Jenta mi skal være på ferie i 4 uker sammen med pappaen sin, hvor jeg har null mulighet til å kunne få treffe henne.
Det har gått 5 dager og det føles ut som det er en evighet igjen. Alt jeg klarer å tenke på er hvor mye jeg savner henne, og hvor dårlig samvittighet jeg har for at jeg kanskje føler jeg overreagerte litt i det strengeste laget når jeg måtte sette grenser et par ganger sist hun var hos meg. (Ingenting farlig eller noe, bare jeg som får dårlig samvittighet når jeg vet jeg ikke trenger det)
Det gjør så pokkers vondt, og jeg aner ikke hvordan jeg skal holde ut. Savner henne så innmari mye og alt jeg klarer å tenke på er henne. Gråter hele tiden og er sinnsykt langt nede.
Har tidligere vært sprøytenarkoman, og vunnet tilbake «delt» omsorg for barnet mitt, og alt jeg tenker på når jeg ikke tenker på henne nå er hvor mye jeg har lyst å ruse meg fordi savnet minner meg om den vonde fortiden. Jeg kommer ikke til å ruse meg, ikke tvil der. Jeg har vært rusfri i flere år nå og der er jeg selvsikker. Alt jeg trenger er noen gode råd og kanskje litt støtte..
Det har gått 5 dager og det føles ut som det er en evighet igjen. Alt jeg klarer å tenke på er hvor mye jeg savner henne, og hvor dårlig samvittighet jeg har for at jeg kanskje føler jeg overreagerte litt i det strengeste laget når jeg måtte sette grenser et par ganger sist hun var hos meg. (Ingenting farlig eller noe, bare jeg som får dårlig samvittighet når jeg vet jeg ikke trenger det)
Det gjør så pokkers vondt, og jeg aner ikke hvordan jeg skal holde ut. Savner henne så innmari mye og alt jeg klarer å tenke på er henne. Gråter hele tiden og er sinnsykt langt nede.
Har tidligere vært sprøytenarkoman, og vunnet tilbake «delt» omsorg for barnet mitt, og alt jeg tenker på når jeg ikke tenker på henne nå er hvor mye jeg har lyst å ruse meg fordi savnet minner meg om den vonde fortiden. Jeg kommer ikke til å ruse meg, ikke tvil der. Jeg har vært rusfri i flere år nå og der er jeg selvsikker. Alt jeg trenger er noen gode råd og kanskje litt støtte..