Hei, jeg har i mange år vært aktiv leser av dette forumet, men aldri hatt behov for å poste. Grunnen til at jeg registrer denne kontoen er fordi det har oppstått en vanskelig situasjon på jobben. Sjefen min har for en tid tilbake ansatt en ny person, vedkommende som er blitt ansatt går både meg og flere andre på nervene. Men mest meg, da jeg må jobbe med han så å si daglig.

Uten at jeg er noe psykolog, så vil jeg si at vedkommende har en eller annen form for psykisk lidelse og han er også manipulerende. Jeg har opplevd ved flere tilfeller at han står å kjefter på meg fordi han ikke for vilje sin. Og dette til tross for at jeg følger sjefen sin arbeidsbeskrivelse, mens han ønsker å gjøre det på en annen måte. Det har også vært tilfeller der han får utbrudd mens det er kunder til stedet. Noe jeg syns er flaut og skjemmes ovenfor kundene som har vært til stedet.

Jeg har tatt dette opp med sjefen ved flere anledninger, og hver gang har jeg fått svaret at man skal gi ny ansatte litt tid. Sjefen har hatt møte med vedkommende, uten at det ser ut til å hjulpet. Jeg har også prøvd å ta dette opp med vedkommende på en ordentlig måte, men det endte opp med at han prøvde å bagatellisere hele oppførselen å opptråde veldig manipulativt. Han beklaget seg på slutten av samtalen våres, men det hadde liten betydning da han dagen etter var tilbake i samme sporet med samme oppførsel.

En annen ting er også at vedkommende jobber veldig lite, men dette ser ikke sjefen. Da han er veldig sjelden innom jobben i det tidsrommet vi har vakt. Han kan f.eks gå ut for å ta seg en røyk å bli borte 20-25 minutter, ellers så sitter han på pauserommet veldig mye, å drikker kaffe.

Jeg har tidligere stortrivdes i denne jobben, og kommet godt overens med de andre kollegaene, og har derfor liten lyst til å slutte. Men har begynt å vurdere dette da arbeidsdagene er blitt et rent h*****te og jeg har begynt å grue meg til å gå på jobb.

Det skal også sies at vedkommende kun er ansatt på prøvetid, mens jeg har fast stilling og kontrakt.

Hvordan ville dere tatt grep i en lignende situasjon og finnes det noe lovverk som gjør at jeg kan tvinge sjefen til å gjøre noe?

Er takknemlig for alle råd, tips og innspill.

Siden det ikke hjalp noe å snakke med sjefen vil jeg foreslå tillitsvalgt.
Så jan han ta en prat med sjefen.

Jeg hadde en lignende situasjon på en tidligere jobb engang. Det jeg gjorde var at jeg satte meg ned med den ansatte og forklarte han stiuasjonen og hvordan det ikke funket på jobb.

Det funket ikke så jeg satte meg ned med sjefen og forklarte han hele situasjonen. Jeg la vekt på at det sikkert bare var forskjellige personligheter som klæsjet på jobb, men at det gikk ut over jobben og lønnsomheten.

Det endte med at han ble prøvd flyttet til en annen vakt, men ingen ville ha han for alle mente det samme. Jeg var den ene som turte å si ifra.

Poenget mitt er: Hard du prøvd å satt deg ned med sjefen og forklart situasjonen? Ordentlig?

Hvis det er flere som har problemer med fyren bør dere går sammen i en større gruppe, helst alle som jobber der, og gå til sjefen og si det som det er. At vedkommende er vankelig å samarbeide med, at han later seg på pauserommet, og at det går ut over produktivitet og lønnsomhet. Om jeg var sjef der ville jeg bedt vedkommende gå.

Jeg støtter de som har skrevet tidligere! Se å få tatt dette opp med sjefen, desto fortere desto bedre! Gjerne også med flere kollegaer. Og si rett ut hvordan han holder på, skriv gjerne en huskelapp. For slik jeg skjønner det, så er han en direkte trussel for bedriften.
-Da han skremmer vekk gode kunder med sin oppførsel.
-Han skremmer vekk gode kollegaer, som hadde vært bra for bedriften.
-Han ruinerer et godt arbeidsmiljø.
-Og han at på til omtrent ikke gjør et slag.

