tilfeller. F.eks kvinner som tror på koranen og forsvarer innholdet, har de glemt hva denne religionens syn på kvinner er?

En annen ting jeg ikke forstår meg på. Hvorfor i alle dager bruker vi ordet gud for å rettferdiggjøre handlinger eller hendelser?! Hellig krig, dreper i guds navn ikke minst ofrer man i guds navn, osv. Jeg kan ikke si at jeg får inntrykk av at de fleste religioner står for fred og kjærlighet. Fred og kjærlighet gjelder helt til man har en annen mening. Ett annet synspunkt, annen tanke eller en annen forklaring.
Å det er farlig det, man kan ødelegge mye for mange viss man har en motstridene mening som truer en person forklaring på eksistens og oppskriften på livet\moral osv. Man trenger ikke å gå til religiøse for å merke at en annen mening\forklaring ikke alltid er velkommen av ymse grunner.

Hvorfor er det så vanskelig for noen å se det, morsomste av alt. Folk som tror på gud og fred som påstår å vite hva jeg mener viss jeg sier det til dem.
Men ordet fred og kjærlighet som de påstår religionen deres fremmer får en helt annen mening viss man bringer opp noe dem ikke liker.

F.eks. Kjenner flere som liker å kalle seg troende, ikke nødvendigvis 100% blodkristen. Men mer en av den typen som ikke vet hva dem tror på, utenom at de liker å kalle seg troende, freds elskende personer osv.. Bringer man opp muslimer eller noe så får de en holdning som er litt skremmende på mange måter. Ikke nødvendigvis pga de hater og vil drepe alle muslimer. Men siden noen "terrorister" dreper i guds navn så gjør alle med samme tro det. Ikke minst så tror de feil, våres gud er mye mer sannsynlig av en eller annen grunn jeg ikke greier å forstå. Utenom at kultur og normene i samfunnet bestemmer så mye om hvordan en person blir at det er nesten skremmende. Men det er en annen diskusjon. :P
Btw, må ikke glemme at våres religion har mange liv på samvittigheten..

Nei, jeg må avslutte her og legge meg..

Men hva står religion for? Er det så fredelig og "uskyldig" som noen vil ha det til.

Eller er det slik som noen beinharde ateister vil ha det til,, vi skylder alt faenskap i denne verden på religion. Noe jeg ikke er enig i, da jeg tror at vi med enkelhet kunne\kan funnet\finne en annen ting\forklaring for å rettferdiggjøre samme handlingene som man i dag bruker religion til. Det ligger i våres natur å oppføre seg slik som flertallet gjør. Og det alene er grunnen for at ting er slik som det er og har vært. Ikke gud eller en eller annen overnaturlig skikkelse.



Rr det vi selv som bruker religion slik som det passer best for oss selv? Selv mener jeg, JA..
Hvorfor? Egoisme?

Kan man si at flertallet av dagens religiøse vet hva de tror på, eller virkelig tror på hva evt hellige skrifter sier? Da så mange plukker ut de tingene i religionen som passer best, og dropper de tingene som kanskje ikke er så akseptert i dagens samfunn forhold til fortiden.

Og ett mindre "objektivt" spørsmål. Hva tid skal folk våkne opp?!

Noen som er totalt uenige med meg?
Hva er deres syn på denne saken?
Noen religiøse her som vil "forsvare" seg?

God natt.

Jeg gidder egentlig ikke begynne å diskutere det tema her, for det kommer aldri noe nytt ut av det. Men kan anbefale deg noen bøker som har mye av det du tar opp som tema.

Av Jens Bjørneboe: trilogien "Bestialitetens historie" Spesielt stillheten. Der sitter Jens sitt alter ego blant annet på en cafe i Italia(?) hvor Gud trygler ham om å gi seg med å skrive ned alle de forferdelige feila vi har gjort. Blir en morsom dialog de to i mellom seg. Også i Haiene så tar han opp synet på Gud og religion. Tror faktisk det var et helt kapittel rundt det..

