Leste den tråden her i stad

http://freak.no/forum/showthread.php...28#post2763228

Det dukker jo opp stadig sånne tråder.

Tenkte på et eksempel. To foreldre er i full jobb og tjener ca 20 000 etter skatt hver. Ikke helt urealistisk i dagens samfunn.

Dette burde dekke det aller meste av en families kostnader pluss en god del ekstra.

Hva med å la ungen(e) gjøre husarbeidet mot lønn? Det er jo masse som skal gjøres i et hus.

Spurte min sjef en gang om hva han synes siden han hadde to barn. Han syns det bare var på sin plass at de hjalp til uten lønn i hjemmet. Når det kommer til helt dagligdagse ting så er det kanskje greit, men ved større ting som tar litt tid syns jeg de kan få litt lønn.

Og over en månedsperiode så vil jo dette bli en ganske god sum? F.eks. oppvask, klesvask, tørke støv, klippe plen, måke snø, vaske bil..

Er jo en grei måte å lære at man får lønn for å jobbe?

Alt må jo være bedre enn å løpe rundt i gatene med aviser for luselønn? Bedre å stå inne i varmen og gjøre ting. Så blir det jo mer trivelig for hele familien når alle får litt mer fritid.

Er nok mange barn som arbeider hjemme og tjener seg noen kroner på det. Gjorde det selv før, i form av ukentlig husvask. Noen foreldre er med på dette, andre synes barna får nok goder i form av ly og mat, og vil at barna skal komme seg ut og erfare arbeid utenfor hjemmet. Folk er forskjellige og barn behandles ulikt avhengig av mange faktorer, deriblant oppførsel og foreldres oppdragelsesmetoder. Kunne godt gitt en slant til min fremtidige unge dersom han/hun tok tak i hjemmet, men det skader jo de færreste å komme ut i arbeidslivet så snart som mulig. Erfaring avler fremgang.

Du får jo MYE mer erfaring når man er ute i jobb. og da slipper man og snylte foreldrene for 100 kr hver gang du støvsuger..

Jeg synes en ordning der barna jobber hjemme for en fast sum er veldig fornuftig.

Jeg tenker at man i et hjem skal kunne dele på pliktene, men det er heller ikke noe galt i at barna skal få en fast sum i måneden/uka. Man trenger alltids penger, spesielt når barnet blir eldre. Da er det god kunnskap å kunne holde styr på hvor mye man tjener og hvor mye man da kan bruker. Av egen erfaring ser jeg at venner som har fått penger av foreldre kun når de har spurt om det uten å ha hatt noen fast månedslønn, har mye mindre oversikt over eget pengebruk. Får man penger jevnt lærer man også å planlegge hvordan man bruker pengene.

Tawon: Ville deltatt en del selv, men betalt ganske greit for å få et par ekstra hender, ikke leid inn utenfra. Da blir ihvertfall jobben gjort. Er viktig å få dem til å gjøre noe på noe vis.

Rosapanter: Greit nok, men det er fremdeles jobb man gjør i hjemmet. Akkurat prisen er litt vanskelig å sette, men 100kr for å støvsuge var litt mye ja. Det viktigste er at det blir gjort skikkelig.

Så kan man forklare dem hvor mye man tjener på sin jobb og hva den jobben kreves, slik at de forstår hvor penga kommer fra...

Er 14selv, har bare en mamma kjøpte nettop nytt hus (bodde i leilighet hos mormor og morfar i 1,5år 2mill fra skolen), har ikke hatt skikkelig ferie på 5år og mamma har ikke penger nok til og kaste på meg... Det er ikke alle som er like heldige som deg, jeg synes også at det er fornuftig og skafe jobb som ung.

Hadde det lignende selv, men mor og far vred det til: Hvis du sier nei til noe vi ber deg om så får du ikke penger denne måneden..
Noen måneder var det bare å bære ved, andre måneder betydde det vaske rommet mitt, skru av datamaskin, gå ut, dra i bursdag/begravelse/bryllup, osv.

Jeg "vet" at foreldrene mine er noe av det beste menneskeheten har å by på, og jeg tror derfor andre foreldre vil gjøre den samme feilen.
Altså hvis du gir 20kr for å bære ved og 100kr for å vaske huset, så kan det jo friste å gi 50kr for å være ute eller dra i selskap.
Noe som kan gjøre at sånt forbindes med jobb, eller i mitt tillfelle at ALT jeg ikke velger selv forbindes med jobb..


