Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  11 3318
Rinkebysvorska‘n
Oppretter denne delvis fordi det var interesse for det i denne tråden: https://freak.no/forum/showthread.php?t=317698. "Ask me anything"

Dette ble langt. Har delt inn i tre deler: Del 1 handler om oppveksten min. Del 2 om å røyke med foreldre. Del 3 om mine tanker om cannabis i dag.
__________________________________________________________

DEL 1:

Jeg prøvde hasj første gang med folk fra skolen da jeg var 13. Jeg har tenkt over hvorfor jeg gjorde det så tidlig. Det var først og fremst fordi jeg ga totalt faen.

Mamma bagatelliserte hasj mens jeg vokste opp og sa det ikke var farlig. Hun pleide ikke å røyke mens jeg var våken men jeg kan såvidt huske at jeg våkna på natta noen ganger og gikk ut fra soverommet mitt. Da satt hun på kjøkkenet og var "rar", og det var som om hun ikke skjønte hva jeg sa til henne.

I perioden fra jeg var 10-12 bodde vi sammen med tidligere stefar som gikk på speed. Han var voldelig mot mamma og hendte flere ganger at vi måtte rømme fra vårt eget hjem. Han her var en sånn som var "umulig" å bli kvitt. Det endte til slutt med at jeg måtte flytte til faren min i Oslo. Etter dette hørte jeg ikke fra mamma på nesten et år, ikke tlf eller noe. Jeg trodde en periode at stefaren min hadde drept mora mi. Det var visst en rettsak mellom foreldrene mine men pappa holdt det skjult på denne tiden.

Da jeg var 13 hadde mamma endelig blitt kvitt tidligere stefar og vi flytta til et sted på Oslo øst. På denne tiden begynte jeg å gi faen, jeg trodde aldri ting ville bli bedre. Jeg hadde gitt opp. Jeg så opp til "problembarna" som var et år eldre enn meg, rett og slett fordi de ga faen. Hendte vi røyka mornings sammen før skolen begynte. På denne tiden var det folk rundt der jeg bodde som gikk løs på meg når de var i flertall så jeg allierte meg med "problembarna" fra skolen og vennene deres.

DEL 2:

14 år. Var på besøk hos faren min en kveld da vi røyka hasj sammen første gang, vi pleide å sitte og drikke øl og spille gitar når jeg var hos han. Han var kul sånn sett, pleide å kjøpe en sixpack til meg når jeg skulle drikke med kompiser. Han mente det var bedre enn at jeg drakk sprit. Dette er jeg egentlig helt enig i. Var polsk sprit fra sprit-taxien det gikk i. Ble desverre bare til at jeg drakk både øl og sprit. Ofte samtidig som jeg røyka. Fortalte han etterhvert at jeg hadde prøvd hasj. Han mente at det var bedre at jeg røyka hjemme sammen med han, for da fikk jeg ordentlige varer.

Mamma hadde vært nykter en stund, jeg er ikke sikker på hvor lenge. En dag merka hun at det lukta weed av meg. Hun bare påpekte at hun lukta det, var ikke sinna. Dette skjedde flere ganger og en dag så skjønte hun tydeligvis at jeg skulle ut og kjøpe, hun ga meg en 500-lapp og ba meg kjøpe for henne også. Var stort sett weed fra gambierne jeg kjøpte, foreldrene mine liker brunt bedre. Hun fikk tak i noen folk som vi ble faste kunder hos, da var jeg blitt 15. Røyka omtrent hver dag etter dette, i nesten 10 år. Gjennomsnittlig 3-4 gram om dagen. Hadde to gode kompiser som så og si bodde med meg og mamma, det vil si de var der hele tida.

Var noe som het MST inne i bildet en periode, de pleide å komme på besøk. Jeg pleide å være ute hele kvelden så jeg slapp å prate med dem. Fikk trusler om at jeg kunne bli sendt på institusjon da jeg var 16-17 men det ble aldri noe av.

Begynte å selge hasj men jeg tjente ikke stort, droppa ut av videregående etter noen måneder. Politiet hadde razzia på skolen og de fant OCB papir på meg, de sa jeg så rusa ut og tok meg med til stasjonen. Tok pisseprøve, den var positiv, jeg sa jeg røyka for noen uker siden. Endte med at de ringte faren min og han kom. Vi satt i møte med politiet... Begge to var steine men han visste ikke at jeg var det. Han sa til dem "hvis han hadde vært rusa så hadde jeg sett det!", LOL. Slapp unna bot og alt.

Bytta vennekrets men det var fortsatt hasjmiljøet. Kompisene mine solgte minus, speed, piller etc nede i byen. Da jeg ble 18 var omtrent det første faren min gjorde å ta meg med til Amsterdam. Han lot meg ta kortet hans når han var på hotellet, insisterte på at jeg skulle kjøpe meg hore i RLD men han mente han hadde blitt for gammel. Vi var der i to uker.

