Vet ikke helt hvordan jeg skal åpne dette innlegget så jeg bare hopper rett ut i det.

Jeg er 16 år og startet på vgs i høst. Jeg har siden den tid blitt kjent med en del nye folk der hvor noen av disse personene driver med rus. Jeg har blitt veldig godt kjent med to av dem og dem sitter i skrivende stund å planlegger å ta heroin.

Jeg personlig føler et ansvar ovenfor dem så jeg vil selvfølgelig gjøre det jeg kan for at dem ikke skal gjøre dette men har ikke noe tidligere erfaringer med rushoder så jeg vet verken hva jeg kan si eller gjøre. Jeg sendte en lang melding igår kveld som handlet om mitt perspektiv på dems planer noe som ikke virket å ha noe verdi for henne jeg snakket med.

Jeg trenger derfor hjelp så fort som mulig, hva sier man til rusavhengige som får dem til å innse ting? Jeg føler den eneste måten jeg kan stoppe dette er ved å ringe politiet å be dem om å ta seg en tur til dem mens dem driver med det men da mister jeg nok dem begge som venner noe jeg er villig til å gjøre (bedre det enn at dem mister livet sitt før det i det hele tatt har startet)

Jeg trenger noen serriøse tips, bare å komme med dem

på forhånd, tusen hjertelig takk.

hvis Jeg var deg så ville jeg sendt en anonym bekymringsmelding til skolen, foreldre eller politi. De jeg kjente som flørtet med tyngre stoffer i den alderen er nå enten døde, i fengsel eller på mentalsykehus. Kunne ønske jeg hadde vært tøff nok til å bryte inn da.

Lykke til!

Sorry altså ,men er ikke en damn shit du kan gjøre med det. Planlegger de å teste heroin har de nok lekt med rusmidler en ganske lang stund. I den fasen de er i nå er alt gøy å spennende, og spesielt i den alderen er man ikke særlig motakelig for "fornuft". Men enig med den over her, meld bekymring til noen offentlige instanser, pga alder har jo barenevern, politi, fastlege osv myndighet til å gripe inn.

Dessuten burde du få deg noen nye venner, henger du sammen med sånne folk så er det fort gjort å følge etter, selv om det virker utenkelig akkurat nå

Du får ikke gjort noe som helst.
Tenåringer på kjøret har nesten universelt holdninga med "det er mitt liv, jeg gjør som jeg vil!".

Eneste tiltak du kan gjøre er å sladre til så mange du overhodet klarer å få til å høre på deg.
Mest mulig voksne som kanskje kan koble inn støtteapparater og mest mulig gjevnaldrende som kanskje kan drive gruppepress for å få dem fra tanken.

Men på forsida her er det en tråd med 400 innlegg der du har en 30 år gammel mann som er like barnslig innbitt i å skulle kjøre seg selv lengst mulig ut i grøfta samme hva andre folk sier, så til syvende og sist er det alltid opp til dem.

Det er en komplisert problemstilling, dersom du ikke sier ifra så vil ingenting skje, dersom du sier ifra til dem så kan det gjøre at de gir enda mer faen og ihvertfall ikke kutter det ut dersom noen ''ber'' dem gjøre det. ''Som om du er så jævlig mye bedre enn meg'' osv... Snakker du med andre på skolen og blander inn instanser så kan de bli et utskudd av samfunnet og oppføre seg deretter noe som igjen kan føre til mer rus.

Jeg vet ikke hva du bør gjøre, men jeg vet om èn ting du kan gjøre. Du kan la vær å nevne rus og invitere vennen din på ikke-rusrelaterte artige ting. Kanskje dere kan finne en hobby dere begge to kan drive med eller noe. Hvis du klarer å bremse hans rusmiddelbruk ned såppas at han kan se at rusvennene sine sliter skikkelig og er helt tafatte, så vil det kanskje gjøre at han selv innser hvor kjipt rus egentlig er.

Ville anbefalt å varsle bl.a. foreldrene, helsesøster og/eller andre diverse voksne som kan hjelpe til med slikt. Evt. ta kontakt med barne og ungdomforvaltningen. Ville forøvrig ikke nevnt det til andre elever på skolen, ettersom at den sosiale stemplinga for noe sånt kan i seg selv gjøre det relativt vanskelig å hente seg inn igjen senere om de slutter å ruse seg slik.

