Hei!

Jeg planlegger å henvende meg til psykolog for å gjennomføre en utredning og utforske muligheter for behandling. Jeg har førerkort og røyker cannabis daglig (på kveldstid, kjører aldri ruset). Dette har hindret meg fra å søke hjelp frem til nå. Jeg vil være så ærlig som mulig med min eventuelle psykolog, og rusbruk er viktig å nevne, mener nå jeg.

Hva hvis jeg svarer at jeg ikke har førerkort hvis spørsmålet dukker opp? Kan/orker DPSen å sjekke det opp? Skal selvfølgelig unngå å parkere utenfor bygget og snakke om trafikken. Kan ikke tenke meg at psykologer ønsker å ta pasientene sine på noe, men er bare nødt til å handle etter loven hvis man selv opplyser om førerkortet til de?

Takker for svar

Problemet ditt er at hvis de er typen som angir deg for edrueighet så kommer de til å gjøre det uansett om du har lappen eller ikke, spesielt når det er snakk om daglig bruk.

Svaret er ja. Ikke snakk om det.

Ja, og det er ikke bra for cannabis' rykte heller, det er alt for mange som skylder på cannabis, enten fordi de ikke klarer å moderere bruken, eller pga. at cannabisen viser en ting som en har skjult for seg selv.

Det er utrolig synd at man ikke skal kunne være 100% ærlig uten å miste lappen.
Om det kjøres uansvarlig så selfølgelig, men jeg derimot - fikk spørsmål om jeg hadde PRØVD rus før. Svarte ja, og at siste rusbruk var for to uker siden (hadde da røyka en joint).
Nå må jeg ha rene prøver i 6 mnd. Går ikke dit mer for å si det sånn..

Ja, de kan sjekke det? Eller ja, det blir å gå bare godt, bare ikke snakk om førerkortet?

Noen som vet hvordan DPS/sykehus kan sjekke om man har førerkort? Problemet med å unngå å snakke om rus under utredning er at man får feil diagnose. Er ikke urinprøve påkrevd uansett? Nettopp for å forsikre seg om at pasienten ikke ruser seg?

Hans Høyhet: Jeg skylder ikke på cannabis, jeg har problemer som går tilbake til før jeg begynte med cannabis. Nå bruker jeg det for å dempe symptomer (vet at det ikke er lurt), så når jeg prøver å slutte, så fyres helvete løs.

Ikke snakk om at du bruker cannabis, fordi det er veldig lett å bli en edruelighet eller helseattest-sak. Det fins tonnevis med info om dette på nett, på norsk, bare å begynne å lese.

Du kan bli innlagt til rusbehandling uten å noengang få spørsmål om førerkort

Desverre må jeg anbefale deg å holde kjeft om røykingen.

De melder inn uavhengig av om du har førerkort eller ikke.

Godt at psykologer ikke skriver ut resepter da...

Ikke vær ærlig angående rus med helsepersonell med mindre det er livstruende.

oppgjennom åra mine som kjent misbruker så spurte vel hver nye lege/psykiater/spesialist osv om jeg kjører, og alltid blitt spurt i sammenheng med rusen.

nå har jeg valgt og ikke ta lappen engang da jeg sliter med rus, men pga hvordan jeg har blitt spurt så altfor mange ganger er jeg rimelig sikker på det er for å sikre andre folk i trafikken, så den lappen ryker nok fort om feil person får vite noe selv om du er 100% forsvarlig i trafikken.

det sagt så er det ikke mye vits med psykolog om du ikke kan være ærlig, men finner du en god match kan det være du får godt utbytte av det uansett, selv med noe slitsomme hvite løgner.

hva med en pause på cannabis? da kan du slippe lyvinga mens du jobber med hue og slår to fluer i en smekk?
toleransen blir borte, du blir klar i toppen og vil kunne jobbe mer effektivt med den, osv osv..?

Du må ikke nevne det til en psykolog, han er pliktig til å melde fra om det du sier kan utsette andre for fare, noe som en ikke-edruelig fører av en bil vil regnes som. Hvilken problemer er det du skal til psykolog for? føler du at hasjrøykingen er en del av problemet ditt? Om det er andre problemer en hasj røyking du skal få hjelp for så tror jeg det er ekstremt dumt å nevne noe om hasj til psykolog, for det kommer du nesten garantert til å få problemer for. Men hvis du føler at det er hasjen som er et problem for deg, kanskje ikke psykolog er rette stedet å se etter hjelp?