Har også tatt sopp med han en gang. Han støtter meg i å være kriminell fordi han vet at staten gir faen i oss unge. Mamma vil helst at jeg skal gjøre noe annet men hun dømmer meg ikke.

DEL 3:

Har nå hatt 7 mnd uten cannabis og alt av dop. Røyka litt i fjor men før det hadde jeg 6 mnd pause. For to-tre år siden syntes jeg det var jævlig å gå en dag uten hasj. Det som er skummelt med hasjen er at det ufarliggjøres av så mange. Jeg mener at cannabis er bedre enn alkohol og mye annet men det er ikke helt ufarlig, spesielt når man bruker så mye som jeg gjorde over lang tid.

De siste ukene har jeg begynt å savne å røyke... Har litt med at jeg mister kontroll når jeg drikker alkohol og er lei av å drikke. Jeg føler ikke at jeg er avhengig av noe, men av og til føler jeg at jeg trenger noe for å roe nervene.

Jeg har lova meg selv at når jeg røyker neste gang så skal jeg ikke la hasjen styre livet mitt. Før hadde jeg ikke motivasjon til noe, og den eneste ambisjonen jeg hadde var å bli bedre på å pushe. Nå kunne jeg egentlig tenke meg å begynne med skole igjen.

Pappa er fortsatt samme gamle, drikker øl hver dag og spiller gitar. Mamma har vært lagt inn på psykiatrisk flere ganger, har vært av og på med hasj de siste åra men hun har hvertfall holdt seg unna andre stoffer.

Jeg kunne fortsette å skrive men jeg tror jeg stopper her, ble mye lengre enn planlagt.
Det setter ting i perspektiv for meg. Har hatt veldig strighte foreldre, men med mye krangling osv. Mye drama.. Man blir helt klart formet av hvem man vokser opp med. Men det høres ut som om du har klart det ganske bra da.

Du har en hjerne som tydeligvis fungerer bra.
Interessant å lese!
Anonym bruker
"Omgitt Brunrotte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvor gammel er du Ts?
Anti-moralist
Mekkern's Avatar
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hvor gammel er du Ts?
Vis hele sitatet...
15+10=25, pluss 6 måneder. 25-26.

Interessant lesing!
Hvor i landet bor du?

I oslo er Kirkeveien vgs antageligvis perfekt for deg.

Det er en skole for personer med tidligere rus eller psykiske-problemer som gjorde at dem droppet ut av skolen. Elevene er fra 20-40år. Det var aldri noe tull på skolen og jeg følte meg komfortabel med å legge mobil telefonen min igjen på pulten mens jeg gikk ut og kjøpte lunsj. Du er tett på lærerne og de er utrolig flinke. Gikk fra en 2'r elev til en 6'r elev i alle fag untatt skriftlig norsk (bokmål og nynorsk). Eksamene er lik de på sonans og blir behandlet av samme sensorene.

Begynte senere studere psykologi.
Jeg sluttet på psykologi etter 2.5år, fordi jeg merket jeg egentlig hadde hatt nok galskap i livet mitt.

Det at jeg fullførte vgs og kom så langt i psykologi studiene har gjort at jeg for første gang i livet mitt har hatt noe annet å være stolt av en tidligere, hvor jeg bare hadde kriminelle "prestasjoner" å vise til.
Sist endret av DrPerception; 15. mai 2020 kl. 19:57.
Anonym bruker
"Ekstravagant Sau"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Vokst opp med både far og mor i fengsel og far som røyka hasj hele oppveksten, skjønte ikke at det var annet enn rulletobakk før jeg begynte å røyke hasj selv. Det er ikke før jeg selv ble godt voksen at jeg innså at det kanskje ikke var helt bra eller normalt, men det var defititnivt godt å ha en chill pappa første gang jeg ble tatt av politiet som mindreårig og han kom å henta meg og vi kunne le av det istedet for kjefting fra hælvete. Men var derimot ikke så chill når han var påvirka av andre ting og jeg begynte å skjønne hva han egentlig drev med alle nettene han ikke var hjemme.. Kan ikke si det er sunt for barn å vokse opp i
Rinkebysvorska‘n
Trådstarter
Sitat av Spaceman Vis innlegg
Det setter ting i perspektiv for meg. Har hatt veldig strighte foreldre, men med mye krangling osv. Mye drama.. Man blir helt klart formet av hvem man vokser opp med. Men det høres ut som om du har klart det ganske bra da.

Du har en hjerne som tydeligvis fungerer bra.
Interessant å lese!
Vis hele sitatet...
Jeg vet at for mange så er det passe spesielt å ruse seg sammen med foreldrene sine.

Kult å høre, takker!

@ Anonym og @ Mekkelek

Jeg er i midten av 20-åra, ja.

