Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  18 3408
Jeg leste nettopp et innlegg av dagbladet som sjokkerte meg kraftig. http://www.dagbladet.no/2013/04/10/n...vern/26512818/

At noe sånt kan gå an i Norge forstår ikke jeg! Hva er deres meninger på det?
Frustrert sjødraug
Sjøvette's Avatar
5 1
Ikke annet enn skremmende og trist... Dette er noe som hører fortiden til! Men ser at jenta var under 18 da dette skjedde, hadde ikke foreldrene noen form for fullmakt til å unngå tvangsinnleggelse eller var det i regi av ( en av) foreldrene? Dette er noe hun må bære resten av livet, den stakkars jenta.

Jeg vil vel tro at det skaper flere traumer med tvangsbruk og trusler, enn at man blir frisk...
Absolutt forferdelig trist at sånt skal skje. Tvang burde jo bare brukes i de ytterst mest alvorlige tilfellene som når pasienten blir aggressiv. Det burde absolutt ikke brukes som en slags straff eller true-metode som det har i denne saken. Kan da overhodet ikke hjelpe noen psykiske syke å bli behandlet på en slik nedverdigende måte.
Altså, jeg skjønner at det kan være vanskelig å jobbe med psykisk syke som f.eks spiseforstyrrede eller andre som sliter med alvorlig shizophreni eller psykose. Det betyr ikke at man skal gi dem null grunnlag for å bli stolt på eller prøve å gi dem visse små friheter. Jeg syns at ingen psykisk syke med mindre de er i hårreisende alvorlig fare for å bli aggressiv elns. burde bli beltet fast i over 200 timer i løpet av en tre måneders periode. Man kan ikke gjøre noen som sliter å bli frisk bare ved å belte de til en seng.
Det står jo blant annet nevnt i artikkelen at hun ble feil diagnotisert for schizofreni, så det er definitivt ting som skurrer i oppfølgelsen av henne da hun var innlagt.
Det er ganske utrolig egentlig hvordan man bruker tvang i Norge.

Kun to leger, på to institusjoner som må signere papirene.
Uten noen form for obligatorisk domstolskontroll.

Og da har jo legene teoretisk mulighet til å dope ned pasienten så mye at det blir kun en formalitet.
Pga slike saker som dette jeg, og sikkert mange andre ikke tør å søke hjelp
Sist endret av Krapylet; 4. januar 2014 kl. 14:25.
Zlaghter; vernepleierutdanningen består av tre år høyskole (bachelor).
Sitat av Chassen Vis innlegg
Zlaghter; vernepleierutdanningen består av tre år høyskole (bachelor).
Vis hele sitatet...
Da er det feil pleier jeg tenker på, men veit at mange som jobber med psykisk syke ikke har annet en vgs, husker ikke hva det kalles, er vel hjelpepleier uten utdanning eller noe sånt tull.
Sist endret av Ekvivokk; 4. januar 2014 kl. 14:59.
Sitat av zlagther Vis innlegg
Lang utdannelse? Du veit det fleste vernepleier bare har fullført vgs? Er ikke legen som bestemmer om de skal dit, er vernepleieren som er der. I tillegg er det faktumet at det var en straffereaksjon og ikke en reaksjon pga. at hun trengte det for å bli frisk.
Vis hele sitatet...
At hun opplevde det som en straffereaksjon ja. Hvorfor var hun der i utgangspunktet?

Jeg og opplevde det som straff og når jeg ble lagt i reimer etter å ha motsatt meg 4 uniformerte polititjenestemenn som kom for hente meg til tvangsinnleggelse. Forferdelig provoserende. I ettertid ser jeg litt annerledes på det. Jeg ble liggende i flere dager til jeg selv skjønte at eneste veien ut av reimene var å roe meg. Straff og grov urett? så klart!
Sist endret av Yalla; 4. januar 2014 kl. 15:02.
Vel, jeg har en kamerat som jobber på instutisjon. Og tvangsmidler brukes jevnlig. Han har forøvrig ingen helsefagutdannelse eller lignende. Så slikt skjer, og det er ikke alltid man husker å journalføre alt....

Nå skal det jo sies at han jobber med kroniske og eldre, og tvang er noen ganger nødvendig for å sikre pasient og personale.