En psykolog har meldeplikt på sånne ting, så gjør deg selv en tjeneste å ikke nevn hasjen om du søker hjelp for andre problemeren rus. og får du spørsmål om du sliter med/driver med rus så ser du bare rart på dem å sier: joa jeg tar meg jo en øl her og der men jeg føler jo nå vel ikke at det er et problem. inrømmer du rus problemer til lege eller psykolog eller lignende så kommer du ikke til å få hjelp du kommer kun til å få kjepper i dine hjul...

Triste greier. Har en mistanke om at cannabisbruken min allerede er registrert i legejournalen fra tidligere psykologbehandling (før jeg fikk førerkortet). Da blir spørsmålet - er det verdt å gi opp førerkortet for å få en diagnose og behandling? Vet at jeg burde avgjøre det selv, men jeg er så usikker.

Jeg er så til de grader "handicapped" av psyken at jeg sliter med å holde ut i jobben min. Vil nærmest ikke ha noe med mennesker å gjøre, fordi det er mitt forhold med andre som er triggeren til symptomene. Det er ikke lett å finne en jobb som ikke innebærer kontakt med mennesker. Det er ikke mine sosiale ferdigheter eller selvbildet det står på, men hvordan sinnet mitt prosesserer sosial interaksjon. Jeg er skeptisk til mennesker, orker ikke det sosiale spillet, tviler på andres motiver, forventer at folk skal forsøke å "fucke" med meg. Jeg har også store problemer med å regulere indre følelser (de er svært kraftige, ofte overdrevne ift situasjonen), uendelige bekymringer som sliter meg ut. Konstant katastrofetenkning, splitting (veldig svart/hvit tenkning både når det kommer til mennesker og livssituasjonen min), humøret hopper opp og ned gjennom dagen som en ping-pong ball i en kinesisk turnering.

Jeg er i praksis handicapped og behøver et papir på det for å klare meg økonomisk i tilfellet shit hits the fan på ordentlig.

Har ikke kilde, men mener å ha lest her inne på freak at de er pliktig til å melde fra om enhvert bruk da enhvert bruk anses som misbruk....

Absurd: Ja, jeg har en sterk mistanke om at hasjen hiver bensin på bålet, så forslaget til Munted Artist er nok det beste. Problemet er at jeg blir til en blodtørstig nazi-psykopat i ukesvis etter slutt. Jeg blir garantert å angripe sjefen med hammer hvis jeg slutter. Det er ikke snakk om å vise seg ute i samfunnet i den tilstand. Jobben ryker nok ganske fort.

Virker jo som du har et komplisert forhold til rusen, dette er jo absolutt noe som burde deles med en eventuell psykolog. Hva med å faktisk ofre billappen for psyken din, det kan være vanskelig å hanskes med alle problemene dine alene, og en god psykolog kan der være en meget god støttespiller. Du har resten av livet foran deg, burde ikke det være viktigere enn å være fører av et mekanisert kjøretøy?

Ja, det er spørsmålet. Det er jo ditt liv, men etter å ha lest følgende situasjonbeskrivelse, heller jeg personlig mot "ja":
Dette er vel ikke en bærekraftig tilstand i lengden.



Her er kanskje en sykmelding på sin plass.

En ting er lappen, men det verste, i min oppfatning, er at nevner du rusbruk til psykologen, er det den og kun den som er roten til alle dine problemer.

er det sånn at du kan si på forhånd hvilke situasjoner du hadde klikka i osv?
ganske så far fetched idè, men klarer du dette er det mulig du kan skaffe no quetiapin og selvmedisinere bort det verste av den oppførselen/de reaksjonene, men vil ikke anbefale det om du kan prøve andre bedre måter med pro hjelp og oppfølging osv..
(quetiapin er et antipsykotikum, brukt veldig ofte som søvnmedisin og/eller f eks "stemningsstabiliserende" for folk som driver med rus, men du kan ikke) kjøre med dette i systemet.)

Er du sikker på det? Jeg kan jo se for meg at det er vanskelig å diagnostisere noen når man ikke vet om symptomene skyldes rus eller andre ting. Men ingen psykologer jeg kjenner mener at rus alltid er det primære problemet hos alle rusmisbrukere, snarere tvert imot.

