Høres ut som dårlig dop. Ikke for å være mora di, men å gå fra oxo til å sprøyte heroin - uansett kvalitet er ikke bra. Du burde slutte mens leken fortsatt er god.

Høres ut som om du har fått noe dårlig dop ja, hadde det vært god eller bare OK dop så hadde 1/4 av en kvarting holdt til å få en ganske god rus viss du ikke har noe toleranse

Er ikke sånn at Heroin er 10 ganger verre enn oxycodone, og det er IKKE for å bagatellisere heroin jeg sier det, men heller for å dramatisere bruken av oxycodone. Synest absolutt man bør være like forsiktig med begge deler.

Takk for moralpreken, kaster ikke bort raadene jeg faar. Alle vet jo at heroin ikke er saa fryktelig bra aa drive paa med.... Men alikevel gjor jeg.

var egentlig bare for å svare på den første som kommenterte, fyi!

Viss ingen har skjønt det enda så nytter det faktisk ikke å komme med velmenede råd og moralprekner for en som har begynt å leke med opiater på denne måten eller andre rusmidler for den saks skyld. En skjønner det ikke selv før det er for sent, uansett hva andre sier. Så in the mean time får du prøve å være så forsiktig du kan så du kanskje slipper å daue på veien. Så mitt råd er ihvertfall og fortsette å være forsiktig, altså ikke prøv å skyt en kvarting eller en halv kvarting i et smell neste gang for da kan det være du får en OK dop og da er du garantert en OD. Stay safe!

Heisann;

Pappa til Stiffmeister her.

Vil bare si at guttungen (20) avsluttet 2 års behandling juni 2018. Han hadde aldri drevet med nåler, men hadde vel ila behandlingen blitt fortalt av andre brukere hvor bra dette var - så lå kanskje i kortene at han en eller annen gang ville forsøke.

Hovr mange ganger han fikk muligheten til dette vet ingen av oss, dog vil jeg være overrasket over om han gjorde dette så veldig ofte (faktisk denne ene gangen alene), da vi var tett på han og han var meget velfungerende i sin tilværelse (uttad).

8 mars valgte han å ta livet sitt - la igjen et brev der han gir uttrykk for at overjusteringen var med vilje, og at han hadde bestemt seg før jul... (så jeg tenker han gjennomførte det ovenfor som endel av planen). Rundt han var det ingen synlig tegn til bruk, ingen utstyr som stakk ut av kroppen, og han satt "fredfult" i sofaen sin uten tegn på kamp for å overleve...

Han skriver at han var deprimert, noe vi er rimelig sikker på er forårsaket av rusmidlene - og at alle rundt han hadde gjort det som var mulig for han, men at dette var hans valg å det føltes riktig.
Vi tror han valgte denne løsningen av følgende årsaker;
- Tankespinn om å ikke å lykkes slik han ønsket selv
- manglende søvn (gikk flere dager uten søvn pga. tankespinn)
- Dette resulterte i russug, og han orket ikke å stå i den kampen en gang til
- Ville ikke sette oss pårørende i en situasjon der vi ville "lide" med han

Tenkte det er greit å gi dere en oppdatering - med et bittelite håp om å nå ut til en tilsvarende sjel der ute; velg livet - ikke rusen.

PS: Dersom noen der ute kan gi en tilbakemelding på denne tråden (eller privat melding) om hvorvidt (basert på beskrivelsen ovenfor) man tror Stiffmeister "led" underveis i overdosen, eller om han sansynligvis ikke kjente til noe, så hadde jeg satt pris på om noen brukte noen minutter på å svare....

Jeg har desverre ikke noe svar her, men vil med all varme si: Kondolerer!

Dette var trist lesing

Kondolerer meget!

Kondolerer

Kondolerer.

Når unge personer dør og på den måten gjør det mye med meg, fordi jeg selv har slitt mye. Ville selv dø når jeg startet med heroin, men for meg ble kjærligheten til rusen så sterk at det holdt meg i livet.

Nå valgte din sønn å dø, håpløst som det er. En utvei fra sine problemer og er nå fri fra dem.

Har selv hatt rundt 10 overdoser.

Jeg tror ikke han led for er det en ting heroin virkelig gjør så er det å fjerne smerter både fysisk og psykisk.

Kondolerer!

