For noen uker siden opprettet jeg tråden Innrømme cannabis bruk for foreldre. Etter ønske er dette først en forklaring av begrunnelsen og oppdatering hva resultatet ble.

Som en innledning vil jeg gjøre en sak helt klart: Jeg bestemte meg for ca. 1,5 år siden at jeg skulle kutte kontakt med mine foreldre og sørge for at de ikke fikk tak i meg igjen. Dette var en plan som ble tenkt gjennom i nøye detalj og lenge vurdert om det virkelig var lurt; som sagt det var 1,5 år siden og det er nå først jeg har gjennomført planen.
Så det dere skal ha helt klart for dere: Jeg prøvde mitt først trekk av cannabis for et halvt år siden, jeg har klare begrensninger på hva jeg er villig til å prøve og jeg har kontroll på hvor mye jeg bruker. Så jeg valgte IKKE å kutte ut mine foreldre for å kunne ruse meg!


Jeg fikk en forespørsel om å forklare hvordan mitt forhold til mine foreldre er. De har aldri gjort noe fysisk voldelig eller seksuelt mot meg. Vil det da si at jeg bare er en utakknemlig drittunge? Jeg vil egentlig ikke gå inn i så mye detaljer på hva de har gjort for folk har en tendens til å bryte fra hverandre slike ting. Hver handling alene er ikke så ille, men alle handlingene gjentatt over flere år blir en annen sak.

Det jeg kan si er at jeg har alternative tanker om verden. Mange av mine tanker klarer ikke folk ellers å akseptere. En av disse er at jeg ser ikke på det som nødvendig å holde kontakt med mine foreldre BARE for at de er mine foreldre.
Hvis du møter et menneske som bringer med seg mye negativitet inn i ditt liv og vil på lang sikt gjøre deg direkte deprimert.. Vil du ha dette mennesket rundt deg?
Hvis dette mennesket nekter å innse sine feil og vil garantert fortsette med å gjøre dette mot deg.. Vil du ha dette mennesket rundt deg?
Hvis jeg møter slike mennesker tar jeg avstand.
Ja, mine foreldre har jo oppdratt meg og betalt for meg i alle år og bla bla bla.. De vanlige argumentene for hvorfor jeg bare er utakknemlig. Men de har da også påvirket livet mitt på mange negative måter også. Ellers hadde jeg ikke tatt et slik valg.

Grunnen til at det ble senere oppdatering enn det skulle var av praktiske grunner. Jeg skulle egentlig fortelle dem det i romjula, men flyet mitt gikk ikke fra hjembygda, og hvis jeg skulle bli kasta ut hadde jeg hatt virkelige problemer. Så jeg måtte utsette det. Så det ble etter nyttår.
Jeg ville at de begge skulle høre det samtidig, så jeg skrev en ganske lang sms om hvordan jeg anså vårt forhold og delen om hasj var ganske liten egentlig. Det skulle liksom ikke være en big deal, jeg prøvde å vise at det var ting som var viktigere enn det. Jeg slo av telefonen slik at de skulle få litt tenketid og prate med værandre, så skulle jeg ringe de dagen etter å prate med de om det.

Jeg våknet klokken ni og slo på telefonen. Begge hadde sendt melding. Jeg orker ikke gå inn i detaljene, men det var tydelig at det eneste de fikk med seg var at jeg røyker hasj og de var ikke villig til å godta hvordan jeg er. For nå er jeg jo bare en narkoman og jeg trenger hjelp. Slik tenker vertfall de.
Så 13.30 forlot jeg leiligheten som min onkel eier etter å ha ryddet, vasket og pakket og tok med noe bagasje til en kompis av meg på Asker.

Dagen etter var det tilbake og hente den siste bagasjen og lagre noe hos kompisen min.
Samme dag hadde jeg nytt mobil nr som ikke vises i offentlig register og var heldig nok til at en kompis var gavmild og ga meg 500 kr uten at jeg ba om noe. Jeg dro videre til en venninne og er her for tiden. Skal på Nav i morgen og få ordnet nødhjelp der. Så tar jeg det videre derfra og ordner meg jobb en plass. Mulig det blir Bergen.