Av Amin Maalouf: Samarkand denne boka er en blanding av en fortelling om Omar Khayyam (Gammel persisk dikter, matematiker og astrolog) Her tar Amin virkelig et basketak med Islam. Stiller den frem i et dårlig lys, men viser også hvordan den kan bli tolket på en lett, luftig og kjærlig måte. Første halvdel av boka vikler seg rundt Omar Khayyam, Hassan-i-Sabbah (For de som har spilt Assassins creed så er dette grunnleggeren av Hashsashin ordren) og en hersker som het Nizar-al-mukk eller noe i den duren. Kommer blant annet også frem en forklaring på selvmord bombingens opprinnelse og hvordan den rettferdiggjøres av Islam. (Han viser på en måte hvor den ble en utvekst av det tradisjonelle)

Om du først er så godt i gang, så kan du også lese Lysets hager av samme forfatter. Her tar handlingen plass før Islam riktig nok. Rundt år 300. Det er i Perserriket nok engang. Men litt lenger mot Perser bukta og Europa enn sist fikk jeg et inntrykk av. Her er det Profeten og grunnleggeren av Manikeaismen, Mani som er hovedpersonen. Du vil finne mye av det alt elskende livssynet til Omar Khayyam her, bare i en strengere og mer disiplinert måte. Mani preker den "sanne" tro, som ikke gjør forskjell på noen annen tro. Enten du tror på Zarathustra, Buddha eller Gud og Jesus, så har det ingen ting å si. Så lenge man balanserer mellom det lyse og mørke i seg (Kropp og sjel) Ser man bort i fra alt det overtroiske Mani sier, som jo også er meningen. Så ligger det et vakkert budskap om at vi alle kan tro på hva vi vil, så lenge vi ikke rakker ned på andre for hva de tror.. Har ikke tid til å skrive mer nå, fikk det plutselig travelt. Men anbefaler disse bøkene!!!

Jeg er kjempe enig. Jeg syns også at jesus var prektig, men han hadde langt hår og var liksom "fuck makta, romersvin er borgersvin" og det kan jeg digge, selvom han kanskje er funnet opp av bitre døde jøder.

Når det kommer til det mindre objektive spørsmålet ditt, hvorfor er det sånn at både ateister og religiøse alltid sier at de andre skal våkne opp? Er det fordi dere blir fylt av slik en vakker følelse når dere tenker på hvor innlysende fornuftig og "sant" svaret dere har kommet frem til er og unner de andre den følelsen?

Hva har forresten ateismen din gjort for deg i det siste? Har den fått deg av heroin eller fått deg til å bidra i lokalmiljøet ditt?
Men så så den vel heller ikke fått deg til å ha sex med smågutter fordi du må drive demonen ut av dem, slik Gabriel fortalte deg i drømme når han ga deg flammesverdet. Jeg snakker til en metaforisk deg, ikke deg deg forresten så ikke føl at ateismen din er angrepet, jeg vet hvor irritable folk blir når jeg angriper troen deres. Shit jeg er visst ikke så Manisk av meg.

Så jeg glemte noe da jeg skrev i dag tidlig

Samarkand denne boka er en blanding av en fortelling om Omar Khayyam og hendelsene rundt konstitusjons revolusjonen i Iran rundt overgangen til det forgie århundret

Jeg kan kun snakke for meg selv, men jeg vil si man er temmelig ureflektert når man dør i guds navn eller gjennomfører handlinger i hans navn, kriger i guds navn, mishandler, tortur og straffer. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det,men når vi enda bruker gud som en unnskyldning for slike handlinger så mener jeg at det er på høy tid å sette seg ned litt og reflektere over det man gjør. Våkne opp, for å si det enkelt.
Kan ikke si at jeg får noen vakre følelser, men prøver å se på det som fascinerende, at ordet gud og alt som følger med enda har så kolossal makt er litt fascinerende.. Ikke minst, jeg greier ikke å forstå meg på det. Jeg greier ikke å forstå at noen legger så mye tillit til gamle skrifter. Kanskje det er jeg som er totalt ureflektert. xD

Jeg er ikke 100% ateist, men ateist\agnostiker, men jeg tror ikke at viss gud eksisterer. Viss det finnes en eller annen form for høyere eksistens så er det lite sannsynlig at det er slik som kristendom osv beskriver det. Men grunnen til jeg ikke kan utelukke gud "kall det hva du vil" eksisterer er pga vi ikke kan forklare våres egen eksistens. Men sannsynligheten er veldig liten.
For alt vi vet så er hele virkeligheten vi opplever en illusjon, men det betyr ikke at virkeligheten slik som vi opplever den er noe mindre virkelig.
Jeg lever ikke etter religiøse normer, moral tar jeg heller ikke fra religion etc.

