[COLOR="Purple"]Godzilla i badedrakt - Skunk og "en halv kork"![/COLOR]

De varme solstrålene slikket meg oppover nakken som tusen små, faste kyss. Det var en av de varmeste dagene i mai, og en god kompis skulle kjøpe 20 gram med skunk til eget forbruk over helgen. Asfaltjungelen gled forbi bak ruten som lette penselstrøk på et lerret. Karen vi hadde avtalt å møte satt rett ovenfor meg på t-banen, og hittil hadde han ikke tatt av seg solbrillene. Min gode venn, T, ved siden av meg hadde spurt meg ganske så vennlig om jeg hadde lyst til å bli med ham fordi han var litt nervøs selv. Jeg tror ikke at ei jente på min størrelse er til noe særlig nytte i slosskamper, for øvrig. Det sa jeg til ham også, og han sa at det ikke spilte noen rolle. Vi ventet i stillhet inntil solbrillegutten ledet oss opp trappene til en nokså liten leilighet i toppen av en blokk.
Luften var så varm og tung at det kjentes ut som om jeg var et beist på 300 kg presset inn i et pølseskinn. Godzilla i badedrakt. I leiligheten var det så vidt plass til en seng, en liten lenestol og en TV. Jeg visste ikke hvem vi ventet på. Han som eide leiligheten var det åpenbart ikke. Jeg er ikke typen til å stille utallige spørsmål heller så det endte med at vi tok oss to jointer mens vi spilte Fifa. Heldigvis tok det ikke lange stunden før "J", som jeg ønsker å kalle ham, dukket opp. Han hadde varene. Ganja, Gress, Mary Jane, it's all the same. Vi fant tonen ganske så fort, og mens de andre var opptatt med Fifa endte det opp med at jeg og "J" delte opplevelser og erfaringer med hverandre. Nå som "J" hadde kommet var det ingen mangel på grønt å beite på, for å si det slik, og det var på god tid å fyre opp en. Denne gangen ble det en blunt, til min store glede. Den var kanskje i største og tykkeste laget men jeg er ikke akkurat typen til å stå over et trekk.

Gresset er [COLOR="SeaGreen"]grønnere[/COLOR] på Operataket

Kick stick! Jeg ble skikkelig vimsete og høy på dette her. Det foregikk så mye på dette tidspunktet at hodet mitt ikke helt klarte å holde styr på alt sammen. Før jeg fikk sukk for meg begynte en boks med burn å lekke ut av posen og ned på sengen. Alle ble helt hysteriske for den dryppende saken, og det ble raskt avgjort at hele greia måtte ut av vinduet. Jeg trodde så klart at jeg hadde tatt ut alt av verdifulle gjenstander men nei, typisk meg. Batteriet til den splitter nyte mobilen min var fremdeles i posen. Og ut av vinduet bar det med den. Etter mye om litt hadde T fått en telefon fra en kompis og vi avgjorde sammen at vi måtte finne en god "spot" for å gi ham en god smakebit på vårt nye bytte. Vennen, X, bestemte at Operataket var vårt beste alternativ. Okei, greit nok, tenkte jeg. Det var ikke særlig langt å gå dit, og det var nok av plasser der med litt innbydende skygge. Etter å ha vimset litt rundt fikk vi endelig satt oss ned for å mekke opp den første. "Herregud, endelig!", tenkte jeg, og la meg som et slakt på bakken der skyggen var lengst. I sidesynet dukket det opp en skokk med stivpyntede skikkelser. Jeg snudde meg for å observere dem nøyere. De kavet med armer og bein for fotografen. En vielse? Selvfølgelig måtte det skje på akkurat dette tidspunktet, ja. Etter kort tid kom bruden bort til oss med et bredt smil og en vennlig tone. "Unnskyld? Kan dere ta det der litt lenger bort?". Herregud, ja. Jeg forstår godt at de ikke ønsker å ha tre trøtte sjeler med blodskutte øyne og en damp av røyk sigende ut av kjeften i bakgrunnen på de ellers så flotte bildene fra deres store dag.

