Kona er voldsomt opptatt av sin mobil og pc i de siste ukene. Blir på do i en halvtime og sitter i stua så jeg ikke ser skjermen på mobilen og taster hele kvelder. Når jeg nærmer meg, så snur hun mobilen bort. Jeg har ikke spurt hva hun driver med.
Vil gjerne lese samtalene hennes.

Jeg har et par ganger fått et glimt av moblil-skjermen og det er nesten sikkert Messenger på Facebook hun bruker til å kommunisere med noen.

Vi er venner på Facebook og jeg ser hvem hun har som venner der. Har mistanke til en bestemt, men er flere mulige å velge mellom-

Jeg har passordet til hennes laptop og hun har lite greie på data.PC-en har Widows 10 og hun bruker Firefox til mail og slikt.

Er det mulig å finne samtalene på hennes PC evt passordet til Facebook/Messenger?

Noen som kan gi råd om hvordan?

Hva med å begynne her?

Tror det er like greit å bryte opp først som sist om man har så lite tiltro til hverandre. Dette går begge veier selvfølgelig :-)

Hvis det er lite sex om dagen og forandringer på henne så er det jo muligens noe.. spør henne.. hvis du finner noe på facebook og du konfronterer henne med det så blir det jo skilsmisse og du blir psychoen som snoket på henne.

Om du skulle finne ut at hun er utro mot deg, er det svært lite du kan gjøre med informasjonen du får som gir et positivt utslag. Du kan konfrontere henne med funnet ditt, men hun blir neppe glad når hun finner ut at du har snoket på henne. Her er mitt forslag: Spør henne på en vennlig, men klar måte om hun skjuler noe for deg. Er du ikke fornøyd med svaret eller tror hun ljuger burde du droppe henne eller hun droppe deg.

Keylogger er veien å gå. Kan være antivirusen blir kranglete så sørg for å whiteliste prosessen.

Selvom mange inkludert meg selv ville hoppet over dette steget og avsluttet forholdet så kan kjærlighet være vanskelige greier. Spør du meg så er hun utro eller kommer til å være utro innen kort tid :/

Pass på vist du installerer en keylogger, mange av de som ligger ute logger faktisk deg. Er også litt enig med de andre at det er litt kontrollfreak aktig og logge facebooken hennes, men på den andre siden så er det jo dritt og dra opp samtaleevnet og lage krangel vist det viser seg og ikke være noe utroskap i bilde, så da er jo alternativet en keylogger

Nå sier jeg ikke at TS bør gjøre det, jeg argumenterer bare mot påstanden din.

Klart det er mye man kan gjøre med de, så lenge man har riktige kunnskaper. Det er to mulige utfall av slik snoking:

• Du finner ut at hun er utro.
• Du finner ut at hun ikke er utro.

Hvis første alternativet stemmer, så kan man slå opp med henne, eller man kan bruke social engineering til å manipulere hennes, slik at hun slutter med det og ikke vil gjøre det i fremtiden.

Hvis andre alternativet stemmer, så kan man slappe av å leve videre.

Poenget mitt er bare at vi lever i informasjons alderen, der informasjon er makt. Og man skal aldri undervudere social engineering og dens kraft. Er det moralsk riktig og snoke på hennes facebook konto? Nei. Er det moralsk riktig og manipulere henne? Ja, alle gjør det hele tiden, forskjellen er bare at de fleste gjør det ubevist, mens de som behersker kunnskapen gjør det bevist.


Hvem har snakket om å konfrontere henne? Det er det dummeste man kan gjøre, det ødelegger all tillitt og skaper en mental kamp mellom dere.

Jeg antar utfra TS sin post at han verken har kunnskaper om datahacking eller social engineering, så mitt forslag er å spørre henne neste gang hun sitter med mobilen å skriver hva hun gjør. Ikke bry deg så veldig om hva hun svarer, observer heller responstiden hennes, nøler hun? Se etter mikrouttrykk (50-70ms) i ansiktet, har hun ryktninger? Svelger hun? Hør på tonehøyde og hastighet, har hun høyere eller lavere tone enn når hun snakker til vanlig rolig? Snakker hun fortere enn til vanlig? Hvor ser hun? Ser hun til sin venstre side en kort stund, kan det tyde på at hun lyger, ser hun til sin høyre side en kort stund så forteller hun nok sannheten. Holder hun blikkontakten mellom dere lengere enn vanlig kan det også være et tegn på løgn, da hun ser etter om du tror på løgnen hennes.

