Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  8 1544
Hei folkens. jeg er ny her og beklager at eg kommer med en så pass tung å seriøs spørsmål i den første posten ( den er tung og seriøs for min del iallefall)
men etter å har lest noen innleg i fra forumet her bestemte jeg meg for å skrive.

Jeg er en mann på 29 år. Rushistorien min er lang, startet som di fleste med å drikke litt å røyje litt hasj i ca 16 års alder.(prøvd dette tidligere men det var i 16 års alder alvoret startet).Bodde da på barnevernet-institusjon. Når jeg ble 18 så skrev di meg ut å jeg var etterlatt til meg selv. ingen ettervern,familien som eg har mistet kontakt med å mange eldre å dårlige venner som var kriminelle og tung belastet. Bodde sammen med disse folka som selv om di ikke var hekta brukte å skyte heroin og speed veldig ofte.Første smell med speed tok jeg i 18 års alderen og første smell med heroin ca når jeg var 19.
Brukte på den tiden alt jeg kom over - piller,hasj,litt amfetamin og litt heroin. den siste har jeg aldri likt og er egentlig utrolig heldig sånn sett. men speed derimot - dette elska jeg. årene gikk og rusmisbruk ble mer og mer heavy - og mer og mer retta kun mot å skyte amfetamin. livet var ganske hardt med salg i større kvanta og en til tider alt for tilgjengelig god polsk og latvisk amfetamin. Dosene ble også MYE større. På det verste kunne jeg har trykka i armen en 10g med god makka på en dag! å dette resulterte i en nedoverbakke på den fysiske fronten. Jeg var full i sår,hadde konstant vondt i hjertet,sykehus jevnlig , trodde jeg skulle dø veldig ofte men likevel fortsatte jeg...helt til jeg tok initiativ å fikk en plass på en langtidsinstitusjon langt vekke i fra min egen by. da va jeg blitt 26 år.


Kom på institusjonen og fullførte en krevende 12 mnd. Men med 2 sprekker - begge på permisjon. sprekkene har jeg ikke fortalt til noen om. Kom ut og bosatt meg i byen som institusjonen ligger i. og har nå bodd her i 4 år. Har fått livet litt på rett vei med jobb å kjæreste og hobby som er trening. Er veldig ivrig og trener mye styrke,spiser rett og er veldig aktiv.

MEN. Di årene jeg har bodd her etter avslutta behandling så har jeg rusa meg på amfetamin med jevne mellomrom. og da alltid gjennom nåla. og STORE mengder som før - bare ikke lengre enn 3 dager i strekk. sånne 3 dagers sprekker kom ca hver 6 mnd og fortsetter å komme. Men nå begynne jeg å kjenne at di faktisk kommer oftere. Grunnet til dette tror jeg er at jeg har aldri tatt mine sprekker alvorlig -jeg har hatt d bad hhver gang men 4 dager etterpå så har jeg glemt ka som skjedde å bare fortsatt videre som om engenting har skjedd.


Nå føle jeg at jeg ikke kan gjøre dette lengre og vil spør dere om råd eller innspill om hva dere synes om min situasjon Det eneste jeg vet er at jeg må ta dette på alvor og få begynt å gjort noe.

Føltes veldig godt bare å få skrevet dette og som sagt så beklager jeg at første posten min ble en kort livshistorie

takk folkens

ThePrisoner (nicket er tatt i fra Steven King sin The Dark Tower - en meget bra bok som anbefales på det sterkeste )
har ikke så mye å tilføye, men vil bare si lykke til med å slutte med nåla! godt valg
Vet det er mange på dette Forumet som vil ha noen gode råd.
Ring rus institusjonen din og fortell dem om din situasjon. Dette kan medføre re-inntak på f.eks. 3 måneder. Det er bra om du gjør dette, uannsett!
Jeg vet ut av egen erfaring at om man er på rett vei, og plutselig blir innlagt igjen så føler man seg fanget, skriver seg ut så fort som mulig og at det resulterer i enda mer rus.

Det som hjalp meg da jeg brukte minus var å få meg hund og samboer. Da har man en man må ta ansvar for, og en man gir kjærlighet til. Om man har nok samvittighet igjen så kan dette hjelpe deg godt på vei.
reintak er uaktuelt for min del - da ødelegge eg bare enda mer i forhold til jobb! Har både samboer og katt og foreldre som har begynt å bry seg! Også hobby som jeg brenner for. Likevel så skjer disse tingene - å det verste av alt at jeg sitter bare aleina å stuke når jeg sprekker - isolere meg i fra alle og har d helt jævlig. sist gang jeg har kjøpt dop så vurderte jeg til og med å kaste denne-men jor desverre ikke det

tenkte uansett å ringe rus telefonen imorgen og spør og forklare. vil heller ikke at jobben min skal vite dette - for da er jeg redd for at jeg kan få sparken.
Hva med NA? Det er faktisk et veldig ok sted å snakke om sånne ting som man ikke kan snakke med andre om. Anonym er man jo også.
Virker som du skjønner at det ikke er noen fremtid i å drive med dop. Hva ønsker du egentlig?

Liker du spenningen i å drive med makka? Blir livet kjedelig ellers? På et allet annet nivå tror jeg kanskje du tenker slik. Det er sterke krefter som trekker deg mot fortsatt misbruk.

Vet ikke helt hva jeg skal si for det er sterke stoffer du har involvert deg med, og virker ikke som du er ordentlig motivert for å slutte.

Kanskje du trenger profesjonell hjelp? Kan du ta kontakt med ditt gamle behandlingssenter og forklare situasjonen?
Utrolig bra av deg å rekke ut. Det beviser at du utvikler deg som person, at du velger den andre siden, den RENE siden. Og det er den siden vi alle mennesker ønsker å være i. Ingen ønsker å leve i gjørma, egentlig. Det er bare andre som har innbilt oss det.