Et godt stykke opp kan vi endelig slå leir, og T mekker for harde livet mens solen nærmest steker oss til flytende form. Tiden passerer så fort på strains man blir høy av. Jeg rakk knapt å få sukk for meg før den neste jointen var ute på rundgang, og det var da det begynte å skje ting. Lukten hadde så klart spredd seg til jaktmarkedet. En fyr dukket opp fra hjørnet bak oss og spurte om å få låne ligheter. Særlig, han ville så klart bare sjekke oss ut. Veldig lett gjennomskuelig i ettertid (I edru tilstand). Det tok bare et par sekunder før han skulle slå seg med oss. Av ren høflighet fikk han faktisk et par trekk. Det ble han visst ganske ivrig av og ville åpenbart komme i prat med oss. Ved første øyekast virket han helt ok. Jeg er fullstendig klar over hvor dumt dette her faktisk lyder men så fjern som jeg var på det tidspunktet var det vanskelig å bare avgjøre hva som var opp og hva som var ned. Det har seg slik at denne fyren fra hjørnet rakte frem en flaske med Urge. Vel, jeg antok at det var Urge. Ettersom munnen min føltes like tørr som "Underfundiget" til en innskrumpet kjerring på nitti reagerte øynene med enorm grådighet før jeg faktisk rakk å tenke meg om en gang til. Idet jeg fornøyd tar en slurk av flasken hører jeg den fremmede prate med kameraten sin om at "det bare var en halv kork igjen". De brukte slang når de omtalte grumset i flasken. Det lød noe sånt som "Gabb", "Gabbis" eller noe slikt. Det var åpenbart blandet med øl fra et eller annet ufyselig merke.

[COLOR="Navy"]Syreskadd[/COLOR] stakkar og en pose "kokain"

Nå kommer også kameraten til den fremmede frem, og synet av han ga meg nok en liten støkk. Det så ut som om noen hadde helt syre over den øvre delen av brystet hans. Nå som jeg studerte dem nærmere virket de ganske på tur begge to, og det sa det jo i grunnen. Grunnen var at de "akkurat hadde sluppet ut av jailern!". Jeg ble litt overrumplet, for å være ærlig. Etter litt prat tilbyr han meg en pose med amfetamin. Jeg trenger bare høre mindre enn halvparten av ordet før hodet mitt har ristet fra seg flere ganger. "Åh, du er sikkert en av de som liker coke, da!", sier han og prakker en av posene sine i hendene på meg. Skepsisen har jeg fremdeles i bakhodet, og det er ikke et fnugg av tvil om at det er på tide å gå for min del. Kameraten min T og hans venn X, blir sittende en stund til mens jeg haster smånervøst nedover. Tankene raste gjennom hodet mitt. Tenk om det skulle dukke opp noen forbanna bikkjer et eller annet sted? Tenk om jeg skulle befinne meg på feil sted til feil tid. Kunne jeg bare kaste posen et eller annet sted? Jeg følte at alle hadde øyne i nakken. På et tidspunkt var jeg nærmest i ferd med bråsnu som om jeg hadde sett et gjenferd av bestefaren min. Jeg trodde selvfølgelig at Onkel kunne befinne seg bak et hvert hjørne med en av de beste hundene sine. Heldigvis hadde kompisen min og X løpt etter meg og forsikret meg om at kysten faktisk var helt klar. De hadde måttet vente litt for å kunne avvise maset til gutta på taket. Det viste seg at de ville bytte speed mot skunk. Ja, særlig. Jeg hørte han ene si noe sånt som "Faen, da, nå skremte du dem vekk" idet jeg hastet meg vekk fra åstedet.

American [COLOR="Red"]Psycho[/COLOR]

Etter dette begynner minnene å flimre litt. Jeg husker nesten ingenting fra togturen hjem, og knapt at vi møtte en god venninne der. Hun er like glad i grøntfor som oss, og det ble til at vi tok noen "kick sticks" på gresset ved togstasjonen før T måtte reise videre. Min venninne, IG, ble med meg hjem. Hun hadde trolig blitt for overopphetet, og vi tilbrakte litt tid i senga før vi var i stand til å gjøre noe. Etter dette er hukommelsen nærmest like grumsete som vannet i en regnpytt. Alt jeg vet er at to nye kompiser dukket opp på ulikt vis. Kjæresten til IG og "M". Jeg hadde tydeligvis en avtale med "M" fra før, og det hadde jeg naturlig nok helt glemt. Han dukket nå opp likevel og ifølge de andre hadde vi også rullet en nokså stor blunt. Igjen. IG sier at hun kunne se på meg at "det var noe" med en gang hun satt seg på toget og kjæresten hevder at jeg virket "drita full". M på sin side hadde visstnok fått smake på min ufyselige personlighet og jeg ble møtt med "Ehm, jeg vet du hadde fått i deg GHB men.." neste morgen. Jeg hadde påstått at jeg kom til å huske alt sammen dagen etter men det gjorde jeg så visst ikke. Jeg kan minnes å ha sagt et par forstyrrende ting men det ligger så langt bak i bevisstheten at det nærmest sjokkerte meg å høre om hele saken. Heldigvis er ikke M av typen som er langsint og jeg fikk høre litt om hva som hadde skjedd kvelden før:

Kompis: du pratet på en annen måte elns
hørtes nesten ut som en annen person
hu venninna di reagerte også på det liksom.