Hadde vært enig med deg om det var snakk om nesten hvilket så helst annet stoff. Men 16 åringer som driver å loker mer heroin? Da vil jeg si det er i en annen liga enn å "feste litt".

Nja, drev selv å snorta litt når jeg var 16. Er ikke akkurat junkie den dag i dag for å si det mildt. Røyker litt weed iblant da. Handler mer om hvordan man bruker og respekterer druget. Om man ikke gidder å lese seg opp, ja da kan man like så godt havne utpå kjøret uten at jeg bryr meg nevneverdig.

Jeg tenker at om det er slik at det bare er for morroskyld nå, og at ingen av dem enda har utviklet alvorlige rusproblemer så vil det kanskje hjelpe om foreldre OL. blir innblanda. Det vil bare bli så ukult for dem og så mye stress å fortsette med det da. De er forhåpentligvis bare inne i ei lita ''boble'' og har det gøy. Sprekker den og de får helvete på grunn av det så tror jeg at det kan hjelpe. Hvis dette bare får gå sin gang så tviler jeg på at de vennene dine er på et godt sted i livet, om i livet i det hele tatt om 10 år.

Men hva pøsker de på da?
Snorte, skyte?

Heroin er jo ikke noe å leke med. Men om de tenker på nåla alt så er det vel litt fare pågang...

16 år å begynne å teste heroin er ikke det samme som å eksprimentere litt, at noen kommer ut på andre siden uten å bli junkie eller daue før fyllte 18 år da er unntaket heller en regel. Jeg var i en ungdomsgjeng der flere begynte å teste ut heroin i 15 års alder etter å ha testet ut alt mulig annet først. Er kun en av de som kom seg ut i tide uten å hekte seg på helt heroinen, mange av de døde før de fyllte 30 år. Heroin er i en helt annen liga en ALLE andre stoffer når det gjelder avhengighetspotensialet. Har selv vært hektet på heroin, men ikke før i en alder av 22, det tok meg 2 uker før jeg brukte hver dag etter første smellet, og det tok meg mangen år med forsøk før jeg kom meg ut av dritten.

Er jo på ingen måte så farlig. Du tok et valg om å bli avhengig den dagen du starta på en binge. Og hvorfor i all verden satte du en "smell"? Ignoranse.

Uansett så er det bra du bryr deg, og dette kan du si til personen du snakker om. At du bryr deg og er bekymret.
Viktig å ikke være anklagende, spør om hvorfor de ruser seg. Hsr de noen problemer de kanskje synes det er vs vanskelig å snakke om. Si du er der for dem hvis de vil prate om det. Vær en venn, men pass på å ikke bli utnyttet.

Og for all del. IKKE INVOLVER POLITIET. De har ikke kompentansen, og vil svare med enten bøter, ruskontrakter hvor de må pisse foran noen i månedsvis, kanskje årevis. Nedverdigende.

Noe får meg til å tro at dette handler mer om deg en om dem. Det at du føler at du "har ansvar" for disse menneskene, og at du på død og liv skal "redde dem" fra narkohelvete virker jævlig fjernt for meg. Jeg tror helt ærlig du ikke mener det du skriver selv, men vil fremstille deg selv i godt lys. Enten bevisst eller ubevisst.

Hvis du virkelig bryr deg om de, så er det beste du kan gjøre å bare henge med de, være en venn og gjøre ting som unge på deres alder pleier å gjøre. Se en film, spise taco sammen, stjel vin fra foreldre å bli dritings på en lekeplass, ha trekant med en eller annen dude i VG3, jeg vettafaen jeg. Bare heng med de. Du må gjerne fortelle dem hva du synes, men det må komme fra et genuint sted, å ikke på en måte som gjør at det hørres ut som du nettop har blitt vervet av Norsk Narkotikapolitiforening.

Bare det at du kaller dine såkallte gode venner for "rushoder" sier ganske mye for min del.

Jeg syns at du er kjempe tøff som velger å gjøre noe. De du kjenner er under 18-år og barnevernet er fortsatt en enhet som vil kunne behandle tipset ditt. Jeg vil at du ringer eller sender et brev til barnevernet i kommunen du holder til. Det er viktig å huske på at foreldrene til de du kjenner kommer til å få direkte kopi av hva som har blitt fortalt på telefon eller skrevet i brev form. Vær derfor forsiktig med hvordan du ordlegger deg slik at du ikke røper at det er deg som er melderen. Kan fort hende at foreldrene viser skrivet fra barnevernet til de det gjelder. Jeg ville også informert helsesøster på skolen og få de til å prøve å ha samtaler med disse ungdommene.