Og spør du meg, minner han om et tilfelle av dyssosial personlighetsforstyrrelse (der psykopati er en undergruppe). Og stemmer dette hjelper ikke noen behandlinger, formaninger eller tilsnakk, antageligvis vil han prøve å manipulere ansvaret på andre. For i sine øyne er han perfekt!

Har du erfaring med noen som har noe lignende? Synes bare du hopper litt vel fort til en diagnose
Synes bare vi har fått litt for lite detaljerik informasjon til å strekke oss helt dit, i tillegg har vi kun hørt en side av historien.

Men ellers så er jeg helt enig, ta opp problemet med hms/amu tillitsvalgt, har dere ingen så gå sammen og ta et møte med sjefen, ta opp spesifike handliger eller episoder og fortell at det går ut over arbeidsmiljøet, folk gruer seg til å gå på jobb når du/dere vet at vedkommende er der. Dette er noe sjefen deres MÅ ta opp med vedkommende da det kan gå kraftig ut over arbeidseffektiviteten og kvaliteten på plassen, som amdb pent nevnte ovenfor.

Har det samme resonnement som de som har svart tidligere. Om denne kollegaen er den typen du beskriver ville jeg tatt en ordentlig prat med sjefen. Be han bytte vakt slik at han får jobbet med noen andre, så mulig flere deler tankesettet ditt

Jeg har hatt noen tidligere samtaler med sjefen der han har hatt møte med vedkommende i ettertid, uten at det har hjulpet. Han har også bedt meg om å gi den ny ansatte litt tid til å tilpasse seg, men nå har dette pågått i flere måneder. Og når han ikke engang viser litt vilje til å prøve å forbedre seg etter så lang tid, så må jeg ta tak i denne situasjonen hvis jeg skal kunne fortsette.

Jeg tror ikke vi skal spekulere i en eventuell diagnose, men det er helt klart noen skruer løs hos vedkommende.

Jeg har også google vedkommende og han har bodd på mange forskjellige plasser i norge de siste årene. Så jeg har spekulert i om han er en slik type som ikke jobber særlig lenge på en plass før han går på dør.

Prøv å prat med din kollega engang til.. hvis ikke dette hjelper så slutter du bare å prate med han.. evnt hvis sjefen din er fornøyd med deg så truer du bare med å slutte hvis han ikke rydder opp i dette.

Har samme type kollega.

Endte opp med at jeg bare ignorerer vedkommendes inkompetanse og latskap.
Hvis jeg tilfeldigvis må jobbe med vedkommende later jeg som ingenting og gjør tilnærmet like lite som vedkommende.

Ja, jeg kjenner/kjente flere, og jeg begynner dessverre å kjenne den lusa på gangen. De begynner ofte forsiktig, helt til dem har "balletak". Dette "balletaket" bruker dem mye mer for hva det er verdt!

Forsiktigheten og det å mestre manipulering er noe som kommer av trening og intelligens. De beste innen dette, kan manipulere på deg dårlig samvittighet, av at denne personen f.eks. forspiste seg og ble syk under et besøk hos deg. Selv om han ikke ble presset på noen måte.
Legg også merke til, at disse ofte har en veldig beroligende stemme, som automatisk gir trygghet. Men dem klarer nesten aldri å vise ekte følelser. Hvis en ser dem i øynene, så kan du se at følelsene ikke gjelder der, m.a.o. det er rent skuespill.

En av disse jeg kjenner, er sønnen av han som antageligvis var Hedmarks verste psykopat. Han kjørte terror mot familien på nesten daglig basis. Han holt barn hjemme fra skolen, og kjørte "sirkus" om natten, så ingen fikk sove. Han truet kone og barn med dynamitt med fenghetter i (han var faktisk kvalifisert til å håndtere dynamitt) og ladde skytevåpen. Han drev med seksuelt missbruk av ei stedatter, og sammen med andre pedo-jævler spilte dem poker om henne. Han dro ut for å blåse hode av en med hagle og senke liket i et myrhull, fordi "han var for svak" (ifølge sønnen), men sønnen klarte å stoppe han. Og under ektesenga lå det en pappeske med en del kg med gammel svett dynamitt. Da rett etter han ble arrestert, så havnet faktisk saken hans på forsiden av VG.

