Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  6 4254
Før vi begynner: Beklager for en litt lang post. Håper noen tar seg tid til å lese hele og gi noen råd, det hadde vært til stor hjelp! <3 på forhånd takk :-)

Hei! Er en jente i midten av 20-åra som alltid har vært ganske introvert som person. I det siste har jeg blitt mer og mer bevisst på at jeg sliter med å fungere godt i mange sosiale sammenhenger og egentlig alltid har gjort det (og har derfor blitt henvist til utredning av aspergers).

Er veldig ukomfortabel med small-talk, og føler meg mer på "hjemmebane" når det snakkes om store tema som jeg kan mye om. Er av den typen som ikke klarer å si noe hvis jeg ikke føler at jeg har noe interessant å si, det føles bare kunstig å prøve å presse noe frem. Faller ofte utenfor når det gjelder humor, da andre ikke forstår min humor og jeg ikke forstår deres (dvs jeg forstår spøken, men ser ikke det morsomme i den). Derfor tror jeg at jeg ofte blir sett på som en streber, alt for seriøs og rett og slett litt kjedelig hvis man ikke kjenner meg. Er også redd for at andre tror jeg er overlegen eller "syns jeg er bedre enn dem" (noe jeg virkelig ikke gjør - vanligvis føler jeg meg heller underlegen). Dette handler om at jeg sliter med øyekontakt, og som sagt ikke snakker så mye. Derfor tror folk at jeg ikke vil snakke med dem, mens problemet egentlig heller er selvtilliten min i møte med andre, spesielt når jeg har det dårlig.

En annen ting jeg har fått tilbakemelding på, er at enkelte syns at jeg virker selvsentrert, som at jeg prøver å snu samtalen til å handle om meg selv. Dette syns jeg er leit, fordi intensjonen min egentlig er å bidra med noe slik at den andre personen ser at jeg kan relatere og dermed føler seg forstått. Men jeg har tatt til meg tilbakemeldingen, og forstår at det kanskje kan virke sånn for folk som ikke kjenner meg godt (for jeg har aldri hatt dette problemet i nære relasjoner). Har blitt veldig selvbevisst etter at jeg ble gjort oppmerksom på dette, og dermed er det blitt enda vanskeligere for meg å åpne meg for andre. Jeg vil gjerne gjøre noe med disse tingene for å ikke fremstå som egoistisk, men hvordan kan jeg gjøre det?
Jeg føler at hvis jeg ikke sier noe om meg selv, blir jeg bare en passiv "tilskuer" til samtalen og kanskje virker uinteressert. Hvis det er relevant kommer jeg kanskje med innspill om hva som funket for meg i en gitt situasjon, men understreker alltid at det bare er min opplevelse, og prøver å unngå formuleringer som "du burde/må/kan bare". Men kanskje det er bedre å ikke komme med innspill i det hele tatt? Jeg ser jo at det kan virke bedrevitende, som at jeg tror jeg sitter på alle svarene. Men hvis jeg ikke sier noen av disse tingene, hva kan jeg da si? Ønsker som sagt å bidra i samtalen, vise interesse og forståelse, men uten å virke som jeg prøver å stjele fokus fra den som forteller. Samtidig har jeg heller ikke lyst til å bare ende opp som en "hobbypsykolog" eller passiv part hele tiden. Jeg skulle ønske jeg var mer morsom, fremoverlent, utadvendt og komfortabel i sosiale situasjoner! Antar at det ikke er realistisk å forvente en forvandling fra introvert til ekstrovert, men det går vel an å trene opp de sosiale evnene til å bli litt bedre ihvertfall?