Mine foreldre blir jeg ikke å prate mer med. Men det var forventet på grunn av at de har så gammeldagse holdninger.
Dette er kanskje vanskelig for dere å begripe at er mulig.. Det er mange som virkelig sliter med å begripe det. Men det er da et valg som vil gjøre meg best.

Det skal nok ordne seg. Kommer meg på beina uten hjelp.

Jeg er enig nesten alt du har gjort, untagen å kutte kontakten. Dette kunne du spart deg for, hva om de en gang åpner horisonten litt. Da kan dere komme på talefot...

Lykke til da! Det ordner seg nok, og kanskje du tar opp kontakten igjen etter en pause. Det er uansett aldri dumt å prøve seg litt på egenhånd!

Kanskje en dag jeg har fått jobbet lengre mot harmoni og legger bak meg min sans for hevn, men slik det er i dag vil jeg ikke ha de som del av livet mitt. De bringer ikke med seg noe godt. Spesielt ikke nå som de vet at jeg røyker.

Dette er ikke et hat. Jeg hater ikke mine foreldre. Men jeg vil ikke ha de som en del av livet mitt.
Du har bare en veldig annerledes tankegang. Jeg orker ikke gå i særlig detalj på det for Freakforum er ikke stedet for å dele mitt syn på livet.

La han nå gjøre hva han vil, det er hans liv, det å kutte kontakten med foreldrene kan muligt være smart det for hans egen del. Jeg ønsker deg i hvert fall alt det beste og håper du får det du ønsker

Er det ikke litt trist da? Om du kjenner godt etter?

(de gav deg livet vet du )

Jeg tror ikke på deg:

Hevnlyst og hat går ikke nødvendigvis hånd i hånd.

Selv har jeg hevnet meg på min mor ved å injisere urin i grapefrukten hennes, men jeg hatet henne ikke for det, jeg ville bare ha hevnen min.

Etter hva jeg har skjønt har du problemer med å leve sammen med foreldrene dine. Da flytter du ut - ikke kutter kontakten via sms. Hvorfor i alle dager du skal bringen cannabisbruken din inn i alt dette fatter jeg heller ikke. Merker jeg syns mer synd på dine foreldre enn deg.

Hvis det ikke er hat hva er det da? Du skriver over om sans for hevn. Det oser bitterhet og sinne av absolutt alt du skriver. Du burde virkelig gjøre noe med dette og deg selv, for deg selv for det kommer til å forfølge deg gjennom hele livet hvis ikke. Det er mye varsellamper som lyser her og jeg kjenner meg godt igjen, dessverre gikk det ikke opp for meg før etter 20 år i min egen verden for deretter å bruke flere år på få orden på livet. Grums i dine følelser og "oppdragelse" fra oppveksten blir ikke borte om du bryter kontakten med dem. For det sitter det altfor dypt. Dette vil vise seg i alle dine relasjoner, tanker og handlinger. Skole, arbeide, venner, kjærester osv.. Kom deg i behandling hos psykolog før du virkelig sitter der alene om du ikke gjør det allerede. Lykke til

Guttungen kommer til å bli voksen en dag. Det er ikke noe å stresse med, han har sikkert godt av å klare seg selv litt.

Tviler på at dine syn på verden er så kontroversielle at de ikke kan deles på dette forumet.

Spørsmålet jeg stiller meg selv er jo om disse gjentatte hendelsene over tid som du nevner faktisk er omsorgssvikt, tegn på at foreldrene dine driter i deg eller om det er du som er problemet da foreldrene dine "ikke lar deg være ute til 3 i helgene med kompisene på hjørnet!"

Det er mye man oppdager om seg selv og livet generelt når man blir litt eldre, som man har vært helt bombesikker på i en yngre alder.

Når du velger å ikke utdype begrunnelsen til at du kutter kontaktene til foreldrene dine for "evig og alltid", gidder ikke jeg å begrunne hvorfor du i mine øyne er en umoden feiging.