Kondolerer så mye. Sa trist! Viss det er noe trøst så mener jeg at heroin O.D er den mest behagelige måten å dø på. Har selv hatt flere overdoser, en som var ganske alvorlig, der luftambulanse ble tillkalt og jeg var så å si dø en liten stund. Det var ingenting vondt med det, du merker ikke selv at du har overdose, man bare forsvinner. Ingen smerte, ingen frykt, ingenting.

Selv heroinist. Nykter i flere år her. Ja heroinoverdose er eb fin død. Har selv våknet opp "død" på sykehuset flere ganger uten å huske hvor jeg satte OD'n eller når. Altså helt smertefritt. Tenkte selv å ta samme utveien som sønnen din, men turte heldigvis ikke.

Tror det er en fin død og de snakker om å bruke dette til dødstraff andre steder i verdens siden det skal være det mest humane og behagelige. Man rekker så vidt å få en fin rus å tenke at "shit dette er godt" så slukker hjernen helt.
Føler med deg. Fint av han å skrive det brevet til dere <3

Høres ut som en god gutt med masse omtanke, bare gspt over for mye med tanke på rus og miljø.


Håper du får et fint liv og ikke bruker masse tid på å gi deg selv skylden.

Rusen er Ond og det som har skjedd har skjedd. Veldig fint å skrive det her. Kanskje det kan stoppe noen andre.
. Har du tenkt på å jobbe med andre barn og ungdom med samme problem? Hadde du vært min rusbehandler og fortalt at sønnen din mistet livet til rusen hadde jeg nok nesten ikke tørt å møtt deg rusa etterpå i ren respekt.


Bare å sende melding om du vil. Som sagt, var det opiater han døde av er det 99.999999% sikkert at dette var en behagelig opplevelse hvor han ikke selv merket overgangen fra liv til død og han siste følelse var nok rus eufori...... Stor klem <3

Iamaddict: ????

"Har du tenkt og jobbe med barn- og unge med rusproblem?<3 99.99999999% sikkert at han ikke ooppevde smerter =) Klemz, send PM <3<3"

Her er det en voksen mann som sannsynligvis har jobb fra før men som bare ville informere om hvordan det gikk med sønnen i håp om og skremme andre fra heroin.

Og forresten, hva faen vet du om hvem han var? Høres ut som en fin gutt som bare hadde havnet i feil miljø?

Hjerteskjærende lesning, kondolerer så mye.

Alge: Det er nettopp av respekt jeg ikke antar at grunnen til at han tok livet sitt var at han var i "feil miljø". Det i tillegg til å spørre om han, faren, kanskje kunne tenkt seg og jobbe med barn- og ungdom med rusproblemer? Hva faen?

Hva om gutten bodde hjemme, noe som er rimelig og anta etter alderen? Var det miljøet der som pusha han over kanten, eller? Og DU snakker om å ha respekt?

Jævlig trist lesing er det uansett - dessverre er det mange lignende skjebner der ute. Kondolerer og takk for at du delte! Vil tro det er mange av de som er nysgjerrig på heroin leser her inne og forhåpentligvis kommer de over denne tråden også..

Kondolerer

Kondolerer. Dette var trist lesing.

Vil benytte anledningen til å oppfordre alle til å dele sine problemer med andre. Det er ikke sunt å la det forbli bare sitt eget problem. Når vi har det tøft og tungt er det viktig å involvere andre, det er ikke så skummelt lengre så fort man har snakket om noe man plages/skammer seg over/sliter med osv.

Så trist

Hva har det med respekt å gjøre?

Hvorfor ikke? Folk med erfaring eller folk som har gått igjennom noe grufullt vil ofte jobbe med det i senere tid nettopp for å prøve å hjelpe andre ut av kniper. Skjønner ikke hvorfor det skal være "hva faen"

Ja, og hva så? Man kan vel for svarte være i ett feil miljø selv om man bor hjemme med dem mest perfekt foreldrene i hele verder? Leser du tidligere innlegg så ser du at gutten var 16 - 17år første gang han mekka oxy, og senere ikke ser ut til å ha problemer med å fikse seg heroin, det vil jeg absolutt si mest sannsynlig er en liten gutt som er i utrolig feil miljø!

Det er heller ingen her som påstår at det var miljøet alene som kastet han over kanten, selv om rus høyst sannsynlig hadde noe med saken å gjøre. Du snakker bare vas og jeg gidder ikke rote til denne tråden noe mer ved å krangle med deg, nettopp av respekt for den avdøde! Ferdig snakka!