Derfor hadde jeg satt veldig stor pris på å få høre om noen har noen råd som kan hjelpe meg å jobbe med dette. Kanskje er det noen der ute som har hatt lignende problemer, og har funnet noen teknikker som har vært til hjelp for dem? Uansett blir jeg glad for alle innspill!
Jeg er langt fra en ekspert, men jeg tror du overtenker. Ikke tenk såå mye på hvordan andre oppfatter deg, aksepter at noen ikke liker deg og at du ikke liker folk, vær med folk du liker å være med. Du skal være bevisst på å ikke oppføre deg på en måte som er kjip, men du blir hvertfall ikke ekstrovert av å overtenke. Du vil ikke sitte med en perfekt formel. Konformitet er jo også et nøkkelord for at ting skal gå fint. Du må finne din egen balanse mellom sosial konformitet og din egen integritet. For at en gruppe skal ha det koselig sammen må alle gi opp litt for helheten, alle må tilpasse seg likt. Ellers blir det dårlig stemning. Men har du noen sinne opplevd å være med en gjeng som er for opptatt av å være normal? Det er direkte kjedelig og kleint. Det å være hyggelig er egentlig det viktigste. Vær hyggelig, tilpass deg nogenlunde og gjør ditt beste i å kose deg der du er. Lykke til.
Hei,

Har mange av de samme tankene og erfaringene.
Noe jeg føler hjelper er å lese på personlighet. ( INTP)

Kan også anbefale deg å høre på Podcast : "Big five " og "sånn er du "med Harald Eia.

Da vil du nok kunne kjenne deg igjen i endel ting. Noe som har hjulpet meg å forstå.
Første som slår meg. Har du noen gang fått hjelp gjennom psykiatri? Med et såpass inngrodd tankemønster er det vanskelig forandre seg helt alene uten noen du kan ha samtaler med over tid. Tenker da hovedsakelig en dyktig psykolog..

Flott at du er under utredning. Får du satt en riktig diagnose blir det så mye lettere jobbe seg tilbake til en "normal" tilværelse. Har selv en bekjent med aspergers. Jeg finner personen interessant (positivt). Blir alltid glad når jeg treffer på vedkommende

Det viktigste er at du blir fornøyd selv Har det bra med deg selv
Sist endret av ImnotEmo.; 12. april 2017 kl. 00:05.
Du høres nesten nøyaktig ut som meg. Introvert jeg også og nesten alt du sa der passer meg.

"Er av den typen som ikke klarer å si noe hvis jeg ikke føler at jeg har noe interessant å si, det føles bare kunstig å prøve å presse noe frem. Faller ofte utenfor når det gjelder humor, da andre ikke forstår min humor og jeg ikke forstår deres (dvs jeg forstår spøken, men ser ikke det morsomme i den). Derfor tror jeg at jeg ofte blir sett på som en streber, alt for seriøs og rett og slett litt kjedelig hvis man ikke kjenner meg."

Bokstavelig talt meg ^



Har forøvrig ikke noe spesielt gode tips da jeg selv prøver å finne ut måter å fungere bedre sosialt på. Jeg synes egentlig det er slitsomt å være sosial, med mindre man bare kan være sosial uten å konstant måtte snakke sammen. Går ann å være sosial uten å si så mye, og det er mer meg.
Som Melankol nevner tror jeg det kan være greit å sette seg inn i personlighetstyper, og kanskje ta en test å finne ut hva du selv er, samt kan det også være greit å finne ut hvilken Ennegram du er i kombinasjon med din MBTI. Det er greit å ha litt forståelse for hvordan ulike mennesker oppfatter verden og prosesserer informasjon på. Ved å videre ha litt kunnskap om Ennegramer kan man også knytte en knagg til hvordan mennesker føler og emosjonelt opplever verden. Det vil nok mest hjelpe deg i å få bedre forståelse av deg selv og hvordan andre da kan oppfatte deg, også kan du jobbe med dine svakheter videre. Jo mer du kan om personlighetstyper jo lettere er det også å se trekkene hos andre senere, og forstå at "sånn er de bare".