Men jeg tenker at når du har venner som har såpass liten selvinnsikt så sier det noe om hvordan de ungdommene har det og at de kanskje ikke har lyst til å leve. Heroin er det store skumle rusmidlet som dreper. Tror at de som søker den type stoffer ikke er de som tar høyere utdanning eller har det så godt hjemme. Vil gjerne at du prøver å finne andre venner som ikke har heroin i vokabularet sitt engang. Det her kan umulig gå bra.

Nå er jeg enig med hva du sier. Men, du må da huske på at han duden her kommer fra et helt annet sted enn de fleste som loker rundt på rusforumet her på Freak. Man skal ikke se bort ifra hvor vanskelig det kan være å få ut det man mener på en hensiktsmessige måte som alle forstår.

Det er ikke nødvendigvis slik at han ser ned på kompisene sine ved å kalle dem for "rushoder". I tillegg er han modig som står frem om noe sånt. Det at han tar ansvaret for å "redde dem ut av narkotikahelvete" som du sier, er nok ganske sant. Ingen starter å kødde borti heroin om de ikke har eksperimentert lenge nok fra før av.

Er enig med dine råd og tips til TS, men for all del. Spar deg for moraliseringen, selv ovenfor de uten mye forståelse av rus.

Du har tydeligvis ingen peiling på hvordan avhengighet fungerer og hvor fort hektet man kan bli på heroin

Hei,
Flere gode sider av problemstillingen i tidligere innlegg. Selv er jeg en yngre mann (men ikke ungdom nei) som selv mulig kan ha «noe å fare med» gjennom mine synspunkt og tanker. Jeg har om ikke lenge 10 år aktiv rusbruk i varierende proporsjoner. I dag er bruket betydelig redusert, og jeg har plutselig hatt mye tid til overs til å fundere litt.


Til å begynne med ønsker jeg å påpeke at trådstarter uavhengig bakenforliggende årsak faktisk er tøff som ønsker å forsøke å gjøre noe (potensielt) bedre for medmennesker. Det er kult å se at du bryr deg.

Derfor var min tanke å forfatte litt om akkurat dette å bry seg.

Hvilket reelt utfall problemstillingen vil ende med er vanskelig sette en garanti for. Likevel er vi bevisst på potensielle og sannsynlige utfall.
Min bakgrunn kan oppsummeres til en tidlig sporadisk ruskarriere med cannabis og amfetamin. Senere morfin, alkohol, psykedelika av stor variasjon, tabletter og videre forsøk/bruk av diverse andre potensielt skadelige rusmidler. «You name it, I’ll take it» kan mine erfaringer kortes ned til. Da jeg første gang flyttet i eget bopel omkring samme alder forsto jeg hvilket fristed jeg satt på. Ingen til å se til meg andre enn ungdomsteamet som ett støttespparat for førstegangsflyttende ungdommer. Selv det tilgjengelige apparatet rundt var jeg ikke mulig å fortelle hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde endelig fått frihet, på mine egne premisser. Derfor mener jeg å kunne relatere til tankeprosessen rundt rusmiddelinteresse.


Jeg opplevde også markante forandringer i både tanke- og handlingsmønster. Ikke negativt ovenfor andre i form av dårlig oppførsel. Heller negativ/annerledes forandring i hvilke ting som ble veldig viktige for meg. Raskt ønsker jeg å presisere at jeg på ingen måte oppførte meg dårlig mot andre. Jeg ble heller i større grad distansert og reservert ovenfor andre mennesker. Slik som det skrives om lengre opp i tråden er en potensiell og (slik jeg opplever det) vanlig forandring nettopp fokuset på tanken om at jeg bestemmer over eget liv.

...^Hvilket jeg er enig i. Også i dag argumenterer jeg gjentakende ovenfor en håndfull i min krets om dette å gjøre hva jeg er god til.
Det ble for meg over tid en liten plage. Ikke i hverdagen, men den generelle situasjonen rundt alle som påstår å vite bedre enn meg om mitt eget beste - enkelte med behov for å veilede meg til ett liv det mennesket fant betydningsfult og glede ved. Jeg tenker derfor det er viktig at du i bakhodet også forstår; selv om du ønsker å rive ett menneske ut av hva du oppfatter som negativt, inn i ett liv som for deg gir mening, så er det faktisk deres egne valg for egen fremtid. Det som gir mening for deg, behøver ikke andre interessere seg for. Jeg mener utenforstående i større grad (på generell basis; basert på opplevelser) kunne eller skulle akseptert andre sine valg rundt eget liv.