Hei igjen dere,

Først og fremst takk for gode, støttende tilbakemeldinger - godt å registrere at også miljøet på Freak viser omsorg ♥️
.. Jeg skal være førstemann til å innrømme at jeg ikke var den største fan'en tilbake i 2014/2015 da jeg oppdaget sønnen vår lurke rundt her som 16-17 åring og la ut om både røyking og piller.
.. Dere kan forsåvidt se på JakRyl98 også, er samme bruker..

Guttungens introduksjon til rus var et resultat av egen prestasjonsjag, rusen ble et friminutt for jaget etter toppkarakterer, 20 timers uke innen idretten, jobbing på si og generell sosial prestasjon (hans egne ord under behandling).
Han hadde en kort, men eskallerende rushistorie som endte i tvangsvedtak for behandling 3 uker før han ble 18...Han skulle være der i 12 mnd men valgte selv 24mnd.
Han kommer fra et såkalt møblert hjem, med faste rammer, foreldre som har vært gift i 25 år som har stilt opp og deltatt på skole og idrettsarenaen.... Aldri pusha karakterer eller idrettsprestasjoner, men vært opptatt av sunne verdier.
Vi sto hverandre meget nært, og han var mye sammen hos oss selvom han hadde fått egen leilighet siden ifjor sommer. Han hadde konkrete planer om skolegang fra høsten, der musikk stod sentralt.

Han sier selv at ingen kunne gjort mer for han, men depresjonen tok overhånd og dermed ønsket han å avslutte livet selv - noe jeg som pappa respekterer fullt ut. Får jeg bare halvparten av den styrken han har vist, så vil jeg klare å leve med denne sorgen resten av mitt liv.

Ellers er både jeg og min kone delaktig i offentlig pårørendearbeid.

Igjen, min intensjon er å forsøke å nå ut til de som var som han for 3-4 år siden... Rus løser ikke noen problemer på lang sikt - og den kontrollen man tror man har på rusen blitt fort overtatt av rusen selv.. ♥️

Shit, det suger faen skikkelig. Kondolerer.

Er veldig takknemlig for at du tar deg bryet med å dele.

Bare til å sende en PM om det er noe jeg kan bidra med eller som du lurer på, Stiffmeister.

Når det gjelder lidelse så; nei. Å dø av morfinoverdose er så behagelig som døden kan bli. Er en grunn til at folk som Freud velger å dra på denne måten.

Flott du kan jobbe litt med det. Du har mye å gi, men også mye du kan då ut av det.

Du som kristeserer hva jeg skriver her har jeg bare et ord til: repsket!

Respekter mine holdninger og ord.

Vi trenger ikke spekulerer så mye i hvem han var, men de fleste jeg Kennet som ruser seg er fantastiske folk når de er nykter. Og det høre veldig sånn ut her.

Det at sønnen din hadde så. Mye omtanke for dere at han ville at foreldrene skulle takle det litt bedre om han fortalte at det ikke var dem sin skyld.

Jeg tenkte på selvmord selv i rusen og sa hadde jeg nesten skyld på mine foreldre så fra min erfaring brydde han seg virkelig om dere og ville skåne dere.

Det at han valgte å ende livet sitt må være utrolig tøft for foreldre. Er selv foreldre til to små og har vært nykter hele veien med dem, men er selv livredd for at de skal arve mine avhengighet og problemer men tenker å være et godt forbilde for dem angående det.

Fint du deler. Men kan jeg komme med et tips?
Synes kanskje du burde spare deg for å snoke mer i hans ting. Skjønner du ønsker å oppklare alt å fimneit din rolle i dette, men la oss si at han i rusen har klart å lufte noe frustrasjon mot deg eller moren (dette har ikke jeg sett eller lett etter heller).
Hva vil det gjøre med deg?

Alle barn vil være frustrert på foreldre av og til og spesielt i den alderen han var i. (sier ikke det er tilfelle her)

Også med tanke på hans privatliv.

Er flott du skriver her og du har mye å gi, men tenk om det er noe som står her som du av god grunn ble gitt tilgang til.