Du har jo vært veldig obersvant, analytisk og selvreflektert i hvordan du oppfattes av andre og du er villig til å endre din oppførsel slik at du bedre kan gli inn med andre. Jeg tror du derfor kan være samme type som Melankol (INTP) dersom du er så introvert som du selv tror du er, men ettersom du er åpen for andre mennesker og ønsker å være sosial har jeg en mistanke om at du kan være ENTP, som jo er kjent for å være den mest "introverte" ekstroverte personlighetstypen som er. Jeg er forsåvidt selv ENTP og jeg kjenner meg veldig igjen i alt av det du sier, og har også alltid slitt litt med å passe inn og bli oppfattet slik jeg vil bli oppfattet (utifra mitt eget hode), men har med tiden innsett at verden sett fra mitt perspektivt ikke er likt alle andres. Det er mye som har irritert meg med mennesker generelt, og spesielt med enkelte typer mennesker, men jeg har alltid prøvd å gi alle en ekstra sjanse uansett hvor dårlige førsteinntrykk de måtte ha gitt meg. Det jeg har lært meg er å akseptere mennesker slik de er og ta de akkurat som de er, og det har hjulpet veldig på å kunne drive feks "small talk". Jeg har i grunn alltid mislikt "tomme og meningsløse" samtaler, men har også innsett at det er et sted man ofte må starte med veldig mange mennesker om man faktisk ønsker å komme til en samtale som er dypere, mer interessant og givende. Jeg tror veldig få mennesker egentlig liker "small talk", men folk flest hopper ikke bare rett ut i å prate om bobleunivers, ideologier og hvordan Hideo Kojima er i ferd med å revolusjonere spillverden!

Et tips kan være å teste vannet med de du møter, dyppe tåen ut i hvor grensene deres går og hvilke temaer de kan være interesserte i å snakke om eller faktisk har kunnskap nok til å prate om. Det er også veldig smart å stille spørsmål, og oppfølgningspørsmål. Mennesker liker å bli hørt og føle seg sett og inkludert! Spør hvordan dagen har vært eller om de har noen spennende planer for påsken feks. Om folk er korte i svarene kan du gjerne dele en morsom historie om deg selv, dine egne planer og hva du har opplevd. Small talk trenger ikke bare være været og forsinkelser i tbane nettverket. Grav litt rundt, vis interesse og del av deg selv! Dersom du har en positivt holdning, viser forståelse, aksepterer hvem folk er og ja, ler litt med av de dumme vitsene deres så vil nok folk synes det er lettere å snakke med deg også. Du kan jo bare være litt ærlig også om vitsene er dårlige, gjør litt narr av de uten å fornærme de. Si noe som "haha, jeg vet ikke om den hadde fått full latter på Latter, men tommel opp for effort". Dersom folk er hårsåre trenger du jo ikke henge med de. Det er viktig å ha selvironi og ikke ta livet (eller seg selv) så jævlig seriøst hele tiden.