Lucy: Eh, sa hun det til deg?

Kompis: jeg spurte om hun var enig i at du oppførte deg rart og skremmende, og hun var enig
på akkurat det tidspunktet, ikke generelt for hele kvelden.
hahahaha, én ting til. du viste oss knivene du hadde liggende i skuffen din xD
DET var også litt nifst. du så ganske american psycho ut xD

Det jeg overhodet ikke nevnte var at disse knivene lå der etter en dag jeg oppdaget en litt for nysgjerrig øst-europeer luskende rundt huset. Glodde olmt på ham, og bestemte meg for å holde meg opptadert. Naboen hadde også sett dem, og da tok jeg rett og slett med meg de største knivene jeg hadde med ned på rommet. Særlig ettersom jeg skulle være alene den helgen. Men sa jeg det? Nei, da.

Jeg forklarer og svaret videre blir:

Kompis: hihihi, størrelsen på knivene bør være nok til å skremme dem vekk isåfall^^
seriously, det så batshit crazy ut. hadde det vært to lommekniver eller combat-kniver eller whatever hadde jeg ikke reagert på det at all, men de var jo faenmeg sånn 25cm lange begge to xD.

Jeg hadde selvfølgelig også nærmest kalt ham mindre begavet fordi han ikke redde opp sengen slik jeg mente var korrekt. Just great. Jeg pleier for øvrig ikke bli med fremmede menn inn i biler for å få godteri, eller noe. Øhøhø.

[COLOR="Purple"]Speed og spetakkel[/COLOR]

Luften hadde ikke rukket å bli direkte kald enda, og det var derfor mulig å kunne gå utendørs uten å behøve å kle seg som en eskimo. Jeg lente meg hodet mot den falmede veggen og skottet bort på de andre. Planen var at jeg og en tidligere kompis, G, skulle på et rave i byen. De to gjestene hans skulle på en eller annen pinlig konsert av ukjent sjanger. Vi drakk noen pils sammen mens G lagde mat. I denne perioden ble det arrangert en god del raves og man trenger ikke jobbe for NASA for å kunne forstå at mange gjerne vil piffe opp stemningen litt. Jeg begynte å bli litt brisen, og det var så absolutt kokain jeg skulle ha. Vi ringer rundt og får napp ganske så kjapt. Dessverre hadde det seg slik at vi ville hente "godsakene" så fort som mulig, og det er jo ikke alltid folk er tilgjengelig med en gang. Dermed ble det til at vi kjøpte av en nokså shady fyr en venn av G kjente til. Jeg burde så klart ha skygget banen med en gang men jeg ville på fest og jeg ville ha varene så fort som overhodet mulig.
Gjestene, N og C, var tilbake allerede før vi hadde rukket å finne frem brukbare sedler. Rommet oste av sigarettrøyk, uvasket sengetøy og mannskropp. Jeg hadde aldri likt veggene i den lille leiligheten hans. De var et sted mellom falmet gul og spygrønn. Mens N fortsatte å drikke øl avgjorde jeg, C og G at vi skulle teste dette greiene, da. Det var enda en stund til vi skulle gå, og vi hadde allerede skrevet oss opp på listen til ravet. To feite linjer til hvert nesebor lå klart ved siden av bankkortet mitt. Ved siden av lå et lite fjell av det motbydelige pulveret vi nylig hadde kjøpt. Jeg hadde aldri prøvd hverken kokain eller speed på dette tidspunktet men skjønte fort at noe ikke var helt som det skulle. Med en gang C hadde tatt siden striper påpekte han hvor og hvordan det sved. Han konkluderte med at dette definitivt var speed. Han på sin side hadde spurt om vi ikke kunne kjøpe noe "god pepper" så for ham var det ikke den største krisen, vil jeg tro.

