Har lenge lekt tanken med å slette meg fra fjasboka. For hvert år som går virker det som folk bare elsker å runke mer og mer av selvbildet sitt, det tar ingen ende. Også for ikke nevne alle de interessante oppdateringene om folk som spiser sushi, har en tung hangover, eksamener de skal ta, bilder av babygnomer, at de spiser brødskive med brunost osv. Mhm, kjempeinteressant. Ikke. Så å slette seg fra facebook burde ikke være noe problem?

Nja, er litt usikker. For det første får man ikke chattet med folk. Ok, det burde kanskje ikke være nå problem da jeg heller kan sende sms (sms, hva er det??)

Også er det en stygg fare for at man kan bli utelukket fra begivenheter da man ikke eksisterer på facebook og folk ikke får sendt deg invitasjoner. Jeg regner med majoriten ikke gidder å ta seg bryet til å gi beskjed over mobil.

Apropos det med eksistens; en venn av meg sa at hvis man sletter seg opphører man på en måte sin eksistens. Folk kommer til å glemme deg. Er ikke det ganske tragisk at man skal gå i glemmeboka fordi man ikke har en virtuell profil av seg. Er facebook virkelig en så viktig del av livet? Jeg mener å huske at folk klarte seg helt fint før deres inntog. Per dags dato virker det som en nødvendighet for å klare seg i hverdagen. Til og med mange arbeidsgivere sjekker om du har en profil. Hvis du ikke har det er man en psykopat som liker å kle seg i mammas klær.


Er det noen her på forumet som har slettet seg fra FB? Hvordan gikk det? Ble du en enstøing som ble helt avglemt og ikke fikk delta i noe eller fikk du et mer sosialt liv da du heller brukte tiden på noe fornuftig i stedet for å sitte å gape foran skjermen? Eller fortsatte livet på det samme gamle sporet?

Gjerne kom innspill hvis dere kommer på flere fordeler/ulemper med å slette sin profil.

Har hørt flere si det samme som deg, men ser ikke helt greia.. Føler du deg tvunget til å lese hele nyhets-feeden din hver gang du logger på? Ellers er det jo ikke verre enn å ignorere den, og bruke profilen din bare til chat og sosial planlegging.

Føler vel kanskje Facebook har blitt et slags "must" i hverdagen for de fleste nå.. Er mye lettere å nå folk på chat der, istedenfor med SMS. Regner med lite SMS-bruk pga Facebook-chatten er litt av grunnen til at mobiloperatørene kan tilby ubegrenset bruk nå.

Anyways, jeg setter ikke av mer tid til Facebook enn jeg trenger, og bruker bare de funksjonene jeg vil. Har ikke engang tenkt tanken på å slette meg derfra mtp hvor mye det blir brukt til.

EDIT: For å svare på fordeler og ulemper, så tror jeg helt klart det er flest ulemper ved å slette seg. Folk er vant til å gjøre mye av kontakten over Facebook nå, noe som er kommet for å bli.. Med mindre du føler deg tvunget til å lese om alles hangovers og brunostskiver, så ville jeg ignorert det og bare beholdt kontoen.

Jeg slettet meg for snart 2 år siden. Hadde over 600 "liksom" venner der, og jeg ble så lei av statuser om hva folk skulle ha til middag, bilder av gravide mager og unger og hvordan været der ute var.
For ikke å snakke om alle spillene og appene folk skulle prakke på meg.

Jeg tok da et valg som jeg ikke har angret på siden. Mange av mine venner ble sure på meg når jeg slettet meg, og mente jeg var teit som gjorde det. Samtlige påsto at jeg ville være tilbake senest 2-3 uker senere.
Prinsippfast og sta som jeg er, så ble det aldri noe comeback, og hvorfor skulle jeg?

Jeg var en av de som var hekta i de årene jeg var medlem. Måtte innom flere ganger daglig bare for å se om noe spesielt hadde skjedd. Noe spesielt skjedde derimot nesten aldri.

Det er en ting jeg savner fra Facebook, og det er chatten. Enklere å kommunisere med mange angående hvor man skal feste og slikt. Men vi har da alle sammen mobil, så jeg har alltid klart å både invitere og finne fest
Har hendt ved 3 anledninger at jeg ikke har blitt invited til en event pga. ikke medlem der. Når de ikke klarer å huske at de vil ha meg som person på en event, så tenker jeg at det like så godt kan være

Flere og flere av mine venner har nå i senere tid begynte å ta pauser/slette seg, og de begynner og forstå valget mitt mer og mer. Noe jeg fryder meg over etter all dritten jeg fikk høre når jeg slettet meg
Det er utrolig deilig å ta avstand fra alt sladderet som foregår, og er det noe veldig viktig som skal skje eller har skjedd så får jeg høre det fra andre der i real life.