Helt enig, har bare gitt opp å bli frisk etter å få null hjelp selv. Du får bare et stempel i panna, og kan ikke få legemidler som kan gjøre hverdagen enklere og annenhver setning er rusrelatert. Jeg lever ikke, jeg bare eksisterer.

THIS ^^

tok maaaange legebytter og 15 år før jeg fant en lege som så ting som det var og kunne starte utredning osv etter henvisninger..
alle de andre i 15 år+ har skyldt kun på rus, enda jeg har dokumenter som bekrefter oppførselen min tilbake til jeg var ca 5-6 år gammel, trygt sagt litt før jeg begynte med rus.. -_-

Jeg er helt med på at dette gjelder leger, men psykologer?

Kjenner personlig 2 stk som har mistet lappen pga de har innrømt til psykologen at de tar seg en blås på kveldene de ikke får sove.

Denne tråden er som å være i hodet mitt Det er så mange usikkerheter og konsekvensene av å ta feil valg kan prege meg i lang tid fremover. Da jeg opprettet tråden var jeg langt nede, men er nå på vei opp igjen. Jeg blir som et helt annet menneske fra dag til dag, fra morgen til kveld. I dag synes jeg at å gi opp lappen og kapitulere til psykiatrien er det lureste. Imorgen er jeg frisk og rask og sola skinner, skal aldri gi opp lappen for å få en stempel i pannen og en neve med piller som er 0,3 % mer effektive enn placebo. Overmorgen vil jeg droppe alt, kjøre til et annet land og bo i bilen mens jeg søker jobber. Overalt jeg ser er store utfordringer (ja, syt og bæs). Enkelte dager er jeg på toppen av de, motivasjonen blomstrer, jeg ser ned på folk som ikke takler livets motgang. Andre dager er jeg nummen og "nøytral". Nå i vintermørke kryper selvmordstanker inn og ut. Jeg føler meg fanget, forvirret og delvis håpløs.

Entropi: Sykemelding i den jobben jeg har nå er uaktuell, selv om den er lovpålagt. Arbeidsmiljøet er giftig, preget av baksnakking og intriger (eller så er det mitt paranoide hode som krydrer opp hverdagen), med mye sosial omgang. Tror nok at mange av mine plager kunne ha blitt bedre hvis denne jobben var ute av bildet. Men jeg er dessverre nødt til å ha mat og tak over hodet

Benyttet tråden til å lufte litt ut, beklager for syting. Tror kanskje at jeg burde slutte i jobben, slutte med hasj og søke behandling etter tre måneder, da er jeg sikker på å være ren. Kanskje hodet faller på plass ila abstinensmåneder, eller så faller den helt av.

Jeg røyker ikke før jeg er ferdig med all kjøring den dagen. Røyker kun på kvelder, ingen mornings. Jeg er ganske innrøkt, så den karakteristiske dagen-derpå-daze er ikke-eksisterende for min del.

høres helt ærlig ut som du bare har røyka altfor lenge og trenger en god pause for å få hue på plass, been there done that..

men anbefaler å ikke si opp jobben, la dps og evt andre her med den erfaringa hjelpe der, så når du er på rett kjør igjen velger du om du vil tilbake til gammel jobb el finne ny, sikkert sistnevnte for best "effekt".

hva med å lage en stor edible batch og titrere ned dosen kveld for kveld? noe lignende det de ville gjort "profesjonelt" om det var lovlig vil jeg tro, men for meg personlig ville det nok vært lettere å bare slutte på dagen så lange jeg er forberedt på det.

Ja det var egentlig ikke det jeg mente å stille spørsmål ved. Men at psykologer alltid mener rus er roten til de psykiske problemene og ikke omvendt, det stemmer ikke helt med mitt inntrykk.


Høres ikke ut som du blir friskere av å være der. Men bli nå heller sykmeldt enn å si opp vel, i første omgang? Hvorfor er det uaktuelt?

