Hei, jeg har nå vært rusfri i ett år. Jeg er sykt stolt av det. Men det har seg sånn at etter jeg slutta med rusen så har jeg slitt veldig sosialt, i den form av at jeg sliter med å holde samtaler. Jeg føler meg fort ukomfortabel og jeg føler meg veldig tom for ord i hode. Det høres nok ganske merkelig ut, men for å forklare det enkelt så sliter jeg med å starte en samtale, holde den gående også kan jeg slite med å avslutte den.

Jeg trives best alene og det eneste selskapet jeg har er hunden min(stor trives)

Men jeg vil veldig gjerne klare å komme i kontakt med folk, ikkje minst finne meg ei jeg kan oppleve flere ting sammen med.

Har dere noen erfaringer bak dette og jeg tar gjerne imot tips for å forbedre meg!

Les, begynn å se videoer, og belær deg om psykedeliske midler og hva det Faktisk er.
Sans deg til en forsterkelse ��
LSD og sopp er gode alternativ. Ta deg noen små doser, noen stordoser, stor kos deg.

Skikkelig bra jobba med å holde deg rusfri! Kudos.
Du er ikke alene i din posisjon, jeg var der en gang, sluttet helt å ruse meg og opplevde det samme..
Nå lever jeg.
Jeg er tilgjengelig på PM

å prate og være sosial er det samme som alt annet. hvis du ikke gjør det på en stund så blir du dårligere og dårligere.. tipper du har isolert deg en del det året du har vært rusfri? handler vel bare om å hive seg i det også blir du mer og mer vant til å prate og holde samtaler gående. finner du det helt umulig, så kan du jo begynne med å spille online spill f.eks? da er det kanskje litt lettere å prate med folk da det ikke er ansikt til ansikt.

ellers så anbefaler jeg deg tung styrketrening, ikke sopp som han over.. med trening følger muskler og mestring følelse som også gir bedre selvtillit. you do the math bra jobba med å være rusfri lykke til det her ordner seg

Hei. Jeg var rusfri i 4 år. Gikk av opiater, benzo og amfetamin cold turkey. Etter første 6mnd gav de verste fysiske abstinensene seg. Etter ca 1.5 år begynte den kjipe depresjonen og angsten å slippe taket. Jeg fant god hjelp i trening og kosthold. Vist du klarer å holde ut i 6mnd til, vil du merke de små gledene komme tilbake. Dette er ett utholdings spill der kun de seigeste og tøffeste jævlene vinner. Jeg selv sprakk etter 4år. Ett resultat av overtrening. Fort gjort å bytte avhengighet.

Kjenner meg igjen. Jeg isolerte meg i nesten 3 år pga depresjon og slet veldig med å komme tilbake, sliter en del ennå. Man må rett og slett øve. Øve på smalltalk, øve på å være sosial osv. Jeg fant litt hjelp i å ta ting pø-om-pø. Ikke så lange sekvenser av gangen, jeg satte noen timer som max også reiste jeg hjem når jeg kjente at nå orker jeg ikke mer.

Og du, det er ingenting som er galt i å være en observatør. Observer andre, hvordan de starter, holder og slutter en samtale. Velg å len deg tilbake når folk snakker og bare observer det som skjer.

Du snakker sikkert med hunden din? Hunden svarer ikke, men allikevel så starter du og avslutter en samtalen med hunden. Vet det er en vag sammeligning men tenk på mennesker på samme måte.

Det funker sikkert for noen, men for meg gjorde det der meg bare mer isolert. Satt i timevis å hørte på Terence McKenna, Alan Watts og slikt. Trippet selv av og til. Det kan være vanskelig å få nye venner utenfor dette miljøet, siden "normies" ikke er interessert i slike ting.

Fant ut at det enklest å bare være en del av samfunnet i mens man er på planeten her. Nå prøver jeg å se på ting "normale" folk ser på som Idol og Farmen, lol. Prøver å kunne relatere meg til ordentlige mennesker igjen. Det funker for meg!

Jeg skjønner hva du mener. Når man har rusa seg store deler av livet blir det en del av identiteten sin. Jeg er en annen nå enn før, og mye ukomfortabel særlig sosialt siden jeg har vært vant til å nesten bare omgås folk som også ruser seg. Jeg kjente på den tomheten i flere år etter jeg ble rusfri og var mest aleine, men lærte meg å akseptere det. Det kan være kjedelig og føles ensomt men jeg vet det er en mye sunnere og bedre vei for meg enn å starte å ruse meg igjen og ha en bunch av falske venner som kan finne på å bøffe fra deg og som man ikke kan stole på med noen hemmeligheter eller dypere ting.

Jeg har hørt streite folk si bak ryggen min nå at jeg dreper samtaler fordi jeg ikke er så flink på å snakke to-veis og spørre og følge opp når de prøver med meg, men jeg prøver å øve på det med tilfeldige folk og ser en del på datingprogrammer for å se hvordan andre konverserer. Har aldri hatt noe problem med damer før men det har også vært damer med rus og felles venner til felles og nå går jeg lett i stå i hvordan holde samtaler gående. En ting jeg har lært etter å ha snakket med en del damer/venninner på nettet om dette så er det ikke like stort pratepress som man innbiller seg. Man trenger ikke underholde i ett sett, for et forhold vil man jo først og fremst ha en det går an å slappe av med.

Jeg støtter den at det er viktig å være involvert i samfunnet og ikke melde seg ut. Enten man melder seg opp som natteravn, frivillig i røde kors, begynner på sosiale fritidsaktiviter/hobbygrupper, kampsport f eks er veldig sosialt uten press og uten at det er rart å ikke komme på normale ting å følge opp en samtale med. Jo mer normalitet i livet jo bedre blir det sosialt, psykisk og praktisk og derfra faller nok andre brikker på plass som gode venner og etterhvert en livspartner også om du er et ålright menneske som har fått andre ting i livet på stell

Finn et miljø hvor du på sikt kan bidra med noe, uten dette blir det vanskelig. En form for jobb er det mest åpenbare, men det trenger ikke være såpass. Det kan være alt fra røde kors til å bli en rekord-jeger på strava. Evt finn noen i nærmiljøet som hadde satt stor pris på en som jevnlig kom innom med kaffe og vaffelrøre. Det siste ville hjulpet deg trene på konversering i tillegg.

Tror det er veldig viktig at man føler man kan bidra med noe, uansett hva det er. Hvis denne følelsen er fraværende så har man en tendens til å sende på en litt annen frekvens. Kanskje fordi man sulter etter tilhørighet, jeg veit ikke. Men trygghet aka serotonin er det kun psykopater som får gratis.