Men dette er også avhengig av hvordan du spør, vær rolig, snakk med normal hastighet, normal tonehøyde, smil. Anbefaler deg å gå på badet før du spør henne, ta noen dype åndedrag prøv å slapp av. Og fokuser på det du skal observere.

Men det skal påpekes at dette er ikke fasiten til å finne ut om hun er utro, hun kan lyge av andre grunner. Kanskje hun driver å planlegger i hemmelighet en overraskelsefest til deg i lag med noen venninner.

Få deg ett par baller, og spør madammen rett ut.Si hvorfor, og at det er ganske mistenksomt slik som hun har holdt på i det siste. Får du en naturlig forklaring på hva som skjer, så har du svaret ditt. Ellers er det bare å ta ut skilsmisse.

Det er vel like lavt å være utro også, vel?

Er det ment som et argument for å spionere på kona? Det fungerer heller motsatt og beskriver hvor lavmål dette faktisk er.

Vil du virkelig være han som installerer spionvare på konas PC? For alt du vet så er hun hemmelighetsfull fordi hun planlegger å overraske deg med en kjærlighetsferie. Kanskje hun har oppdaget symptomer på en alvorlig sykdom og er hemmelighetsfull pga det.

Hvis tilliten dere i mellom er så fucked at du må spionere så synes jeg synd på dere. I så fall syns jeg du skal kjøre den helt ut med skjulte mikrofoner i vesker og penner, skjule kamera i knapper osv. Så kan du sitte og kose deg med timesvis av spionmateriale mot din egen kone.

Klarte du å gjøre det uten å føle deg som en gigantisk bæsj? Greit nok at dama er et faenskap som man vil bli kvitt, men er ikke alvorlige krenkelser av privatlivet hennes å synke litt vel lavt?

Hvis man har mistanker om løgner og bedrag, så finnes det vel andre måter å avdekke dette på enn å måtte ty til overvåkning og spionasje.

La nå ikke dette bli en tråd om meg personlig. Jeg kommer ikke til å gå i detaljer om bruddet eller tiden før/etter keyloggingen. La oss bare si det var en kjip tid og det var kjipt å gå til det skrittet å bruke en keylogger. Men det valget gjorde også at jeg klarte å bli sint heller enn inderlig trist, og det hjalp veldig for meg.

Been there. Var helt sikker på hva som foregikk, men ble løyet for hver dag. Keylogget og hadde helt rett. Det bekreftet alt det andre, og hadde jeg ikke gjort det så hadde hun fortsatt å lyge og aldri innrømmet noe, selv om det var aldri så åpenbart. Og ingenting annet enn akkurat det som fremgikk i loggen ble innrømmet, selv om det åpenbart hadde foregått mer. Hadde jeg ikke skriftlig bevis så hadde det ikke hendt. Har absolutt ikke dårlig samvittighet for det i ettertid, selv om jeg ikke likte det der og da. Å skaffe meg den bekreftelsen var ikke dråpen i havet i forhold til hvordan hun behandlet meg. Var allerede i kontakt med familievernkontoret og fortalte i samtale der om hva jeg hadde gjort, og det var ingen anklager om å være noen snokende psykopat, men forståelse for at situasjonen var helt uholdbar og at jeg måtte reagere. Det var riktignok min egen pc jeg logget, men syns ikke det spiller noen rolle sånn etisk. Juridisk får noen andre svare på.

Seriøst... bare spør henne, som tidligere sagt hva hun holder på med når hun ivrig trykker i vei og ikke vil du skal se. Hvis hun blir defensiv så vet du at det er noe hun holder på med ihvertfall som hun ikke vil du skal vite om, og det burde vel være god nok grunn til å avslutte forholdet?

Gå så langt som å keylogge noen for noe slikt altså...