Jeg fikk jo en bestemt sum per måned,
men om jeg hadde fått 100kr uansett hva jeg gjorde eller penger som "passet" til jobben,
Så tror jeg at jeg hadde valgt jobbene jeg ville gjøre utifra betalingen.

Og om du først har begynt å velge jobbene du vil gjøre hjemme utifra hva du får betalt..
hvorfor ikke undersøke hva som trengs mest, også streike..
Ingen av mine foreldre kunne bære ved,
hadde jeg absolutt nektet dette kunne ikke de varmet huset,
og de hadde måttet tvunget meg til å hente ved eller ringe noen andre som kunne gjøre det..
Det ville jo gitt meg en ganske sterk forhandlingsposisjon,
og jeg kunne presset foreldrene mine for penger på samme måte som man kan presse en arbeidsgiver..


Jeg syns måten mine foreldre gjorde det på var veldig lur, hvis de hadde latt vær å overbruke det.
Men jeg er redd for at hvis du gjør det på noen annen måte,
f.eks. fast lønn per oppgave eller lønn etter hva oppgaven er,
så vil du gi barna/slavene dine for mye makt..

Barna skal ikke få betalt for å lære livsviktig erfaring. Å vaske mine egne klær, lage mat og kunne rengjøre et hus er viktige erfaringer jeg har lært på den harde måten, og lært gratis. Og det skal mine barn også lære, at mye som er gratis her i livet, har større verdi en masse annet.

Paa9: Den situasjonen forstår jeg. Hvis det er slik at foreldrene er vanskelige og pirkete, og ikke lar unga få jobbe på sin egen måte, så kan det være like greit å la være.. Det er sluttresultatet som teller, om det er gjort skikkelig eller ikke. Så på den måten skjønner jeg at det er bedre å ta en jobb et annet sted.

ISWIFT: Det er forståelig som du skriver .. For å ha det sagt, det var ikke som jeg beskriver hos oss. Vi hjalp til da det var nødvendig. Men når jeg tenker på det nå, så ville jeg ha blitt motivert om noen tok den samtalen med meg og viste meg tallene, for å si det på den måten da.

Novice: Det hørtes litt rart ut. Det må jo passe for din del også .. og det må ikke være tvang, det er hele poenget. Ingenting i livet er egentlig tvang. Det må alltid være en motivasjon bak alt man gjør. Tvang fører til usunne forhold.

Det du skriver om å streike, og ta det som er mest betalt, er ikke riktig. Man burde være takknemlig for å få muligheten først og fremst. I denne situasjonen lærer man også å forhandle. Er aldri en umulighet å si ifra og diskutere, komme fram til en løsning. Det skjer hele tida i arbeidslivet.

T.J.: Når man blir voksen og får en fast jobb, så finner man fort ut at å jobbe 8-10 timer hver dag er slitsomt i lengden om man skal kunne holde den. Om man skal ha det plettfritt hjemme i tillegg, krever det mye tid om kvelden. Om man tjener nok til å kunne gi barna jobb og lønn, så er det for min del en sunn måte å lære dem det med husarbeid på. Men, med det sagt, er jeg enig i at om det ikke er noen mulighet for lønn, så -må- man gjøre noe "gratis" som du skriver.

På en måte så har jeg ikke problemer med at ungene får ukelønn for å gjøre div oppgaver.
Men hvis jeg får noen ankelgnagere en gang så kommer jeg til å gjøre det på en annen måte.

Eventuelle utbetalinger skal variere etter utført arbeid og ikke en fast sum i uka. La dem lære at jo mer man jobber jo høyere er lønna.
Gode karakterer i skolen vil også gi utbetaling. Tenker alt over 4 og ingenting for under.
Halvparten av lønna vil gå på en sperret konto - f.eks boligspar.
Alle luksusvarer (TV-spill, mobil, osv) skal dem betale for selv da jeg mener at de da vil lære og ta vare på tingene sine og verdsette dem bedre. Store ting kan eventuelt "lånefinansieres" via meg hvis det er noe de må ha med engang. F.eks ny PC ol.

Greit nok å få litt lommepenger for å gjøre husarbeid hjemme, men jeg mener det er viktig at ungdom kommer seg ut og får skaffet seg en jobb. Jeg har enklere fått jobber, og også blitt oppsøkt med ganske gode jobbtilbud, ene og alene fordi jeg har jobbet konstant siden jeg var 13. Lengste arbeidsfrie perioden jeg har hatt etter dette var 1 mnd russetid.