Historien til jenta i artikkelen er jo noe helt annet, men om hu ikke var voldelig eller til fare (under utredning?), så er dette nok en skamplett i norsk psykiatrihistorie. Som fortellingen hennes fremstår så håpet jeg det hadde blitt slutt på dette for noen tiår siden.-
Det som sjokkerer meg mest er at folk blir sjokkert over at dette kan skje i Norge.

I de aller fleste yrker finnes det mennesker som er godt under gjennomsnittet når det kommer til intelligens. Mange av disse er heller ikke i stand til å vurdere eller opptre korrekt i en hver situasjon.

Det er da ganske åpenbart at slike ting også vil skje i Norge men tanke på hvor mange idioter som bor her.
Ser absolutt ikke bra ut! Men nå har vi bare sett en side av saken. Så vi vet ikke hvordan hun har oppført seg. Da slike senger skal brukes på folk, som "er til fare for seg selv eller andre". Og for alt det vi vet, kan det hende hun lyver som ei kråke også.

Så jeg synes dere er litt for raske med å dømme dem på sykehuset.
Joda. Man skal jo helst ta ting med en klype salt. Men personlig stoler jeg mer på at hun som enkeltperson, som forteller om denne litt nedverdigende historien til media enn en institusjon som virker som de har også i andre saker har behandlet urimelig. Det var jo en annen nyhetssak om tvang fra akkurat samme stedet. Tviler dog også på at hun har oppført seg vanskelig nok til at hvertfall den sammenlagte tiden hun lå festet er rimelig. Om hun aldri var vanskelig å ha med å gjøre eller en fare for seg selv, er jo en annen sak. Da burde de jo gjøre noe. Når hun sier de brukte det som en trussel når han bare så ut av vinduet noen ganger virker det jo enda merkeligere.
Sist endret av dazezone; 4. januar 2014 kl. 17:43.
Jeg har i flere år slitt med anfall av det som kalles for déjà vu. Da jeg var 14 år lurte jeg fælt på hva dette kunne være, og oppsøkte helsesøster deretter. Veien inn til psykolog hos BUP var kort.

Uten noen annen forhistorie enn den nevnt over, vil jeg med egne erfaringer påstå at svært mange er inkompetente ved det de jobber med innen helsevesenet. Jeg vil nå bagatellisere tre virkelige tidligere scenario:

1) Fra helsesøster til psykolog er veien kort. Fra prat med psykolog til tilbud om preparater, er veien enda kortere. Etter å ha pratet med psykolog 3-4 ganger om mine anfall av deja vu, koplet hun inn en lege som deretter i samarbeid med psykolog ønsket å gi meg medisiner for min sosiale angst og depresjon. Dette hadde de klart å konkludere med etter jeg fortalte min opplevelse av deja vu og hvordan den påvirket meg.

2) Etter å ha verbalt voldtatt min tidligere samboer og nesten tatt han av dage i en slosskamp av et kraftigere kaliber, ble jeg transportert til nærmeste sykehus for en kontroll. Etter noen korte spørsmål, en blodprøve og en rullings ble det duket for gratis transport til sengepost på nærmeste sykehus med psykiatrisk avdeling. På første sykehus ble jeg sett på som akutt suicidal, og dermed sendt videre.
Etter å ha dumpet ifra meg det lille av lommerusk jeg hadde med meg og anskaffet meg lånte sykehus-klær var det duket for en dusj. Her startet utredninga av det som, i følge oppfølgingsordninger og (u)autoriserte personer, viste seg å være stikk motsatt av utredningen tilsier.
Ikke før jeg fikk henta et beskjedent lite håndkle jeg måtte spørre pent om å få, fikk jeg full opplæring i hvordan jeg skulle vaske meg når jeg dusjet - av en som senere viste seg å være hovedmennene bak utredningen.
I følge utredningen som ble gjort, hadde jeg null kunnskaper om hvordan jeg skal ivareta personlig hygiene og helse. I tillegg kunne jeg ikke lage mat, vaske klær, stå opp selv etc. Eller, kunne jeg alt dette lenge før jeg ble innlagt kanskje?