Dette er et vanskelig dilemma, men jeg råder TS til å prøve alt før han eventuelt gjennomfører denne keylogger-planen. Det er utrolig lavmål, og det er bedre å si at du ser hun har vært litt annerledes i det siste og spør hva som plager henne. Om du har gjort noe galt etc. Såpass må vel to som tross alt er gift kunne snakke om. Da vil du få mer informasjon før du tar en endelig avgjørelse.

Til dere som vil at han skal spørre henne rett ut: Forventer dere at noen som er utro sier "Ja, jeg er faktisk utro. Takk for at du spurte. Nå trenger jeg ikke gå rundt å holde det hemmelig lenger... Det har vært en tung byrde å bære"
Jeg tror ikke det.
Folk som er utro er løgnere i utgangspunktet noe som gjør det enda mer vanskelig. Da er det plutselig ikke noen vits å "snakke sammen" da alt man får servert er løgner med tilbehør.
MEN.....
For alt jeg vet kan jo TS være en sjalu alkoholiker som banker kona sakte hver kveld og tror at hun skriver med fremmede menn hele tida. Mens hun i realiteten har vært på do og spilt candycrush i en halvtime.
Vanskelig å si i slike saker.

Hvorfor er det 4 mulige utfall? Hvis du leste alt jeg skrev har du nok fått med deg dette:

Hvis TS gjør dette, som jeg igjen ikke anbefaler. Så er det noe han må leve med uten å fortelle henne om det eller andre felles bekjente, han ødelegger værtfall forholdet hvis han forteller at han har snoket på henne.

Om du spionerer må du ihvertfall være forberedt på å finne ting du ikke liker, enten hun er utro eller ikke. De fleste av oss har hemmeligheter. Du kan sikkert tenke deg selv hva som ville skje om hun visste alt du driver med på nettet, det er garantert ting der som ville såret henne eller gjort henne sint selv om du ikke er utro. Jeg tror ikke slik spionasje fører noe godt med seg og at det blir begynnelsen på slutten for dere uansett om du finner ut at mistankene er grunnløse. I tillegg er det faren for at hun oppdager hva du driver med.

Hvorfor sprer du denne myten?

Dette er omtalt i flere psykologi bøker jeg har brukt. Men hvis du mener dette er en myte, så er jeg gjerne interessert i å høre dine argumenter.

Mennesker bruker forskjellige deler av hjernen når dem tenker, og avhengig av hvilken del av hjernen som er aktiv, beveger øyene våres deretter. Dette kalles LEM (Lateral Eye Movement).

På 80 tallet så ble EAC-modellen (Eye Accessing Cues) utviklet av to psykologi studenter, denne modellen beskriver akkurat det jeg snakker om. Selvsagt så har jeg glemt å påpeke at de fleste følger EAC modellen, men ikke alle, og at man bør først ta en sjekk om personen følger EAC modellen. Dette gjøres med noen enkle spørsmål der man trigger bilde/lyd/kinetisk/neutral minne/dannelse.

Om om du får avkreftet utroskoapet, hva da? er jo tydelig at man er i en situasjon hvor man ikke stoler på partneren sin om man må ty til spionering på denne måten. Jeg vil si at, det riktige er da å bare avslutte forholdet uansett om utroskapet fant sted eller ikke. Tilliten man trenger om man skal gå så langt som å stifte gjeld sammen, eventuelt få barn sammen er tydeligvis ikke tilstede.

Du ville kanskje fått det avkreftet da, men det ville bare vært spørsmål om tid før man ville begynt å tvilt igjen. Og på et eller annet tidspunkt kan det være partneren din da finner ut at du har spionert - og det er et tillitsbrudd som vil skape store problemer.

Jeg ville keylogget for å få det bekreftet! Ville ikke sagt at jeg snoket til henne, men det er jo mye bedre å få det bekreftet for deg selv enn å bare tro og anta at det var et eller annet shady hun holdt på med. Da ville jeg følt meg bedre etter et brudd iallefall.

Hvis man skal keylogge noen, er frtoretang's metode den beste hit til i tråden IMO. Man krenker på en måte minst mulig når keyloggeren trigges av spesielle ord og man ser fort om man er på villspor eller ikke når man gjennomgår materialet.