Haha, vet ikke hvor mange sokker / gensere / t-skjorter jeg har "ødelagt" via den harde måten

jeg vil ha en god pensjonsavtale også.

Når jeg leste hva Lattergal skrev, så ser jeg poenget, og kan være enig i mye av det han sier. Jeg vet også mange foreldre som kjører denne taktikken. Men jeg mener at det på noen måter er litt feil.

Barna skal betale PC, mobil, tv-spill, tv osv selv. Jeg er dels enig, fordi det er større sjanse for at de tar vare på det.
Men; Får man ikke en viss støtte fra staten når man har barn? 1990 kr eller noe? Og da sier sikkert noen; De skal gå til tak over hodet, mat, strøm, klær osv.

Men helt ærlig; Maten et barn spiser, er mat du uansett måtte kjøpt. Huset du bor i, er et hus du uansett måtte hatt. Og sist men ikke minst; Du har selv valgt å sette et barn til verden, da må du også ta ansvar for det. Og etter dagens standarder i samfunnet så mener jeg at alle barn har rett til å eie en mobiltelefon, kanskje en datamaskin (om man ikke har en felles en?) og ellers ting som er normalt i dagens samfunn.

Og da mener jeg at ungen heller kan hjelpe til hjemme, gratis, og at ungen heller får de nødvendige tingene i livet. Er det noe ekstraordinært så kan han få det når han fortjener det. For eks. ved å ha stått på hjemme, fått gode karakterer og ellers oppført seg bra.


Jeg har bodd sammen med mora mi hele livet. Vi hadde ikke akkurat mye å rutte med da hun var og er ufør. Men allikevel hadde jeg ikke ukelønn, jeg fikk penger når jeg trengte det. Jeg fikk mobil når jeg trengte det etc.
Men fortsatt har jeg lært meg fint å bruke penger. Jeg er 20 år, eier egen leilighet, 2011 mod bil, hund, samboer og har det økonomisk sett helt greit. Har heller ikke noe spesielt godt betalt jobb. Heller tvert i mot.

Konklusjon; Jeg tror alt går på oppdragelse. Ungene mine skal kunne gjøre normale oppgaver i hjemmet uten noe spesifikk lønn for det. De skal heller kunne få penger når de trenger det. Og vil de ha seg egen jobb så synes jeg det bare er fint, men ikke en nødvendighet, da barn skal få være barn. Om ungdommen i huset mitt jobber 5 dager i uka i en alder av 15 år så blir jeg heller bekymra. Tid til skole, og venner er nok viktigere i mine øyne.

Så foreldrene spiser mindre mat når ungen kommer for da er det en ekstra å dele med? Tull! Jo flere i husstanden, jo høyere matbudsjett. Jeg har i perioder bodd hjemme hos mamma igjen. Hun merket godt at jeg var hjemme og spiste meg feit.

Mange må også kjøpe større boliger etter de har fått barn, og da er ikke en tusenlapp ekstra i mnd i barnebidrag mye å rutte med.

Jo, klart. Matbudsjettet øker. (Ikke så mye for et barn)

Og du har selv valgt å få barn. Har du ikke penger til å kjøpe en stor nok bolig til å oppbevare ditt barn i, så får du heller drite i å sette barn til verden.

Jeg er helt enig i at man må ta ansvar for et barn man har satt til verden, men jeg tror ikke du har den fjerneste anelse om hvor mye det koster å ha barn. To voksne mennesker klarer seg fint i en 50kvm. to-roms leilighet. Med barn i familien må gjerne barnet ha et eget rom. Vips, der ble det en halv til èn million ekstra i boliglån. I tillegg må man ha større bil, alle ferier som inkluderer flyreiser blir brått 33% dyrere osv. Og så må vi jo selvfølgelig påregne klær, leker, fritidsaktiviteter, skoleutstyr mm. Barnetrygden er ikke i nærheten av å dekke de ekstra utgiftene et barn medfører.