Søk med en gang du, er ikke sikkert du får behandling umiddelbart. Du trenger ikke si alt du tenker første time hos psykologen, ta det etterhvert som du er komfortabel med det.

kan legge til at gjør du dette kan du når som helst si nei til plassen din når du får en, avbryte evt opphold/behandling når du vil (så lenge du ikke er livsfarlig for deg selv el andre) men vær snill mot deg selv og alle andre i kø og bare gjør dette i skikkelig nødstilfeller

Jeg tenker at noe som bør taes med i vurderinga her, er det klassiske «høna eller egget?», hva begynte først? Var den psykiske lidelsen i bunnen den utløsende faktoren for at du søkte noe til å
dempe/døyve? Eller var du helt fin, røyka hasj, også gikk det nedover? Det er jo en kjent sak at psykiske lidelser og rus henger sammen som egg og bacon, også er det jo ett gjensidig forhold her. Hvis livskvaliteten ens er dårligere uten, hvor lett blir det da å kutte ut? Jeg antar at det ikke er så lett, i og med at problemstillinga er det den er. Jeg ække stolt av det, men jeg røyka hele veien igjennom mine 5 år på dps, og må sies å ha fått utretta mye mer enn jeg hadde tort å drømme om likevel. Kan godt hende det hadde tatt kortere tid, men det får jeg aldri vite. Grunnen til det var at da jeg bad om behandling for PTSD første gang(og nevnte at jeg røyka hasj fordi jeg hadde det helt jævlig), var at jeg da ble henvist til Borgestad klinikken, og fikk være der på oppbevaring mens de hele tida lovte traumebehandling jeg aldri fikk. Jeg ble bare jævla mye sjukere av det, og traff ett jævla rasshøll som var forferdelig abusive mens jeg var der, og fikk kasta bort nesten ett år på han også.

Det virker å være veldig tilfeldig hvordan helsevesenet forholder seg til sånt, og andre gangen hadde jeg ikke råd til å ta sjansen, og holdt helt kjeft. Forøvrig stod det i epikrisa mi da jeg var ferdig at jeg hadde: «gjort voldsom fremgang, jobba målretta og effektivt, og hadde høy grad av selvdisiplin». Slutta også helt tilfeldig da jeg var friskmeldt, jeg hadde plutselig ikke noe behov for det lengre gitt

Jeg er litt usikker på om du mener at man ikke kan kjøre bil når hvis man skaffer quetiapine illegalt eller ei, men har man resept kan man kjøre bil på quetiapine så fremt man er tillvendt stoffet og føler seg egnet til og kjøre. Jeg vet ikke hvordan det er hvis man får det i anti-psykotiske doser, da jeg bare tar det for søvn. 25-50 mg er det jeg selv står på.

For ordens skyld, sakset fra felleskatalogen:
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil, kontakt lege eller apotek.
Quetiapine Teva kan gjøre at du føler deg søvnig. Ikke kjør bil eller betjen maskiner før du vet hvordan tablettene påvirker deg.

Ærlig talt.. De fleste jeg omgås, meg inkludert, har endt opp som psykiske vrak etter å ha vært innrøyka i noen år. Man merker ikke at det er røykinga som er grunnen før man har gått ut av bobla. Kutt ut røyken før du tar det videre til psykolog, så kan du se om det er det problemet kommer av. Forstår psykologene godt.

Prøvde og rediger innlegget mitt, men det ble for sent. Quetiapine kan slå ut som metadon og/eller TCA på noen screeningtester.

Willie Nelson er ikke paranoid, og klarer seg fint.

Men jeg ville ikke klart å røyke daglig, ikke pga. paranoia, men pga. at jeg rett og slett ville mislikt det sterkt.

Ja, jeg burde kanskje ikke ta så spontane valg. Bedriften er allerede underbemannet, så hvis jeg forsvinner, vil ikke jeg møte mange blide fjas når jeg er tilbake. Må vurdere akkurat det der.

Munted Artist: Jeg vet innerst inne at jeg burde slutte, avhengigheten kommer med veldig mange gode argumenter og unnskyldninger da. Ikke dumt å trappe ned, nei. Da slipper jeg muligens å føle meg helt Stalin. Helt utrolig hvordan personligheten forandres i abstinens.

Nøkkelen er rett og slett å finne motet og ta tak i ting. Mumrikken har mye rett føler jeg. Problemer hadde jeg før cannabis, det var grunnen til at jeg begynte, og det hjalp, men nå går det i motsatt retning. Det er ikke snakk om å være psykisk hårsår, vi har alle forskjellige gener, erfaringer og oppvekstmiljø, noen er heldige på det frontet, andre - ikke så mye og må dermed jobbe ekstra hardt for å holde skuta flytende.

Hva vet du om det private livet hans? Hva vet du om det private livet til Seth Rogan, Wiz Khalifa, o.l?

De røyker heller ikke det hasj-søppelet vi får her til lands.

Seth Rogan er blant en av den mest komfortable typen jeg har sett.