Hei, jeg lurer på dette, er religion ett resultat av å "ville tro", i stedet for at man (tror at man) "vet"? Litt som vi er raske med å plukke opp negative ting om politiske parti vi ikke holder med, og raske til å plukke opp positive ting om de vi holder med? Går egentlig for alt, vi er raske å ta til oss ting som støtter vårt syn, og vi ignorerer ting vi er i mot.

Er dette det samme med religion? Religiøse folk dismisser alt som går dem i mot fordi de ikke vil bytte tro? Jeg begynte å tenke på dette når jeg gravde litt i hva den gamle samiske religionen gikk ut på, og begynte å tenke "aah, yeah, kanskje jeg skal begynne å tro". Noe som ville gått i mot nesten alt jeg vet (og tror).

Tror du forholdet de kristne idag har til "Gud" er annerledes enn det f.eks. egypteren hadde til sine?

Ja, vi vet mye mer i dag. Så vidt egypterne visste var det akkurat sånn, med kunnskapen vi har i dag er det mye som skurrer med (f. eks) bibelen.

Det handler vel også mye om lovlydighet fra gammelt av, drevet av ett typiske Gulerot og Pisk prinsipp, der guleroten er himmelen og pisken er helvete.

Med et mindre utviklet rettsvesen for 1500 år siden var det nok ikke alltid så lett å få straffet den skyldige. Så å få innført en straff som blir utrettet når du dør selv om du ikke blir fysisk arrestert og straffet for ugjerningene dine, kan nok ha hatt en positiv effekt på samfunnet i sin tid.
Når du også legger til gulerot delen med himmelen og evig paradis om du oppfører deg og følger reglene i en tid med mye fattigdom, slaveri og elendighet så ble nok dette tatt imot av de fleste, det å ikke ha noen andre alternativer en å ha håp om at kanskje iallefall fremtiden vil bli litt bedre i ett liv etter dette kan ikke ha vært lett.

Det må føles litt bortkastet å leve som en slave i 40 år for så å dø "and thats it", men om du er slave i 40 år så blir du sendt til paradis i en evighet så føltes nok ikke disse 40 årene så bortkastet allikevel.

Jeg ser på det som en hersketeknikk som antageligvis fungerte ganske bra til å begynne med. Litt senere når disse menneskene møtte andre kulturer som ikke fulgte samme tro og dette førte til det røde tempel sverd/korset som tvang folk til å følge denne troen rundt om i verden så hadde alt kristendommen tapt.

Det vi sitter med i dag er en arv bygget på en blodig historie som blir sett på som noe hellig. De som er kristne i dag lever i feil tidsperiode..

Min disiplin er psykologi, så jeg får vel komme med en psykologisk forklaring av religion.

I følge terror management theory så opplever mennesker en konflikt på grunn av ønsket om å leve, med en samtidig erkjennelse av dødens unngåelighet. Dette skaper intenst ubehag, og løsningen på dette ubehaget er å adoptere et trossystem som gir livet mening, retning og verdi. Dette gir mennesket en følelse av å være en del av noe som er større enn seg selv. I tillegg involverer de fleste religioner en liv-etter-døden-komponent, som medfører en slags symbolsk udødelighet.

Jeg er enig i det du skriver her. De aller, aller fleste har på et eller annet tidspunkt følt ubehag rundt det å skulle dø, helt til vi forstår at vi er en del av noe større. Både vitenskap og religion gir oss noe som er større enn oss selv, så hva får folk til å velge religion? Problemet ligger nok dypere enn ubehag for døden. Udødelighet kan virke fristende for et barn, men det er litt som å pisse buksa. I det lange løp (eller uendelige løp burde jeg si), så er ikke udødelighet like givende.

Personlig er døden en lettelse, selv om jeg ikke tror på noen religion, og jeg er glad det ikke er noen form for udødelighet.

Tror ikke det handler om å ville tro, så mye som troen kommer fra -behov- for å tro.

Hvorfor har ikke alle dette behovet i så fall?

"Religion is a control mechanism for the weak minded"
- Cartmanland -

Min nye teori (hypotese ) er at religion, og det meste av overtro (spøkelser) mm. kommer av at verden blir mer "spennende" når man tror på slike ting, gir verden ett "magisk" element.

Det jeg mente var at man syns verden blir mer "magisk" av overtro og religion, ikke bokstavelig talt magi.

Jeg tror ikke det er ett bevisst valg man tar, sånn "spøkelser er spennende, jeg tror jeg skal begynne å tro på dem", tror det er mer underbevisst. Og tro på Gud vil gi deg en mening med livet, og å tro på spøkelser gjør verden mer spennende. Mange synes sikkert det er kjedelig at alt er logisk og kan forklares med fysikkens lover. Derfor tror jeg det er mer at man "vil" tro, særlig siden folk som tror på slikt lett avfeier ting som tilfeldigheter, og til og med bevis på det motsatte.

Enkelte kristne hevder dem er "frelst". MAn har f.eks vært med på et vekkelsesmøte. Og man føler så sterke emosjoner i kroppen at man tenker at f.eks "den hellige ånd" har kommet til en. Man kan sitte i en sal å føle at jeg må gå opp å bli frelst.. Så går man opp og griner og føler at 100 tonn grums løftes fra en skuldre. Livet får plutselig mye dypere mening. Det syndfulle livet man levde før (f.eks narkoman eller kriminell) blir meningsløst. Og man forandrer livsstil totalt.

Det er kanskje fremdeles et valg - at man "tok imot den hellige ånd" og ble "frelst". Men det føles nok mindre intellektuellt enn hva TS synes å tenke.

Ellers har man religioner som f.eks buddhismen. Der er det ikke noen gud involvert. Men man tror at Buddha kunne kunsten å leve og dø. At meditasjon kan forbedre en som menneske - og at moral er en fin ting. Det er selvsagt et valg - å leve ett moralsk liv og å meditere. Men det er liksom ikke noe "å tro" på. Moral er jo åpenbart av det gode - samt at meditativ praksis (det finnes selvsagt ting som reinkarnasjon og karma som man blir nødt til å tro på - dog sier Buddha sjøl at man ikke skal godta noenting han sier bare fordi han sier det. Så er ikke noe must)

Ellers er alle livsveier i livet "et valg". Man velger en livsførsel - og denne livsførselen tror man er av det gode f.eks. Man velger å tro.

Min livsførsel har røtter i kristendommen, buddhismen, Islam og hinduismen. Men jeg nekter å godta hele pakken som religionen pakker på deg.
Må også si at buddhismen er religionen etter min mening som har flest positive sider kontra negativ bagasje, og buddhismen er etter definisjon ateister.

Du trenger dog ikke religionen for å følge gode råd, moraler og handlinger. Ha mer tro på deg selv, din familie og dine nærmeste. Se dine feil gjennom selvinnsikt og forbedre deg på alle punkter som er mulig.
Finn magien i ting du synes er spennende om det er film, religion lære eller spøkelseshistorier, men bli ikke så besatt av lidenskapen din at du ikke klarer å skille denne "magien" fra det som er virkelig her i verden.