Sterkt uenig. Barn trenger disiplin (selv om de kanskje ikke liker det) og rutiner. "Belønningssystemet" er dessuten svært kritisert fra et pedagogisk perspektiv: Indre motivasjon er blant de sterkeste drivkreftene mennesker har. Dette ser jeg veldig godt fra et prosjektteoretisk synspunkt: Det finnes enorme mengder data som tilsier at profesjonelle ansatte yter bedre, og trives bedre, når de får utfordringer og rosende ord som belønning fremfor økonomiske goder, så lenge de mener lønnen står til ytelsen. Det er ingen grunn til å anta at situasjonen er annerledes for barn. Å belønne etter skjønn, eller for spesifikke prestasjoner er altså ikke veldig fordelaktig. Nei, gi heller barnet et sett med oppgaver, og en fast ukelønn som blir utbetalt dersom barnet utfører disse oppgavene. På den måten lærer barnet å jobbe mot et mål, samt tilfredsstillelsen av å bli belønner for utført arbeid, fremfor vilkårlige bonuser.

Det første først; Så klart er det dyrt å ha barn? Så klart er det ekstra utgifter. Men dette er jo noe du må ta høyde for, FØR du får barn.

Til det neste, så tror jeg igrunn dette er veldig individuelt med barn. Generelt oppdragelse er individuelt. Samme oppdragelse vil ikke fungere på alle barn.

Nå har jeg ikke lest absolutt hele tråden, men kan se at det er mange forskjellige syn på dette feltet.
Da jeg vokste opp (fra fireårsalderen, er 18 år nå), var det slik at jeg hadde noen plikter og oppgaver jeg skulle gjøre mot at jeg fikk 20kr i ukelønn (steg etterhvert). I tillegg til dette, var det slik at jeg fikk betalt litt for de "ekstra" oppgavene jeg gjorde. Dette kunne være å jobbe med ved, vaske, klippe plen osv. Mamma og Pappa betalte selvfølgelig for alt jeg trengte av mat, klær, fritidsaktiviteter osv., men viss det var andre ting jeg ønsket meg, som leker eller lignende, måtte jeg spare til dette selv. Med 20 kr i ukelønn, sier det seg selv at det ikke gikk så fort..

På ett tidspunkt bestemte jeg og brodern oss for å kjøpe Lego Studios. Prislappen på dette var mellom 2 og 3000 kr. For å nå dette målet sparte vi det vi hadde av ukelønn, samt at vi jobbet lange dager med 20 kr i timelønn. Mange av arbeidstimene gikk med til å drive manuell hogst av "småtømmer" i ospeskogen på tomta. Vi gjøv på med håndsag og øks, og felte flere hundre trær med diameter opp til 15 cm. Selv om dette strengt tatt var unødvendig sett fra mine foreldres ståsted, gav det oss noe å jobbe med. (Dette tror jeg er viktig. Selv om jobben vi gjorde ikke var så "nyttig", gav det oss erfaring, og ikke minst masse fysisk aktivitet, og en drøss med små vedkubber.) Det tok noen uker eller måneder med mange timer arbeid, før vi endelig fikk råd. Dette lærte meg at jeg måtte jobbe for det vi ville ha. Selv om lønna var lav, og arbeidet hardt, tror jeg ikke jeg har hatt noe vondt av en slik oppdragelse.

I dag ser jeg helt klart at mitt syn på penger og økonomi er et ganske annet en det mange av mine venner har. Jeg er mye flinkere til å være bevist på hva pengene går til, og litt mindre løssluppen når det kommer til pengebruk. Fra et økonomisk synspunkt kan ikke dette sies å være negativt.

Poenget mitt er derfor at sysselsetting av barn fra en forholdsvis ung alder kan være en god måte å lære dem om å være økonomisk beviste. Om barnet har noe å spare til vil dette også hjelpe mye på motivasjonen. Om denne sysselsettingen skjer i hjemmet, eller ikke, tror jeg ikke har så veldig mye å si. Men, om barna skal jobbe fra en veldig ung alder (4-5-6-7-8?), er nok hjemmet en av de eneste mulighetene.

Jeg vil si at det også er viktig at unger får jobb utenfor huset også.
Jeg er 30 nå og har ikke store vansker med å skaffe jobb selv om jeg ikke har utdannelse som jeg kan dra nytte av
Samboreren på 21 har aldri hatt jobb utenfor huset da familien hennes hadde penger så hun ikke hadde behov for det.

Hun slet veldig med å skaffe en jobb siden hun ikke har noen erfaring eller referanser å vise til

Så tenk langsiktig å la ungene ta småjobber som dem kan sette på CV'n når dem blir eldre.

Det å ha en jobb og beholde den er faktisk god mestringstrening og er viktig å starte tidlig med.