Kjenner meg ikke igjen i det du sier, og føler meg ei angrepet på noen som helst måte. Uansett, hadde jeg gjort det så kunne de betydd at du har ett godt poeng. Du har forsåvidt det, men tror kanskje du har tolket nooe av de jeg har skreve feil.

gulunderstrek; Hvilke av disse bøkene vil du mest anbefalt? Har ikke lest mye om dette emne, men kunne gjerne gjort det. Uansett, takk for forslagene.

Nå blir det jo feil å si: "Hva har ateisme gjort for deg i det siste?" fordi, hvis vi tar kristendommen som eksempel, så har aldri gud gjort noe for deg heller. Det er troen på gud som virkelig har gjort noe for deg. Det er bestridt om hvorvidt religion har gavnet samfunnet eller ikke, jeg velger å tro at det ikke har dette. Religion ble vel i utgangspunktet brukt som en standard for hvordan man skal leve; Elsk din neste, ikke drep, osv.. Men nå har religioner i forskjellig form vært brukt helt siden starten av dokumentert menneskelig historie, der denne mystiske skapningen/skapningene gud/guder har blitt brukt til å forklare det som da var uforklarelig. Hvorfor solen kom opp på morgenen og hvorfor solen gikk ned på kvelden. Hvorfor vi er her. Hvorfor vi ser ut som vi gjør. Det er mange spørsmål som har blitt stilt, der gud eller guds vilje har vært svaret. DEUS VULT!

Nå er det interresant å se på religionens innflytelse på samfunnene opp igjennom tidene, der de for eksempel ofret mennesker hos Aztekerne, hvor de slaktet gjeiter og drakk blodet i Norrøn mytiologi. Religion har vært med på å skape dagens samfunn, men religion har også holdt igjen en del vitenskapelige fremskritt igjennom tidene. Copernicus med sin teori om det heliosentriske univers, Galilei, Charles Darwin, og sikkert et utall andre jeg ikke kommer på eller veit om i slengen.

Nå har det seg sånn at jeg er ateist, og jeg mener selv at mennesker flest har rett til å tro hva de vil tro, så lenge det ikke skader andre. Problemet med mesteparten av dagens religioner er at de har bevist det motsatte, gjentatte ganger har guds vilje blitt brukt av religiøse og geistlige som unnskyldning for å dekke over en ugjerning. Jeg mener at tanken på religion i utgangspunktet er purt og rent, men det har blitt gjort om til noe som er svart som sot. Det er altfor mange eksempler som backer opp denne påstanden, og jeg mener selv at flere religioner har hatt deres sjanse, der de har misbrukt den gang, på gang, på gang, på gang. Jeg er fullt klar over at det store flertall av menneskene som tilhører de forskjellige religionene lever normale liv, der de går i kirken på søndag og ber før maten, men det hjelper ikke når religion har blitt gjort til noe ondt. Ligger det ikke en bitter klang over ordet Islam, eller ordet Muslim, eller ordet Kristen?