Hans sønn har stort sett bare vært grei mot meg, mye p.g.a. at jeg ikke har prøvd å utnytte han. Selv om han har løyet mye ++. Han bl.a. påsto at Tanya Hansen la an på han i Hamar en gang. Mens han selv veier ca 150 kg eller mer. Han er og hans far var begge dritsterke. Hans far og hans onkel bl.a. bar betongsviller på ca 120 kg, som de skulle ha vært jernspett, nesten så dem sjonglerte med dem. Han jeg kjenner klarte nesten å løfte opp fronten på en 1979 modell passat, en gang jeg kjørte med fast i en snøhaugø Så hans far var, og hane er potensielt livsfarlige. Han er særlig farlig, hvis han har drukket en del. Og han truet meg på livet, fordi jeg foreslo å spise en kebab ute istedet for inne i bilen. Dette var midt på sommeren og det var lummert, så det var ikke temperaturen som hadde noe å si. Det var rett og slett at han fikk ei grense.

Ellers er hans øyne bestandig som tallerkener, og han er helt vill i blikket. Pupillene er kjempestore, selv om han smiler og ler. Så øynene sier han er folksint, mens resten sier han er glad. En kan bli forvirret av mindre! Og det er mye mer jeg kan nevne, men dette får være nok.

Så psykopater er ikke et helt ukjent begrep for meg, nei. Ellers har jeg vokst opp med to-tre veldig milde.

Så når du jobber med vedkommende synker du ned på vedkommendes nivå? Det høres ut som du ikke er hakket bedre selv, ei heller voksen nok til å heve deg over det og bare gjøre din del av jobben.

Jeg nevnte tilnærmet.

Jeg gjør alltid min del og mere til, men jeg gjør ikke noe voldsomt ekstra når jeg er på jobb med vedkommende.

Uten at jeg vet nøyaktig hvordan du oppfører deg når du konfrontere han kan det være lurt å være ekstra selvkritisk med deg selv. At han ikke vil ta ting innover seg kan jo være fordi han ikke har tillit til tilbakemeldingene dine, og da må du rolig fram.

Så hvis du alltid gjør din del og tilnærmet likt (like lite) som vedkommende må jo vedkommende gjøre en god nok jobb eller du gjøre en for dårlig jobb eller hva?

Dette her hørtes ut som psykopatiske trekk. Psykopater pleier å ha en overfladisk sjarm, og kan derfor snakke med sjefen din, og fremstå som en god person. De har også ofte en veldig manipulerende oppførsel, og lyver ofte. De fleste psykopater er også veldig flinke til lyve, og spille på andres følelser, og spille spill for å komme seg høyere opp her i verden.

Det er ingen måte å kurere en psykopat på, men det du kan gjøre er å filme oppførselen hans litt, og vise det til sjefen din. Husker jeg så en dokumentar om en psykopat, men han klarte aldri å få til dokumentaren, siden ''psykopaten'' var veldig flink, og oppførte seg sjarmerende da kameraet var på, men da kameraet var av, så brøt han ned dokumentar-lageren så ille, at han måtte avbryte dokumentaren. Mobbing, rett og slett. Dokumentar-skaperen filmet med telefonen sin, disse mobbe-utbruddene, og manipulerende trekkene, og tok henv sånn sett, og det er noe jeg føler du burde gjøre også.

Ja det stemmer. Når jeg er på jobb har jeg med meg kampingstol. Skal ikke overanstrenge meg selv.

LOL Pirkere får seg vel en liten backfire innimellom.

Hm, vanskelig. Hvis du er nødt å samarbeide med ham daglig og det fungerer dårlig må du ha baller og si det direkte til ham, men være saklig. Problemet er at du kan miste besinnelsen og da vinner han! Oppfører han seg dårlig, si det rolig og behersket.. Jobba med en sånn, men han slutta selv da ingen orka å samarbeide med ham, så han frøys seg selv ut...

Takk for tilbake meldingene, jeg har enda ikke snakket med sjefen. Og snakket til den ny ansatte er bortkastet tid da han er meget "forståelsesfull" når man snakker med han, men viser ingen forbedringer dagen etter. Eller så vil han prøve å overkjøre meg ved å snakke kontinuerlig slik at jeg ikke kommer til ordet.

Men finnes det noen jeg kan bruke til å tvinge sjefen til å undersøke saken nærmere? Og ikke bare ha et møte med den ny ansatte, for så å be meg om å gi mer tid. Fagorganisasjoner? Lovverk? Eventuelt annet?