@Dr. Perception:

Er fra Oslo men har vært litt rundt om kring på Østlandet de siste to årene. Bra gjort av deg å fullføre vgs, satser på at jeg får til det samme.

Vet hva du mener angående prestasjoner. For fem år siden ga jeg fortsatt f i alt, men har tenkt at det er ikke sånn jeg vil leve resten av livet mitt. Plutselig er man liksom 40-50 og det eneste man fikk til var halv-proff dop-pusher. Muligens at man må sitte inne hvis man satser større og blir tatt. Det er ikke fett.

Jeg må nok gå voksenopplæring så vidt jeg har skjønt, alternativet er jo Sonans eller lignende. Ellers takk for tipset!

@ Anonym

Virker som du kan relatere til mye av det jeg skrev om. Som du sier så er det faktisk positive aspekter ved å ha foreldre som bruker Cannabis men det er en del ulemper og. Jeg er glad jeg ikke ble sendt i fosterhjem eller institusjon.

Når det kommer til andre stoffer så unner jeg ingen barn å vokse opp med foreldre som er narkomane. Da er det muligens bedre å bli sendt vekk av barnevernet (?). Usikker på hva jeg mener om det.
▼ ... flere år senere ... ▼
For en surrealistisk oppvekt. Du må desidert ha norges mest læx foreldre. Hadde du fortalt historien din til randoms uti gata så hadde dødd av moralpanikk lol. Misunner litt din oppvekst. Veldig streng rigid oppvekst fucker deg opp enda mer tørr jeg å påstå. Fjerner mennesket fra deg i en ung alder. Nesten litt inhumant det der.
Anonym bruker
"Intolerant Berggylt"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har også endret syn på cannabis flere ganger, og har havnet på at det blir bagatellisert, i hvert fall i enkelte miljøer. Å sammenligne det med alkohol osv syns jeg blir litt feil. Det viktigste er ikke om det er bedre eller verre enn alkohol. Er det bra for folk å røyke hver dag? Jeg tror ikke det. Og i hvert fall ikke for barn.

Bra at du har klart deg så bra som du har gjort. Litt dopa foreldre kan være gode likevel ♥️ Evt er du en løvetann
Takk for deling. Hvordan tenker du, på grunnlag av dine erfaringer, både positive og negative, at du selv helst vil opptre - hva du vil vise, hva du vil fortelle dem, hvilke holdninger du vil utstråle - når det gjelder rus overfor eventuelle egne barn?

Edit: Ser det var en eldre tråd, men trådstarter er så vidt jeg kan se fortsatt aktiv, og det hadde vært interessant å høre.
Sist endret av exocytose; 23. februar 2024 kl. 23:02.
Sitat av WouwseP Vis innlegg
Når det kommer til andre stoffer så unner jeg ingen barn å vokse opp med foreldre som er narkomane. Da er det muligens bedre å bli sendt vekk av barnevernet (?). Usikker på hva jeg mener om det.
Vis hele sitatet...
Spesielt at du sa dette for 3-4 år siden når du senere utviklet et rusmisbruk, mistet kidsa pga barnevernet og lagde et helvete. Hva endret seg?
Anonym bruker
"Ekstravagant Sau"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Litt interessant sammentreff at denne tråden ble dratt opp nå. De siste ukene har jeg gått å lurt på om jeg skulle opprette en lignende tråd her inne for det gjelder shit jeg aldri har sagt til noen. Først som voksen jeg skjønner hvor fucka oppvekst jeg egentlig hadde. Hadde en forelder som var rusmisbruker som serverte meg diverse rusmidler og når jeg begynte med kriminalitet ble jeg oppmuntret av den forelderen som til og med ble en krimpartner. Foreldrene mine var skilt så den andre forelderen visste ingenting og jeg har aldri fortalt om dette til noen. Andre krimpartnere fikk bare vite at det var en kjenning og ikke relasjon.
Vi hadde egentlig et bra forhold men vedkommende satt meg i mange jævlige situasjoner.. Torpedo osv. Vil ikke utlevere så mye mere men etter mye refleksjon i fengsel og mange venner som har fått barn og virkelig endret seg til det bedre så har det vokst et sinne i meg mot forelderen min som bare blir større men siden jeg var pådriver selv den tida og vi på en måte brukte hverandre så føles det ikke ut som at jeg har rett til å være så sint heller. Det er nok mest bunnet i en følelse av svik og skuffelse over at forelderen brukte meg til å fortsette sitt kriminelle liv og ikke sørget for å være et bedre forbilde og gi meg en mer fornuftig vei å gå. Har ikke hatt kontakt på mange år nå. Hvordan forhold har du til faren din i dag? Er du skuffa over at han har vært en uforsvarlig forelder eller har dere fortsatt visket ut far/sønn linja og er kompiser?