Come on, ikke vær så jævla tease. Fortell hva de har gjort! Hvis du velger å bryte kontakten med dem og flytte til andre siden av landet bør det være noe juicy...

Akkurat den setningen der satte en kniv i magen på meg.
Ser du ikke selv at du bare er en liten dritt som ikke klarer og stå opp for deg selv?
Har ikke lest forrige tråden din, men har du prøvd og fortelle foreldra dine hva som foregår, og kanskje gitt de et lite hint på at du kutter kontakten om ting ikke endrer seg?
Også sendte du en SMS med beskjeden? Latterlig spør du meg.

Må si meg enig med mange her, at dette høres ut som en utrolig dum og ugjennom tenkt plan. "Bla bla bla, jeg kommuniser dårlig med foreldrene mine og de har et annet syn på ting en meg" Stakar deg.

Det finnes noe som heter og kommunisere, prate med dine foreldre om akkurat hvordan du har det, og egentlig printet ut posten din og vist det til dem. Du betyr ekstremt mye for dine foreldre ( ja det finnes noen ekstreme tilfeller hvor foreldre hater barna sine), du er tross alt barnet dems, og de elsker deg og vil prioritere ovenfor det meste.

Prøv og sett deg i dems posisjon, (nå vet jeg ikke om du er enebarn eller ikke, men det spiller egentlig ikke noen rolle) Nå sitter dem hjemme, uten og vite hvor du er, og i tillegg at du røyker hasj, og for noen foreldre som ikke vet bedre er dette direkte veien til og bli heroinis og uteligger.

Ta deg sammen snakk med foreldrene dine, og la dem slipe og bruke all sin tid på og tenke på hvor du er, hva du gjør. Ting som dette skaper for store sykiske problemer, samlivsbrudd, og gud vet hva mer.

Men altså vil du stikke av og leke "jeg klarer alt alene" leken, så vær så god,
men ta ihvertfall så mye ansvar at du ringer (helst møter dem) og forklar situasjonen.

Synes synd på foreldrene som mister barnet sitt.

Synes kanskje du får mye ufortjent pes her, men slik blir det vel når du utelater litt detaljer og ikke går så dypt inn på saken. Da blir det jo mye misforståelser. Men jeg ser også på det du svarer at du ikke akkurat hisser deg opp over det folk mener, så jeg regner med du ikke bryr deg :-)

Min mening er at jeg forstår at du har et annet syn på familie enn jeg har, og derfor velger å gjøre det. Det eneste jeg synes viser en ekstrem umodenhet er å si den siste avskjeden og alt av forklaring på ditt forhold med foreldre på en beskjeden SMS. Det var trist å lese og jeg synes ikke, ut ifra alt jeg vet, som er relativt lite, at foreldrene dine fortjener det.

De elsker deg faktisk, og om de legger hindringer for deg så har det nok ofte vært for å beskytte deg. Jeg har ingen tvil på at du har tenkt i gjennom dette. Men jeg tror de ville deg alt beste og det minste du kunne gitt dem var en grei avskjed :-)

Lykke til kompis! Og til UTIDETFRI: Herlighet man, som om dette var om Cannabis, sånn egentlig? Leste du hele innlegget? Dessuten har gutten her, om ikke annet, guts til å stå på for det han vil. Det holder til en jobb det.

Når han beskriver foreldra han har hatt, så tror jeg nok han syns det er mye mindre trist å stikke av og begynne på nytt enn å fortsette det nettopp triste livet han har. Og for alt han vet, så kan det hende han vil fortsette å ha det trist resten av sitt voksne liv, om han ikke gjør noe med det nå ...

DET hadde vært trist, det!!

Jeg er helt enig i at du skal ha muligheten til å kutte kontakt med familie om det er nødvendig og ønskelig.
Måten du gjorde det på, though, er tåpelig.