- Å ha slikt hengende ufrivillig over seg etter å ha synliggjort sine standpunkt kan påvirke negativt. Det er grobunn for en enda mindre interesse i å lytte på, større distanse mellom seg selv og ikke-rusbrukende, mindre fleksibel og mer definert tunnellsyn rundt sin egen fremtid.

Derfor tenker jeg det er viktig å akseptere nederlaget dersom hjelpen ikke strekker til eller blir avvist. Det er fornuftig å gi det ett reelt forsøk å belyse problemstillingen - med tanken i bakhodet om at du alt i alt ikke kan gjøre noe som helst dersom du blir avvist. Du kan ikke redde alle.


Det skrives også lengre opp i tråden en tankr om å sosialisere selv om de måtte ende med å anvende rus. Mine nærmeste venner har en forståelse og ikke minst aksept om at jeg er en litt annen kaliber enn dem selv ønsker å erfare. Rusdiskusjoner kan taes i åpenhet, våre egne følelser har jeg skapt aksept for å snakke høyt om og vi rekker alltid en hånd til en trengende. Midt oppi det hele befinner det seg faktisk ett avholds menneske i kretsen. Vi er en spennende liten gruppe venner som omgåes, som regel utenfor rusfristedene vi tidligere heller befant oss på, med morsomme og utfordrende sosiale akiviteter av relativ grei variasjon. Jeg er den eneste i grupperingen som bruker sterke rusmidler - på sterkest mulig måte. Men det er greit, det er ingen sure miner om det. Ikke misforstå dette med at det ikke forståes at jeg tar dårlige valg - men vi lar hverandre ha fullstendig fri vilje over våre egne liv. På den måten har det heller aldri blitt ett problem blant vennene at det taes valg ikke alle tar for fersk fisk. Tro ikke vi ikke debatterer eventuelle meninger, hendelser, situasjoner, uttallelser etcetera. Vi alle tåler en konfrontasjon, men respekterer også utfallet av andres valg.

...Så min opplevelse er at det er i aller høyeste grad plausibelt å være venner med rusbrukere. Men husk også alltid på hva Jokke synger i sin låt: aldri stol på en fyllik, de svina låner og låner og tar. Aldi stol på en fyllik, de svina veit du aldri hvor du har. Derfor må en også være obs på å ha egne grenser. Vi kan ofte oppfattes på ett sett - og agere annerledes med negative innvirkniger på andre. Men dette gjelder (erfaringsmessig) i større grad med avhengighet og en utvidet rusbruk. Men hei, drittsekker finner du overalt.


Helt til sist må du også evne å ikke bry deg for mye om andre - når du har behov for litt selvpleie. Det er mange som gjemmer seg litt unna sine egne utfordringer med å sette fokuset over på hva andre har å stri med eller hva de bedriver dagen sin med. Vi kan ikke mene noe om alt og hva som helst, tenker jeg. Ikke glem deg selv, det koster dyrt for følelsene over tid. Unn deg selv godt også!


tl;dr
Det er kult å bry seg om andre, men det kan bli for mye også. Erfaringsmessig kan det oppleves negativt for den utvalgte - og frustrasjonen av å bli plaget blir kanskje ett kriterium for valg videre i livet.
Bry deg om deg selv også, ikke bare ha fokus utover. Bare en generell påminnelse for ett bedre utgangspunkt for selvhjelp. Jeg skulle ønske jeg hadde noen som kunne minnet meg på slikt.

Takk for tiden din!

Du kan ikke forvente mer enn å "blåse på kompasset" deres - gi din input. Uttrykk at det å ta smack i en alder av 16 år er omtalt av dem som vet hva dem snakker om som en garantert EOL. Og vent.

Det er hverken ditt ansvar, ditt problem eller din skyld om det går den veien omstendighetene tilsier.