Det er lett for folk på nettet å være kul og gi gi råd som " da er det bare å dumpe henne" osv
Det får meg til å spørre meg selv om dere noen gang har vært i et forhold. For den følelsen av at noe er galt og at man går i en evig runddans i sitt eget hode og analyserer om man har rett eller bare er sjalu og paranoid er helt jævlig.

Jeg er også enig i det frtoretang skriver om at man plutselig er den store stygge ulven hvis man finner ut utroskapen via keylogger.
Hva er greia med det egentlig?
Hvorfor mener dere at det er verre enn å være utro?
Greit at det krenker privatlivet til en viss grad, men hvem bryr seg egentlig om det hvis man er lurt trill rundt av den man elsker? Ytterst få tror jeg.

Tar man feil får man ta en skikkelig runde med seg selv og vurdere om man trenger hjelp fra profesjonelle med det negative tankemønsteret man har.

Men i utgangspunktet er jeg selvfølgelig imot keylogging.
Derimot er det et tegn til bekymring hvis partneren prøver å skjule hva han/hun holder på med på telefonen hele tida. Det er heller ikke normal oppførsel, ettersom parfolk liksom forteller "alt" til hverandre.
Hvis det er en privat samtale med en venn/venninne er det jo bare å si nettopp det. Men man kan ikke sitte oppslukt i telefonen i ukesvis med samme unnskyldning å tro at partneren ikke begynner å mistenke noe annet.

Hva om kona finner ut av det, da? Jeg hadde gjort det slutt på flekken hvis jeg oppdaga at min bedre halvdel hadde installert keylogger på maskinene mine. Da hadde jeg faktisk vært mer tilbøyelig til å tilgi sidesprang, men det er meg. Standardinnvendingen til dette synspunktet er gjerne noe à la: "Må jo sørge for å ikke bli tatt da!". Men det fremstår nokså navlebeskuende all den tid motivasjonen for å ta slike drastiske grep er patologisk kontrollhov hos en psykopatisk drittsekk mistanke om utroskap. En mistanke man ikke engang har tatt seg bryet med å konfrontere partneren sin med. Hvilket igjen skulle implisere at heller ikke andre former for tillitsbrudd er så alvorlige, så lenge man sørger for å ikke bli oppdaget - hvilket som kjent gjerne forverrer saken adskillig.

Jævla hyklere.

bare napp telefonen ut av hendene på henne å spring på dass å lås, sparker hun inn døra er hun mest sannsynlig utro

Krenker til en viss grad? Å ta kontroll over andres kommunikasjon er langt mer enn litt krenking, det er en maktutøvelse vi har strengt lovverk for og som privatpersoner ikke har lov å utføre. Utroskap er ikke ulovlig. Du kan selv tenke deg hvor komfortabelt det ville vært hvis noen til enhver tid kunne vite hvem du snakket med, hva du snakket om, hva du googlet og mye mer. Man er en selvstendig menneske med rettigheter selv om man er i et forhold.

Som Myoxocephalus sier: hadde gjort det slutt på flekken.

Når en person endrer atferd slik som TS forklarer er det som regel alltid noe som skurrer. Her handler det om å beskytte seg selv. Virker som folk tror at et forhold betyr at man deler alt og ikke har hemmeligheter for hverandre noe som er BS. Hun hadde aldri innrømt at hun snakker med noen andre.

Hadde jeg hatt seriøse tvil på kjerringen min så hadde jeg snoket og evt keylogget slik at det ikke er jeg som blir fucket når den tid kommer.

Hva er det verste du kan gjøre med noen? For meg er det å leke/ødelegge med følelser. Om hun plutselig gjør det slutt, så sitter TS der og har et knust hjerte.
Kjerringen har allerede etablert følelser for noen andre og kan lett gå videre.

Jeg er en jævla sjalu person. Dette bestemte jeg meg for at ikke skulle ødelegge mitt forhold, så jeg må ofte ta meg seg i nakken å tenke rasjonelt. Det er veldig lett å bli paranoid når noen andre har så stor makt over dine følelser.