Tenker egentlig mest på deg. Det som har skjedd har skjedd, det er veldig nytt for deg, men tror ikke det kommer noe godt ut av at du fortsetter "å snoke" 0(gå igjennom data osv)

Kan du ikke opprette en egen profil her og skrive brukernavnet ditt å ta kontakt med oss så slipper du å lese masse negativt.

Antakelig vis er du medavhengig. Finnes masse medavhegighets slevhjdlps grupper rundt omkring.

Kontroll av de pårørende er typisk trekk hos pårørende og tenker det må.vøre godt for deg å kunne gi litt slipp.


Er noen grupper.som heter voksne barn. Og barn av alkoholiker, du kan søke etter det på Google.

Håper ikke du tar dette som kritikk, men bare for å hjelpe deg.

Tror det gjør noe med seg å logge inn på hans profil og bruke den aktivt. Kanskje det er lettere å bruke en egen profil. Du har mye å bidra med.


Har du andre barn? Har du bedt om. Psykolog?

Har en liten følelse ut dra det du skriver at du prøver å finne ut om dette er din skyld eller om du kunne stoppet det. Svaret er nok nei.

Har.msn bestemt seg har.msn.bestemt.seg.


Den enste gangen jeg prøvde på det kak jeg.love deg jeg ikke fortalte det til noen og at jeg prøvde å oppføre meg normalt.
Mine råd er:
-Ta å tenk litt igjennom hva det gjør med deg å logge inn på profilen hans.
- Hva kan du gjøre for andre
- Hva er dine behov nå
- Hvem kan du snakke med
- Hva kan du gjøre.med forholdet til konen din for.å.komme igjennom dette (og Evt andre barn)
- Hvordan tar du pauser, har du noe du kan gjøre for å få det litt på avstand om så bare for 5/10min. Ja det er lov å gjøre noe lystbetont for å koble av litt.

heisann - da har jeg (pappa'n til "stiff") byttet om til min egen bruker (HALO). Enig i at det nok er ryddigst å skrive under eget nick... (var bare tilfeldighetene som medførte at jeg skrev på hans eget nick igår).
Det er ikke snakk om snoking, innlegget hans er jo helt offentlig her, så ingenting jeg har måtte "hacke" meg inn på for å se, for å si det sånn.
Generelt så kan jeg si at da han var i aktiv rus i 2014-2016 så holdt jeg et så godt øye med han, også her inne. Har til og med også hatt saklige, privat dialog med både "crew" og "moderatorer" her.. dette ble en medvirkende årsak til at vi fikk han tvangsinnlagt på behandling - noe han senere takket oss for.


Jeg tar det abs. ikke som kritikk, og ditt tips er abs. veldig relevant. Her kan jeg si at jeg har pleier å si at jeg også har vært i behandling de siste 2-3 årene, da jeg og min kone har gjennomført utstrakt pårørende behandling; inkludert bevissgjøring av medavhengig rollen pårørende kan få. Jeg vil derfor hevde at jeg nok har levd meg ut av medavhengig rollen, og at jeg hadde et bevisst og sundt forhold til min sønn' ruspersonlighet.
Som sagt så sitter jeg i styret til en pårørende forening, og er aktiv i arbeidet der.

Kan også nevne at vi har en ungdom til, og alle oss 3 har nå startet opp psykolog behandling.

Det er faktisk med ganske stor grad av oppriktighet at jeg kan si at jeg føler minimalt med skyldfølelse. Han selv har fortalt oss det, "alle" rundt oss har fortalt oss det, behandlingsstedet har flere ganger poengtert det; vi gjorde alt vi kunne for å hjelpe "stiff" . Et av de viktigste punktene i min "pårørende behandling" var faktisk å akseptere at rusmisbrukeren er selv ansvarlig for de valgene de tar. De kan nok bli påvirket til å ta dårlig valg, men til syvende og sist så var det "stiff" som tok valget om å "ta tilbakefall" som beskrevet i opprinnelig tråd her...(jeg velger dog med rimelig grad av sikkerhet å tro at han verken hadde mange eller lange tilbakefall etter behandling).


Takk for råd - og disse følges allerede til fulle :-)

Så bra. Høres Sundt ut, men sorgen kan jeg ikke forestille meg.

Bra du har jobbet med de tingene da.

Er litt opptatt nå, men følger med her.