I senere tid viste det seg at jeg både kunne lage mat, ivareta personlig hygiene, vaske egne klær, stå opp til jobb osv.
Jeg følte meg under hele mitt opphold på 14 beskjedne dager som søppel. Jeg ble fortalt alt hvordan jeg skal gjøre det, selv om jeg har kunnet og utført oppgaven over flere år.
Under dette oppholdet lurte jeg også litt på hva enkelte av de på avdelingen i bunn og grunn gjorde der? Jeg vil si det var et minimum på fire av syv innlagte som ikke skulle vært der. Det var tre andre som ikke helt skjønte hvorfor de var der, og ikke fikk den nødvendige oppfølgingen de trengte. Kan også opplyse om at jeg vet det var en åttende innlagt, men han så ikke jeg på de 14 dagene.

3) Jeg skar tåa mi i sommer, hvor jeg måtte finne frem i en ukjent by ved hjelp av politiet over telefon - midt på natta. Vell møtt av sykepleier på legevakt som så søtt steller mitt lille sår, surrer litt bandasje og kaster meg ut døra. Tilbake dagen etter, blir jeg møtt av en stor lege og et stort gisp, etterfulgt av: Hva faen?! Dette skulle jo vært sydd med en gang!

Hvorfor får inkompetente personer lov til å ta beslutninger utenfor deres fagfelt? Hvorfor kan to leger komme til to forskjellige konklusjoner på ett problem?
Sitat av Suicidaltaco Vis innlegg
Jeg har i flere år slitt med anfall av det som kalles for déjà vu. Da jeg var 14 år lurte jeg fælt på hva dette kunne være, og oppsøkte helsesøster deretter. Veien inn til psykolog hos BUP var kort.

Uten noen annen forhistorie enn den nevnt over, vil jeg med egne erfaringer påstå at svært mange er inkompetente ved det de jobber med innen helsevesenet. Jeg vil nå bagatellisere tre virkelige tidligere scenario:

1) Fra helsesøster til psykolog er veien kort. Fra prat med psykolog til tilbud om preparater, er veien enda kortere. Etter å ha pratet med psykolog 3-4 ganger om mine anfall av deja vu, koplet hun inn en lege som deretter i samarbeid med psykolog ønsket å gi meg medisiner for min sosiale angst og depresjon. Dette hadde de klart å konkludere med etter jeg fortalte min opplevelse av deja vu og hvordan den påvirket meg.

2) Etter å ha verbalt voldtatt min tidligere samboer og nesten tatt han av dage i en slosskamp av et kraftigere kaliber, ble jeg transportert til nærmeste sykehus for en kontroll. Etter noen korte spørsmål, en blodprøve og en rullings ble det duket for gratis transport til sengepost på nærmeste sykehus med psykiatrisk avdeling. På første sykehus ble jeg sett på som akutt suicidal, og dermed sendt videre.
Etter å ha dumpet ifra meg det lille av lommerusk jeg hadde med meg og anskaffet meg lånte sykehus-klær var det duket for en dusj. Her startet utredninga av det som, i følge oppfølgingsordninger og (u)autoriserte personer, viste seg å være stikk motsatt av utredningen tilsier.
Ikke før jeg fikk henta et beskjedent lite håndkle jeg måtte spørre pent om å få, fikk jeg full opplæring i hvordan jeg skulle vaske meg når jeg dusjet - av en som senere viste seg å være hovedmennene bak utredningen.
I følge utredningen som ble gjort, hadde jeg null kunnskaper om hvordan jeg skal ivareta personlig hygiene og helse. I tillegg kunne jeg ikke lage mat, vaske klær, stå opp selv etc. Eller, kunne jeg alt dette lenge før jeg ble innlagt kanskje?

I senere tid viste det seg at jeg både kunne lage mat, ivareta personlig hygiene, vaske egne klær, stå opp til jobb osv.
Jeg følte meg under hele mitt opphold på 14 beskjedne dager som søppel. Jeg ble fortalt alt hvordan jeg skal gjøre det, selv om jeg har kunnet og utført oppgaven over flere år.
Under dette oppholdet lurte jeg også litt på hva enkelte av de på avdelingen i bunn og grunn gjorde der? Jeg vil si det var et minimum på fire av syv innlagte som ikke skulle vært der. Det var tre andre som ikke helt skjønte hvorfor de var der, og ikke fikk den nødvendige oppfølgingen de trengte. Kan også opplyse om at jeg vet det var en åttende innlagt, men han så ikke jeg på de 14 dagene.