Skal du først kutte kontakten med foreldra dine, bør du ha prata med dem om problemene først. Hvis det ikke bedrer seg, kan man tenke på å kutte kontakt.
Og her kommer den mest tragiske delen. Du sendte en SMS. Du valgte å bryte all kontakt med foreldrene dine gjennom en SMS. Det er trist. Skylder du dem ikke en siste samtale? Er det de har gjort, så ille at du ikke kan se dem i ansiktet en siste gang før du forlater dem?
Det med cannabisen var, i mine øyne, en unødvendig detalj når du ikke har planer om å tilbringe tid med dem uansett. Trist at de skal måtte gå og bekymre seg for deg.

Jeg skal ikke uttale meg om at du er utakknemlig, for det vet jeg ingenting om.
For alt jeg vet har du godt av å stå på egne bein en stund, alene.

Tenk godt gjennom det du gjør. Ønsker deg lykke til i livet, og håper at du en dag kan prate med foreldrene dine igjen. Du er fortsatt ung, og ting endrer seg.

Skal foreldre få ha et barn i sin "hule hånd" hele livet, uansett hvor trist det barnet er? Er det dèt som er meninga med livet?

Og igjen, det er ikke røykinga som er kjernen i saken her ...

Jeg har ikke forstått det sånn at de har hatt han "i sin hule hånd", akkurat.

Uansett, dette er de som har oppdratt han, gitt han mat og husly i 19 år. Foreldre elsker som regel barna sine over det meste på denne jord, og å ta fra de det mener jeg er hjerteløst. Han er 19 år, han kan flytte ut og gjøre hva han vil. Han trenger ikke bo med foreldra. Men å kutte kontakten over en sms er bare forferdelig.

Mer vil jeg ikke si da jeg ikke vet hva foreldrene faktisk har gjort, bare at de har forskjellige holdninger og ikke godtar at han røyker hasj, ja jeg har fått med meg at TS sier det ikke handler om hasj.

Grunnen til at jeg ikke deler mine meninger er fordi jeg vet at brukerne av Freakforum synes ikke noe om slike meninger. Det er utrolig mange trangsynte, fordomsfulle brukere. Og det er alt for mange av dere som bryter ned teksten og fokuserer på små detaljer. Det er helheten som har noe å si.
Jeg lagde ikke denne tråden for å få tilbakemelding på det jeg gjorde, jeg trenger ikke deres godkjenning på at dette var riktig for meg. Jeg skrev tråden for at det ble stilt mange spørsmål rundt grunnlaget mitt og jeg ble spurt om mitt forhold til mine foreldre. Jeg svarte for de som ville vite, men hva dere mener om saken er irrelevant for meg.

Du har ikke fortalt noe spesifikt om forholdet mellom deg og dine foreldre da...
Og at du ikke vil fortelle om meningene dine pga. enkelte folk her er trangsynte er bare tåpelig. Hvis du har så jævlig sterke og unike meninger om whatever bør du kunne stå for dem også.

Det kan være greit å si ifra til foreldrene. Men måten du tok svaret på var umodent og kan gjøre livet ditt mye tyngre nå som du har fjernet all støtte fra foreldrene dine. Du kan jo ikke forvente at de skal være ok med at du røyker noe som har blitt omtalt som djevelens i et halvt århundre. Har du i det hele tatt diskutert stoffet med dem noen gang? Eller lot du staten ta hånd om den jobben?

Kontakt foreldrene dine, si unnskyld og prøv å godsnakke litt med de om rusmiddelet. Hvordan du har et forsvarlig bruk og kun røyker i helgene for å slappe av el. Du sier selv at de er gammeldagse, og du burde ikke kutte av kontakt med de av den grunn.

Du sier at røyking ikke står i sentrum? Hvorfor legger du så dette innlegget inn under rusforum- rusdebatt. Og ikke minst kaller tråden for ''innrømme cannabisbruk for foreldre. Sitter med et inntrykk av at det var en stor del for hvorfor du tok valget. Samtidig burde du ha ordnet med jobb, før du reiste, tenk om du ikke finner noen og ender opp med å reise hjem?

Uansett så håper jeg valget du tok var for det beste og ønsker deg lykke til videre uten foreldra dine.