Kan du ikke snakke med sjefen din? Om det er noen som skal fikse dette må det være ham.

Hvis du vet at sjefen ikke kommer til å gjøre noe, så har du et større problem. Kan du leve med fyren? Er det mulig å få seg en annen jobb?

Hvis du er medlem av en fagforening, så kan du jo høre med dem, eventuelt arbeidstilsynet.

Hm. Det er vel ingen god løsning? En en hos dere er lat så får sjefen rydde opp. Om du også later deg så gjør jo ikke du det du skal for arbeidsgiver.

Høres ut som du viiirkelig har peiling Relevant, siden du hopper til konklusjonen om at han er en psykopat. Finnes mange former for ASPD og psykopati er bare en av mange, ordet "psykopat" blir altfor ofte brukt spør du meg. Jeg mener mye heller at dette høres ut som en klassisk sosiopat.

Å være en psykopat er ikke det samme som å være en sosiopat.



Om han har en form for ASPD så har han nok heller meget liten-til ingen selv-innsikt, sier seg selv at det ikke nytter å snakke med han hvis ikke han er klar over hva han egentlig driver med og hvilke konsekvenser dette får for andre rundt ham.
Tror du må forklare sjefen din i detaljer hva han styrer med, gi eksempler osv.


Blir også litt feil å sitte her å sette diagnoser på noen man ikke engang har møtt, så fra meg blir det bare synsing mht hva du har gitt av informasjon.

Til TS, det er egentlig bare to valg du har. Enten så gjør du et nytt forsøk på å snakke med sjefen, gjerne med tillitsvalgt til stede. Hjelper ikke det så bør du spørre deg selv om du virkelig ønsker å jobbe for en sjef som ikke klarer å utføre jobben sin. Å gå på jobb å hate dagen lang er ikke noe særlig over tid.

Har jeg et problem med en kollega så tar jeg det opp med vedkommende, kutter hånden av vedkommende.
Jeg går IKKE til sjefen og bitcher.

Nå har jo TS forsøkt det uten hell. Det å snakke direkte til fyren var jo det første han gjorde. Og det funket ikke.

Da må han spørre seg selv om han orker dette i lengden eller om han skal finne seg en annen jobb. Tro det eller ei det finnes mange sjefer som er konfliktsky og som ikke tørr ta slike samtaler med sine ansatte. Om sjefen er svak og kollegaen har halv-psyko så blir det jo bare tull på jobb.

Da er det nesten bedre å bare kaste inn håndkleet.

Svar med samme mynt å mobb vedkommende fra arbeid da, frys han ut eller lignende.

Hvorfor synke ned på samme nivå eller under?

Å stille diagnose på en person basert på TS sitt subjektive syn er helt riv ruskende galt, og de som gjør det i denne tråden bør skamme seg.
TS bør som flere her ha sagt, ta det med tillitsvalgt og sin leder, slik at de kan følge det opp.

Fordi sjefen ikke gjør noe med vedkommende så da har man lite valg?

Syns det blir for naivt å være passiv i denne situasjonen. En om fyren ikke er psykopat og innser selv nivået sitt om du senker deg til hans noen dager? Og om han skulle ty til vold er jo saken avsluttet, er jo nulltoleranse for sånt! Har hatt en lignende kollega før, bare denne fyren hadde en IQ på 70 og var kvalmende sjølgod. Når jeg jobbet med han hørte han aldri etter, og jeg endte med att jeg sa opp på dagen etter jeg følte for å drukne han i et søppelbad.

Få med deg flere på jobben og gå til sjefen med følgende:

"Enten gir du XXX sparken, eller så slutter vi"

Men en god begrunnelse på hvorfor, selvfølgelig.

Å gi noen sparken fordi man ikke liker trynet deres er ikke godt nok grunnlag. Det som evt. kan tilbys er slluttpakke

Dette er en nyansatt person, på prøvetid, som bidrar til å ødelegge arbeidsmiljøet på en arbeidsplass.
Det er i seg selv, grunn nok for mange til å finne seg en ny jobb.

Når personen i tillegg er lat, ikke jobber når han skal, tar evig lange pauser ubegrunnet og generelt ikke gjør det han er ansatt for, så ser jeg ingen grunn til å gi denne personen en sluttpakke.

Å hvor kommer trynefaktor inn? TS har da ikke nevnt noe slikt. Annet enn at har får avsmak på oppførselen.