Takk for delingen. Dette var fryktelig trist. Jeg har selv misbrukt ganske mye oxy og sovemedisin for å få en pause i livet og tankekjøret. Når jeg har gått tom for oxy har jeg flere ganger vært ganske nære å oppsøke heroin. Akkurat nå er jeg rusfri og har det greit, men har ikke vært sånn lenge. Jeg tenker hver gang jeg begynner på opiater (oxy) at jeg bare skal ta en sjelden gang for å ikke bli syk. Men sånn fungerer det ikke for en som er rusavhegig. Det blir en dag til og en dag til og til slutt innser man at stopper jeg nå ligger jeg "dødssyk" i en uke. Og det blir verre for hver gang for man vet hva som kommer. Jeg takker igjen for det du deler. Jeg kommer til å ha det i hodet.

Forferdelig trist det som skjedde. Samtidig er det svært lærerikt at du som faren til TheStiffmeister her deler dine erfaringer. Det er et svært viktig perspektiv som mange her inne med resten av omverden bør få med seg. Det er mange som kjenner seg igjenn av din sønn sine beskrivelser. Det minner meg mye om det jeg gikk gjennom selv som ung. Selv gikk jeg aldrig så langt at jeg prøvde heroin, men hverdagene handlet om å flykte bort fra realiteten og tøffe krav.

Jeg ønsker deg all styrke du kan få, slik at du kommer deg gjennom dette ♥️

Kjempeflott at du deler. Jeg ble rørt og trist, samtidig som det satte en stuck i meg da jeg leste denne tråden.

Håper du fikk litt svar og tilogmed kanskje hørte det som du håpet å høre her fra oss.

Håper du kan ha en fin helg og påske.

Kjenner flere foreldre som har mistet barn, men de fleste av dem er i ganske fin tilstand når det har gått litt tid. Vil nok altid være vondt, men savn og kjærlighet kan være vakre følelser om man kanaliserer det riktig.

Har heldigvis ikke mistet noen som er yngre enn meg som har vært familiære (vil påstå å miste en venn er kanskje 1/100 så tøft som familie selvom sammenligning blir helt feil her)
Savnet til min bestemor som var min omsorgsperson og den eneste voksen jeg var trygg på i barndommen ble til noe vakkert.

Huk fikk kreft på slutten og jeg unnet henne å dø og hun var klar til det. Hun ønsket det selv det dagen ikke maten smakte noe. M, og hun ringte meg en dag og fortalte at rekene (det eneste hun orket på slutten) ikke smakte noe mer. Jeg visste hva det betydde og fra den dagen visste jeg at hun ga opp og hun ønsket egentlig ikke at jeg skulle se henne lide mer så ble veldig korte besøk (heldigvis)

Da hun døde syntes jeg det var vakkert på en måte. Hun fikk det hyn ville, hele familien samlet seg og feiret livet hennes og minnene er kun positive.

Blir garantert noe annet for deg, men ville bare nevne noen tanker jeg har hatt rundt død og familie. Har hatt deg i tankene siden du skrev her.

Vet det blir veldig feil å sammenligne en bestemor med en barn, men det er det nærmeste erfaringsmessig jeg kan fortelle om hvordan bjeg opplevde det.

Kan gjøre vondt avigtil at hun ikke fikk møte mine barn og min forlovede. Vet ungene hadde elsket henne og hun de, men lar ikke de tankene bli negative for meg.

Får jeg sånne tanker eller tenker på henne så setter jeg meg ned å tenker på alle gode minner, personligheten hennes, alt vi gjorde sammen og ber en litt bønn (er nok ateist, men Who knows) for at hun har det bra og at vi møtes den dagen jeg er ferdig her.

Hyun trodde veldig på.livet etter døden og skulle møte mannen sin (bestefar) som ventet på henne der.

Hun hadde flere friere, noe hun likte godt, men avsluttet altid med "beklager, men lå har du gått for langt, men Fjeodor venter på meg i himmelen så dette må slutte nå" hehe.

Slik du forteller det så hadde sønnen din noe som mange med hans skjebne ikke har, nemlig en trygg og god familie som elsket ham. Han må ha hatt det vondt, men på grunn av dere så har han ikke bare hatt det vondt. Han levde ikke livet sitt alene i verden. Det betyr mer enn dødsøyeblikket, tross alt.

Jeg aner ikke hva noen kan si for at det skal bli mindre grusomt, men det virker som dere gjør alle de rette tingene nå i alle fall. Ønsker dere alt godt.