De første ukene etter jeg slettet meg var litt kjipe, det skal jeg innrømme Følte meg plutselig som en outsider. Men etterhvert så går det over og man får brukt tiden på andre hyggelige ting

Jeg sletta meg fra facebook etter ett år eller noe. Det var helt greit. Det eneste jeg oppnådde var at jeg gikk glipp av en del events, mindre "clutter" i hverdagen med mobil osv. og at jeg lærte at det er syyyykt praktisk å ha facebook når du møter kule folk.

Om du spør om mobilnummer blir folk plutselig skeptiske og nesten skremt. Et mobilnummer kan du ikke gjøre veldig mye med, facebook kan du se ganske mye informasjon, de aller fleste kan du jo nesten lese hele livshistoria...

Gikk tilbake rett og slett for å holde kontakt med folk.

http://freak.no/forum/showthread.php?t=244950

Tok en liten så hardt facebook cold turkey, er på facebook nu da

Opplevelsen fra å være virtuelt sosialt til å forsvinne var skremmende, jeg møtte mye hindringer som feks; Mistet mye sjanser med piratkjøring, fester også videre. Min nærmeste venner viste at jeg ikke tilhørte facebook sin retardet samfunn, så dem tikket enten sms/ringte.

Snakk/Slader
HELT UTROLIG ARTIG. Du fikk ikke vite det gjennom noe virtuelle innlegg, du fikk en ny diskusjon mulighet fordi du ikke har vært involvert i det tidligere. Ofte jeg bare måtte si HÆÆÆÆÆÆÆÆÆ? er hun gravid? eller HÆÆ? er han i Fengsel osv..
Jeg fikk mere tid å fikk med meg mere detaljer feks; Istedenfor å g333ke på telefon på kaffe, bussen osv. Så kunne jeg se hvor store pupper serveringsdama har, eller at buss-sjåføren brukte skruf xtra stark snus å tekstet melding.

Jeg er på facebook nu, men har vært på en nedtrapping i et halvt år, blir snart borte fra facebook for godt.

Jeg gjør som facebook selv anbefaler; jeg har kun folk jeg kjenner som venn. Altså legger jeg ikke til folk jeg bare har "møtt" (om det ikke er noen jeg faktisk ønsker å holde kontakten med).. Har ingenting med livet til personer som er totalt ukjente for meg å gjøre.

Slettet facebook for 6mnd siden, ikke noe problem i det hele tatt. Det at jeg ikke har kontakt med barneskolevenner og folk jeg har møtt på fest går helt fint. Vennegjengen har jeg på skype og snapchat. Folk tror at man blir asosial hvis man kutter ut facebook, men jeg har opplevd det motsatte. Man har faktisk ting å fortelle og prate om når man møtes. Fester planlegges via venner. Det er bare tull at man må ha en virtuell profil for å ha kontakt med folk. Det er også en lettelse for konsentrasjon på skolen, jeg må ikke sjekke statusoppdateringer hele tiden. I tillegg er det deilig å slippe å adde kollegaer og evt. sjefer på facebook.

Ryddet opp i "venne"listen min etter å ha lest denne tråden. Blir deilig å slippe spam selv om jeg hadde få venner allerede.
Bruker selv facebok for chat og litt som forum. Statusoppdateringer er bare de jeg er tagget i.

I begynnelsen så jeg bare ikke poenget. FB var helt nytt og en del registrerte kontoer helt i starten, men det var langt i fra noe en var nødt til å ha for å være innafor. Jeg var i det hele tatt usikker på hva det var, og litt skeptisk til å brette meg ut på nett med fullt navn. Jeg følte det ville bli veldig formelt, nærmest offentlig, noe jeg ikke hadde så veldig lyst til. Har aldri hatt noe særlig stort eksponeringsbehov, og jeg har vel til dags dato fortsatt ikke blitt helt fortrolig med identitet på nett; jeg føler veldig fort at jeg mister kontrollen over min egen synlighet og hva som er tilgjengelig av informasjon om meg, og det synes jeg er veldig ubehagelig.