Finn ut hva som skjer raskt, hun leker med dine følelser om hun er utro. Folk er utro hele tiden, slik er det bare. Ikke la denne kjerringa ødelegge deg, keylogg og ta kontroll over situasjonen.

Alle disse meldingene om at han vil krenke henne om han keylogger er forståelige, men om TS har en rasjonell mistanke så krenk i vei før hun krenker deg og muligens sender deg langt inn i en depresjon.

Jeg hadde hatt langt mindre problemer med å tilgi en mistenkelig og bekymret kjæreste som hadde prøvd å finne ut hva min merkelige oppførsel kom av, enn utroskap, løgn, bedrag og å bli behandlet som søppel bak min rygg. Men folk er tydeligvis forskjellige.

Ikke noe moralpreken, men forhold er bygget opp av en god del tillit til hverandre, tydelig vis så har ikke du nokk tillit til den andre parten i dette forholdet og vil derfor knekke Facebook passordet og finne ut hva hun driver med.

Før du gjør noe så drastisk tenk over noe av dette:
Hvordan ville du følt det hvis den andre parten hadde gjort dette mot deg?
Hvorfor vill du være sammen med noen du tydelig vis ikke klarer å stole på?
Har den andre parten gitt deg andre grunner til at du ikke har tillit til den?

Uansett hva du foretar deg i denne saken, men hvis du er på det punktet at du vill inn på dataen, mobilen og Facebook til den andre parten så er vell dette forholdet slutt, utfallet er at hvis du finner ut at hun er utro, så hadde du rett og det er slutt, hvis hun ikke er det så er jo du en dust og når hun finner ut av det, hvordan kan hun stole på deg igjen etter det og forholdet er slutt

Konklusjon: hvis du er nysgjerrig spør henne, hvis svaret ikke er godt nokk, gjør det slutt uten for mye tull

Si dama hadde hacket facen min og jeg hadde funnet det ut, nei det hadde ikke vært mye morsomt, og jeg hadde blidt drit sur!
Men synets det nesten er bedere enn at jeg hadde blidt beskyldt for utroskap, og hun gikk rundt og misstenkte meg for det, kanskje gikk hun fra meg i tro om at jeg var utro også. Da syntes jeg det nesten er bedre at hun hadde snoket på meg og sett hvor trofast jeg egentlig var,og det hadde itillegg vært en skikkelig lærepenge for henne, at hun var så paranoid og ikke fant noe.

men sånn engentlig.. Handler ikke tråden om hvordan hacke konas facebook, ikke: burden jeg hacke konas face?

Nei, det er ikke rart i det hele tatt. Det som derimot er rart er at du er i stand til lire av deg en slik påstand uten at noen nevroner i frontalloben fyrer.

La oss prøve med litt perspektiv: Hvis du blir utsatt for oppførsel du mener er umoralsk, er det da greit å gjøre noe tilsvarende tilbake? Er det greit selv om du ikke vet, men bare mistenker? Om vi så godtar at det er 'greit', er det da å betrakte som den riktige og kloke tingen å gjøre? For meg er svaret soleklart nei på alle tre. Det er ikke greit å besvare umoral med mer umoral. Det er hvertfall ikke greit å gjøre det basert på mistanker. Og man så har en rettferdigghetssans som ikke har utvikla seg nevneverdig siden treårsalderen, så vil man da normalt innse at det er forferdelig dumt, uklokt og kortenkt å besvare nidingsdåd med samme mynt?

Men dere som mener keylogging er greit, dere stopper faktisk ikke der. Dere tar den to hakk videre: Å besvare 'like for like' ville jo tross alt være å besvare (mistanke om) utroskap med sidesprang. Dere vil derimot å begynne å spionere. Å krenke andre menneskers fundamentale rettigheter er selvfølgelig mye mer umoralsk enn å pule rundt! Og ikke bare er det ufattelig nedrig å spionere, det er, som luni påpeker, ulovlig. Ditt resonnement er imidlertid at det er helt ok fordi det er så kjipt å bli bedratt.