Fordi det var vi som ville ha med cannabis i sentrum. Han lagde en tråd der han spurte hvordan han burde fortelle det, og det var den delen vi deltok i.

Det blir umulig for meg å ta standpunkt her hvis du ikke forteller alvorlighetsgraden av disse handlingene?

Hvis ikke du kan godta at ikke folk aksepterer tankene og levemåten din så syntes du enten skal flytte til skogs og gjemme deg for resten av verden eller manne deg opp ved å ikke bry deg om hva folk mener og leve som DU ønsker.

Jeg vet som sagt ikke hvordan foreldrene dine er, men slik jeg forstår det ut i fra det du skriver virker det som om du overtenker problemene dine og gjør dem rett og slett større en det de trenger å være. Planlegge slike ting basert på du lille grunnlaget du deler med oss øker den egoistiske drittungefaktoren i mine øyne mye. Kanskje de sitter med angst og frykter at noe kan ha skjedd barnet sitt?


Å bruke cannabis som en måte å straffe foreldrene sine er en veldig patetisk form for missbruk IMO.

Kjenner du i det hele tatt TS personlig?

Hvordan i alle dager skal foreldre klare ta det initiativet når de ikke er klar over problemet? Og nå som de er klar over det så har sønnen skifta til hemmelig nummer og kan være hvor som helst i verden.

TS:

Jeg husker selv den alderen og "problemene" som oppsto,herregud jeg rister på hodet når jeg tenker tilbake på det den dag idag. Mer sympati kan jeg desverre ikke gi deg så lenge vi vet så lite om saken.

Jeg gjort akuratt det samme som du har gjort og det går jævla fint med meg, så du får ha lykke til + fiks deg en jobb så drar du inn litt kroner til livs opphold.
Sput9k

Jeg kjønner ikke hva problemet er, du gjør alt mye vanskeligere enn det er. Hvorfor ikke bare si til foreldrene dine at du vil flytte ut??????? Bare gjør som alle andre 19 åringer, flytt ut for deg selv og få heller støtte av foreldrene enn å ditche dem helt. Og hvorfor i alle dager nevner du at du røyker? Dette er det dummeste jeg noen gang har lest sorry.
Hadde du bare tatt en prat med dem, og sagt at du føler deg klar for å "do your own thing", så hadde de nok bare vært glad på ditt vegne og kanskje hjulpet deg med å stå på egne bein. Uansett om du liker foreldra eller ikke, er det ikke uvanlig for en 19 åring å flytte ut. Du kunne lett ha gått din egen vei med foreldra sin "blessing".
Jeg føler du oppfører deg ufattelig barnslig. Dette kommer fra en 18 åring btw.

Selvfølgelig blir cannabisbruk en sentral greie her;

Vil nesten gå så langt som og si at "alle" som har røyka hasj over en periode, og blitt kjent med stoffet får en veldig trang til å forsvare og rettferdiggjøre bruken og kjempe for en legalisering. Men når man blir eldre ser man ting i et større perspektiv, og innser at man mest sannsynlig ikke kommer til å røyke tjall resten av livet.

Jeg var selv innom den perioden, og selv om cannabis var en liten del av livet mitt, så gjorde jeg det til en kjempesak. Leste og debatterte på nettet, så filmer, prøvde å dyrke planter hjemme osv. Selvom jeg aldri innrømte for mine foreldre at jeg røyka, så var jeg veldig ivrig på å diskutere saken med foreldrene mine.

Du er knapt 20 år og har har 60 år igjen å leve.

Grunnen til at du burde holde kontakt med foreldrene dine er at de alltid kommer til å være der. Kjærester byttes ut, venner byttes og glir fra hverandre.. familien er der om 20 år også.

Selvfølgelig kan det gjøre godt å komme vekk fra dem og selvfølgelig kan du ha rett i at livet ditt blir bedre uten dem... men det er fortsatt en god ide å ikke være så drama-queen at du brenner alle broer.


