Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 3747
Jeg var på en kartleggingstime hos dps grunnet sterke og tilbakevendende depresjoner. Der spurte hun om rusmidler, og jeg fortalte jeg hadde prøvd hasj en gang da jeg var veldig full. Pratet ikke mer om det. Jeg skal tilbake om noen dager til samme psykolog, og det skal være en lege til stede. Hun fortalte det antageligvis vil bli medisinering og samtaleterapi for meg.
Så kom jeg på, kan de kreve urinprøve av meg før medisinering for å utelukke rus, på bakgrunn av det jeg fortslte? Jeg har en stor sperre for urinprøver, da jeg for 2 år siden måtte levere en på voldtektsmottaket. Det var ikke det å tisse i en kopp som var problemet, men hele settingen hvor jeg var i sjokk, sårbar og jævlig. Etter det har jeg aldri aldri klart å levere en slik prøve, blæra mi lukker seg(?), og det kommer ikke en dråpe ut, selv om jeg er tissetrengt. Har hatt en del uvi, men blir varm og kvalm bare legen foreslår en urinprøve, og begynner å dirre i musklene. Panikkfølelse. Og ingenting kommer ut.

Så, kommer psykologen og legen til å kreve det av meg? Det har blitt noe så ubehagelig og "umulig" i mitt hodet, og føler alle ser mistenkelig på meg. Føler det er hos psykologen en ikke kan nekte urinprøve. Veldig redd de mistenker rus og ikke hører på meg. Hvem klarer ikke å tisse i en kopp, liksom...
Nei, det kommer de ikke til å gjøre.

Terapi går i stor grad ut på at pasient og behandler føler at de kan stole på hverandre. Å tvinge pasienten til å ta tisseprøver bygger ikke akkurat tillit.
Sitat av Deezire Vis innlegg
Nei, det kommer de ikke til å gjøre.

Terapi går i stor grad ut på at pasient og behandler føler at de kan stole på hverandre. Å tvinge pasienten til å ta tisseprøver bygger ikke akkurat tillit.
Vis hele sitatet...
Tusen takk for betryggende svar. Jeg er bare redd urinprøve kommer på bane, og så sier jeg at jeg ikke vil/kan - og fokuset dermed blir helt feil fra psykologen sin side. At h*n kan nekte meg medisinering eller behandling og si at de mistenker meg for rus...
Sist endret av Viclice; 2. november 2014 kl. 06:32.
Men.. Hvorfor kutter du ikke ut rusingen om du sliter med depresjoner ?
Sitat av thundercat Vis innlegg
Men.. Hvorfor kutter du ikke ut rusingen om du sliter med depresjoner ?
Vis hele sitatet...
For alt vi vet så kan han være helt nykter? Står bare at h*n har prøvd hasj i fylla, ikke at han ruser seg dagen lang...
Hvis dem vil ha en prøve av deg så tar dem bare blodprøve istedetfor urinprøve... Så ikke noe stress, tar du rusmidler så lurer du ingen andre enn deg selv ved å holde det hemmelig.
usertitle import
bleh's Avatar
Behandling er (ofte) tilnærmet bortkastet hvis man ikke er ærlig om alle forhold rundt lidelsen. Rusmiddler er en viktig faktor når det kommer til psykisk helse, uansett om det har sammenheng eller ikke.

De kan kreve prøver hvis du skal på medisinering, men du kan alltids nekte.

Men som Notoneofthem sier; du lurer bare deg selv.
Asosial introvert
Duckie's Avatar
Hva med å fortelle dem det samme som du har skrevet her?
Det kom ikke godt nok frem i hovedinnlegget, men jeg ruser meg IKKE. Jeg nevnte for psykologen at jeg prøvde for mange år siden, og det er derfor jeg er redd de vil spørre om urinprøve - og dermed bli mistenkeliggjort når jeg ikke får til å levere prøven, pga det jeg forklarte først. Altså, jeg er redd psykologen ikke vil tro på at jeg har en sperre for urinprøver, og nekte meg behandling. Jeg driver ikke med rus.

Igjen - jeg ble "tvunget" til å ta urinprøve på voldteltsmottaket for 2 år siden, blant mange andre prøver. Siden den gang får jeg ikke til å tisse når jeg skal levere en slik en. Blæra lukker seg, jeg får ikke noe ut. Når jeg har hatt urinveisinfeksjoner så har det gått fint å si til legen "jeg vil ikke ta prøve/jeg får det ikke til" - men jeg er redd for å ikke bli trodd om jeg sier det samme til psykologen.
Sist endret av Viclice; 2. november 2014 kl. 23:40. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Nei, de kan ikke kreve det! De kommer aller mest sannsynlig heller ikke til å spørre om du er villig til å avgi urinprøve heller, fordi det rett og slett ikke er relevant i forhold til din problemstilling og det du trenger hjelp til.
Hvis du mot all formodning skulle bli bedt om å ta en urinprøve så burde det vel bare være å forklare problemen til psykologen og henvise til legen din hvis de ikke tror deg?
Du vil neppe bli spurt om det, om du er over 18 år gammel. sikkert ikke om du er under heller. Men om du mot all formodning blir bedt om det:

1. Blånekt, og få en umulig relasjon til psykolog/dps
2. Be om blodprøve, og snakk med psykolog om hvorfor urin er vanskelig. Jobben dems er å forstå slikt.