Religion som det er er skaper ikke mer fred, det skaper rifter, skiller der mennesker med forskjellige meninger går så langt som å drepe hverandre fordi de er ueninge om hvilket navn man skal be på grunnlag av, om det er Jesus Kristus, Muhammed, Jehova eller Krishna. Religion har skapt konflikter og vil bare fortsette å skape konflikter. Al Qaida har brukt Islam som grunnlaget av sin terroristorganisasjon, da Al Qaida styrte Afghanistan hadde kvinner absolutt ingen rettigheter, da de kunne bli drept hvis de gikk ute uten mannlig eksorte (og da mener jeg ikke typ Jan Wærner eskorte). Når Charlemagne kom til makten i nåtidens Europa, der han styrte det meste av kontinentet. Ble alle hedenske innbyggere av dette enorme landet halshugget om de ikke ville bli døpt, eller sverge til kristendommen. Det er altfor mange eksempler på dette, og diskusjonen vil vise at de religiøse (storparten kristne, i form av falcon) vil forsvare sin tro, noe som er hederverdig fra mitt synspunkt. Men jeg har skrevet en subjektiv tråd, der jeg har basert alt på at det ikke er en høyere makt, siden jeg ikke tror på det.

Ville ikke henge deg ut på noen måte falcon, det er ikke sagt for å være respektløs. Bare for å få gjort det på det rene

Grunnen til at så mange land og grupper har kriget og herjet i Guds navn opp gjennom årene er fordi høyere makter har utnyttet folket sin tro.

Ta f.eks. korstogene på 1800 tallet. Da trodde folk så sterkt, at hvis de fulgte et korstog, så hjalp de Gud i sin sak. Nettopp fordi paven hadde sagt det til folket. Og paven var jo den eneste som kunne snakke gjennom Gud. Han var på en måte en slags Guds assistent. Paven klarte å overbevise folket så sterkt at hvis de gjorde dette (korstogene) så skulle de få ære og rikdom. Og ikke minst et "freepass to heaven". Paven kunne kommandere folket sitt til nesten hva han ville bare han nevnte Guds navn. Og min teori er ihvertfall at både paver, konger og mange med lik makt har brukt religion som unnskyldning for maktmisbruk.

Dette virker jo fortsatt. Det er lett å se på religioner som islam og hinduisme. Der de "mektige" nevner Guds navn, og deretter sier at hvis de gjør det og det, så skal de få ære, rikdom og komme til paradiset sammen med 47 jomfruer eller hva det er. Mange tror så sterkt på dette at de er villige til å ta et selvmordsangrep på f.eks. tvillingtårnene i New York... Dette er så tydelig maktmisbruk som man får det.

Religion hadde faktisk vært så fredelig og uskyldig, hadde det ikke vært for alle de høytstående i samfunnet som utnytter folket sin tro til sin fordel. Kristne blir også manipulert den dag idag. Men ikke like tydelig som i islam eller hinduisme. Slike "hyperkristne" organisasjoner, som du kaller det, tvinger nærmest sine medlemmer til å betale store pengesummer til sine overordnede i samme organisasjon. Hvis ikke medlemmer betaler, så elsker visstnok ikke Gud dem lengre heller. Så medlemmer har ikke egentlig noe valg. Mange personer kan ikke leve uten å tro at Gud er der for dem.

Hadde det ikke vært for religionen, så hadde disse samme høytstående menneskene funnet en helt annen måte å manipulere sin befolkning på for å utnytte sin maktposisjon. Vi skal bare være glad for at menneskene i denne verdenen blir mer og mer skeptiske til det overnaturlige.

Til avslutning kan jeg si at jeg selv er kristen. Jeg tror på Gud og Jesus. Men jeg går ikke i kirken eller noe. Jeg liker ikke tanken på at en prest skal forklare meg hvordan jeg skal tro. Jeg liker å ha "min egen" tro. Jeg tror fortsatt på samme Guden. Men jeg vil tolke bibelen på min egen måte. Noe jeg tror hadde vært bedre for alle andre også. Hvis alle hadde hatt en litt mer diskré tro så hadde verden vært mye mer smertefri. Gud liker deg ikke noe mer bare fordi du går i en kirke, tror jeg. Kirken tror jeg også ble "oppfunnet" av de maktsyke jævler som ville tjene penger. Siden tidenes morgen har jo kirker rundt om i verden fått enorme summer pga religionen. Jeg tror rett og slett at det var en litt smart fyr, som fant ut at hvis han bygget en bygning i Guds navn, så ville han få mye penger. Noe som viste seg å være aldeles rett...