Fortsetter:

Etter disse at disse tjukke linjene fikk verden til å danse polka i hodet mitt var det ingen vei tilbake. At møblene var en smule støvete og at det lå klær slengt over alt kunne ikke ha brydd meg mindre. Jeg var så høyt oppe at selvkontrollen var like sterk som hvis du plasserer en hundevalp midt på et koltbord. Det gikk ikke lange stunden før folk begynte å strømme inn og ut av den lille leiligheten hans. Jeg har ikke oversikt over alle som kom og gikk. Eller, ikke minst hvor de kom fra. Mens vi satt og røyket gress kom det plutselig enda flere mennesker gjennom vinduet. Jeg likte all aktiviteten som foregikk rundt meg. Plutselig kunne jeg lire av meg hva som helst uten å måtte tenke meg om to ganger. For hver historie jeg fortalte hadde jeg ti nye, og de kunne ofte relateres til hverandre. Det jeg likte aller best var at jeg følte at jeg kunne ha en samtale med alle i rommet nærmest samtidig. Vi vekslet i så hurtig tempo at en hver edru person hadde rygget baklengs ut av døra. Noe ingen av oss var. Det hadde seg slik at G også hadde et treskrin med MDMA. Jeg og C tok en dose hver (125 mg, tror jeg). Da er vi tilbake på dette med selvkontroll. Jeg hadde ikke en eneste tanke i hodet som innebar konsekvenser av handlingene mine. Utrolig smart å kjøre på med MDMA mens vi har feite linjer med speed liggende klart.

Det var etter den ene droppen med MDMA at C mistet bakkekontakten. Han kunne sitte og stirre tomt ut i luften mens vi andre plapret i vei som høns i et lite bur. Av og til kunne han bryte ut med setninger som "Den gule sykkelen?". Noe som absolutt ikke hadde noen sammenheng med det som ble sagt i rommet. N var den eneste som bemerket det, og forklarte at han hadde blitt slik i det siste etter inntak av MDMA. Alle andre var opptatt av å hoppe fra tema til tema eller veksle mellom forskjellige personer i rommet. Det eksisterte ikke en krik eller krok det satt noen og pratet i. Det var et helt hav av kaos i hodet mitt, og en hel del rundt det også. Men i min nye, lille boble kunne jeg kontrollere alt sammen. Jeg kunne sortere informasjonen like hurtig som den kom inn. Jeg hadde selv begynt å skjelve, og det klødde som pesten i området like under nesa. Noe som førte til ufrivillige kløtokter og bevegelser med armene jeg bare har sett hos mennesker på makkakjøret.
Etter disse at disse tjukke linjene fikk verden til å danse polka i hodet mitt var det ingen vei tilbake. At møblene var en smule støvete og at det lå klær slengt over alt kunne ikke ha brydd meg mindre. Jeg var så høyt oppe at selvkontrollen var like sterk som hvis du plasserer en hundevalp midt på et koltbord. Det gikk ikke lange stunden før folk begynte å strømme inn og ut av den lille leiligheten hans. Jeg har ikke oversikt over alle som kom og gikk. Eller, ikke minst hvor de kom fra. Mens vi satt og røyket gress kom det plutselig enda flere mennesker gjennom vinduet. Jeg likte all aktiviteten som foregikk rundt meg. Plutselig kunne jeg lire av meg hva som helst uten å måtte tenke meg om to ganger. For hver historie jeg fortalte hadde jeg ti nye, og de kunne ofte relateres til hverandre. Det jeg likte aller best var at jeg følte at jeg kunne ha en samtale med alle i rommet nærmest samtidig. Vi vekslet i så hurtig tempo at en hver edru person hadde rygget baklengs ut av døra. Noe ingen av oss var. Det hadde seg slik at G også hadde et treskrin med MDMA. Jeg og C tok en dose hver (125 mg, tror jeg). Da er vi tilbake på dette med selvkontroll. Jeg hadde ikke en eneste tanke i hodet som innebar konsekvenser av handlingene mine. Utrolig smart å kjøre på med MDMA mens vi har feite linjer med speed liggende klart.
Det var etter den ene droppen med MDMA at C mistet bakkekontakten. Han kunne sitte og stirre tomt ut i luften mens vi andre plapret i vei som høns i et lite bur. Av og til kunne han bryte ut med setninger som "Den gule sykkelen?". Noe som absolutt ikke hadde noen sammenheng med det som ble sagt i rommet. N var den eneste som bemerket det, og forklarte at han hadde blitt slik i det siste etter inntak av MDMA. Alle andre var opptatt av å hoppe fra tema til tema eller veksle mellom forskjellige personer i rommet. Det eksisterte ikke en krik eller krok det satt noen og pratet i. Det var et helt hav av kaos i hodet mitt, og en hel del rundt det også. Men i min nye, lille boble kunne jeg kontrollere alt sammen. Jeg kunne sortere informasjonen like hurtig som den kom inn. Jeg hadde selv begynt å skjelve, og det klødde som pesten i området like under nesa. Noe som førte til ufrivillige kløtokter og bevegelser med armene jeg bare har sett hos mennesker på makkakjøret. Det spilte ingen rolle. Jeg likte følelsen av å snorte, og jeg likte effekten av det som kjørte meg rett opp til himmels i likhet med en karusell på en fornøyelsespark. Alt gikk så fort, og likevel satt jeg igjen med troen om at hvert øyeblikk skulle feste seg som lim.