I de senere år har det også blitt en slags prinsippsak for meg. Jeg har blitt eldre, og ser nå at skepsisen jeg hadde da var velbegrunnet. Særlig det Myoxocephalus sier om Facebook som en samfunnskritisk infrastruktur. Det er så himla riktig, og jeg tror ikke flesteparten av de som er på Facebook selv, ser at det er slik, i hvert fall later det ikke til å plage dem nevneverdig. Jeg har ikke noe imot elektroniske, internettbaserte løsninger (BankID, MinID etc. - praktiske og nødvendige elektroniske løsninger som det kommer til å bli stadig mer av), men når et privateid, kommersielt milliardærselskap, som ikke tar mitt personvern på alvor, påberoper seg eierskap til bildene jeg måtte finne på å legge ut og overvåker mine nettvaner for å prakke på meg mest mulig passende reklame, nærmest har blitt en forutsetning for at jeg skal greie å fungere normalt i samfunnet, da steiler jeg. Noe av det fascinerende med dette er at det er ingen myndigheter, etater eller andre overordnede som har bestemt at jeg må være en del av dette. Det er folk selv som har skapt monsteret, ved å registrere seg over en lav sko.

Det er egentlig ganske interessant at det alltid er jeg som får spørsmål om hvorfor jeg ikke er på FB, så lenge det faktisk er alle andre som aktivt har registrert seg. Jeg har forholdt meg fullstendig i ro. Når jeg så på en saklig måte har forklart hvorfor jeg har valgt å avstå fra dette, i mine øyne, høyst spekulative nettstedet, får jeg gjerne en lang preken om hvorfor jeg må være der og alt det fantastiske jeg går glipp av. Jævlig irriterende, og jeg forstår mer og mer hvordan folk som ikke drikker har det, for å si det sånn. Det er jo jeg som burde spørre hvorfor du frivillig bretter ut dine personopplysninger, CV, daglige rutiner og mellommenneskelige relasjoner, for å nevne noe, til allmenn forlystelse.
Det virker i det hele som den godeste Orwell i stor grad fikk rett i sine framtidsprofetier angående overvåkingssamfunnet. Det hverken han eller andre derimot greide å forutse, var at vi i så stor grad skulle bistå styresmaktene ved å la oss overvåke helt frivillig.

Du er kanskje ikke mer synlig for andre på nett, men jeg skal love deg at Facebook vet mer om deg og din gjøren og laden enn Skatteetaten gjør.

Jeg har ikke kontakt med noen fra barneskolen, og kun et fåtall fra ungdomsskolen. De få jeg faktisk liker, greier jeg utmerket å ha kontakt med gjennom andre kanaler. Noen vennskap ebber sakte ut av selg selv; man blir eldre, forandrer seg og flytter rundt. Kjenner meg veldig godt igjen i det at man har noe å snakke om, ja. Har hørt mer enn én gang at det er så trivelig å snakke med meg for første gang på en stund, for de har jo faktisk masse å fortelle meg. Sånt synes jeg er hyggelig, da, håpløst gammeldags som jeg er. Dog, dette har selvfølgelig også sine negative sider. Endret sivilstand blir visst kun annonsert på FB i våre dager, har jeg etter hvert funnet ut. Og hvis jeg ikke har snakket med deg (som er vel vitende om at jeg ikke er på Facebook) på en stund og spør hvordan det går med dama som jeg ikke vet at du slo opp med for en måned siden, er det selvfølgelig min feil at jeg ikke har fått med meg dette.

Da er vi to. Jeg har stort sett gått på skole den tiden Facebook har eksistert, men det har ikke vært et problem så langt. Men det kan det være, dessverre. Dette er en av grunnene til at friheten til ikke å være på Facebook i stor grad er en falsk frihet.
Hvis du blir spurt tenker jeg det beste er å svare ærlig og saklig, og prøve å få fokuset over på at du er en selvstendig person som stiller spørsmål og ikke ukritisk følger strømmen, framfor at du er usosial og lite oppdatert. Kanskje Myoxocephalus’ liste på første side kan danne et godt utgangspunkt?

Hel til slutt litt ekstra motivasjon for å logge seg av for godt: Så mye vet Facebook om deg.

Nå blir den vel ikke slettet før om 14 dager da. Vil anbefale deg å ikke gå cold turkey, men å trappe ned en eventuell annen gang. De sier at de verste dagene er de første. Vil anbefale deg å lese fordelene i linken min i innlegget lengre opp dersom du får krampetrekninger og svettetokter.

Det er forskjell på å slette og å deaktivere FB-kontoen sin. Man kan gjøre begge deler. Det stemmer at det meste av dataen fortsatt er på serverne. Her er en fin kredibilitetskilde for mine påstander.

Ok da har de sikkert endret det. Tidligere kunne man bare deaktivere. Men det hjelper jo ikke å slette konto for dataene dine er jo fortsatt i Facebooks klør, dine bilder, sikkert alt du har skrevet etc. Og de selger det garatert videre.
FAceb00k eier ALT du legger ut og skriver på Facebook. Og de sparer på alt. De sier jo faktisk det selv i kilden din