Jeg er forsåvidt litt uenig med Relevant når det gjelder overtenkingen, da jeg tror du er av den samme type personlighet som meg som gjerne er veldig analytisk, og fort da "overtenker" fordi vi putter alle tanker på kryss og tvers og ser en sammenheng i alt. Det er jo også derfor du har kommet til den konklusjonen at du spør her tenker jeg, og det betyr ikke at du ikke er ekstrovert eller kan lære deg et par ekstroverte trekk. Selvfølgelig er det ikke bra å overtenke alt det folk sier og gjør, men jeg synes det er bra å reflektere over sosiale interaksjoner, og vite hva man gjorde "bra" og "dårlig", og om man har følt og observert at man har gjort noen utilpass, fornærmet de eller tråkket på deres tær slik at man kan endre sin adferd til det bedre (og bli oppfattet slik man vil bli oppfattet). Du ønsker jo å forbedre din egen væremåte og unngå at dine intensjoner blir misforstått. Selvsagt kan man ikke bli likt av alle, ettersom det ikke er alle som vil akseptere den DU er, men det betyr ikke at du ikke trenger å akseptere de slik de er eller gi de en sjanse til å bli bedre kjent. Jeg tror du kan bli veldig overrasket over hvor mange morsomme samtaler du da vil komme til å ha med mennesker du kanskje aldri ville trodd ville vært så kul. Noen ganger må man bare skrape litt i overflaten for å finne ut hvem folk egentlig er. Jo flere small talks du har med folk jo lettere blir det å finne de folkene som er riktige for deg å omgåes med videre i fremtiden. Ha en avslappet holdning til folk rundt deg, og vær trygg på hvem du er. Ta noen sjanser og ikke forvent noe mer fra andre enn det du selv gir. Om du skulle ende opp med å drite deg ut kan du spøke det bort eller beklage for å minimalisere negativ effekt. Vær positiv, ta initiativ og ha en åpen holdning. Tilpass deg dine omgivelser og mennesker rundt deg, men fortsett å være den du er, og ta vare på din integritet. Ha det gøy og vær gøy å være rundt
Sist endret av kn^tte; 12. april 2017 kl. 03:43.
Trådstarter
40 8
Tusen takk for innspill folkens! :-D Har ikke hatt mulighet til å svare før nå, for er på et sted med minimalt med internett. Leste gjennom alt på tlf for noen dager siden, men fikk ikke svart før nå. Men mange gode råd og innspill her!

Til ImnotEmo: Ja, har vært mye i behandling i psykiatrien. For det meste DPS. De siste årene har jeg hatt noen innleggelser i rusomsorgen, og har nå vært snart 1år i Tyrili. Det er her jeg virkelig har innsett hvor mye jeg faktisk sliter, siden de bruker fellesskap som metode og man derfor må forholde seg mer enn vanlig til andre... Dessuten tror er jeg på et litt annet nivå intellektuelt enn en del andre, i det at jeg har fullført høyere utdanning, liker å lese og føre dype diskusjoner med mer; de fleste andre har andre forutsetninger og interesser. (må sies at jeg ikke ser ned på de andre fordi de har andre forutsetninger enn meg, jeg tenker at vi bare har forskjellige utgangspunkter - ingen er "bedre" enn andre). Derfor er vi en gjeng med folk som i utgangspunktet ikke ville valgt å henge sammen, men som er tvunget til å forholde oss til hverandre likevel. Jeg vet jeg ville hatt større suksess i f.eks en studiegruppe enn her; noen ganger føles dette litt som å være tilbake på ungdomsskolen (en periode i livet jeg også slet veldig med å passe inn).
Men tilbake til det du spurte om, så har jeg fått hjelp, men det har vært andre temaer som har vært mer presserende der og da så derfor har dette kommet i bakgrunnen. Men nå som jeg begynner å komme på rett spor i livet mitt igjen, er dette noe jeg ønsker å ta mer tak i, slik at jeg blir flinkere til å forholde meg til alle typer folk, ikke bare "nerder"... Særlig siden jeg på sikt ønsker å jobbe med mennesker

Skal i første omgang sjekke ut det med personlighetstyper (leste om INTP og kjente meg igjen i mye, men ikke alt. For eksempel har jeg mer forståelse om egne og andres følelser, er glad i mennesker og ønsker å jobbe i et omsorgsyrke, så tenker å ta en test i første omgang) og begynne derfra. Også skal jeg sjekke ut de podcastene
Tar også med de andre tipsene om å prøve å slappe litt mer av og heller prøve å være meg selv og finne "mine" folk i stedet for å prøve alt for hardt å passe inn!

Det er også godt å høre at det er flere som kan kjenne seg igjen, da føler jeg meg på en måte bedre.. og det gjør det lettere å se for meg at jeg en dag møter folk som er mer som meg, som jeg passer bedre sammen med

Fortsatt god påske alle sammen, håper dere har det bra!