Først vil jeg berømme deg for å ha kommet så langt som du har gjort, utfra hva du skriver. Du skriver du har fått deg kjærest, jobb og hjem. Det er jo et under i seg selv!! Ikke glem det. Du har nå oppnådd noe som er helt utrolig, og en kjempebragd for alle rusmisbrukere som tråler gata. Du lever ut en drøm.

Men, denne drømmen er en realitet for -deg-, andres realitet er ikke noe å tenke på. Det du nå må fokusere på, er å "PUSH FORWARD"... Du må rett og slett lære av dine feil. Det er den eneste måten. Du har gjort feil før. Vil du fortsette å gjøre feil? Det er det bare du som kan svare på. Du må tenke på de tidene du har HATET deg selv for at du brukte dop. Den dagen etter du tok de skuddene, som du følte deg som dritt, som møkk, og som du aldri hadde ønsket at du hadde levd ...

... DA tenker du på dama di. DA tenker du på huset du og ho har sammen, og drømmen om en framtid med barn sammen, og en drøm om en vakker framtid for de barna dere skaper sammen. Er ikke det verdt mer enn en sprøyte med noe gift som ødelegger drømmen din???

Tenk deg godt om. Tenk på alle de dårlige stundene du har hatt med dopet. Ikke tenk på de gode stundene. De LÅSER deg fast!! Og jeg forteller deg: Alt som LÅSER deg fast her i livet, det er vondt. Vi mennesker er som trær, vi vokser helt til vi dør. Og alt som hindrer vår vekst - se på trærne - de vokser RUNDT det. Og det som vokser RUNDT hindringen, blir tykk, veldig tykk. Akkurat som med oss mennesker. Når vi møter en hindring, og det tar oss lang tid å vokse rundt den - så blir den erfaringen veldig tykk. Den blir nesten "ubrytbar". Det blir som en klippe i vårt liv.

Ta vare på den klippen, VÆR den klippen. For din kjærste, deres framtidige barn ... men, mest av alt og viktigst av alt - for DEG SELV... For uten deg selv, kan ikke din kjærste eller barna deres, eller huset deres, overleve.
Aldri glem det. Det er deg selv som kommer først. Neglisjerer du deg selv, så neglisjerer du hele verden.



Forandre deg selv, så forandrer verden seg i forhold til deg.

Do not get locked up.

Sitat av thePrisoner Vis innlegg
reintak er uaktuelt for min del - da ødelegge eg bare enda mer i forhold til jobb! Har både samboer og katt og foreldre som har begynt å bry seg! Også hobby som jeg brenner for. Likevel så skjer disse tingene - å det verste av alt at jeg sitter bare aleina å stuke når jeg sprekker - isolere meg i fra alle og har d helt jævlig. sist gang jeg har kjøpt dop så vurderte jeg til og med å kaste denne-men jor desverre ikke det

tenkte uansett å ringe rus telefonen imorgen og spør og forklare. vil heller ikke at jobben min skal vite dette - for da er jeg redd for at jeg kan få sparken.
Vis hele sitatet...
Ikke bry deg om om du feiler..... nå skal jeg lære deg en ting.

Se for deg en baby krype rundt på gulvet - den tenker ikke på hvor den kravler rundt, den er happy som den er. Den bryr seg ikke. Akkurat som vår underbevissthet.

Så kommer øyeblikket hvor den bestemmer seg for å reise seg opp på sine to ben!

Den prøver, den stamper, står på hendene litt, og den slipper hendene fra bakken. Men den detter. (Jeg bruker *den* for ikke å skrive Han\Hun hver gang).

Men, det som skjer da .. Den prøver igjen. Det går litt tid, men så prøver babyen en gang til. Denne gangen går den to skritt, men så detter den igjen.

Neste gang - tre skritt. Men den detter.

Neste gang - TI skritt!

Det er akkurat som med oss mennesker i verden. Vi er akkurat som barn. Det som er med oss, er at på vår vei til å kommunisere med hverandre, enten med ord eller kroppsspråk, så lærer vi hverandre til å ikke gjøre feil.

Vi forteller hverandre: "IKKE GJØR DET" ... "Ikke gå så fort" "Ikke dra håret ditt bak hodet" "Ikke kle deg i blått" "Ikke gjør det der"

Men hva er det som egentlig er rett?

Du skal gjøre det DU er ment til å gjøre i verden. Og det er ikke å søke INNVOER...

Det er å søke UTOVER! Som du gjorde når du skrev posten på forumet her. Du har allerede fått gode tips her. Og du har også hatt bra tanker selv.

Ring enhver hjelpeopplysning. Hvis noen her på forumet tilbyr hjelp, ta imot.

Hvis du vet du kommer til å feil, ikke vent. Feil nå. Du lærer mens du feiler. Du blir smartere av å feil, ikke av å holde tilbake (ruse deg). Du lever i fortiden. Ditt nye jeg ligger i å fornye deg (PUSH FORWARD).
Sist endret av Taurean; 15. november 2013 kl. 23:47.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av Wonderland Vis innlegg
Jeg vet ut av egen erfaring at om man er på rett vei, og plutselig blir innlagt igjen så føler man seg fanget, skriver seg ut så fort som mulig og at det resulterer i enda mer rus.

Det som hjalp meg da jeg brukte minus var å få meg hund og samboer. Da har man en man må ta ansvar for, og en man gir kjærlighet til. Om man har nok samvittighet igjen så kan dette hjelpe deg godt på vei.
Vis hele sitatet...
Kunne ikke vært mer enig Wonderland. Bikkjer trenger ofte mer stimuli enn andre dyr også. Som for eksempel en katt. Katter er jo mye mer selvstendige.