3) Jeg skar tåa mi i sommer, hvor jeg måtte finne frem i en ukjent by ved hjelp av politiet over telefon - midt på natta. Vell møtt av sykepleier på legevakt som så søtt steller mitt lille sår, surrer litt bandasje og kaster meg ut døra. Tilbake dagen etter, blir jeg møtt av en stor lege og et stort gisp, etterfulgt av: Hva faen?! Dette skulle jo vært sydd med en gang!

Hvorfor får inkompetente personer lov til å ta beslutninger utenfor deres fagfelt? Hvorfor kan to leger komme til to forskjellige konklusjoner på ett problem?
Vis hele sitatet...
Elsker da folk bar forteller sin verson av historien ass...

Litt som å høre på 2 unger forklare seg etter en slosskamp

han slo!
neeeiiii... det var hun som slo først da

Forteller bare det en tjener på selv vettu!
Kan du vennligst fortelle meg hvordan jeg kan fortelle fra et annet menneskes ståsted, uten å i det hele tatt vært der? Jeg kan jo bare fortelle det mine egne øyne forteller som egen erfaring.

Hvis du ikke liker at jeg skriver mine erfaringer med helsepersonell kan du like greit bare holde det for deg selv, gitt du ikke har noe konstruktivt å komme med. Jeg har fortalt tre scenario fra mine øyne og mitt hode.

Helsepersonellet har et ansvar for å ivareta min helse når det trengs. Men når de prøver å ivareta alt jeg allerede er fult klar over og mestrer selv, og gjerne har mestret i flere år, tenker jeg det er noe galt. Jeg som voksen og selvstendig som for lenge siden har flytta ræva mi fra moderens trygge hjem har virkelig klart å lære meg å både tørke meg i ræva, hvordan jeg skal smøra såpa på kroppen og hvordan jeg vasker klær. Reagerer ikke du på dette?

Scenario 3, hvor to personer kommer til to forskjellige konklusjoner, er ikke det litt utrivelig? Når en sykepleier sier det går helt fint med såret og en lege sier det skulle vært sydd med en gang, begynner jeg nesten å lure litt på hvilken praksis det faktisk er ved norske sykehus. De lar ofte personer ta beslutninger utenfor sitt eget fagfelt, det har jeg vært vitne til.

Kan fortelle en liten historie om en mann som fikk rygg-prolaps. Etter måneder på sykehus, fikk han ny prolaps igjen på tur ut fra sin legetime på sykehuset. Mens det ligger en mann på gulvet med store smerter i ryggen, står det tre leger over og klør seg i hodet og lurer på: hva faen gjør vi nå?
Hentes med sykebil og kjøres til legevakta 150 meter bortafor og kjøres tilbake til sykehuset.
Det skjer feil i helsevesenet, no doubt. Men vi er velsignet med et fabelaktig helsevesen hvis man sammenligner med veldig mange andre land. Og så er det gratis (sett bort fra en ubetydelig egenandel i noen tilfeller).

Det er leit at sykepleieren ikke behandlet tåen din riktig, men du hadde sannsynligvis bare litt uflaks.
Sitat av stukeren Vis innlegg
Elsker da folk bar forteller sin verson av historien ass...

Litt som å høre på 2 unger forklare seg etter en slosskamp

han slo!
neeeiiii... det var hun som slo først da

Forteller bare det en tjener på selv vettu!
Vis hele sitatet...
"På seg selv kjenner man andre" er det noe som heter.

Jeg fikk ikke den samme oppfatningen av innlegget som du gjorde.
Det ble påpekt åpenbare forhastede beslutninger av helsepersonell som skal ivareta oss når vi trenger det. Hun (jeg fikk forståelse av det er ei jente som har skrevet) var innlagt i 2 uker i en dårlig eriode, og får opplæring i matlaging og personlig hygiene? Det er vel strengt tatt det siste man burde bekymre seg for når mennesker er "akutt suicidal"?