(.. og alle som mener han skal være takknemlig for alt foreldrene har gjort og betalt for.. vel, det var dems besluting.... og at de elsker han er ikke nødvendigvis et tegn på at han burde ha dem i livet sitt. De kan fortsatt skade)

kjenner meg igjen her og har tenkt tanken selv, hatt utallige krangler. Blitt truet med å bli kastet ut flere ganger pga nettopp hasj det godtas ikke i huset, men det har jo ikke skjedd. Dem har nok ikke hjerte til å kaste meg utpå gata. De har selv ett gammeldags syn på ting så det nytter ikke ta opp temaet hasj. Men har ikke hjerte til å kutte kontakten helt,er fra ei bygd der alle kjenner alle og har alt for mye familie. Inntil videre sitter jeg fortsatt i vinduskarmen og fyrer i det sjule.
Om det er tøft eller bare dumt av deg det vet jeg ikke men du får ha lykke til uansett. Nå vet jeg jo ikke hvordan oppvekst osv da har hatt. Men jeg ville heller valgt å flytte for meg selv, og så holdt kontakten, evt pause. Som jeg har gjort helt til lappen røyk og jobben røyk, da var det hjem til mams å paps igjen. Er jo kjekt å ha den muligheten hvis ting skjærer seg. Men men may the force be with you^^

For det første, veldig selvmotsigende det du skriver.

For det andre, så kan en god venn være verdt utrolig mye mer enn et par dårlige foreldre. Jeg er enig i det siste avsnittet i innlegget ditt.

Ting får ikke skjært seg så ille hvis man først får flyttet ut.. man har sosialen om alt skjærer seg. Man -må- ikke flytte hjem på noe tidspunkt.

Og husk, en ting du gjør "i det skjulte" er ting du ikke burde gjøre. Bedre å heller bo for seg selv og gjøre som man vil.

-Du- burde skamme deg over å komme med noe så ufattelig dårlig rådgivning.

Nå har det ikke skjedd meg og antageligvis ikke trådstarter, men om mine foreldre hadde slått og mishandla meg, så hadde jeg stukket av og kutta kontakten tvert. Starta ny familie for meg selv, og aldri utsatt dem for noe sånt. Det kalles sunn fornuft. Enkelt og greit. Er det sunn fornuft å bli stående i en fastlåst og smertefull situasjon?

Hva er det som kan få folk til å si noe sånt som du gjør? "-Uansett- hva foreldre gjør så fortjener de ikke at barnet stikker av."

Det er jo som å prøve å slåss mot mike tyson, bare at man har bind for øya og henda knytt bak ryggen.

Synes folk baserer seg på for lite info her. Vi har bare fått hørt toppen av isberget, og kanskje ikke det en gang. Kan godt være han har hatt et jævlig forhold med foreldrene i mange år, og kan godt være det har skjedd noe hjemme over årene.

Ut i fra det lille OP skriver virker det som OP har hatt et dårlig forhold med foreldrene lenge. Dette med at han ruser seg er neppe årsaken til at han brått og plutselig kutter kontakten med foreldrene. Dette kan ha vært 'dråpen som fikk begeret til å flyte over', eller at han har lett etter en type grunn for å kutte kontakten. Å la den sms'en være det siste de hører fra deg er uansett brutalt. Vær grei og gi dem noe tegn på at du er i live da.

Men igjen, jeg kan ikke vite hundre prosent. Folk må huske at det er mye vi ikke vet her, og jeg velger å sette meg på sidelinja. Ønsker deg uansett lykke til, OP. Kanskje en pause fra foreldrene dine er det du trenger.

Men hvorfor har vi hørt kun toppen av isberget? Det spøker, tror jeg.

Uansett hva som har skjedd, så er det bare barnslig å rømme hjemmefra. Det er vel helst måten det skjer på de fleste har kommentert her.

Når man er voksen og vil bestemme selv, så flytter man ut, man stikker ikke av i all hemmelighet og sender en sms.

Du virker litt forvirra, kompis.

Har en kompis som ble voldtatt av faren gjenvlig, fortjener faren hans at han stakk?