Hei! Jeg er en 21 år gammel jente som sliter veldig med å slutte å ruse meg. De siste årene har rusen vert det eneste høydepunktet og min beste venn, da det ga meg en pause fra kaoset i hodet mitt og angsten ikke lenger var fullt så dominerende. I slutte av 18 årene begynnte jeg å injisere, og det gikk fort nedover, før jeg etter kort tid følte meg helt ødelagt uten. Hver gang jeg ruste meg kjente jeg alt som var vondt og som jeg nektet å føle på, forsvinne. Men så snart rusen avtar kommer alt dette tilbake, og jeg innså at jeg har laget en snøball av det som gjør vondt som bare blir større og større. Nå er jeg kommet til det pungtet der rusen ikke hjelper lenger. Jeg hater det, men ikke like mye som jeg hater dem rusfri tilværelsen. Jeg prøver å virke motivert for å bli rusfri ovenfor mamma, for jeg ser hvor jævlig det er for henne, spesiellt etter at hun fant min eldre bror, død av overdose, tidlig ifjord. Jeg er klar over at det ikke har noen hensikt å bli rusfri om man selv ikke ønsker det, men jeg ønsker å bli rusfri, når alt kommer til alt. Jeg har søkt meg inn i behandling, som består av 4 polikliniske møter, før det er 9-12 mnd i døgnbehandling, og til slutt botrening. Problemet mitt er bare at jeg er så utrolig redd for å bli nyktern. Jeg vet at jeg er en fare for megselv når denne snøballen tar meg igjen, og det har blitt så mye at jeg ikke engang vet hva snøballen består av. Jeg er redd for å bli kjent med megselv, og jeg er redd for å ikke få det til. Det føles som om det er for sent å snu, for jeg føler meg virkelig ikke sterk nok til å stå i dette. HJELP, Livet mitt er blitt ett helvette og jeg føler meg så jævla alene og vet virkelig ikke hvordan jeg skal deale med alt..


Sorry for uoversiktlig innlegg..

Føler virkelig med deg og håper du får det bedre.
Her må du jo nesten ta et valg. Enten hoppe i det på tross av hvor skummelt det er å se for seg å bli nyktern hvis du tror at det å bli helt rusfri er det riktige. Det er veldig forskjellig hva som funker for å bli frisk av avhengighet på sikt. Husker jeg snakket med en heroin-avhengig som fortsatte å røyke cannabis for å klare å holde seg unna nålen for eksempel, men så er det jo en del som blir avhengig av cannabis også. Vanskelig å si hva som er riktig for den enkelte.
Det er ikke lett å føle at man stadig er på kanten av stupet og bruke dårlige forsvarsmekanismer slik som rus, selvskading, osv for å finne flukt fra sine egne tanker. Så lenge du tar vare på deg selv så godt du kan og sakte jobber deg mot en friskere hverdag uten å bli overveldet syns jeg du gjør en god jobb. Virker som om du har gått gjennom veldig mye, så prøv å ikke være for hard mot deg selv. Det verste er jo å slite seg ut så man relapser fullt ut eller hva verre er. Ønsker deg lykke til.

Det høres ut som det er to ting du må gjøre.

1) Slutte å ruse deg. Det er en kortsiktig "glede", men et langsiktig helvette. Tenk alltid langsiktig. Gjør det som må til; kast dopet, start og tren, kutt dårlige venner og nettverk, kom deg ut i skogen, få andre interesser eller hobbyer, finn roen i musikk, les bøker, start med yoga. Gjør ting som får deg til å ikke savne rusen. Du må være ekstremt sta, men det er det eneste som funker. Ikke noen juksedoser. Ikke noen unnskyldninger. Du må gå inn med den innstillingen om uansett hva som skjer så skal du aldri gi opp. Søk profesjonell hjelp, men ikke tro at de skal gjøre jobben for deg. De veileder deg og tankegangen din og forsøker å motivere. Uansett hvordan du vrir eller vender på det så er det du som må være den som klarer det. Jeg personlig er ikke noen fan av "nedtrapping" av dop, subutex, metadon osv - men kanskje det funker for deg. Jeg kjenner deg ikke og du må liksom finne din egen oppskrift for å klare det her. Du føler deg alene, men det trenger du ikke å være. Du nevner en mor. Kanskje har du annen nær familie, venner eller bekjente. Kutt uansett ut det drittnettverket som drar deg mot dopet og bygg opp et nettverk med bra mennesker. Forsøk å få deg en jobb eller utdanning - kanskje du treffer gode kolleger eller klassevenninner.

2) Du må få det godt med deg selv. Du har åpenbart personlige problemer. Jeg tror ikke du vil klare å være rusfri langsiktig uten at du kommer deg over disse problemene. Man er helt nødt til å ha det nogenlunde greit med seg selv i alle fall. Jeg vet ikke hva slags problemer du har, men du må finne ut av hvilke problemer du har og en måte å komme over de på. Du skriver at alt er kaos. Det som funker for meg i kaos er å skrive ting ned, da får jeg mer oversikt. Det kan også funke som en slags terapi ved at man får skrevet litt ut om det. Medisiner kan også hjelpe deg.

Håper du klarer det, stå på!

Jeg føler med deg lille mor. Det finnes bare en vei, avrusing, behandling, botrening og det som følger med.
Dersom du fortsetter å ruse deg vil du aldri bli den fine personen du er.
Klem fra Betty