N hadde bestemt seg for at det var på tide å kjøpe seg røyk, og ettersom ingen andre ville tilby seg å holde henne med selskap fulgte jeg hakk i hæl. Hun var jo en så søt jente, og jeg var blitt så utadvendt at det var til å spy av. Ingen av oss er av den litt større typen, for å si det slik. Så å la oss spankulere rundt i gatene alene var vel kanskje ikke det lureste. Biler, busser, mennesker. Alt sammen var ubetydelig og det var kun min verden som eksisterte. Den eneste gangen jeg var litt stresset var da vi sto som sild i tønne på 7/11 for å få den dumme pakken med røyk. Pupillene mine var på størrelse med grytelokk, og jeg visste hvor anspent jeg så ut. På tross av dette ble vi forsøkt sjekket opp, og småguttene visste så klart ikke hva vi hadde fått i oss. Vel, rettere sagt først og fremst meg. Weed? Øl? Oh, come on. Jeg er glad jeg ikke gikk ut alene, i det minste. Det kunne blitt katastrofalt. Jeg trenger vel egentlig ikke si det, men det ble ikke noe rave den kvelden. Alle som hadde forsynt seg med mengdene av dope i leiligheten ble der til rundt klokken fire, halv fem. Jeg hadde fått i meg et gram av speeden og følte til slutt at nok var nok. Jeg lot effekten dabbe av mens jeg og G røyket blunts. Dessverre holdt det ikke for meg....

[COLOR="Indigo"]Nedturen[/COLOR]

I mange timer klarte jeg kun å ligge sammenkrøllet i den slitte sofaen og glo tomt på klokka som tikket. Tikket og tikket. Tiden hadde aldri gått så sakte før og følelsen jeg hadde i kroppen tok kveletak på meg. En isende, kald følelse. Som om noen bare har stukket hendene inn i buken på deg, og romsterer fritt rundt inni der. Det er vondt for kroppen og det er vondt for sjelen. Jeg klarte ikke tenke i noe annet enn negative tankebaner. Det var ikke annet å gjøre enn slik dyr gjør når de er innstilt på å dø. Ligge og vente. En stikkende følelse i neseborene var det eneste som gjorde at jeg orket å bevege meg et par cm for å få tak i en tørkerull. Jeg snøt meg, og ut kom det neseblod. G hadde sovnet for lengst og lot seg åpenbart ikke plage av klokken som ut av det blå kunne komme med utbruddene sine. Kanskje G hadde satt på alarm, eller noe. Det ga jeg for øvrig en lang faen i, og rev ut ledningen til det fordømte skrotet som lagde en lyd som regel rett gjorde meg uvel. Den spredde seg som en hissig skogbrann i hodet mitt. Alt var grusomt på det tidspunktet der. Jeg var helt sikker på at jeg hadde ødelagt meg selv for godt. Jeg kom ikke til å bli den samme igjen. Og ikke minst, alle kunne se det på meg. Se tvers gjennom meg og gjennomskue hver eneste tanke. Det finnes ikke ord til å beskrive hvor forferdelig denne nedturen var. Jeg fikk først sove når jeg hadde kommet hjem og sendt en ganske så deprimerende og urolig PM til DrPerception, som åpenbart ikke var overrasket over tyngden på nedturen min. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok å komme seg over hele greia, for å være ærlig. Men jeg har aldri rørt speed igjen. Jeg klarer ikke tanken, engang. Å bruke 24 timers energi på kun fire, å ikke tåle synet av mat og den psykiske og fysiske torturen som følger med på nedturen dagen derpå.