Men... Hvorfor stoppe der da? Noen mennesker besvarer utroskap med vold. Eller endog drap. I noen kulturer kalles denslags æresdrap og betraktes som en moralsk forpliktelse. Her på berget kaller vi slike affærer gjerne 'familietragedier', og det er formodentlig noe mindre utbredt. Men ja, det skjer her også. Nå, er det greit? Er utroskap en formildenden omstendighet ved drap? Hvorfor, hvorfor ikke? Ved hvilke lovbrudd går i såfall grensa?

La meg skrive dette så tydelig som overhode mulig: Utroskap er ingen big deal. Det er kjipt å bli bedratt, ja. Det kan føre til at ekteskapet ryker. Men det rammer hovedsaklig bare de involverte, og konsekvensene for disse avhenger utelukkende av hvordan de selv velger å takle det. I den store sammenhengen er det peanuts. Dere som rager og ranter om hvor jævlig det er må gå i dere selv og gjøre noe med deres eget reaksjonsmønster. Det er nemlig en egenskap dere båda kan og bør kontrollere. Men dere kan ikke kontrollere andre mennesker og dere bør ikke forsøke. Fordi det er galt. Grunnen til at dere tilter sånn over utroskap og rasjonaliserer og rettferdiggjør de mest motbydelige handlinger er at dere har et sykelig behov for å eie, kontrollere og styre andre mennesker. Så hele denne keyloggerdebatten handler ikke om utroskap - den handler om deres egne, alvorlige karakterbrister.

Det er formodentlig en avsporing fra trådens tema. Sue me.

Hvorfor tillot du deg å bli så desperat, da? Hvorfor ikke bare skjerpe deg? Og om du ikke klarte det, så betyr jo ikke det at det ikke var galt. Man kan gjøre mye rart i desperasjon, men "jeg klarte ikke å la være" er ikke et trylleformular som får dårlig oppførsel til å bli riktig.

Så derfor svarer du med mer svik og løgner? Her sier du jo rett ut at du vet du gjorde noe galt, men at du ikke klarte å styre deg, for så å snu 180 grader rundt med Ser du ikke selv hvor latterlig selvmotsigende dette er?

HALVpsykopater? Gjør du slike ting er du så egosentrisk, totalt blotta for perspektiv og gjennomført løgnaktig ingenting kan betraktes som særlig halvgjort. Folk som installerer keyloggere på maskinen til kjæresten sin er FUBAR.


Jo det har du. Du gjorde det tilogmed.

Virkelig? Så at noe behandler deg som søppel og bare utnytter deg, juger deg i trynet og puler rundt er ingen big deal? og vist man tillter litt på sånt så har man sykelig behov for å eie, kontrollere og styre andre mennesker.? Utroskap og løgner er en av de verste tinga man kan gjøre med følelsene til ett enkelt individ spørr du meg da, og jeg hadde ikke hatt hjerte til og utføre en sånn handling mot ett annet menneske!

Synes Myoxocephalus går litt for langt i å si at utroskap er greit mens snoking på noens facebook er dødssynd.

Personlig ville jeg nok ikke keylogget, men heller pushet litt hardt i dialog dersom mistankene var store. Bare være helt ærlig på at dette er det jeg tror basert på måten du oppfører deg på. Prove me wrong. Man merker fort om noen har noe å skjule. Hvis du får servert åpenbare løgner, så er det bare å gjøre det klart at du ser igjennom løgnene og at med mindre hun kan vise at ikke noe mistenkelig foregår så bekrefter det bare mistanken. Et forhold må være basert på en viss åpenhet. Det er stort sett bare de som har noe å skjule som er livredde for åpenhet, og de mener jeg det er lite vits i å fortsette å være i forhold med.

Nei, myoxocephalus treffer spikeren dødelig nøyaktig: Utroskap er ikke ulovlig, det er i værste fall noe som bare berører enselv og de nærmeste i familie , aller mest de to involverte i forholdet. Å bryte privatlivets rett, er et brudd med større implikasjoner enn sårede følelser.

I den store sammenhengen er det ingen big deal nei. Ikke på langt nær sammenligna med hva ting som vold, ulykker og denslags er. Overhode ingentind som rettferdiggjør forbrytervirksomhet. Og det at du kategorisk setter likhetstegn mellom utroskap og å 'bare bli utnytta' er temmelig spesielt. En person som er utro er ikke nødvendigvis bare ute etter å utnytte deg.