Tusen takk for svarene så langt, her var det mye god informasjon noe jeg setter høy pris på

Kan starte med å nevne at jeg glemte å fortelle at begge dem to involverte er 18 og 19, ene personen gikk på skolen min men bytta mens den andre personen droppet ut for et par år tilbake å startet å jobbe (kjenner den ene igjennom den andre) så kan ikke kontakte barnevernet eller evt foreldre da dem sine foreldre kjenner til at dem driver med rus men det er lite som dem har prøvd på som har hjulpet.

Jeg har derimot snakket med dem begge det siste døgnet å ta kom det fram ganske mange perspektiver og meninger som kanskje kan hjelpe til med å ikke få dem til å gjøre det.

Jeg forstår at mange kanskje kan se på meg personlig som en veldig innpåsliten person, det er jeg også. Den ene personen som er involvert har hjulpet meg såpass mye så jeg tar gjerne å maser på dem to til dem trekker seg tilbake, så lenge dem ikke forsøker å ta heroin så er jeg fornøyd.

Mens derimot det vi snakket litt om var selvkontroll og at dem visste alt om hvilke mengder dem tålte og at alt kom til å være trygt. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro på siden jeg vet veldig lite om narkotika da en liten joint fikk meg helt på tryne slik at jeg lærte meg holde meg unna.

Det jeg videre lurer på derimot er hvilke potensielle utfall som kan skje dersom dem prøver heroin? Jeg vet at en av dem involverte har prøvd speed, å ho hadde lyst til å ta det i noen dager etter første gangen men ho klarte å styre seg unna, den andre personen derimot driver med alt mulig på hverdagen så jeg tviler litt på at han eier noe form for selvkontroll oppi alt dette.

Du er hypp på hu dama men hu er mer hypp på narkokompisen? Så du tenker at om du får hu til å ikke prøve heroin så kanskje hu heller prøver deg? Blir stress med hu her. Du tar avstand fra knark så skaff dame som ikke knarker.

Å "prøve heroin" er ikke en reell tilstand. Man prøver ikke heroin. Man bruker opp kvoten sin - og det er ingen som vet hvor stor kvoten er før den er brukt opp. For hver gang du tar heroin, går du et skritt nærmere absolutt avhengighet. Det kan gå en måned eller et år imellom, det spiller fuck rolle.

Det som skjer når noen prøver heroin, er at de på den ene siden blir negativt overrasket over selve rusen samtidig som positivt overrasket over hvor "lite det passer for meg". Følgelig skjer en ufarliggjøring som befester seg på tvers av hele bevissthetsspekteret, en prosess ingen intelligente resonnement, personlige forbehold eller sunn fornuft kan reversere.

Tror nok vi alle tre burde sette oss ned å lære litt om dette teamet ja, gjort en del «hjemme forskning» nå ovenfor viktige ting så kan starte der.

Nok en gang tusen takk for all hjelp jeg har fått fra dem fleste, krysser fingrene for at det var nok til å faktisk få dem til å holde seg unna noe som kan få livet dems til å bli ødelagt, verste fall ta bort alt av liv i dem.

Kommer til å oppdatere denne posten jevnlig på et forsøk på å få mer hjelp eventuelt om det trengs så gjerne «følg» posten om det er en mulighet og du vil hjelpe, virker som et ganske gira samfunn her inne som tilbyr det så fint å få med

Takker sist for meg, blir nok en stund til neste gang (forhåpentligvis)

Nå vet ikke jeg hvordan heroin ble et tema for vennene dine. Men om det er noe de kun snakker om ville jeg holdt meg unna for nå. Om du kontakter politiet ville jeg nesten sagt at du ødelegger mer en du fikser. For meg virker det som om dette er noe som er mer et samtale tema enn noe som vil bli virkelighet i nær fremtid, kanskje noe de bruker for oppmerksomhet eller for kødd? . Har selv venner som har blitt "tystet" på som har mistet alt av forhold med familie venner osv. Det som også kan forværre situasjonen er jo rulleblad osv i ung alder selv om jeg er klar over at politiet ofte tar "førstegangsforbrytere" med en advarsel og pissing. Så mitt tips er at så lenge du ikke hører noe om at noen har skaffet det og skal ta det i nær fremtid så ligg unna og la dem ha det gøy med party-dop og weed. og om de med tiden bestemmer seg for å gjøre dette ville jeg kanskje snakket med foreldre, om det er mulig uten å ødelegge familier. Men for nå ville jeg holdt politiet så langt unna som mulig. I verste fall blir det institusjon og hele pakka.