Håper det var interessant og nyttig for noen av dere freaks der ute! Mye av grunnen til at jeg ikke har orket å skrive om dette skyldes hvor hard nedturen faktisk var. Men det føles godt å få det ut.

Veldig godt skrevet, nydelig å lese

Fint at du deler opplevelsen(e) med oss

Takker for det!
Så jeg kopierte teksten feil i andre post men det får bare være.

Tusen takk for skryt! Settes stor pris på.

Jeg kan forstå at det er lett å like rusen. Men det jeg ikke kan forstå er hvordan det er mulig å holde ut mer enn en nedtur. Når jeg føler meg dårlig er ikke det første jeg tenker at "nå må jeg nesten dra en liner til, altså". Da er å bli kvitt faenskapet det eneste jeg ønsker. Jeg angrer ikke på noen av opplevelsene mine, dog. Er en erfaring å ha med seg videre om ikke annet!

Lucy, vil først og fremst si at det er ingen andre på internett som skriver det så bra som du gjør! Du får meg virkelig til å leve meg inn i handlingen og gir meg kick. Har du prøvd deg som forfatter? For om du hadde kommet med en bok som handler om dine opplevelser, så hadde jeg lett kjøpt den!

Veldig fin raport/historie, og gleder meg til å lese mere fra deg.

Har et lite spørsmål, kanskje litt personlig, men ut ifra din egen mening, ser du ut som en rusmisbruker/knarker?
Da tenker jeg på den typen som man treffer på Oslo S osv.

Jeg syntes måten du spicer opp triprapporter ved å gjøre det til historier er kjempeflott og gjør lesningen langt mer underholdende, men "Veldig godt skrevet" er det ikke. Blir LITT over the top noen ganger. Ikke alt som beskrives trenger 3 adjektiver.

Ellers er såpass uansvarlig oppførsel alltid en fryd å lese om

Støtter denne, første avsnitt kunne bli kuttet litt ned på, i form av adjektiver og metaforer. De varme solstrålene slikket meg oppover nakken som tusen små, faste kyss - det føles veldig påtrengt og unødvendig ut. Men bortsett fra det, så var det en fantastisk rapport, du skriver på en måte som fanger oppmerksomheten min, og får meg til å lese videre.

Keep doin' what your doing Lucy!

vet ikke om det er så sunt, men...

Godt fortalt Lucy, blir revet med av måten du skriver på, og det er meget positivt. Hehe, merker at amfetamin er noe en bør holde seg unna...

Eyh! Amfetaminen har jeg holdt meg unna ever since. Man lærer gjerne av sine feil, eller, jeg pleier iallefall å gjøre det.

Takk, folkens!

Man må lide for for sin lidenskap vettu!

Du er flink Lucy! Gleder meg til du får skrevet en bok!

Takk takk! Jeg tenkte kanskje jeg kunne diskutere litt med deg om hvordan den skal bli, faktisk, he he. Vi kan ta det når vi møtes igjen.

Liker alltid å lese rapportene dine, du er forlmulerer deg på en sånn måte som gjør det lett å lese, samtidig som man får inn ekstremt mye informasjon. Høres ut som du hadde det ganske heftig, i alle fall!

Det er gøy der og da, og helt jævlig etterpå. Velger derfor noe som ikke gir denne uheldige kombinasjonen, he he. Tusen takk! Setter pris på de varme ordene.

Shit! Bra skrevet! Føltes til tider nesten som om jeg var der!

Takker, Felixer! Veldig koselig å høre

Har lest en del tripprapporter før som har vært helt fantastiske, og fanget meg som leser. Denne derimot greide/ giddet jeg nesten ikke lese ferdig engang.
Personlig syntes jeg språket ble litt for banalt og overdådig i ett, å handlingen ganske så kjedelig og forutsigbar.
Blir selvfølgelig litt feil av meg egentlig å kritisere handlingen da det faktisk var det som skjedde, er vel bare det at man har hørt lignende historier før.

Herlig altså. Det er slike tråder som gir dette forumet verdi. Takk!

Takker for det! Alltid hyggelig å høre.

Tar notis av kritikk rettet mot skrivemåten! Handlingen derimot er det lite jeg kan gjøre noe med. Som du sa er det slik det skjedde, og jeg kan ikke skrive noe annet bare for å gjøre det mer spennende.