Ja, faktisk. Når man klikker så til de grader at man utfører grov kriminalitet utelukkende basert på mistanker så er det noe alvorlig galt med en. Når man så rettferdiggjør tillitsbruddet fordi man selv mistenker tillitsbrudd er man fullstendig på bærtur. Jeg kan forøvrig legge til at utroskap gjerne skyldes problemer i forholdet, og mangel på tillit og kommunikasjon er gjengangere. Da er det nokså innlysende at responsen som her foreslås er det mest destruktive og minst konstruktive du kan gjøre. OK, nesten.

Jaha, det må du jo gjerne mene. Men hvorfor er det urimelig å trekke inn vold og æresdrap? Motivasjonen er nøyaktig den samme som motivasjonen for keylogging. Og i likhet med de andre to er også keylogging ulovlig. Her, straffeloven er din venn:
Vi snakker om en forbrytelse med en øvre straffertamme på 2 års fengsel.
Litt lenger ned i det samme dokumentet kommer vi til kapittel 25. Her ser vi at æresdrap er mer alvorlig og har en øvre strafferamme på 21år. 'Vanlig vold' har en øvre strafferamme på 1 år, men det kan fort bli høyere hvis det er snakk om grov mishandling, varige mèn osv. Så. Hvorfor er det urimelig å se installering av keyloggere i samme lys som vold og drap når motivasjonen for gjennomførelse er den samme og begge deler omhandles av den samme lovteksten?

Igjen, jeg minner om at utroskap er lovlig. Hvis du mener det er greit å bryte loven som respons på noe som ikke er ulovlig, hvorfor er det greit så lenge forbrytelsene er begrensa til straffelovens kapittel 21?

Selvfølgelig er det ulovlig. Men herregud, når ble dere paragrafryttere på freak?
Det er vel strengt tatt moralske lover i et forhold også.
Å være utro er noe av det verste man kan gjøre mot en partner uten å blande inn vold og æresdrap ofc...... myoxocephalus har ikke mye rett i det han sier hvis jeg skal si hva jeg mener. Unntatt det med personvernloven selvfølgelig.
Eneste forskjellen er at dette er en lov som man faktisk kan straffes for, det kan man ikke ved å bare bryte "moralske lover".

Problemet med de som er utro er at de ytterst sjelden innrømmer det før de er helt nødt.
Da kan man risikere å leve i et forhold som er basert på en løgn hele livet. Er det greit syns dere?
Selv om den andre parten ikke har oppdaget noe er det ekstremt umoralsk og krenkende på samme måte som dere mener keylogging er det.

Da kan man istede benytte seg av en privatetterforsker som spaner på vedkommende, for det er jo lovlig og ergo moralsk riktig..

Hva som er mest alvorlig av utroskap og spionering vil det jo være forskjellige meninger om. Personlig har jeg ikke noe problem med å forstå at mange anser spioneringen for å være mindre alvorlig, men situasjonen er jo den samme uansett hva man mener. Man har en mistanke, og den kan være rett eller feil. Man har muligheten til å finne ut sannheten, men metoden innebærer et stort tillitsbrudd. Begge utfallene av dette valget innebærer at forholdet tar skade. Enten har man rett, og forholdet tar slutt, eller så tar man feil, og man har selv blitt synderen. Hvis det kan løses på en voksen måte, så er dette naturligvis langt bedre. Da har man i det minste en sjanse for at situasjonen kan løses med et positivt utfall. Å gå rett på keylogging uten å prøve noe annet først fremstår derfor som et særdeles lite gjennomtenkt valg.

Hvorvidt noe er lov eller ikke er jo relevant informasjon, men det er ikke et viktig poeng. I et debatt om moralske valg fremstår det lett som en appell til autoritet, fremfor et logisk argument.

Siden dere allerede er så uærlige med hverandre, så ville jeg gått for Keylogger'n. Det forholdet der virker Fuckt allerede. :/

Damen her har jo på en måte brutt tilitten med å sitte å gjømme seg osv, klart man blir nysjerrig.